Gå til innhold
Hundesonen.no

Skriveleif i Emnetitlene


Recommended Posts

  På 3/4/2010 at 9:57 PM, Carma skrev:

DET kommer av engelsk det. Der deler man sammensatte ord, compound words, like ofte som man IKKE deler dem på norsk (nuh vel...). School boy, bus ticket, dog collar... Man sier ikke school -pause- boy på engelsk heller. Om 50 år så deler vi nok ordene på norsk også... og alle sier schøttkake! Oi, sorry! schøtt kake! :lol:

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar
  På 3/5/2010 at 8:05 AM, Pippin&Symra skrev:

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Jeg tror kunnskapsnivået på lærerne rundt om i dette landet er for lavt også, jeg. Jeg husker spesielt en norsklærer som slet med "og"- og "å", i tillegg til orddelingsfeil. Hvor mange lærte av henne (eller "hun" - som folk av en eller annen grunn notorisk bruker i feil sammenheng i Osloområdet), og hvor mange fler er det som lærer av dårlige eksempler? Det er ikke rart det sprer seg som ild i tørt gress!

Her i Storbritannia er det forresten horder med folk som bruker "too" istedenfor "to" også, så skrivefeil finner vi nok i alle språk, og jeg syns ikke vi skal skylde på det engelske språket for våre orddelingsfeil. Jeg tror mer på din teori om mobil-ordbøkene. Jeg skrev melding til søsteren min her om dagen, og fant ut at jeg kan velge "værre" istedenfor "Verre", eller til og med "desverre", dessverre :lol:

Jeg er redd for at språket vårt forandres fordi folk er for late til å vedlikeholde det. En norsklærer jeg hadde på videregående argumenterte for at det faktum at folk ikke klarer å uttale kjøtt og kylling lenger er en evolusjon, og ikke en talefeil. Jeg blir fortsatt litt sint når jeg tenker på det. Vi mister språket vårt, og jeg er redd for at om ikke lenge, så kommer orddeling til å bli regelen heller enn unntaket, og etterhvert også bli godkjent av "Det Norske Sprakrad".

Forøvrig synes jeg fortsatt ikke dette er en jobb for moderatorene på et forum. Problemet er så mye større, at det må mer til her enn luking av ugress. Hele bedet må plantes på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2010 at 8:05 AM, Pippin&Symra skrev:

Jo, men de elevene mine som har flest orddelingsfeil er de samme som omtrent ikke kan engelsk. Jeg ser absolutt ikke for meg at de leser så mye engelsk at det påvirker norskskrivingen deres. Jeg har hørt en annen teori som kan ha litt for seg, nemlig sms-ordlistene på mobilen. Der finner man vinter og bilder, men kanskje ikke vinterbilder.

Jeg ser ikke helt hvordan dette er en motsetning, jeg. Folk som er flinke i engelsk er generelt flinke i språk (med unntak selvfølgelig) og da er de ofte mer bevisste på forskjellene. Dermed er det naturlig at de flinkeste også greier å se at det er forskjell fra språk til språk. Svake elever skriver ofte uten å tenke og da blir det gjerne feil i alle språk. SMS-språk har sikkert en del å si, iallefall ikke hjulpet på problemet, men jeg har sett dette "fenomenet" før det ble vanlig for alle å sende sms.

Dessuten er orddelingsfeil noe annet enn å skrive "skole gutt". Dette kalles særskriving/sammenskriving. Orddeling har egentlig å gjøre med det som skjer på slutten av en setning, hvor skal man dele ord som ikke får plass på linja og sånn... *pirk pirk pirk* :lol:

Enkel oversikt over hvor man bruker det ene og det andre (altså særskriving/sammenskriving) HER om noen er interessert! :lol:

  Sitat

eg er redd for at språket vårt forandres fordi folk er for late til å vedlikeholde det. En norsklærer jeg hadde på videregående argumenterte for at det faktum at folk ikke klarer å uttale kjøtt og kylling lenger er en evolusjon, og ikke en talefeil. Jeg blir fortsatt litt sint når jeg tenker på det. Vi mister språket vårt, og jeg er redd for at om ikke lenge, så kommer orddeling til å bli regelen heller enn unntaket, og etterhvert også bli godkjent av "Det Norske Sprakrad".

Jeg er helt enig med din tidligere norsklærer, jeg! "Schøtt" er ikke en talefeil for de fleste (regner med du ikke mener at alle som sier det faktisk har en talefeil??) og om det sprer seg (hvilket det dessverre ser ut til å gjøre...) så kan man kalle det evolusjon. Vi kan grine om natta og kjempe imot, men det er ikke vi gamle som forvalter og forandrer språket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2010 at 12:10 PM, Carma skrev:

Jeg er helt enig med din tidligere norsklærer, jeg! "Schøtt" er ikke en talefeil for de fleste (regner med du ikke mener at alle som sier det faktisk har en talefeil??) og om det sprer seg (hvilket det dessverre ser ut til å gjøre...) så kan man kalle det evolusjon. Vi kan grine om natta og kjempe imot, men det er ikke vi gamle som forvalter og forandrer språket...

Jeg syns det er en "evolusjon" som vi skulle ha forhindret. Den førte til at flere ord mistet sin unike betydning, og det er DET som gjør det til en feil. Jeg syns det er synd at navnet til farfaren min nå har samme betydning som skjellene på stranda, liksom. Dessuten er det forskjell på skinn og kinn. Men du har kanskje et motargument? Trenger vi ikke nyansene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2010 at 12:42 PM, Sola skrev:

Jeg syns det er en "evolusjon" som vi skulle ha forhindret. Den førte til at flere ord mistet sin unike betydning, og det er DET som gjør det til en feil. Jeg syns det er synd at navnet til farfaren min nå har samme betydning som skjellene på stranda, liksom. Dessuten er det forskjell på skinn og kinn. Men du har kanskje et motargument? Trenger vi ikke nyansene?

Åh, jeg sier ikke at det er rett eller at det er noe jeg ønsker eller at jeg synes det er fint eller at det er meg likegyldig om din bestefar heter Schell eller Kjell! Men det er ikke snakk om talefeil... og det er ikke vi som bestemmer i hvilken retning språket skal gå! Vi kan prøve, vi kan påvirke (jeg gjør det jeg kan i min jobb!), men når alt kommer til alt så er det faktisk de som kommer etter oss som vil avgjøre hvordan språket blir... At jeg får ståpels av tanken på å spise schøttkaker på schino hjelper liksom ikke...

Men siden du sier det er en evolusjon vi skulle ha forhindret har du kanskje en ide om hvordan vi skal gjøre det også...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/5/2010 at 1:15 PM, Carma skrev:

Åh, jeg sier ikke at det er rett eller at det er noe jeg ønsker eller at jeg synes det er fint eller at det er meg likegyldig om din bestefar heter Schell eller Kjell! Men det er ikke snakk om talefeil... og det er ikke vi som bestemmer i hvilken retning språket skal gå! Vi kan prøve, vi kan påvirke (jeg gjør det jeg kan i min jobb!), men når alt kommer til alt så er det faktisk de som kommer etter oss som vil avgjøre hvordan språket blir... At jeg får ståpels av tanken på å spise schøttkaker på schino hjelper liksom ikke...

Men siden du sier det er en evolusjon vi skulle ha forhindret har du kanskje en ide om hvordan vi skal gjøre det også...??

Ja, for eksempel ved å lære barna at det er forskjell på schell og Kjell? Ved å ha lærere som ikke synes at dette er en OK utvikling, slik som min lærer på videregående mente. Briter uttaler ikke ordlyden i ord som for eksempel det norske "fly", de vil si det mer som "flee". Jeg lærte kjæresten min, som er skotte, å uttale det ved å få ham til å presse leppene sammen på siden. Det så rimelig korka ut, og vi lo oss nesten ihjel, men han klarte det. Nå uttaler han "fly" nøyaktig som meg! Så at det er mulig å vedlikeholde våre unike ordlyder, det tror jeg helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/11/2010 at 10:18 PM, Sola skrev:

Ja, for eksempel ved å lære barna at det er forskjell på schell og Kjell? Ved å ha lærere som ikke synes at dette er en OK utvikling, slik som min lærer på videregående mente. Briter uttaler ikke ordlyden i ord som for eksempel det norske "fly", de vil si det mer som "flee". Jeg lærte kjæresten min, som er skotte, å uttale det ved å få ham til å presse leppene sammen på siden. Det så rimelig korka ut, og vi lo oss nesten ihjel, men han klarte det. Nå uttaler han "fly" nøyaktig som meg! Så at det er mulig å vedlikeholde våre unike ordlyder, det tror jeg helt klart.

Klart det er mulig! Problemet er at her i landet har man valgt å la barna snakke dialekten de vil på skolen, lærere i norsk skole skal ikke normere talespråket (ei stund på 70?-tallet mente man også at å skrive dialekt gjorde at barna lærte seg å skrive fortere, heldigvis gikk man etterhvert bort fra dette igjen!) og da må man også "godta" at dette utvikler seg som det vil... Dette antar jeg (er lærer på videregående og har ikke undervist særlig mye på barneskolen, og ikke i det hele tatt på en del år) ikke gjør at lærere flest synes at det er ok at barna sier schell... Vi har ganske mange lover og regler og nye ting som dukker opp hele tiden i skoleverket og om man prøver å gjøre noe utenom dette har man temmelig kjapt en mengde foreldre på nakken. Som sagt er ikke jeg lærer på barneskolen og må medgi at jeg ikke har helt oversikt over lovene og reglene der, men antar at foreldrene iallefall ikke er tregere til å ta tak i ting der enn på videregående... Dessuten har man ofte MANGE andre problemer å gripe tak i og da må man vurdere hva som er viktigst. Jeg tror forøvrig ikke jeg har en eneste elev som sier schell så dette er nok mer utbredt i enkelte områder enn i andre... Hadde en elev for et par år siden som sa schueschu (tjuesju), men hun hadde en talefeil og vi jobbet faktisk en del med dette (mest på "gøy" da jeg overhode ikke er noen logoped).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/11/2010 at 10:41 PM, Carma skrev:

Problemet er at her i landet har man valgt å la barna snakke dialekten de vil på skolen,

Det er vel knappest et problem at elevne får snakke dialekta si ? Det skulle vel bare mangle etter min mening. De eneste her i Norge som ikke har fått lov til å snakke språket sitt var vel samene som måtte gå på internatskoler og ble tvunget til å snakke norsk (før i tida). Så vidt meg bekjent er det vel heller ingen norske dialekter hvor schøtt og schøkken er normale ord.

  På 3/11/2010 at 10:41 PM, Carma skrev:
(ei stund på 70?-tallet mente man også at å skrive dialekt gjorde at barna lærte seg å skrive fortere, heldigvis gikk man etterhvert bort fra dette igjen!)

Nei, vi som gikk på skolen på 70-tallet lærte faktisk å skrive norsk, vi, ikke dialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/12/2010 at 6:20 AM, Siri skrev:

Det er vel knappest et problem at elevne får snakke dialekta si ? Det skulle vel bare mangle etter min mening. De eneste her i Norge som ikke har fått lov til å snakke språket sitt var vel samene som måtte gå på internatskoler og ble tvunget til å snakke norsk (før i tida). Så vidt meg bekjent er det vel heller ingen norske dialekter hvor schøtt og schøkken er normale ord.

Nei, vi som gikk på skolen på 70-tallet lærte faktisk å skrive norsk, vi, ikke dialekt.

Å si schøtt er ikke (enda?) en del av ei dialekt, men man kan vel absolutt si at det er en del av et sosiolekt.... Og da blir vel spørsmålet hvor grensen går.

?-tegnet betydde at jeg ikke husker akkurat når dette var. Vi lærte om dette på lærerhøgskolen da vi holdt på med historien bak første lese- og skriveopplæring, men dette begynner å bli noen år siden så detaljene har blitt borte. Beklager. Poenget er der likevel, uansett akkurat når det var...

Føler dere angriper meg for at folk sier schøtt her... Jeg er da virkelig ikke for dette fenomenent, bare mener at det ikke er lett å gjøre noe med og at utviklingen ikke alltid går den veien vi "eldre" ønsker. Er jo ett og annet som vi i dag ser på som helt normalt som har forårsaket grøss og gru og vemmelse hos de som var eldre før også!

Skarring på r'ene er et eksempel på en talefeil som har spredd seg (og som fremdeles sprer seg). Det viser seg at det er enklere å skarre enn å rulle på r'ene og da kan man kanskje kalle det latskap og noe lærerne på skolene burde ta tak i og få ungene fra å si...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...