Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har du valpen på natta?


Midas

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

I bur ved siden av sengen :P

Hun var vandt til å sove i bur, så jeg tenkte at det var like greit å fortsette med det, til hun er husren i allefall. Hun var klar over at her sover man, allerede første natten og er rolig hele natten. Våkner en gang i 5 tiden og må på do, men så roer hun seg igjen og sover til jeg våkner. Evt ligger hun å betrakter meg til jeg våkner ;) De siste dagene har hun fått komme i sengen når hun våkner igjen i 7-8 tiden. Sover og koser seg inntil meg. Ace ligger i sengen, da må jo hun og få lov, må vite. :icon_redface:

Med Ace hadde vi han på et teppe nedenfor sengen. Funket dårlig. Måtte ut mange ganger om natten og det var bare styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bur ved siden av sengen og noen ganger oppi sengen. Er litt redd for å legge meg på valpen i senga, dessuten vil jeg lære valpen og det er trygt og avslappende å sove i bur.

Begge mine har jeg måttet vekke om morgenen selv den første natta - de har alltid sove tungt og godt i buret som valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis ligger i bur vedssiden av senga ;) Men har hatt valper i senga før, men han her må ikke ut om natten, å han legger seg og sover i buret så da synes jeg det er greiest han bare blir vandt med det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun går løs på rommet da det går veldig bra. Ingen lapphunder jeg vet om orker å sove i sengen for det blir alt for varmt. Rett på gulvet er best synes Saga og det gjorde Marco også. Hun sover tungt om natta og kan 8-10 timer om natta uten å ha uhell :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker bur ved siden av senga i 1-2 uker alt etter som, og etter det åpner jeg døra så får de velge selv, Ingen av mine vil ligge i senga(det blir for varmt til de) så det er liksom ikke et alternativ.. Forøvrig er jeg fornøyd med buret, de er rolige, har ingen uhell og sover bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bur ved siden av senga :icon_redface: Etter hvert når de har blitt husrene så åpner jeg burdøra så har de tilgang til hele huset. Vesla er for liten til det ennå, men eldstemann velger selv, og det er egentlig sjeldent han er i senga, tror det blir for varmt til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt overrasket over hvor mange som bruker bur for å gjøre valpen husren.

Her sover valper hvor de vil, har tilgang til soverommet, gangen, kjøkkenet og stua. Og evnt. senga om de vil det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg får fortsatt vondt i hele meg når jeg hører om valper som må sove i bur om natta...

Her i huset er det fritt fram fra dag en - vil valpen sove i senga, så gjerne det, vil den sove på gulvet så kan den jammen få lov til det også, og valpen har da full frihet til å legge seg der det er varmt, kaldt, mykt, hardt - den kan drikke ved behov, og tisse på gulvet om det er presserende og "mor" ikke våkner. No fuss liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg får fortsatt vondt i hele meg når jeg hører om valper som må sove i bur om natta...

Blir stadig like overrasket over hvor mange det er som putter valpen i bur om natten, og som også bruker det aktivt for at valpen ikke skal gå på do inne.

Jeg legger bare noen aviser på gulvet i soverommet, så hvis uhellet skulle være ute, så er det lett å rydde opp etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det fritt fram fra dag en - vil valpen sove i senga, så gjerne det, vil den sove på gulvet så kan den jammen få lov til det også, og valpen har da full frihet til å legge seg der det er varmt, kaldt, mykt, hardt - den kan drikke ved behov, og tisse på gulvet om det er presserende og "mor" ikke våkner. No fuss liksom.

Samme her :icon_redface:

Når jeg bodde hjemme og ikke kunne ha hund på rommet sov jeg på sofaen sammen med valpen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...