Gå til innhold
Hundesonen.no

Å hilse på fremmede mennesker


MonicaT

Recommended Posts

Hva slags oppførsel ønsker du at din hund viser når du treffer fremmende mennesker på tur / besøk hjemme

Ser både MH ( filmsnutter på bildeforum ), beskrivelse i ulike rasebeskrivelser ( bla nevnt i Toller diskusjonen - forskjell på sky og reservert ) Dette er ingen rase diskusjon, men hvordan du ønsker at hunden hilser på andre. ( og det er ikke noe fasit svar heller :ahappy: )

Jeg har to ytterpunkter selv;

En som ikke bryr seg men hilser om vi stopper og folk/barn vil hilse/klappe.

Hilser på gjester hjemme, men bryr seg ikke uttover dette. Hilser og rusler sin vei.

Ute på tur løs så hilser hun svært skjeldent på mennesker, hun løper bare forbi og fortsetter med sitt.

Han andre er super glad i mennesker og vil gjerne hilse på alle vi treffer på tur ( dette har roet seg ned da vi ikke hilser på alle vi treffer - så han skjønner at vi kan gå forbi uten at det er krise ). Han hopper gjerne og vil kose med alle - der hvor han har mulighet. Har vi besøk hjemme kan han være litt innpåsliten og spesielt om noen har klappet han litt - da er han som et klister.

Ikke truffet så mye folk når han har vært løs, men han er nok typen som kan løpe bort og hilse der også.

Personlig så synes jeg at det er litt slitsomt med super happy hund som skal hilse på alle. Veldig bra at han er sosial og glad, men det blir litt slitsomt noen ganger. Liker derfor at hun andre er mer "reservert" /uinteressert eller hva man skal kalle det. Mange synes dog at dette er et negativt trekk, mens personlig så synes jeg det er greit.

Ser på MH snutten at hunden skal eks leke med en fremmed person - dette hadde ene hunden min ikke gjordt/giddet mens han andre hadde helt sikkert gjort det.

Hva foretrekker du ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som deg, sikkert fordi jeg har en av sorten reservert/uinteressert selv. Det er relativt langt mellom hvert fremmed menneske hun gidder å hilse på, og da er det ikke så mye hilsing som at hun sjekker om de har noe godt hun kan få.. :ahappy: Men det er veldig, veldig behagelig. Jeg har ikke noe behov for at hun skal drive og hilse på folk hun ikke kjenner, og da er det kjekt at hun ikke har det behovet selv heller.

Men det er jo litegranne kjedelig når hun treffer nye mennesker som vi gjerne vil at hun skal hilse på, fordi vi kjenner dem og de gjerne er ivrige etter å hilse på hunden. Men det går over etter et par ganger, og treffer hun noen hun kjenner godt blir hun så glad at hun slår krøll på seg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Vel nå har jeg en av de mest sosiale rasene på 4 ben så det sier seg vel selv :ahappy:

Jeg vil ha en hund som tar kontakt med andre folk, som kan spille mye på det sosiale i arbeid og som har sosial kamplyst med fremmede.

Personlig så syns jeg at jeg får utrolig mye gratis ut av det med måten jeg trener på.

Men jeg har jo ett par "luksus problem" med de i ung alder, som feks at de stikker for å hilse på folk på trening, mens i runderingen så har jeg igjen hatt 10 uker gamle valper som har løpt ut på runderingen bare av duften av en kjent person ute i skogen.

Så jeg har en veldig klar formening om hva jeg vil ha. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er kjekt med hunder som liker å hilse på mennesker. Men jeg kan ikke fordra hunder som hopper, og så er det jo greit at hunden ikke er av sorten som MÅ hilse på alle og drar mot alle de møter på.

Så tja, foretrekker hunder som er glad i mennesker, men helst med litt oppdragelse og ikke helt "over the top". :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi bryr seg ikke om fremende mennesker samme med forrige hundne min.Synes det er veldig greit jeg så slipper må passe på at skal bort til alle sammen.Er ikke så ivrig om folk vil hilse på hun men,sier jeg "gå hilse på" hilser hun mere og setter de seg ned på knær overfaller hun de med slikking da .

Folk hun kjenner blir hun ekstremt glad for se :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en hund som bare bryr seg om meg en gang, men det blir nok ikke slik med det første :ahappy: Hundene mine er og blir supersosiale, og som Jeanette sier så får man jo veldig mye gratis med det. Værre er det når man skal stresse inn på buss med to hunder og begge to skal på død og liv hilse på bussjåføren :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter pris på både nuss og kos og entusiasme jeg, men foretrekker likevel hunder med oppdragelse da. I min verden er det alle fire poter på bakken, og nok når jeg sier nok. Jeg setter meg heller ned til dem om jeg vil bli overfalt med full ansiktsvask.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kita stikker skjeldent bort til fremmede mennesker, hun er litt reservert ovenfor de hun ikke kjnner, serlig menn :wub: Det er egentlig veldig greit, for når hun er løs på tur, stikker hun ikke bort til folk. De hun kjenner er hun glad for å se :ahappy: Logrer med hele seg, men hopper ikke :wub:

Syntes selv det er greit med glade hunder, men fint om de har alle 4 beina på bakken og ikke tunga over alt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en hund som fryktet mennesker og satte i gang full konsert hver gang vi møtte noen, synes jeg

det er ubeskrivelig deilig å ha to oversosiale frøkener som gjerne vil rense bihulene på alle vi treffer :ahappy:

Jeg har ikke giddet å avlært hoppingen engang. De rekker bare midt opp på leggen til folk alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en hund som utagerer mot andre mennekser, som hun ikke kjenner. Den andre hunden bryr seg ingenting om andre mennesker han ikke kjenner. Jeg tror nok jeg helst ville foretrukket en hund som gjerne kunne hilse på folk, gjerne med litt entusiasme, men ikke slik at den ikke kunne gå normalt og rolig forbi fremmede på tur. I skogen ville jeg også hatt en hund som ikke "måtte" bort og hilse hvis det kom noen fremmede forbi :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 ulike måter på hundene, den ene var reservert, men usikker, så hun var egentlig ikke interessert i folk og kunne gå rett forbi dem på turene. Tok folk direkte kontakt kunne hun bli skeptisk og utagere i værste fall. Det var ganske tungvindt på den måten at hunden ikke ville hilse, og det var mange som tok kontakt og det ble mye styr rundt akkurat det med tanke på at hunden kunne bli skeptisk. Men så var det godt på en måte å ha en hund som ikke var noe intr. i folk.

Nitro er superhappy når han ser folk. Logrer med hele kroppen og blir så glad. Jeg syns det er helt herlig å ha en hund som ønsker å hilse på folk og er vennlig mot dem. Jeg har også en veldig god trygghetsfølelse også. Men det som trekker litt ned er at han trekker i båndet imot folkene, og det kan være litt tungt å holde igjen. Og så må man holde veldig fast i han slik at han ikke hopper opp på dem osv. *sliten i armene*

Chanti er reservert, men helt trygg på folk. Hun går bort til folkene, snuser på dem, logrer og så er hun ferdig. Da kan hun stå å se en annen vei og ikke bry seg om folkene. Det er litt kjipt når man møter folk som vil hilse på hunden, og de setter seg ned på huk og skal lokke hunden bort til seg for å klappe på den, men hunden bare overser dem helt. *kjendelig hund* (dette er utendørs på tur. Hjemme blir hun ganske klengete og kosete mot folk)

Men hun er ikke noe skeptisk til folk, så jeg trenger ikke være bekymret, og det er litt godt å kunne gå bort til folk å prate, uten at man trenger å konsentrere seg så mye om hunden og holde igjen osv.

Så jeg vet faktisk ikke hva jeg foretrekker egentlig.. Ikke det første alternativet da. Men jeg syns det er greit de to andre. Både sosial og gira, og uintressert. Så lenge de ikke er skeptisk eller nervøs er jeg fornøyd nok :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp som gjerne hilser på alle, men som jeg ikke vet hvordan blir når hun blir "stor". Forhåpentligvis blir hun som moren sin; overhodet ikke noe behov for å hilse på passerende folk på steder med mye folk (som i byer og langs fortau), men som hilser når vi stopper og snakker med folk. Den tredje hunden er litt varierende; noen ganger driter hun i alt og alle, andre ganger skal hun hilse på alt som kryper og går, kommer litt an på dagshumøret. :ahappy: Synes det er fint å kunne ha en hund som lever og ånder for meg i trening, men som er sosial nok til å både leke og trene med andre dersom de inviterer til det. På MH, siden du nevnte det, gjør det meg ikke noe at hunden heller vil være med meg, men jeg ville ønsket en hund som hilste glad og fornøyd på folk, men som ikke hadde det ekstreme behovet for det, hvis noen skjønner? :wub: Jeg likte for eksempel ikke at terrier'n fulgte med dommeren uten å se seg tilbake engang, det mener jeg tyder på dårlig tilknytning til meg. Og siden jeg ikke trener noe som krever ekstremt sosialitet ovenfor fremmede på den måten, liker jeg i grunn en hund som snur seg og lurer på om jeg også har tenkt å bli med (når dommer tar med hunden og går). Jeg føler at jeg i mine treningsområder får utrolig mye gratis på dèt punktet i alle fall. :wub: Hver sin smak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt begge deler. Hun er litt skeptisk til fremmede og noen må boffes på for sikkerhetsskyld. Men tar de frem en leke, da er det kult med en gang :wub:

Edit: Og derfor vil jeg ha en supersosial hund som elsker alle fremmede neste gang :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge de jeg har nå er i overkant sosiale... hopper gjerne(Arok),sitter gjerne på fanget(begge),men blir ikke veldig gjerne med fremmede for langt unna meg :wub:

Foretrekker nok den litt mindre sosiale varianten,men ingen av dem har problemer med å passere fremmede uten å ta kontakt og da er jeg vel egentlig fornøyd likevel :ahappy:

Ja,også kan faktisk begge "buste" litt ved fremmed-besøk hjemme,og det er helt ok for meg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hva jeg foretrekker. Boxerens elleville glede er midt i blinken for meg. Nå er slett ikke alle boxere slik, men de fleste. Jeg føler meg trygg når jeg vet at hunden tar imot alle med åpne armer og er superhappy.

Salukien min elsker alle hun kjenner. Og da til gagns. Er minst like gal som boxeren. Fremmede kan hun gjerne gå frem til og lukte på, men om de kommer mot henne og vil hilse kan hun bli redd og bakke unna. Nå vet jeg at det er vanlig at salukien er slik så jeg prøver å "ikke bry meg så mye om det". Men må innrømme at jeg syns det er litt ekkelt å si til folk at de ikke skal bry seg med å ta kontakt, hun gjør det selv om hun vil. Jeg syns nesten det er litt flaut. Og så har jeg en tendens til å bli nervøs. Jeg tenker: "vil hun hilse, vil hun ikke hilse? Blir hun redd nå, kommer hun til å godta at en dommer plukker på henne? osv". Og slik nervøsitet vet jeg smitter lett over på hunden.

Så jeg liker nok helst den supertilgjengelige boxermentaliteten må jeg innrømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha hatt en hund som fryktet mennesker og satte i gang full konsert hver gang vi møtte noen, synes jeg

det er ubeskrivelig deilig å ha to oversosiale frøkener som gjerne vil rense bihulene på alle vi treffer :ahappy:

Jeg har ikke giddet å avlært hoppingen engang. De rekker bare midt opp på leggen til folk alikevel.

Vær så snill. Avlær hoppingen. Små hunder er heller ikke alltid rene på potene, og selv jeg kan til tider foretrekke rene bukseben eller skjørtekanter. Jeg kan ikke tenke meg hva ikke-hunde-mennesker synes om det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en hund som tar kontakt med andre folk, som kan spille mye på det sosiale i arbeid og som har sosial kamplyst med fremmede.

Personlig så syns jeg at jeg får utrolig mye gratis ut av det med måten jeg trener på.

Men jeg har jo ett par "luksus problem" med de i ung alder, som feks at de stikker for å hilse på folk på trening, mens i runderingen så har jeg igjen hatt 10 uker gamle valper som har løpt ut på runderingen bare av duften av en kjent person ute i skogen.

Så jeg har en veldig klar formening om hva jeg vil ha. :wub:

Veldig enig med deg! Mine hunder skal være sosiale, ta kontakt selv, men ikke være masete. Har jeg mallene mine i "fri" kommando, så kommer de bort å hilser på folkene som er der. De tar selvfølgelig ekstra kontakt med de som tar kontakt tilbake.

Før hundene har fått en "fri" kommando, så går de kun og fokuserer på meg. De springer aldri bort til andre hunder eller folk på trening, noe som jeg heller ikke vil ha.

Border collie/ak tispen min overser alt av folk (utenom de hun er veldig glad i), men tar kontakt når folk tar kontakt med henne.

Jeg vil ha sosiale hunder, men de skal begrense seg. I tillegg så er det veldig viktig for meg at de har så pass lekelyst at de leker med "hvem som helst" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe særlig begeistret for oversosiale hunder, så jeg foretrekker at de gjerne hilser, men så siden er uinteressert. Men, de skal kunne leke med hvem som helst. Jeg har en hund som er akkurat slik jeg vil ha dem og vil at belgeren skal være, og det er Cane. Han er trygg, men ser ikke behovet for å klatre på alt og alle. Har du derimot godbit eller leke, så er han helt med.

Foffisen foretrekker for det meste å ikke ta kontakt med de hun ikke kjenner og kan innimellom være litt usikker ute. Men hun er ikke en klengehund ute, så hun er ikke veldig mye på meg heller ute så lenge hun er under fri-kommando.

Ida er veldig liten enda, men hun er veldig glad i folk foreløpig iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en hund som bare bryr seg om meg en gang, men det blir nok ikke slik med det første :ahappy: Hundene mine er og blir supersosiale, og som Jeanette sier så får man jo veldig mye gratis med det. Værre er det når man skal stresse inn på buss med to hunder og begge to skal på død og liv hilse på bussjåføren :wub:

Er noen bussjåfører som nesten har fått Kahlo i fanget også - hun er intens i utgangspunktet og om de da er så kule at de snakker til henne i tillegg, så tar hun bare helt av.

Jeg foretrekker helt klart sosiale hunder fremfor redde hunde. Men mellomtingen er det beste. Kahlo får sjelden hilse på folk ute for hun går helt i fistel og prøver å gi dem nuss på nesa. Jeg mistenker at det ligger noe frykt bak den reaksjonen og at hun blir så lykkelig når hun ser at det "bare" er et menneske at hun ikke klarer å styre seg. Så der jobber vi mye med sitt.

Kasko er type reservert - så han oppfordrer jeg til å hilse på folk. Folk får aldri hilse på han uten at han tar kontakt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær så snill. Avlær hoppingen. Små hunder er heller ikke alltid rene på potene, og selv jeg kan til tider foretrekke rene bukseben eller skjørtekanter. Jeg kan ikke tenke meg hva ikke-hunde-mennesker synes om det...

Jeg slipper da ikke hundene bort til noen uten at de vil det. Da sier jeg også klart ifra hvis de er møkkete.

Så får folk gjøre som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det ?

Ikke noe kritkikk, bare et nysgjerrige spørsmål

Når man trener rundering osv. er det veldig bra om man har god lek på hunden så man har en belønning som gjerne får hunden opp i litt positivt stress og som den "går igjennom ild og vann" for. :whistle: Lek er generellt veldig positivt innen de fleste hundesporter. Jo flere belønninger en har, jo bedre er det, og innen lek er det jo tusenvis av ting man kan gjøre for å belønne hunden - alt ettersom hvordan de er og hva de foretrekker/liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal kunne ta kontakt med folk selvstendig, men ikke ha et behov for å rense mandler på alle og en hver, klenge og slikt. Jeg foretrekker hunder som hilser og så er ferdig med det når det ikke lengre er behov for det (dvs ingen leker, aktivitet, godis etc hos vedkommende). Når jeg jobber med de, skal det være fult fokus på meg, og ikke ha noe behov for å løpe og hilse på folk.

Mine hunder hopper faktisk (og de er store), og jeg har ikke tenkt å avlære det. Jeg liker hunder som hopper faktisk. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar meg selv i å lure på om hunden min ikke har blitt mindre sosial med årene. Tidligere kunne jeg ikke ha henne løs fordi hun sprang bort til mennesker hun så, nå er det som om hun ikke legger merke til at det er mennesker der selv om de passerer en halvmeter unna henne. Tidligere hoppet hun opp og skulle gripe etter hendene deres (for å dempe seg selv), nå logrer hun litt før hun fortsetter med å snuse i grøfta... Sosialiteten ligger jo fremdeles i henne selvfølgelig, hun er jo kontaktsøkende og glad i folk, og hun blir fremdeles veldig gira om noen begynner å prate med henne - men jeg foretrekker definitivt å ha henne slik hun er nå framfor hvordan hun var tidligere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyret er intest, stressa og tullete når det kommer til hilsing. Spesielt når hu hilser på folk hun kjenner, men hilser gladlig på fremmende også. Egenlig foretrekker jeg mer reserverte hunder, som ikke på død og liv må hilse på alle, men som er mer opptatt av meg., Men dyret mitt flyr iallefall ikke bort til fremmende på tur (hverken når hun er løs eller i bånd), så er fornøyd med det :whistle:. Jobber fortsatt med å avlære hoppingn, men ja, de som har aussie vet vel.. haha :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...