Gå til innhold
Hundesonen.no

Nellyvill's Go For It


Monab88
 Share

Recommended Posts

Nå synes jeg det er på tide at Oliver får sin egen tråd. :)

Torsdag den 12 november ble det født 8 nydelige valper hos kennel Nellyvill, hvor jeg har Bella ifra. Allerede fra nyfødtbildene ble lagt ut var det kun en valp jeg "så", nemlig hanne 1! Det var bare noe spesielt med han som jeg fallt helt for. Kjærlighet ved første blikk med andre ord. :D Han fortsatte å være favoritten min hele veien, og hver gang jeg var på besøk var det alltid han jeg holdt på med.

Allerede fra jeg hørte om denne kombinasjonen tenkte jeg at dette var noe jeg virkelig kunne tenke meg en valp ifra, men ikke hadde jeg råd til å kjøpe valp, ikke hadde jeg lyst til å være fórvert for tispe og ikke skulle jeg ha hannhund. I tillegg skulle Bella parres i vinter og jeg ønsket meg en valp etter henne.

Men etter hvert som disse nydelige valpene vokste seg større og vakrere kom jeg opp i et lite dillemma. Jeg hadde skikkelig skikkelig lyst på en valp fra den kombinasjonen, men skulle jeg tørre å ta sjansen, for hva om Bella skulle få en nydelig valp som jeg ikke klarte å selge? Men hva om jeg sa nei til valp fra dette kullet, også gikk Bella tom..? Jeg tenkte nesten ikke på annet i de ukene.

Så, tirsdag den 22 desember, på vei til utstilling i letohallen, fikk jeg en telefon fra oppdretteren min. Hun holdt på å få valpekabalen til å gå opp. Hun ønsket at hanne 1 skulle komme til noen som ville stille han, og siden hun visste at han var min favoritt men at jeg ikke hadde råd til å kjøpe, så lurte hun på om jeg ville være deleier i han! Så kunne jeg betale min halvdel i form av å være hundepasser for de hvis de skulle trenge det en gang. Og et sånt tilbud kunne jeg selvsagt ikke si nei til!

Så sånn ble det til at Oliver kom hjem til meg! Og bare noen få dager før jeg hentet han viste ultralyd av Bella at hun var gått tom..

Moren til Oliver er Nuch Nellyvill's Bitter Sweet. Hun er etter min favorittberner Nelly og de linjene der er linjer jeg ALLTID kommer til å ha berner ifra. Makan til fantastisk gemytt og væremåte har jeg faktisk ikke vært borti, Nelly er ei super avlstispe og jeg er så utrolig stolt av å ha barn og barnebarn etter henne. Bitte er også kullsøsteren til Bella.

bitte4.jpg

Bitte

Faren til Oliver er den flotte Nuch Tiviniro's Marco Mc Magic, som igjen er sønn av en av de nydeligste bernerne jeg vet om, nemlig N Such Nv-06-07 Tiviniro's Harley Davies.

Marco ble stilt 15 ganger før han ble champion og sanket inn 14 ck og 7 cert(hvorav 5 fra nkk og spesialer). Han har også blitt beste hannhund på en bernerspesial, med sin pappa Otto på plassen bak.

Mamman hans, N Such Tiviniro's Black Velvet, var også ei tispe jeg likte utrolig godt.

1250624081_resized.jpg?width=640&height=426

Marco(nr 1)

OttoTrondheim06.jpg

Marco sin pappa, Otto

Om 4 dager, 12 mars, blir Oliver 4 mnd. gammel, og jeg blir mer og mer forelsket i han for hver dag. :) Han er så utrolig snill og god! Han spiser på alt han finner og hopper opp på bordet for å stjele kattemat, men det er umulig å bli sint på han :o Han skal nok bli rimelig bortskjemt etter hvert..

Planene for han er at han skal vokse seg fin og bli utstillingshund :) En K-test skal vi selvsagt ta, og mulig vi suser innom en lp bane også, om jeg gidder å trene en gang i fremtiden. Sånn ellers så skal han være turhund, løpe rundt i diverse skoger og kose seg.

Nyfødt:

hann1_001.jpg

1 uke:

h1.jpg

2 uker:

hann1_003.jpg

4 uker:

hann1-side_000.jpg

5 uker:

h1-front.jpg

6 uker:

hann1-front_000.jpg

8 uker:

oliver-8uker.jpg

9 uker:

oliver-10uker.jpg

15 uker:

24101_377428135224_723220224_5312643_1896265_n.jpg

oliver15uker.jpg

oliver2.jpg

anna_oliver2.jpg

Oliver og hans søster Nellyvill's Gosh I'm Hot "Anna"

Lurer på om noen orket å lese/se helt ned hit.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med litt nye bilder her, ser jeg! Nesten et år siden sist jo... Siden sist oppdatering har Oliver rukket å bli 2 år gammel! Hvor har tiden blitt av? Har fyllte 2 år den 12 november i fjor, o

Oliver 2,5 år gammel

Vi hadde en fra en lokal oppdretter i Fyllingsdalen/Bergen uten kennelnavn, og en fra A-kullet til New Thinking

  • 1 month later...
  • 2 months later...

Tusen takk! :icon_cry:

På tide med litt nye og gamle bilder ser jeg. :whistle:

5 mnd:

25839_436880345224_723220224_5768788_4902_n.jpg

6 mnd:

27711_443370495224_723220224_5911623_3746428_n.jpg

7 mnd:

31421_454269495224_723220224_6221064_7174506_n.jpg

8 mnd:

37898_466088560224_723220224_6538292_967387_n.jpg

Han har så langt stilt på 10 valpeshow med følgende resultat:

4xBIR

3xBIM

3xBIG2

1xBIS2

Nå er det bare 2 valpeshow igjen før han debuterer som junior om en knapp måned. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...