Gå til innhold
Hundesonen.no

Leke med hund


Nirm

Recommended Posts

Jeg har aldri brydd meg om hvor hunden min biter i en leke. Om det er i snora eller i selve leken (kongen / ballen), så har det viktiste for meg at hunden har det moro, jakter, kamper og ikke biter over mine fingre.

Men så sier flere at de MÅ bite i selve leka. Men jeg har aldri fått noen forklaring på hvorfor. Og jeg liker å vite hvorfor!

Er leken til mine hunder dårligere fordi de biter der de får tak i og ikke i selve gjenstanden? Og hvorfor er det forskjell på å bite i gjenstand og snoren? Eneste grunnen jeg ser, er evt skader i munnen av snoren... Men jeg er kanskje litt blÅnd på dette området...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke det der heller. Kanskje folk blir litt vel kontrollfreak av og til? :getlost:

My biter i både tauet og i kongen. Virker ikke som om det er nøye hvor hun holder, bare hun har tak så hun kan riste løs :P Og det er jeg fornøyd med. Bruker jeg leker uten tau er hun like interessert i de, om ikke mer... Men når jeg bruker leker med tau henger hun også titt og stadig i tauet. Antageligvis liker hun å bite i det og føler hun får godt nok tak til å leke sånn :P Også er det vel morsomt nok med et tau også. Jeg er sikker på at jeg kunne tatt med meg en taubit som hun har tygd av en av ballene sine og brukt den som belønning hvis jeg måtte. Og da sier jeg meg godt fornøyd ihvertfall og skjønner ikke hva jeg skal stresse med at hunden absolutt må gripe rundt gummidingsen for(?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkt litt på det selv, da hunden min ofte tar tak i snora. Noe som irritererer meg litt, fordi hun da ikke får ordentlig tak (selvom hun tror det selv).

Men jeg syntes ikke det er feil for det, og lekene min er som de fleste andres, tror jeg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm ja si det!

Casper tar også som oftest tak i snoren, kunne ønske han heller bet i kongen jeg da, som faktisk tåler gnafsingen, lekene holder så kort når han gnager over tauet. Men litt rar ting å si egentlig, spiller vel ingen rolle så lenge hunden har det gøy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeehm, hallo?

Selvfølgelig skal hunden bite i leka! Som regel biter vel bikkja i leka FØR den tar tauet, fordi at man selv holder i tauet til å begynne med, og når bikkja da begynner å bite i tauet, sånn at en selv må holde i leka, så er jo leka klissete og ekkel! Og når bikkjeskinnet allerede har bitt i tauet, så er DET også ekkelt, også har man ingen steder å holde lenger! Da er hele leken ødelagt, og man kan like godt gå inn og legge seg på sofaen. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi kommet opp med løsningene

- Det blir klissete å holde i

- Lekene ødelegges fortere

Det er godt å vite at jeg ikke er eneste som det ikke har gått opp et lys for. :getlost:

Men da er det viktigere for de med siklehunder å holde i leka en vi som har ikke siklehunder, for de lekene blir ikke like klissete. :P Og ingen av mine tygger over leken eller får dårlige tak. Særlig Vida bare biter og henger... Og hun går som oftest rett i snora, sånn ca noen få cm fra handa mi. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg spiller det ingen rolle så lenge hunden har det gøy - og får noe ut av det, hehe :P

Eeehm, hallo?

Selvfølgelig skal hunden bite i leka! Som regel biter vel bikkja i leka FØR den tar tauet, fordi at man selv holder i tauet til å begynne med, og når bikkja da begynner å bite i tauet, sånn at en selv må holde i leka, så er jo leka klissete og ekkel! Og når bikkjeskinnet allerede har bitt i tauet, så er DET også ekkelt, også har man ingen steder å holde lenger! Da er hele leken ødelagt, og man kan like godt gå inn og legge seg på sofaen. :getlost:

:(:P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere som går rett i snora ja... :getlost: Jeg "løste" dette med en sak jeg fikk tips om på kurs med klickerklok; lag din egen draleke, billig og enkelt. Kjøp billig fleecepledd, klipp opp 3 brede strimler i ønsket lengde, flette, knute i hver ende, og viola! Odin har slitt ut to sånne leker. Vi har kong og ball i tau også, men de er ikke like bra. Og leken i enden er forresten for at man skal ha en vekt som får leken til å fly lengre når man kaster den. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. bare jeg som har så lang snor at både bikkja og meg kan holde tak uten å være i næheten av hverandre!? Eller er det kanskje bare det at Tinka har litt mindre snuteparti en Schäfere og denslags kanskje :getlost:

Dessverre blir festet litt mer slitt når hun tar tak i det, men det er lett å fikse!

Men når jeg tenker etter så lekte jeg med enden av snørekjørestrikken, og den er ganske glatt og vanskelig å få feste. Der satt hun godt, og jeg fikk slengt henne rundt meg uten problem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ofte så er det slik at hunder som griper snor framfor gjenstanden har lært seg at det er menneske hånden som beveger gjenstand og derfor prøver å komme næremest mulig den for å forskuttere hvor leken vil være neste gang. Om man har enten ett litt lengre snøre i leken og fører den mer langs bakken i katten-musen-lek eller har litt langsommere bevegelser med heller noen napp, så vil hunden sannsynligvis gripe leken fremfor snora. Men om det er viktig i forhold til leksadferden det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. bare jeg som har så lang snor at både bikkja og meg kan holde tak uten å være i næheten av hverandre!? Eller er det kanskje bare det at Tinka har litt mindre snuteparti en Schäfere og denslags kanskje :P

Dessverre blir festet litt mer slitt når hun tar tak i det, men det er lett å fikse!

Men når jeg tenker etter så lekte jeg med enden av snørekjørestrikken, og den er ganske glatt og vanskelig å få feste. Der satt hun godt, og jeg fikk slengt henne rundt meg uten problem!

Kita biter somregel rett i snora, det er best :getlost: Men også litt i ballen :P Selv om hun har betraktelig større snuteparti enn Tinka har ikke jeg noe problem med å holde i samme tauet som henne :P Og nei, den blir ikke full av sikkel :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ønske det fantes en sånn kong-draleke med korde-håndtak eller noe, rustning rundt hånden :getlost: For tug of war er skumle saker her i huset :P

Ta patent og sett igang produksjon! Jeg er sikker på at du hadde fått solgt de! Spørsmålet er bare om hunden da kanskje begynner å gå etter den kanten fordi den er spennende! (det er jo der vi holder at spenningen ligger liksom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte så er det slik at hunder som griper snor framfor gjenstanden har lært seg at det er menneske hånden som beveger gjenstand og derfor prøver å komme næremest mulig den for å forskuttere hvor leken vil være neste gang. Om man har enten ett litt lengre snøre i leken og fører den mer langs bakken i katten-musen-lek eller har litt langsommere bevegelser med heller noen napp, så vil hunden sannsynligvis gripe leken fremfor snora. Men om det er viktig i forhold til leksadferden det får bli opp til hver enkelt å vurdere.

My går i kongen 95% av alle gangene jeg holder den etter tråden ned på bakken og lar henne jakte på den, så tror absolutt du sier noe her. :P

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Dette tror jeg det kan ligge noe i, men jeg tror også det kan være så simpelt at hunden ser på snora som en del av kongen/ballen/leken og ikke er nøye på hva den biter seg fast i bare den har noe å bite seg fast i :P Sånn virker det iallefall på min hund, som virker til å ha mye byttedrift, sosialkamp og jakt i seg. Det er det som kommer frem når hun leker, og det er det som gjør at lek fungerer så optimalt på henne tror jeg.

Ta patent og sett igang produksjon! Jeg er sikker på at du hadde fått solgt de! Spørsmålet er bare om hunden da kanskje begynner å gå etter den kanten fordi den er spennende! (det er jo der vi holder at spenningen ligger liksom)

:getlost: Det tror jeg hun burde gjøre! Jeg hadde kjøpt en sånn tvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også hørt mange drive å kåle med dette...I mitt hode sier det noe om byttedriften til hunden hvor den biter..Jakter den hånden og/ eller bevegelsen har den mindre byttedrift enn en hund som uten unntak biter i "byttet", enten det er i bevegelse eller ei...men hvorvidt det har noe å si for kvaliteten på belønningen er jeg tvilende til..Hvis man trener bitetrening kan det jo være et sentralt element..Men i vanlig belønningssammenheng tror jeg snarere tvert i mot at eneste faktoren som evt. ødelegger kvaliteten på belønningen er figuranten som begynner å stresse med hvor hunden biter...Hvis det er så viktig burde de jo heller presentere byttet bedre for hunden i utgangspunktet...

Min "gamle" hannhund hadde ganske sterk byttedrift, han bet aldri feil, og nesten aldri i tauet. Han gikk etter selve leken. Nå stakk han helst av med byttet sitt også og var ikke interessert i å bytte det i noe annet heller. Han lekte for å få leken, ikke for å leke med folk. :getlost: Frøkna jeg har nå derimot biter der hun får tak og synes det er mest morro å leke med meg, og ikke alene.

Jeg ser heller ikke noe stor grunn til å lære hundene å ta i selve leken, om man ikke sliter med at de "kryper" oppover tauet og/eller tar etter fingre/hender. Det er i alle fall forbudt her i huset, jeg liker ikke å leke med hunder som har tennene sine over alt og/eller går etter hender. Ellers er ikke jeg så nøye på hvordan de biter egentlig, så lenge hunden har det morro!

Om jeg derimot skulle hatt meg en hund til å drive C-arbeid med så hadde jeg nok vært nøyere med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...