Gå til innhold
Hundesonen.no

Er din hund "barnetrygg"?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Har nettopp vært på en liten ferie med Tjorven hos bestemor, og da kommer ofte min tante og ungene hennes innom. Også er den minste på 5- 6 år så utrolig opptatt av Tjorven, og siden hun ikke er så veldig oppdragen, den minste, holder jeg veldig øye med dem når hun skal klappe på og kose med Tjorven hele tiden.

Er nesten forundret over at hun ikke glefset eller noe sånt, hadde ikke klandret henne for det, foreldre bør lære barna sine å ha respekt for dyr og ikke klenge seg på dem.

Blir temmelig sint også når foreldrene bare sitter og ser på :evil:

Så er ganske stolt av henne nå da, som fant seg i det :D

En gang da hun bare hadde vært noen uker hos oss skulle vi på hundeklubben og da kom det en liten jente bort og heiste Tjorven opp, eller bakparten hennes opp etter halen :-o

Skjønner ikke at folk ikke kan lære barna sine og være forsiktige :lol:

Ble litt blandet innlegg her, men det jeg skulle spørre om er:

Er deres hund trygg på barn?? Hvor langt kan et "innpåslitent" barn gå med den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er barnesikker så langt jeg vet. Tingen er at det er svært få som tør å herje med ham,og det kan en godt forstå når hunden er såpass stor,og liker å leke ved å fekte med forlabbene og "takle" vedkommende.. :roll:

Men for de som vil, så er det bare å herje. Min hund kan bli klådd på overalt - bare man har i mente at den som er med på leken, får smake steken. :wink:

Som et lite P.S, så er jeg alltid i nærheten og følger med! Jeg skal ikke ha noe av evt fingre stikki inni og skade øyne,eller kniping så hunden min får vondt.Da får de beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er barnesikker så langt jeg vet. Tingen er at det er svært få som tør å herje med ham,og det kan en godt forstå når hunden er såpass stor,og liker å leke ved å fekte med forlabbene og "takle" vedkommende.. :roll:

Men for de som vil, så er det bare å herje. Min hund kan bli klådd på overalt - bare man har i mente at den som er med på leken, får smake steken. :wink:

Som et lite P.S, så er jeg alltid i nærheten og følger med! Jeg skal ikke ha noe av evt fingre stikki inni og skade øyne,eller kniping så hunden min får vondt.Da får de beskjed.

du kan få låne Andreas så merker du fort om han er det eller ikke. for han finnes ikke redd for hunder uansett hvor stor eller liten de er.

ikke noe problem med å får han til å vise tender på hunder altså. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe....-jeg tror jeg kan si hunden min er barnesikker...han har hatt Cathinka (lillesøss) å bryne seg på siden han var liten :wink:

Og nå får hun igjen for at hu lot ham få lov til ALT når han var liten og søt! :lol:

Deter ikke så morro lenger når hunden er over 40kg,og fremdeles skal HOPPE opp på fanget..hihi... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder var vel den mest barnevenlige hunden man kunne få tak i.. Han fant seg i absolutt ALT! Dersom noen unger gjorde han veldig vondt, så bare reiste han seg og la seg et annet sted..

Cita er også barnevenlig.. Hun finner seg i det meste, og når det blir for voldsomt går hun sin vei (og da passer jeg alltid på at hun kan gå et sted hvor hun får være i fred! Utrolig viktig!!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei min hund er ikke barnevennlig. Hun er alt for usikker, og hopper fort unna hvis det kommer flere på en gang, omringer de da ho, kan det bli skummelt, så jeg er alltid på vakt og forlater aldri hunden alene. De aller minste ungene er værst siden de er så uforutsigbare, men størrelsen på hunden hjelper litt på, og mange foreldre blir også usikker på hunden når jeg bruker grime på ho, for de tror hun biter, så da holder de ekstra fast i ungene.

Så med den barnefattige familien vår har det blitt lite unger å omgås med.. Men nå er jo hunden da like usikker på visse voksne folk, så man vet egentlig ikke helt hva hunden tenker, så best å passe på uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er barnevennlig ja. Han elsker unger, og blir nesten deprimert om han ikke får hilse og leke. Han har vært mye hjemme hos moren min å der reker det unger inn å ut hele dagen så han har blitt godt vandt. Men er ikke så mange unger som tør å leke så mye med han siden han er såpass stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky elsker barn. Hun lar dem gjøre absolutt alt. når hun syns det blir for mye begynner hun å sende meg slitne blikk, så da tar jeg henne vekk. Men hun er alltid snill med barn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ask er barnesikker ja, med mindre han drukner dem med slikking :D. eller at de dør når han glad og lykklig kommer løpende mot dem, og hopper opp :D

han lar barn herje med seg,men når han blir lei går han bare unna. visst ungene ikke gir seg da, så sier jeg at nå kan de la hunden være litt i fred :lol: foreldrene tar hintet, og ber ungene finne på noe annet :P hehe..

men nå er jeg så lei av at folk spørr om min logrende hund er farlig, at jeg svarer ja :D så det er ikke magle barn ute på tur som får hilse på han, med mindre de gangene vi er med barnehagen på tur da :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito har et veldig tydelig språk så jeg ser i god tid på henne når hun har fått nok og kan ta henne vekk. Så JA jeg vil si hun er barnetrygg for leeeenge før hun evt ville gjort noe så sender hun maaaasse signaler som er lett for oss som vet hva de betyr å forstå. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar er veldig tålmodig med barn, han står helt stille og lar dem klappe han og logrer, han mottar også kommandoer fra småttisser, er veldig stolt av han :lol:

Nena synes de er litt for spennende til at hun kan kalles helt barnevennlig, hun synes det er kult å hoppe på dem og sleike dem i ansiktet, og hun ser rart på dem når de går forbi, hun har ikke helt skjønt hva de er enda rett og slett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er så absolutt trygg på barn. Tror ikke det kunne falle henne inn å knurre eller glefse mot unger. Faktisk, så elsker hun unger og leken deres så mye at hun svært gjerne vil være med på den. :roll:

Så det verste jeg kan se for meg at kan skje ift barn er at hun blir for voldsom når hun vil leke. Men da er det fordi hun har blitt litt stressa opp av ungene, og da er det bare å ta henne bort fra situasjonen og la henne roe seg ned litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeel, nå er jo Atheo bare 11 uker da...

Det han syntes var mest interresant med min tanteunge på 6 mndr var lekene hennes :D Og tanteungen min på 3 og et halvt år var gøy når han sprang, men ellers så var Atheo rolig og snill! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja til en viss grad tror jeg, han elsker barn da.skal hilse på alle barna helst. men er jo litt voldsom og skal slikke, å putte hånda i munnen (ikke bite men sutte liksom) også hopper han,så tror unger hadde blitt redd han på en måte. men han vil jo bare leke. nå er han jo enda ung så jeg kan nok ikke si det sikkert om han er helt barnevennlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hundene her i huset er barenvennlige men Astrix kan jeg ikke garantere for at han er hannhundvennlig altså, men unger er jo bare gøy det, forde om han ikke har vokst opp her i huset.

kattenkan ikke fordra guttungen men det er jo forsåvidt forståelig for når vi fikk han så lot ikke guttungen katten få gå i det hele tatt(enda han fikk tusen beskjeder, det endte med at vi måtte låse katten inne på badet for at han skulle få fred), skulle bære han hele tiden så han er lei. men ikke sånn at han biter eller noe, begynner bare å lage lyd når guttungen løfter han opp. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydligvis :D

Av en eller annen merkelig grunn tiltrekker han seg småbarn som vil hilse på "ulven".Bare på utstillingen i dag fikk han gjentatte ganger små barnearmer rundt seg som ville kose...Hva foreldre tenker med aner jeg ikke :? ..før jeg drassa med meg ungen min på en stor hundeutstilling så ville jeg ha lært dem det elementære i å ikke gå bort til fremmede hunder (og dette er da hundefolk for pokker!)

Men nok om det:Loke EEELSKER å slikke små barnefjes...Han tok kaka da han prøvde å legge seg godt til rette på fanget til en liten pjokk på ca 3-4 år for å få enda mer kos..Man så ikke ungen for bare hund... :lol:

En annen liten gutt sa det så fint:"nå er jeg sliten av å være klissete i ansiktet" :D

Det er utrolig befrienede å endelig ha en så harmonisk og trygg hund...Jeg har glist i hele dag og egentlig ønsket de små rakkeren velkommen :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya er trygg på¨barn ja...

hu er vant med klengete små unger fra den dagen jeg fikk henne som valp...

har ei lita kusine som klenger som en annen liten apekatt på henne, og hu gjør ikke noe av det i det hele tatt...

hvis det er nok så sier hu i fra, ved å gå å legge seg... ett helt annet sted, laaaangt unna henne... og da har jeg fortalt anette at da må hu få lov til ¨å være i fred, og ungen skjønner det...

med fremmede unger så er hu også flink jente... skremmer vertfall ikke barna... kjempe snill jente :lol:

eneste som kan skremme folk generelt om kvelden er at hu er ganske skvetten, og bjeffer en del... men sånn er jenta mi da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Minnie er ikke barnetrygg :P Hun hopper opp og velter dem i pur glede! Hihi, neida - de er så snille med barnene altså, men Minnie elsker unger og skjønner ikke at hun ikke kan hoppe på dem ..

Veltet faktisk en unge på tur engang :D Heldigvis synes ungen og faren at det var stas!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona er sikker på den måten at hun ikke vil gjøre noe for å skade dem. Men på grunn av leken oppførsel og enorm størrelse er hun ikke sikker i forhold til barn. Hun har ikke nok peiling på hvor stor kroppen hennes er til å kalles sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...