Gå til innhold
Hundesonen.no

Å hilse på fremmede mennesker


MonicaT

Recommended Posts

Hva slags oppførsel ønsker du at din hund viser når du treffer fremmende mennesker på tur / besøk hjemme

Ser både MH ( filmsnutter på bildeforum ), beskrivelse i ulike rasebeskrivelser ( bla nevnt i Toller diskusjonen - forskjell på sky og reservert ) Dette er ingen rase diskusjon, men hvordan du ønsker at hunden hilser på andre. ( og det er ikke noe fasit svar heller :ahappy: )

Jeg har to ytterpunkter selv;

En som ikke bryr seg men hilser om vi stopper og folk/barn vil hilse/klappe.

Hilser på gjester hjemme, men bryr seg ikke uttover dette. Hilser og rusler sin vei.

Ute på tur løs så hilser hun svært skjeldent på mennesker, hun løper bare forbi og fortsetter med sitt.

Han andre er super glad i mennesker og vil gjerne hilse på alle vi treffer på tur ( dette har roet seg ned da vi ikke hilser på alle vi treffer - så han skjønner at vi kan gå forbi uten at det er krise ). Han hopper gjerne og vil kose med alle - der hvor han har mulighet. Har vi besøk hjemme kan han være litt innpåsliten og spesielt om noen har klappet han litt - da er han som et klister.

Ikke truffet så mye folk når han har vært løs, men han er nok typen som kan løpe bort og hilse der også.

Personlig så synes jeg at det er litt slitsomt med super happy hund som skal hilse på alle. Veldig bra at han er sosial og glad, men det blir litt slitsomt noen ganger. Liker derfor at hun andre er mer "reservert" /uinteressert eller hva man skal kalle det. Mange synes dog at dette er et negativt trekk, mens personlig så synes jeg det er greit.

Ser på MH snutten at hunden skal eks leke med en fremmed person - dette hadde ene hunden min ikke gjordt/giddet mens han andre hadde helt sikkert gjort det.

Hva foretrekker du ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som deg, sikkert fordi jeg har en av sorten reservert/uinteressert selv. Det er relativt langt mellom hvert fremmed menneske hun gidder å hilse på, og da er det ikke så mye hilsing som at hun sjekker om de har noe godt hun kan få.. :ahappy: Men det er veldig, veldig behagelig. Jeg har ikke noe behov for at hun skal drive og hilse på folk hun ikke kjenner, og da er det kjekt at hun ikke har det behovet selv heller.

Men det er jo litegranne kjedelig når hun treffer nye mennesker som vi gjerne vil at hun skal hilse på, fordi vi kjenner dem og de gjerne er ivrige etter å hilse på hunden. Men det går over etter et par ganger, og treffer hun noen hun kjenner godt blir hun så glad at hun slår krøll på seg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Vel nå har jeg en av de mest sosiale rasene på 4 ben så det sier seg vel selv :ahappy:

Jeg vil ha en hund som tar kontakt med andre folk, som kan spille mye på det sosiale i arbeid og som har sosial kamplyst med fremmede.

Personlig så syns jeg at jeg får utrolig mye gratis ut av det med måten jeg trener på.

Men jeg har jo ett par "luksus problem" med de i ung alder, som feks at de stikker for å hilse på folk på trening, mens i runderingen så har jeg igjen hatt 10 uker gamle valper som har løpt ut på runderingen bare av duften av en kjent person ute i skogen.

Så jeg har en veldig klar formening om hva jeg vil ha. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er kjekt med hunder som liker å hilse på mennesker. Men jeg kan ikke fordra hunder som hopper, og så er det jo greit at hunden ikke er av sorten som MÅ hilse på alle og drar mot alle de møter på.

Så tja, foretrekker hunder som er glad i mennesker, men helst med litt oppdragelse og ikke helt "over the top". :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi bryr seg ikke om fremende mennesker samme med forrige hundne min.Synes det er veldig greit jeg så slipper må passe på at skal bort til alle sammen.Er ikke så ivrig om folk vil hilse på hun men,sier jeg "gå hilse på" hilser hun mere og setter de seg ned på knær overfaller hun de med slikking da .

Folk hun kjenner blir hun ekstremt glad for se :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en hund som bare bryr seg om meg en gang, men det blir nok ikke slik med det første :ahappy: Hundene mine er og blir supersosiale, og som Jeanette sier så får man jo veldig mye gratis med det. Værre er det når man skal stresse inn på buss med to hunder og begge to skal på død og liv hilse på bussjåføren :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter pris på både nuss og kos og entusiasme jeg, men foretrekker likevel hunder med oppdragelse da. I min verden er det alle fire poter på bakken, og nok når jeg sier nok. Jeg setter meg heller ned til dem om jeg vil bli overfalt med full ansiktsvask.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kita stikker skjeldent bort til fremmede mennesker, hun er litt reservert ovenfor de hun ikke kjnner, serlig menn :wub: Det er egentlig veldig greit, for når hun er løs på tur, stikker hun ikke bort til folk. De hun kjenner er hun glad for å se :ahappy: Logrer med hele seg, men hopper ikke :wub:

Syntes selv det er greit med glade hunder, men fint om de har alle 4 beina på bakken og ikke tunga over alt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en hund som fryktet mennesker og satte i gang full konsert hver gang vi møtte noen, synes jeg

det er ubeskrivelig deilig å ha to oversosiale frøkener som gjerne vil rense bihulene på alle vi treffer :ahappy:

Jeg har ikke giddet å avlært hoppingen engang. De rekker bare midt opp på leggen til folk alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en hund som utagerer mot andre mennekser, som hun ikke kjenner. Den andre hunden bryr seg ingenting om andre mennesker han ikke kjenner. Jeg tror nok jeg helst ville foretrukket en hund som gjerne kunne hilse på folk, gjerne med litt entusiasme, men ikke slik at den ikke kunne gå normalt og rolig forbi fremmede på tur. I skogen ville jeg også hatt en hund som ikke "måtte" bort og hilse hvis det kom noen fremmede forbi :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 ulike måter på hundene, den ene var reservert, men usikker, så hun var egentlig ikke interessert i folk og kunne gå rett forbi dem på turene. Tok folk direkte kontakt kunne hun bli skeptisk og utagere i værste fall. Det var ganske tungvindt på den måten at hunden ikke ville hilse, og det var mange som tok kontakt og det ble mye styr rundt akkurat det med tanke på at hunden kunne bli skeptisk. Men så var det godt på en måte å ha en hund som ikke var noe intr. i folk.

Nitro er superhappy når han ser folk. Logrer med hele kroppen og blir så glad. Jeg syns det er helt herlig å ha en hund som ønsker å hilse på folk og er vennlig mot dem. Jeg har også en veldig god trygghetsfølelse også. Men det som trekker litt ned er at han trekker i båndet imot folkene, og det kan være litt tungt å holde igjen. Og så må man holde veldig fast i han slik at han ikke hopper opp på dem osv. *sliten i armene*

Chanti er reservert, men helt trygg på folk. Hun går bort til folkene, snuser på dem, logrer og så er hun ferdig. Da kan hun stå å se en annen vei og ikke bry seg om folkene. Det er litt kjipt når man møter folk som vil hilse på hunden, og de setter seg ned på huk og skal lokke hunden bort til seg for å klappe på den, men hunden bare overser dem helt. *kjendelig hund* (dette er utendørs på tur. Hjemme blir hun ganske klengete og kosete mot folk)

Men hun er ikke noe skeptisk til folk, så jeg trenger ikke være bekymret, og det er litt godt å kunne gå bort til folk å prate, uten at man trenger å konsentrere seg så mye om hunden og holde igjen osv.

Så jeg vet faktisk ikke hva jeg foretrekker egentlig.. Ikke det første alternativet da. Men jeg syns det er greit de to andre. Både sosial og gira, og uintressert. Så lenge de ikke er skeptisk eller nervøs er jeg fornøyd nok :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp som gjerne hilser på alle, men som jeg ikke vet hvordan blir når hun blir "stor". Forhåpentligvis blir hun som moren sin; overhodet ikke noe behov for å hilse på passerende folk på steder med mye folk (som i byer og langs fortau), men som hilser når vi stopper og snakker med folk. Den tredje hunden er litt varierende; noen ganger driter hun i alt og alle, andre ganger skal hun hilse på alt som kryper og går, kommer litt an på dagshumøret. :ahappy: Synes det er fint å kunne ha en hund som lever og ånder for meg i trening, men som er sosial nok til å både leke og trene med andre dersom de inviterer til det. På MH, siden du nevnte det, gjør det meg ikke noe at hunden heller vil være med meg, men jeg ville ønsket en hund som hilste glad og fornøyd på folk, men som ikke hadde det ekstreme behovet for det, hvis noen skjønner? :wub: Jeg likte for eksempel ikke at terrier'n fulgte med dommeren uten å se seg tilbake engang, det mener jeg tyder på dårlig tilknytning til meg. Og siden jeg ikke trener noe som krever ekstremt sosialitet ovenfor fremmede på den måten, liker jeg i grunn en hund som snur seg og lurer på om jeg også har tenkt å bli med (når dommer tar med hunden og går). Jeg føler at jeg i mine treningsområder får utrolig mye gratis på dèt punktet i alle fall. :wub: Hver sin smak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt begge deler. Hun er litt skeptisk til fremmede og noen må boffes på for sikkerhetsskyld. Men tar de frem en leke, da er det kult med en gang :wub:

Edit: Og derfor vil jeg ha en supersosial hund som elsker alle fremmede neste gang :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge de jeg har nå er i overkant sosiale... hopper gjerne(Arok),sitter gjerne på fanget(begge),men blir ikke veldig gjerne med fremmede for langt unna meg :wub:

Foretrekker nok den litt mindre sosiale varianten,men ingen av dem har problemer med å passere fremmede uten å ta kontakt og da er jeg vel egentlig fornøyd likevel :ahappy:

Ja,også kan faktisk begge "buste" litt ved fremmed-besøk hjemme,og det er helt ok for meg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hva jeg foretrekker. Boxerens elleville glede er midt i blinken for meg. Nå er slett ikke alle boxere slik, men de fleste. Jeg føler meg trygg når jeg vet at hunden tar imot alle med åpne armer og er superhappy.

Salukien min elsker alle hun kjenner. Og da til gagns. Er minst like gal som boxeren. Fremmede kan hun gjerne gå frem til og lukte på, men om de kommer mot henne og vil hilse kan hun bli redd og bakke unna. Nå vet jeg at det er vanlig at salukien er slik så jeg prøver å "ikke bry meg så mye om det". Men må innrømme at jeg syns det er litt ekkelt å si til folk at de ikke skal bry seg med å ta kontakt, hun gjør det selv om hun vil. Jeg syns nesten det er litt flaut. Og så har jeg en tendens til å bli nervøs. Jeg tenker: "vil hun hilse, vil hun ikke hilse? Blir hun redd nå, kommer hun til å godta at en dommer plukker på henne? osv". Og slik nervøsitet vet jeg smitter lett over på hunden.

Så jeg liker nok helst den supertilgjengelige boxermentaliteten må jeg innrømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en hund som fryktet mennesker og satte i gang full konsert hver gang vi møtte noen, synes jeg

det er ubeskrivelig deilig å ha to oversosiale frøkener som gjerne vil rense bihulene på alle vi treffer :ahappy:

Jeg har ikke giddet å avlært hoppingen engang. De rekker bare midt opp på leggen til folk alikevel.

Vær så snill. Avlær hoppingen. Små hunder er heller ikke alltid rene på potene, og selv jeg kan til tider foretrekke rene bukseben eller skjørtekanter. Jeg kan ikke tenke meg hva ikke-hunde-mennesker synes om det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en hund som tar kontakt med andre folk, som kan spille mye på det sosiale i arbeid og som har sosial kamplyst med fremmede.

Personlig så syns jeg at jeg får utrolig mye gratis ut av det med måten jeg trener på.

Men jeg har jo ett par "luksus problem" med de i ung alder, som feks at de stikker for å hilse på folk på trening, mens i runderingen så har jeg igjen hatt 10 uker gamle valper som har løpt ut på runderingen bare av duften av en kjent person ute i skogen.

Så jeg har en veldig klar formening om hva jeg vil ha. :wub:

Veldig enig med deg! Mine hunder skal være sosiale, ta kontakt selv, men ikke være masete. Har jeg mallene mine i "fri" kommando, så kommer de bort å hilser på folkene som er der. De tar selvfølgelig ekstra kontakt med de som tar kontakt tilbake.

Før hundene har fått en "fri" kommando, så går de kun og fokuserer på meg. De springer aldri bort til andre hunder eller folk på trening, noe som jeg heller ikke vil ha.

Border collie/ak tispen min overser alt av folk (utenom de hun er veldig glad i), men tar kontakt når folk tar kontakt med henne.

Jeg vil ha sosiale hunder, men de skal begrense seg. I tillegg så er det veldig viktig for meg at de har så pass lekelyst at de leker med "hvem som helst" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe særlig begeistret for oversosiale hunder, så jeg foretrekker at de gjerne hilser, men så siden er uinteressert. Men, de skal kunne leke med hvem som helst. Jeg har en hund som er akkurat slik jeg vil ha dem og vil at belgeren skal være, og det er Cane. Han er trygg, men ser ikke behovet for å klatre på alt og alle. Har du derimot godbit eller leke, så er han helt med.

Foffisen foretrekker for det meste å ikke ta kontakt med de hun ikke kjenner og kan innimellom være litt usikker ute. Men hun er ikke en klengehund ute, så hun er ikke veldig mye på meg heller ute så lenge hun er under fri-kommando.

Ida er veldig liten enda, men hun er veldig glad i folk foreløpig iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en hund som bare bryr seg om meg en gang, men det blir nok ikke slik med det første :ahappy: Hundene mine er og blir supersosiale, og som Jeanette sier så får man jo veldig mye gratis med det. Værre er det når man skal stresse inn på buss med to hunder og begge to skal på død og liv hilse på bussjåføren :wub:

Er noen bussjåfører som nesten har fått Kahlo i fanget også - hun er intens i utgangspunktet og om de da er så kule at de snakker til henne i tillegg, så tar hun bare helt av.

Jeg foretrekker helt klart sosiale hunder fremfor redde hunde. Men mellomtingen er det beste. Kahlo får sjelden hilse på folk ute for hun går helt i fistel og prøver å gi dem nuss på nesa. Jeg mistenker at det ligger noe frykt bak den reaksjonen og at hun blir så lykkelig når hun ser at det "bare" er et menneske at hun ikke klarer å styre seg. Så der jobber vi mye med sitt.

Kasko er type reservert - så han oppfordrer jeg til å hilse på folk. Folk får aldri hilse på han uten at han tar kontakt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær så snill. Avlær hoppingen. Små hunder er heller ikke alltid rene på potene, og selv jeg kan til tider foretrekke rene bukseben eller skjørtekanter. Jeg kan ikke tenke meg hva ikke-hunde-mennesker synes om det...

Jeg slipper da ikke hundene bort til noen uten at de vil det. Da sier jeg også klart ifra hvis de er møkkete.

Så får folk gjøre som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det ?

Ikke noe kritkikk, bare et nysgjerrige spørsmål

Når man trener rundering osv. er det veldig bra om man har god lek på hunden så man har en belønning som gjerne får hunden opp i litt positivt stress og som den "går igjennom ild og vann" for. :whistle: Lek er generellt veldig positivt innen de fleste hundesporter. Jo flere belønninger en har, jo bedre er det, og innen lek er det jo tusenvis av ting man kan gjøre for å belønne hunden - alt ettersom hvordan de er og hva de foretrekker/liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal kunne ta kontakt med folk selvstendig, men ikke ha et behov for å rense mandler på alle og en hver, klenge og slikt. Jeg foretrekker hunder som hilser og så er ferdig med det når det ikke lengre er behov for det (dvs ingen leker, aktivitet, godis etc hos vedkommende). Når jeg jobber med de, skal det være fult fokus på meg, og ikke ha noe behov for å løpe og hilse på folk.

Mine hunder hopper faktisk (og de er store), og jeg har ikke tenkt å avlære det. Jeg liker hunder som hopper faktisk. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar meg selv i å lure på om hunden min ikke har blitt mindre sosial med årene. Tidligere kunne jeg ikke ha henne løs fordi hun sprang bort til mennesker hun så, nå er det som om hun ikke legger merke til at det er mennesker der selv om de passerer en halvmeter unna henne. Tidligere hoppet hun opp og skulle gripe etter hendene deres (for å dempe seg selv), nå logrer hun litt før hun fortsetter med å snuse i grøfta... Sosialiteten ligger jo fremdeles i henne selvfølgelig, hun er jo kontaktsøkende og glad i folk, og hun blir fremdeles veldig gira om noen begynner å prate med henne - men jeg foretrekker definitivt å ha henne slik hun er nå framfor hvordan hun var tidligere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyret er intest, stressa og tullete når det kommer til hilsing. Spesielt når hu hilser på folk hun kjenner, men hilser gladlig på fremmende også. Egenlig foretrekker jeg mer reserverte hunder, som ikke på død og liv må hilse på alle, men som er mer opptatt av meg., Men dyret mitt flyr iallefall ikke bort til fremmende på tur (hverken når hun er løs eller i bånd), så er fornøyd med det :whistle:. Jobber fortsatt med å avlære hoppingn, men ja, de som har aussie vet vel.. haha :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...