Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har du valpen på natta?


Midas

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

De siste årene har jeg alltid hatt en hund fra før når jeg har fått valp. De første dagene/ukene har jeg pelid å sove på stua sammen med den voksne hunden og valpen. Så har jeg jobba meg nærmere mitt eget soverom etterhvert når jeg har sett at valpen er trygg. Sist tok dette mer tid enn jeg trodde det kom til å gjøre. Da kapitulerte jeg en periode og tok valpen med meg på gjesterommet i senga. Men nå sover begge hundene alene på stua. Hadde jeg vært alene ville nok begge hundene sovet sammen med meg, men gubben nekter hund på soverommet.

Og jeg er fryktelig lat og orker sjeldent å lufte valp på natta, så vil de på do, ja så finner de en plass å gjøre det på. Tissingen på natta går over etterhvert uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg får fortsatt vondt i hele meg når jeg hører om valper som må sove i bur om natta...

Her i huset er det fritt fram fra dag en - vil valpen sove i senga, så gjerne det, vil den sove på gulvet så kan den jammen få lov til det også, og valpen har da full frihet til å legge seg der det er varmt, kaldt, mykt, hardt - den kan drikke ved behov, og tisse på gulvet om det er presserende og "mor" ikke våkner. No fuss liksom.

Sånn er det forsåvidt hos meg også, jeg har bare ikke hatt en valp som har valgt å legge seg på gulvet når senga er et alternativ.. :icon_redface: Men kan jo hende det hadde skjedd med en bedre pelset valp. Pappiser er jo nesten nakne når de er små de.

Jeg er bare glad for å se at det er så mange andre som meg, føler nesten det er litt tabu og si at man velger å ha valpen (og hunden) i sengen... Det mest seriøse er liksom å ha den på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg understreker det bare med en gang, jeg vil ikke starte en gedigen burdiskusjon om dette, men jeg lurer på dere som får så vondt av å høre hvor mange det er som bruker bur til valpen om natta, hvorfor mener dere at det er sååå ille?

Edit: Skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg understreker det bare med en gang, jeg vil ikke starte en gedigen burdiskusjon men dette, men jeg lurer på dere som får så vondt av å høre hvor mange det er som bruker bur til valpen om natta, hvorfor mener dere at det er sååå ille?

Lurer jeg også på. Hva er forskjellen på å være inne i et rom/hus vs et stort bur for en liten valp som skal SOVE? Jeg har alltid satt på vekkerklokke og dermed måttet vekke valpen om morgenen. Dermed blir ikke buret brukt for å lære hunden å holde seg... :icon_redface: Om valpen skulle våke før meg å gi fra seg et klynk, så spretter jeg opp og forter meg ut med den (dette har aldri skjedd så lenge jeg kan huske, men uansett...), Det blir på samme måte som at valpen ligger i sengen og blir urolig, og jeg spretter opp for forter med ut med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det forsåvidt hos meg også, jeg har bare ikke hatt en valp som har valgt å legge seg på gulvet når senga er et alternativ.. ;) Men kan jo hende det hadde skjedd med en bedre pelset valp. Pappiser er jo nesten nakne når de er små de.

Jeg er bare glad for å se at det er så mange andre som meg, føler nesten det er litt tabu og si at man velger å ha valpen (og hunden) i sengen... Det mest seriøse er liksom å ha den på gulvet.

Det blir nok antakelig for varmt for mine å ligge i senga, så de velger å legge seg der det er kaldere, men gamlemor kommer opp i senga når det er midt på vinteren og iskaldt. Da vil hun gjerne ha det litt varmere :icon_redface:.

Jeg understreker det bare med en gang, jeg vil ikke starte en gedigen burdiskusjon men dette, men jeg lurer på dere som får så vondt av å høre hvor mange det er som bruker bur til valpen om natta, hvorfor mener dere at det er sååå ille?

Og jeg forundrer meg over at folk faktisk ikke ser forskjellen på å være buret inne og å ha fri adgang til egen temperaturregulering og variasjon i liggested (nei - hunder synes ikke nødvendigvis vi er såååå supersnille når vi stapper buret fullt av de mykeste, varmeste teppene med rosa bamser på som det vi kanskje synes å tro....).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hundene mine delt på to områder om natta, der halvparten er på soverom/stue og den andre halvparten i gangen med døra åpen til badet. Har prøvd å ha alle samlet, men det blir mer ro når de er avdelt som dette. Valpene er dermed i gangen, og jeg hører dem fra soverommet dersom de piper og vil ut (soverommet mitt er foreløpig i "mellomgangen"). Når jeg nå engang får ferdig 2. etg. blir det en annen sak, da skal soverommet mitt være der, og valpene vil enten da bli med opp og ligge på naborommet evt. rommet mitt (har ikke tnekt så langt enda) eller være nede i stua, hvertfall et sted jeg hører dem dersom det er noe. Å ha dem løs oppe er derimot ikke noe alternativ da jeg ikke vil ha hunder flyende opp og ned trappa om natta, så det blir inne på ett av rommene der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode innspill. Når Casper var liten lå han i sengen min, til han syntes det ble for varmt å ligge i sengen, og la seg ved siden av. Dina ligger også i sengen, og jeg har lyst til å ha begge hundene i sengen. Det er jo så koslig, og da er det lettere for meg å våkne hvis han må på do. Dessuten tenker jeg at valpen skal jo føle seg en del av flokken, og her ligger hele flokken i senga, så da må jo han også få det. Dina har forsåvidt tilgang til hele leiligheten alltid, så det hender seg hun tusler ut på stua og legger seg der hvis det blir for varmt i sengen, det får hun regulere selv. Jeg må begynne å bearbeide sambo slik at valpen også får ligge i sengen. Vi kan iallefall ikke ha en i sengen mens en ikke får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Selma skrudde jeg av beina på senga, så hun kunne gå ned på gulvet om hun ville det, men det var helt klart i senga hun ville ligge. Og det er der hun sover ennå.

Jeg ser ikke hensiktet med å ha valp i bur om natta. Er det for at de ikke skal løpe rundt og bråke? Selma har iallefall ikke vært urolig om nettene. Eneste når hun vil under dyna, da skraper hun meg på skuldra :icon_redface:;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte si døra på soverommet har alltid vært oppe så hun kan gå hvor hun vil da men,er jo senga hun foretrekker.Skrapes på skuldra mi for komme under dyna her også :icon_redface: Har aldri kommet opp for luft da ligger der pal hele natta ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På begrenset område ved siden av senga. Der har jeg hatt den (og evt utvidet litt etterhvert) til jeg vet den holder seg gjennom natta (evt sier fra). Har fungert bra her. :icon_redface:

Jeg gjør som Carma. Lager en binge av noe slag rett ved siden av senga. Oppi der er det både teppe og "bart" gulv, så valpen kan flytte litt på seg. Valpene mine har vært kjempefornøyde med dette, og jeg har hørt de når de må på do, eller kunnet tatt en hånd ned til de hvis de føler seg litt ensomme de første par nettene. Jo flinkere de blir å si i fra om at de må ut, jo større område får de, til de til slutt får hele soverommet. Det har vel tatt maks en måned fra jeg har fått de til de får være i hele rommet om natten, hvis jeg ikke husker feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er på soverommet sammen med oss, velger selv om hun vil ligge i senga, kurva, eller gulvet, men selvfølgelig er det jo best å ligge under dyna da :icon_redface: Hun har fremdeles uhelle om natta altså, men nå er vi nede i kun ett uhell om natta og da er det rett og slett vi som har sovet for lenge. men hun er fryktelig rolig om natta, flinkeste lille ;) Etterhvert skal vi sette opp soveromsdøra så hun kan velge selv hvor hun vil være :) Hun velger vel under dyna kan jeg tenke meg :)

Vi skulle jo egentlig ha henne i valpegård, men det måtte vi bare droppe :) hun hyla og skreik så voldsomt at ingen av oss hadde hjerte til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Carma. Lager en binge av noe slag rett ved siden av senga. Oppi der er det både teppe og "bart" gulv, så valpen kan flytte litt på seg. Valpene mine har vært kjempefornøyde med dette, og jeg har hørt de når de må på do, eller kunnet tatt en hånd ned til de hvis de føler seg litt ensomme de første par nettene. Jo flinkere de blir å si i fra om at de må ut, jo større område får de, til de til slutt får hele soverommet. Det har vel tatt maks en måned fra jeg har fått de til de får være i hele rommet om natten, hvis jeg ikke husker feil.

Dette gjorde jeg med My også... Men den aller første natta lå hun i senga sammen med meg, og da var det kompostgrinder rundt hele senga istedenfor på siden fordi matmora hadde noia for at lille valpis skulle ramle ut av senga og slå seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen(e) sover i bur til de er "modne" for å gå fritt i huset uten å ødelegge ting. Som oftest rundt 8-9mnds alder.

Valper som ikke takler bur (altså som lager like mye leven i bur som utenfor buret) vil nok få en eller annen kompostgrindløsning, men så langt har ikke det vært noe tema :icon_redface: Miljøsterke valper er en fin ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sover i sengen sin ved siden av min seng og jeg sover da med armen nedi sengen slik at valpen får litt kroppskontakt om den trenger det. Men dette er bare frem til den forferdelige valplukten forsvinner, da får valpen tilgang til sengen min om den vil det. Dessverre tåler jeg ikke valpelukt og for å overleve valpetiden trenger jeg to medgjørlige lunger og ikke kontinuerlige astmaanfall.

En av mange grunner til at jeg ikke ville brukt bur inne (noensinne!) er fordi jeg ikke trenger det. Jeg beskytter planter og ledninger med kompostgriner ol. og lukker soveromsdøren. Så rydder jeg vekk det jeg er redd for og legger ut noen dorullkjerner og tomme medisinesker slik at valpen kan makulere litt om den trenger det. Aviser på gulvet tar seg av uhell om jeg ikke rekker å stå opp. Men mest av alt sover vi, stille og rolig hele natten. Og når valpetaktene er sånn nogenlunde vekk får hunden tilgang til hele huset og sover der den vil. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har liggi i senga sammen med meg siden han kom. Vi lå først på madrass på gulvet slik at han ikke skulle tisse i senga om han måtte veldig på do.

Nå hopper han opp å ned av senga, og sover hele natta igjennom. Så nå sover vi i dobbeltseng :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer jeg også på. Hva er forskjellen på å være inne i et rom/hus vs et stort bur for en liten valp som skal SOVE? Jeg har alltid satt på vekkerklokke og dermed måttet vekke valpen om morgenen. Dermed blir ikke buret brukt for å lære hunden å holde seg... :icon_redface: Om valpen skulle våke før meg å gi fra seg et klynk, så spretter jeg opp og forter meg ut med den (dette har aldri skjedd så lenge jeg kan huske, men uansett...), Det blir på samme måte som at valpen ligger i sengen og blir urolig, og jeg spretter opp for forter med ut med den.

Slenger meg på denne. Valpen her, pleide å sove i bur med søsken og mammaen helt fra de var født. Hun slår seg til ro der, og er trygg. Og jeg var forberedt på å gå ut om natten, mange ganger jeg. Men det ble liksom ikke noe av, fordi valpen sover godt gjennom natten. Som sagt, jeg spretter opp når hun må på do mellom 04 og 05 på morgenen. Og hun går frivillig i buret eller opp i sengen etterpå, og sover videre. Jeg ser ikke for meg buret som en permanent løsning, men som en trygghet for valpen de første ukene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine sover stort sett i sengen min.... da jeg fikk ice,ble det veeeldig varmt,å da satte jeg ham og killja ut i hundegården seeent på kv,evt om han våknet om natten av at han var varm,eller tissetrengt.... hverken killja ,elller ice har noengan tisset eller bæsjet inne. ever.... bruker bur innimellom også ja :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg får fortsatt vondt i hele meg når jeg hører om valper som må sove i bur om natta...

Her i huset er det fritt fram fra dag en - vil valpen sove i senga, så gjerne det, vil den sove på gulvet så kan den jammen få lov til det også, og valpen har da full frihet til å legge seg der det er varmt, kaldt, mykt, hardt - den kan drikke ved behov, og tisse på gulvet om det er presserende og "mor" ikke våkner. No fuss liksom.

Sånn er det her også,unntaket har vært forhundene som helst skulle være i bur.. :whistle: litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en teori om at jeg ikke ville ha hunden på soverommet. Vi sov derfor ute på sofaen sammen med henne de 2-3 første nettene. En kort periode hadde jeg henne i bur ved siden av senga, men så havnet buret i bilen. Nå sover hun på egen madrass ved siden av senga.

Har kun vært ute med henne om natten en gang, og har aldri hatt uhell om natten.

Hun sover mye lenger enn meg, men har i det siste begynt å holde litt vakt om natta og gi beskjed hver gang noen går forbi huset. Det er en smule slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg forundrer meg over at folk faktisk ikke ser forskjellen på å være buret inne og å ha fri adgang til egen temperaturregulering og variasjon i liggested (nei - hunder synes ikke nødvendigvis vi er såååå supersnille når vi stapper buret fullt av de mykeste, varmeste teppene med rosa bamser på som det vi kanskje synes å tro....).

Så om man har et stort bur (buret til eldstemann er 100cm langt, men døra står oppe), og innreder halvparten med parkett tilsvarende den som er på soveromsgulvet, og den andre halvparten dyne av samme type som det er i senga, så vil bur være helt ok altså? Da vil valpen kunne velge liggested som er både kaldt og varmere.

Men jeg forstår ikke helt, dere som har valper i senga, da eldstemann var liten tisset han i senga 2 ganger. Begge gangene måtte jeg vaske dynetrekk, dyne, laken og madrass. Hvis man ikke våkner så lett av valpen, eller at valpen ikke sier ifra når den må gjøre fra seg, vasker dere alt dette hver gang eller ligger dere i tiss og bæsj?

Jeg synes også det er koselig med hund i senga, men ikke før de er renslige, og ikke før de kan hoppe opp og ned sjøl. Valpen i huset er for liten til å hoppe opp i senga, og for liten til å hoppe ned, så seng om natta er uansett uaktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg forstår ikke helt, dere som har valper i senga, da eldstemann var liten tisset han i senga 2 ganger. Begge gangene måtte jeg vaske dynetrekk, dyne, laken og madrass. Hvis man ikke våkner så lett av valpen, eller at valpen ikke sier ifra når den må gjøre fra seg, vasker dere alt dette hver gang eller ligger dere i tiss og bæsj?

Jeg synes også det er koselig med hund i senga, men ikke før de er renslige, og ikke før de kan hoppe opp og ned sjøl. Valpen i huset er for liten til å hoppe opp i senga, og for liten til å hoppe ned, så seng om natta er uansett uaktuelt.

Jeg våkner ikke så lett, men jeg har alltid våknet når de har blitt urolige og har måttet gå ut. Også har jeg brukt vekkerklokke flittig så jeg har kommet valpen i forkjøpet så den ikke trenger å si ifra. Da har de begynt å si ifra selv på en eller annen måte, siden de har blitt vant med å bli tatt ut for å tisse/bajse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...