Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke et navn på nytt


Poter

Bruke et navn på nytt  

56 stemmer

  1. 1.



Recommended Posts

Hva synes dere om å bruke et hundenavn på nytt? Ikke nødvendigvis at man kaller opp den nye hunden etter den gamle/en av de gamle, men at man bruker et navn man synes er fint. Kunne du gjort det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg gjør ikke det. Navnet tilhører DEN hunden, og brukes ikke igjen. Dvs. innenfor mine egne hunder, da.

Om noen annens hund har hatt et navn bryr jeg meg ikke noe om (såfremt den ikke er veldig, veldig kjent i rasemiljøet - da er også det navnet "reservert")

Men navn jeg liker veldig bra kan jeg gjøre veeeeldig små endringer på - for å bruke igjen, da. F.eks. har jeg hatt en Millie, og nå en Milla.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det har blitthelt feil synes jeg for som SussaneL sier over så tilhører navnet hunden.Alle kattene besteforeldrene mine hadde het Nusse samme om var hanne eller hunn.Noen jeg kjenner har hund nr 2 som heter Smirre også rart synes jeg men,de likte navnet så bra.

Klart folk må jo få ha samme om de vil men,for meg har det blitt veldig rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde jeg en valp som het Tassen Amigo, da jeg fikk min første hund som "voksen" ble han kalt Casper Amigo. Amigo var aldri noe jeg brukte i den forstand at jeg kalte hunden det, men sånn "på papiret" (uten at hunden hadde noen papirer da) var den altså kalt opp etter noen. Men det kunne aldri falt meg inn å kalle en ny hund for verken Tassen, Casper, Tulla eller Aynï. Nå er jeg litt i overkant interessert i navn også da, så jeg liker å finne nye, spesielle navn. Det er jo noe av det morsomste når man venter på valp vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i det som er skrevet over her. Jeg vil ikke engang bruke navn jeg har hatt på rottene til en ny hund. Hadde to rotter som het Noia og Kompis og jeg syns det er ordentlig kule navn! Skulle gjerne brukt dem igjen, men blir helt feil for meg å bruke dem på nytt for det er bare en Noia og en Kompis. Selvom de er et annet dyreslag så blir det rett og slett feil. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det kun en hund pr.navn :icon_redface: Heller ikke kjente navn eller kjentfolks hunde navn vil jeg bruke.

Hadde vært veldig snålt hvis noen hadde kalt alle barna sine det samme også,hvis de hadde mistet en av dem :icon_redface: Uten sammenligning forøvrig :whistle:

Men som eksempelet over her med Millie og Milla kunne jeg godt ha gjort...nok forskjell der :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, broren min er oppkalt etter første hunden til pappa; som forsåvidt var oppkalt etter hunden til oldefaren min igjen. DET er snodig, det. Selv liker jeg best navn "ingen" andre hunder har, litt av praktiske årsaker (kjipt om "alle" i nabolaget roper på hver sin Fido), men kanskje mest fordi min hund selvsagt alltid vil være superunik og noe helt for seg selv, og fortjener et navn som er deretter.

På den andre siden har vi alltid hatt et slags "familienavn" for hundene, et slags kjælenavn som alltid er Putrik. Egentlig bare for å ikke bruke navnet når man snakker om hunden, siden navnet brukes som kontaktord. Så det har vært en god del Putriker og Putrikaer. Nansen "heter" Putrik Nansen. Men jeg kaller ham stort sett sjefen :icon_redface:

PS: broren min ble aldri like lydig som hunden... :icon_redface:

EDIT: rettet opp skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, broren min er oppkalt etter første hunden til pappa; som forsåvidt var oppkalt etter hunden til oldefaren min igjen. DET er snodig, det. Selv liker jeg best navn "ingen" andre hunder har, litt av praktiske årsaker (kjipt om "alle" i nabolaget roper på hver sin Fido), men kanskje mest fordi min hund selvsagt alltid vil være superunik og noe helt for seg selv, og fortjener et navn som er deretter.

På den andre siden har vi alltid hatt et slags "familienavn" for hundene, et slags kjælenavn som alltid er Putrik. Egentlig bare for å ikke bruke navnet når man snakker om hunden, siden navnet brukes kontaktord. Så det har vært en god del Putriker og Putrikaer. Nansen "heter" Putrik Nansen. Men jeg kaller ham stort sett sjefen :icon_redface:

PS: broren min ble aldri like lydig som hunden... :whistle:

:wub: Må innrømme jeg er veldig nysgjerrig på hva broren din heter? :lol:

Ser for meg barnedåpen, hvor presten spør:

"Og hva skal barnet hete?"

Faren din: "Fido."

:icon_redface:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster er oppkalt etter en airedaleterrier pappa hadde da jeg var liten. Kalte ham det for hans skyld, og det gjorde ham glad. For meg er det ikke noe problem. Buster blir til daglig tiltalt ved kjælenavn uansett :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Må innrømme jeg er veldig nysgjerrig på hva broren din heter? :wub:

Ser for meg barnedåpen, hvor presten spør:

"Og hva skal barnet hete?"

Faren din: "Fido."

:whistle:

:icon_redface:

Hihi, broren min heter Lasse. Ikke sånn altfor spesielt, hverken for hund eller menneske. Litt skuffende, kanskje? Hadde vært fint med en Trofast, eller Passopp. Eller Tassen kanskje? *fnis* Hunden blir omtalt som Gamle-Lasse (og har en fremtredende posisjon på brudebildet til foreldrene mine) og Lasse som oldefaren min eide blir nå kalt "Lasse til min farfar", siden det bare er pappa som snakker om ham uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har ikke noe problem med å kalle opp etter andre om jeg bare har hatt dyret enn kort stund. Jeg hadde en labrador i 4 mnd som jeg kalte Tyra, jeg kjøpte en hund av annen rase noen år senere som også ble hetende det. Jeg har hatt en hund i noen mnd som jeg kalte Tekla, ser ikke bort fra at det blir en ny Tekla her ved en senere anledning. Ingen av disse beholdt navnene jeg ga dem når de flyttet herfra.

Nå har jeg Saga, som heter Dis på papiret, jeg syns personlig at Dis er finere og ikke så likt Alva som Saga er, men hun heter nå Saga, så da får det bli sånn. Alva skulle jo egentlig hete noe helt annet, men da får det bli neste bc.. Navn er jo morsomt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brukt mine hunders navn om igjen, derimot synes jeg det hadde vært gøy å bruke navn fra hunder som har betydd noe i forhistorien min. Naboens airedaleterrier "Raggen" var hunden i min barndoms grønne dal, han kommer jeg aldri til å glemme, og kan fortsatt se han levende for meg. Det navnet kunne jeg brukt (iallefall hvis det ikke hadde vært så kjedelig navn). Det samme gjelder "Liss", det het min mors lille, søte, strihårete foxterrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å kalle opp etter andre om jeg bare har hatt dyret enn kort stund. Jeg hadde en labrador i 4 mnd som jeg kalte Tyra, jeg kjøpte en hund av annen rase noen år senere som også ble hetende det. Jeg har hatt en hund i noen mnd som jeg kalte Tekla, ser ikke bort fra at det blir en ny Tekla her ved en senere anledning. Ingen av disse beholdt navnene jeg ga dem når de flyttet herfra.

Enig med Gråtass. Hvis jeg hadde hatt en hund kun i kort tid, så kunne jeg nok kanskje brukt navnet om igjen.

Men stemte nei, for sånn generelt ville jeg ikke brukt navnene om igjen. Det vil alltid være bare èn Willis, Varja, Cane og Zofia for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brukt navnet til et dyr jeg hadde hatt tidligere. Men vi har jo hatt en annen diskusjon her om man syns det er greit å bruke navnet til en hund en bekjent eier f.eks, og det syns jeg på en måte er greit. Men jeg vet alikevel ikke om jeg ville gjort det, hvertfall ikke om den var i live. (evt ville jeg spurt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ville jeg ikke. Selv det vanlige hundenavnet Tinka er helt spesielt for meg, og det vil aldri finnes noen annen Tinka - Tinka er denne tufsete labradoren som er så teit og rar og gjennomført god at om jeg hadde kjøpt meg en hund til og kalt den Tinka, ville det bare blitt merkelig.

Også navn på andre folk sine hunder vil jeg være forsiktig med å bruke. Det vil for eksempel ta mange år før navnet Lyra ikke gir meg assosiasjoner til en krølle-belger, selv om jeg aldri har møtt henne. Men dette gjelder i størst grad litt spesielle navn, da - vanlige navn er på sett og vis lettere å "gjenbruke" nettopp fordi det finnes flere hunder som heter dette og det er ikke knyttet minner til kun én enkelt hund. Skjønt - jeg er ikke helt der at jeg vil bruke vanlige navn på hundene mine, så ergo blir det nok ingen gjenbruk av navn. (Og ja, den siste setningen kom fra ei som har en hund med et av Norges aller mest vanlige hundenavn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi vel er inne på navn... Jeg har fått for meg at alle mine skal ha kallenavn som begnner på M. Rent tilfeldig ble 2-3 stk hetende M-navn for lenge, lenge siden - og etter det heter de bare det...

Det begynner å bli litt problematisk å finne flere M-navn men liker, da.. Men har da bare brukt en liten gjeng av dem - Max, Muffin, Muppet, Minnie, Millie, Müsli, Maggie, Marco, Mitten, Merlin, Maurice, (katten Mia - og kanskje noen jeg har glemt...)

Og de 4 jeg har hjemme nå heter: Moby, Milla, Mac og Moses.

En annen beardisoppdr. gjør det samme, men da med B-navn. Tror også det var helt tilfeldig sånn i starten, men etter litt så bare blir det sånn..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det blir ikke riktig for meg å bruke et navn på nytt.

En venn av meg hadde en litt original løsning.

Deres første hun het Kel. Den andre het Kelto, den tredje Keltre, den fjerde Kelfir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig kunne ikke jeg gjenbrukt navnene Sophus eller Sølve, de navnene hører til nettopp min teite tullete Sohus og min fjollete lille makrell Sølve. Og siden Sophus er et veldig vanlig hundenavn kjenner jeg flere andre Sofuser, og det er selvfølgelig helt greit siden min Sophus ikke er deres Sofus om det gir noen mening..

At andre gjenbruker navn er helt greit for min del. Bestefaren min hadde Tassen 1, 2 og 3, og Lady 1 og 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe gjenbruk av navn her. Nirm er Nirm, og Vida Vida. Samme med de andre hundene jeg har hatt. Jeg kommer heller ikke til å kalle opp mine hunder etter hunder som jeg har et personlig forhold til.

Navn er moro, og jeg synes det er greit at hundene heter noe annet enn "annen hver" hund i gata. Så det blir ikke så mange King, Lady, Fant eller Fido i huset her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok ikke til å bruke Casper igjen på en hund, det er han her det, og dessuten har jeg andre navn jeg også har lyst til å bruke. Men altså, hvis (drømme drømme) jeg om mange år skulle få en valp etter et kull der Casper er stamfar, og en av valpene ligner veldig på han og sånn, så kanskje jeg kaller den Casper, som en liten hyllest :icon_redface:

Jeg synes Casper er et veldig pent navn, og jeg kunne faktisk tenke meg å bruke det på et barn og. Men kanskje det blir litt drøyt med de tre undulatene Kasper, og prikkeCasper, og ungen Casper :icon_redface:

Caspian kommer jeg nok til å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet tenker jeg at det er litt rart å bruke samme navnet om igjen, for navnet er unikt, men så har jeg et bra hundenavn jeg liker godt og som det er dumt vil "gå fortapt" for "evig og alltid" fordi det er så bra, men vil ikke skusle til minnet om den hunden ved å kalle en annen hund for det samme også er den andre hunden bare teit og ødelegger minnet og navnet for "evig og alltid" :icon_redface: Riski bissniss dette med navn, altså! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet tenker jeg at det er litt rart å bruke samme navnet om igjen, for navnet er unikt, men så har jeg et bra hundenavn jeg liker godt og som det er dumt vil "gå fortapt" for "evig og alltid" fordi det er så bra, men vil ikke skusle til minnet om den hunden ved å kalle en annen hund for det samme også er den andre hunden bare teit og ødelegger minnet og navnet for "evig og alltid" :icon_redface: Riski bissniss dette med navn, altså! :icon_redface:

Valpen har jo noe å leve opp til da, hvis hunden med det fine navnet var veldig positivt spesiell. Samtidig kan man jo håpe på at det går troll i ord? Man kaller vel ikke en valp for Støggen heller??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri kalt opp igjen hverken navn på hundene eller hesten. Tror ikke engang jeg kunne oppkalt et nytt dyr etter andres dyr om jeg hadde nogenlunde kjennskap til disse. Et navn er liksom reservert det dyret og dens personlighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å bruke navn om igjen, så for min del blir det én Norma og én Orry.

I tillegg vil jeg helst ikke bruke navn som folk jeg kjenner har brukt på sine hunder, navn fra "kjente" hunder eller generelt "vanlige" navn. Jeg liker navn som er litt spesielle og som betyr noe for meg. Når det er sagt; det finnes sikkert hauger og lass med hunder som heter Norma og Orry på verdensbasis, men i Norge er det ikke mange jeg vet om :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...