Gå til innhold
Hundesonen.no

"Dyretolk" på gutta mine


Argyr

Recommended Posts

Jeg fikk lyst til å prøve dette når jeg så noen nevnte en som ikke tok betalt. Det er samme tolk som nummer to i denne tråden.

Nå har jeg fått svar, etter to uker. Og jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte, utrolig at folk betaler penger for dette her.

Jeg brukte falskt navn på begge to, for å unngå at det kunne søkes opp. Jeg valgte likevel navn som begge to faktisk reagerer på, så man ikke skal kunne skylde på å ha "ringt feil nummer". Eneste opplysninger var to bilder (et der øynene skulle være godt synlig, og et av hele hunden uten sele/utstyr), navn, alder og kjønn. I tillegg stilte jeg et par spørsmål.

Argyr: Navnet jeg oppga var (Store) Bamse. Alder 4 år, kjønn hannhund.

Spørsmål: Jeg lurer spesielt på hva han tenker om sine tidligere hjem og hva han føler om XXXXX (en venn av gubben som Argyr absolutt elsket fra første øyeblikk og innlemmet som fullverdig medlem av familien, hvilket er ytterst sjeldent, særlig med menn). Vil gjerne vite om han har noen problemer i hverdagen.

Merk at Argyr har bodd hos oss siden han var seks og en halv uke.

Svar (mine kommentarer i bold):

Har nå prøvd på Bamse ! Han hadde litt mer behov for å få sagt litt følte jeg.

Føler meg litt "tung", har litt/endel tristhet i meg. Også noe savn etter noen. Hvem skulle det være? Vil ikke kalle det deprimert, men tristhet. Syntes det har vært tøfft å måtte bytte hjem, har ikke følt seg bra nok. Det har vært tøft. Men det går bedre nå. Det kommer seg, men vil alltid være et "arr" i livet mitt. (Akkurat når han forteller dette nå, så gir han meg en veldig tristhet, så gale at tårene begynner å renne). Neimen huffda, jeg visste ikke at han var så knyttet til verken rekkehuset med den bittelille hagen eller hytta vi bodde på, jeg trodde faktisk han var glad for å få mer plass jeg! Men det går bedre. Men det har vært tøft å måtte flytte fra familien sin og de man er glade i, Er det oppdretter som var så vanskelig å flytte fra kanskje, den snille og omtenksomme damen på Åsnes Finnskog? og det er ikke bare, bare å være en "kasteball", for vi har følelser vi og. Og det er ikke alltid man tenker over det. Så psykisk har dette vært hardt! Men nå tror og håper jeg at jeg har fått et varig hjem. For det begynner å gå bedre nå /psykisk).

-XXXXXX: av en eller annen grunn så får jeg litt vondt i høyre framfot nesten under ved armhulen da... Jeg får hverken god eller dårlig følelse her. Mer litt likegyldig liksom. Grei nok. Hvis han har så sterke følelser til HUS, så finner jeg det merkelig at han ikke føler noe mer for sin besteste kompis i grunnen, han var alt annet enn likegyldig.

-Problemer? Trenger støtte og oppmuntring. Trenger mye kjærlighet (dette går igjen på det psykiske). Har blitt "sviktet" før, så trenger å bygge det opp igjen. Av hvem da? Trenger derfor mye oppmerksomhet og kjærlighet, ønsker mye av det. Snakk med meg og ros meg mye. Trenger det. Ja, han er mektig glad i kos og oppmerksomhet, faktisk elsker han å høre hvor flott han er, men han er ikke akkurat en needy og uselvstendig hund.

-Traume? : Ja, svik. Og det har knekt meg ned noen hakk. Trenger å bygges opp igjen. Og det er på god veg nå. Akkurat ja, og kneoperasjonen har han glemt?

-Jeg har det bra hos min familie nå. Får turer som jeg trenger. Får trygghet, kjærlighet og varme. Men som sagt så trenger jeg uendelig mye kjærlighet fortsatt.

-Det kjekkeste jeg vet er å få være med min familie. Deres nærhet betyr mye. Men setter jo selvfølgelig stor pris på turene våre (men det er jo med min familie det og, så nærheten deres betyr mye. Enmannsfamilie det da, i og med at han ytterst sjelden går med noen andre enn meg. Jeg er veldig stor, men veldig snill. Så er ikke så skremmende (sier han med glimt i øyet). "Stor, men snill" er vel ikke førstevalget av ord når man skal beskrive en KO-hann med en god porsjon alvor i seg.. Er mye knyttet til mor. Noe annet ville vært merkelig. Forøvrig tror jeg at jeg skal skrive under med et mannsnavn neste gang, da er han sikkert knyttet til far.

-Jeg liker godt vann (her tolker/tenker (??) han ikke dusj, men vann/sjø ute). Får opp et berg ved et vann, der han kan gå uti og bade litt. Avkjølende, deilig. Er du morsom? Han HATER vann, enten det kommer i form at dusj, pytt, regn, innsjø, strand eller åpent hav. Han har vel vært uti med hele seg en gang, og siden har han skydd det som pesten, vil knapt uti med føttene av frykt for å plutselig være omgitt av dette ekle, våte. Det er utrolig frustrerende om sommeren fordi vi sliter med å holde ham avkjølt.

-Liker minst å måtte være alene hjemme. Vet de kommer hjem igjen, men liker deres nærvær. Han bryr seg fint lite om vi går, det hender han blir med ut i gangen for å se om han får være med, men som regel gidder han ikke og snorker videre. Kommer og hilser hvis vi har vært borte lenge, men bryr seg ikke nevneverdig.

-Får opp en gul vest (refleks o.l.) Han har aldri hatt gul flytevest eller refleksvest.

-Også her vil jeg få opp litt "spor". Liker å snuse, god luktesans. Lukter bl.al der hvor andre folk har gått. Mange interessante lukter. De lukter så ulikt. Virkelig? En hund som synes det er gøy å snuse? Hadde jeg aldri trodd!

-Er det noe du vil si til slutt?

Ja, bare vær flink til å pøs på meg med kjærlighet og ros/godsnakk... For det trenger jeg! Er glad i dere! Å tusen takk, det var virkelig det viktigste du kunne fortalt meg når du fikk en stemme til å snakke for deg. :ahappy:

Hilsen din venn, Bamse.

Garm: Oppgitt navn var "Valpen" og "Lille Valp". Alder 3 år, kjønn hannhund.

Spørsmål: Jeg lurer spesielt på om han har vondt noe sted og hvordan han forholder seg til svømming. Vil gjerne vite om han har noen problemer i hverdagen.

Svar:

Når det gjelder arbeidslysten hans , så minnet han meg faktisk mye om en border collie (i arbeidslyst/arbeidsglede , behov for å ville utføre arbeid ) , så det var litt artig :D

Så får håpe du kjenner ham igjen i dette da ;)Veldig imponerende at man klarer å "tolke" seg frem til en arbeidslyst som minner om border collie når man ser et bilde av en schäferhund som helt tydelig er fra brukslinjer altså! :D

-Har et stort aktivitetsnivå. ELSKER å bli brukt, å få springe og å få leke. Er veldig rask. Really? Og jeg som trodde schäfere var daffe og treige... Klær en del i hodet bl.a. Klør i hodet? :D Når jeg spør om hvorfor, så får jeg opp "fôret". Selvsagt, han er jo schäfer - bommer man der har man uflaks! Klær av tørrfôret, Som han ikke har fått på to år? men får stadig opp ordet "vom" og, så vet ikke helt om han mener her om det er det han ønsker å spise... Igjen, skal godt gjøres å bomme her, men hun skal få den. Dog litt merkelig at han ikke får fortalt henne at det er det han har spist de siste årene, ei heller at han er like glad i tørrfôr og prøver å stjele det ved enhver anledning han får... Det kan ihvertfall virke som om at han ønsker våtfôr framfor tørrfôr. Og det er mye på de samme plassene det klør.

-Er glad i mat. Spiser stort sett det han får. Får bl.a. opp en metallskål. Han har aldri spist av metallskål, så det må være Argyrs skål han viser frem da? ;)

-Kan virke litt "mye" av og til. Å jøsses, hvordan skjønte du det? Kan det ha vært rasevarianten?! Uansett, så er Garm en av de minst krevende bruksschäferne du kan komme over tror jeg, han er i det store og det hele en veldig behagelig hund. Krever at han får rikelig m/mosjon. Elsker som sagt å få springe, å få brukt seg litt. Hvis ikke han får brukt opp en del av energien, så kan det lett bygge seg litt opp, og det kan da gå over i litt uønsket adferd/stress. Den stressadferden han har er der uansett den. Han er en typisk schäfer som bråker en hel del. Så for han virker det som at det er viktig å få brukt seg. Men han ønsker ikke bare turer og sprining. Han ønsker og liker også å ville bli brukt mye i "arbeid". Få bruke hjernen litt. Igjen, wow liksom.

-Har veldig god luktesans bl.a., så spor hadde vært kjekt. Jeg er egentlig ganske så lettlært, liker å lære. Vil lære mer... Er flink til å ha kontakt med eier når vi bl.a. er ute. Pleier å lye. Nei, nå skjønner jeg ikkeno altså. Alt dette fra et bilde? Who'da thunk it? :whistle:

-Er litt "flau" av navnet mitt, siden jeg nå er mann. Kunne faktisk tenke meg et "skikkelig" navn og ikke blitt kalt for "Valpen". For jeg er jo ikke valp, den tid er forbi. (Selv om det kan virke som om at det er en del valp igjen i kroppen min). Han glemte visst et øyeblikk at han faktisk ikke heter Valpen, han. Er ikke så greit å være intelligent og lettlært når man har glemt hva man heter!

-Helse: her kommer kløingen igjen!

-Svømming: jo har så "tykk/"tett" pels at pelsen tørket så seint, og det kan lett bli "klamt" innerst ved huden. Og hvis ikke det tørker skikkelig så kan det da lett klæ igjen. (Er det noe eksem/våteksem han har eller??? Siden hele tiden denne kløen kommer opp). Og at han absolutt elsker å svømme mer enn noe annet i hele verden og går og leter etter steder han kan svømme på hver bidige tur, det glemte han å nevne i forbifarten? ;)

-Jo har det bra. Trives med å være med min familie. Liker deres nærvær. Er glad i dem. Får spesielt opp en voksen dame med fall i håret. Ser ikke helt hvem det skulle være, særlig ikke som en spesifikk beskrivelse. Lyst/mørkt, langt/kort ville kanskje ha smalnet utvalget litt?

-Er en hund med god selvtillit/trygg på meg selv. Kan kanskje virke noe dominerende overfor andre hanner. Nei, han har ingen kjønnsspesifikke greier. Men føler allikevel ikke at dette er noe problem. For det virker som at han går greit i lag med de fleste, men at det er enkelte han kan være litt dominerende overfor. Eller prøve dominere litt over de. Nei, han sliter med å kommunisere med alle andre hunder enn Argyr han, antakelig mangelfull sosialisering på hund. Han vil så gjerne leke, men skjønner ikke hvordan, og blir superfrustrert og ender med å ta i altfor hardt og kjefte en hel del. Slår aldri feil. Forøvrig helt annerledes når det ikke skjer noe, er på tur og frislipp han blir sånn.

-Elsker baller. Leke med baller. Veldig glad når noen hiver baller og han får sprine etter å ta det. Henter det og kommer tilbake med det i håp om å få et "kast" til. Jeg trenger vel ikke gjenta hvor imponert jeg er? Får springe mye fritt. Og det setter jeg stor pris på! Har behov for å bevege meg en del fritt og. Så trives med det.

-Får opp en sølvfarget strupelenke. Joda, jeg har en "schäferlenke" liggende, den er vel brukt fire ganger eller noe. ;) Hvis han får velge, så foretrekker han press frampå brystet istedenfor halsen (dvs at han vil foretrekke sele framfor halsbånd). Han vet han er sterk, men alikevel...

Den kjekkeste plassen å gå på tur er i skogen, der hvor han får springe fritt og ha det kjekt. Den kjekkeste plassen i motsetning til hva da? Vi BOR i skogen, vi går "aldri" noen andre steder!

-Noe du ønsker å fortelle til slutt? Ja, bruk meg! Har lyst å ha en arbeidsoppgave. Har mye "arbeidsglede". Trives med å få en oppgave! Så bruk meg. Har så mye å gi. Får bl.a. opp spor igjen, at han har så god luktesans. Så vil gjerne bli brukt til noe.

Fremdeles så imponert at jeg nesten har hakeslepp her. For det er jo slettes ikke mulig å GJETTE seg til alt dette ved å ganske enkelt konstatere at det er en schäfer man ser på, mest sannsynlig en av brukslinjer?

I am not impressed. Helt tydelig at det er lettere å tolke en hund man vet hva er for noe, der man bare kan spy ut diverse rasekarakteristika og regne med at man treffer med mesteparten - enn en hund man helt tydelig ikke aner hva er for noe.

At Argyr er traumatisert av å bytte HJEM (ikke eiere!) to ganger synes jeg er oppsiktsvekkende, mildt sagt. Han har gått fra bitteliten uteplass til grei uteplass til stor uteplass og har tilpasset seg helt flott, uten en floke. Og så kommer det frem at han faktisk har følt seg som en kasteball! ;) Jeg klarer ikke helt å forestille meg at det er sin forrige eier han savner heller, den han hadde til han var 6,5 uke gammel.

Jeg finner det ytterst merkelig at han ikke nevnte beinet sitt, som han gikk og hadde vondt i en god stund før vi fant ut hva det var og fikk ham operert. Han hadde mye vondt både før og etter og måtte holdes fullstendig i ro ganske lenge etterpå, og var helt ekstatisk da han endelig fikk lov å løpe ut i snøen. En bagatell, tydeligvis. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

tror det er utrolig mange bløffmakere som kaller seg for dyretolk, desverre :lol: selv prøvd dette på en del hester jeg har drevet med og her har ting stemt veldig og ho (dyretolken) har kunne fortalt om ting jeg ikke har nevnt :D det er litt CREPY, men spennende :ahappy::whistle:

edit: f. eks han har en del smerter etter en gammel tannskade på venstre side nede, og dette var ikke nevnt en gang ;) bra gjort å kunne gjette seg til det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha. Festlig lesning! :whistle: Fikk lyst å prøve på mine. :ahappy: Vida har kanskje noe hun skulle ha sagt om å bytte hjem og kløe hu og. :lol:

Det er sikkert noen der ute som har evner som ikke alle andre har. Men de tilhører nok til mindretallet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Dette var absolutt noe jeg kunne ha tenkt meg å gjort med våre hunder, bare for å se hva denne "tolken" svarer. Ikke at jeg har noen forventinger, men siden 99% av de vi treffer tror at det er 2 blandingshunder og en golden retriever vi har, så kunne vel svarene ha vært i de banene også :ahappy:

Jeg er ikke så veldig imponert over det som kom frem om dine hunder når jeg leser kommentarene dine til "svarene", og jeg tror at mange av svarene du fikk kunne ha passet på omtrent alle hunder av større type :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahahaha! Herlig! Er det mulig å være så evneveik? Er jo helt tydelig at hun har brukt rasestandar en god del på Garm og at hun ikke har peiling på KO! Men det værste er at enkelte tar seg betalt for å finne på så mye piss!

Regner med at denne damen tar seg betalt etterhvert å... :whistle:

Men takk for god underholdning! Herlig at noen virkelig klarer å lure dem så godt for å bevise at dette er bullcrap :D

:ahappy:

Om noen vet om gratis dyretolk, en slik som dette, så send meg en PM. Jeg vil sende inn mine også - gjerne til samme damen ;)

Samme her :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Argyros da, det er jo selvfølgelig meg Argyr savner! (hvis du ser bort fra det med tidligere eier :whistle: ) Han har kjærlighets sorg stakkars...

Og jeg lurer litt på om ikke Garm fikk låne en av mine metall skåler på en tur i campingvogna? Sikkert det han husker så godt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Argyros da, det er jo selvfølgelig meg Argyr savner! (hvis du ser bort fra det med tidligere eier :whistle: ) Han har kjærlighets sorg stakkars...

Og jeg lurer litt på om ikke Garm fikk låne en av mine metall skåler på en tur i campingvogna? Sikkert det han husker så godt :D

*flir* Selvsagt! Og du er sikkert damen med fall i håret også! Du har jo krøller, men hallo, vi kan ikke være vanskelige. Jeg har fall i håret, du har, svigermor har. Når jeg tenker meg om har de aller fleste med langt hår fall i det, så Garm er bare en skikkelig sosial hund, han!

Forresten kom jeg på hvem Argyr savner så fælt. Det er selvsagt moren sin! :ahappy: Det at han ikke kom med et eneste pip på hjemveien og resolutt satte rumpa til og skulle passe på seg selv, det var nok bare spill for galleriet. Og Garm som gråt så sårt når vi tok ham med oss, han har bare fornektet det hele! Sikkert derfor han klør sånn i hodet. ;)

Jeg lurer på hvor mange tolker som ville gjort dette for meg hvis jeg sa at de fikk betalt etterpå, hvis jeg synes ting passer? Burde jo ikke være noe problem, eller hur? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy:

Etter å ha lest dette har jeg fått en endelig bekreftelse på at jeg skal si opp jobben min og bli dyretolk i stedet. Jeg har nemlig gjennom grundig psykoanalytisk forskning og intense perioder med syner og visjoner kommet fram til at labradoren min er glad i å spise og opplever en indre glede av å bære på ting... (huh, imponert over meg selv altså... :whistle: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D

Etter å ha lest dette har jeg fått en endelig bekreftelse på at jeg skal si opp jobben min og bli dyretolk i stedet. Jeg har nemlig gjennom grundig psykoanalytisk forskning og intense perioder med syner og visjoner kommet fram til at labradoren min er glad i å spise og opplever en indre glede av å bære på ting... (huh, imponert over meg selv altså... :whistle: )

:ahappy:;):lol:

*leeeeeeeeeeeeeeeeer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Jah... Hva skal man si egentlig? :ahappy::lol:

Må jo si at dersom dette er en person som tror fult og fast på det vedkommende driver med, så syns jeg faktisk litt synd på personen. Bruke tid og masse energi på å "snakke" med hund via et bilde og så blir det SÅ bomtur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hundene er skikklig smarte, jeg - lurer dyretolkene ved å "vise" allt mulig tull. TENK om tolken virkelig hadde fått vite hva de faktisk syntes, da!?? :ahappy:

Deprimert hund som ber for sitt liv å få mere mat og tur, mindre kjefting, børsting også foreller de om eiernes kragler, sexliv og skattesnusk.. :whistle:

Hmmmm - tror det er greit at de gir et glansbildeversjon av livet sitt, jeg!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hundene er skikklig smarte, jeg - lurer dyretolkene ved å "vise" allt mulig tull. TENK om tolken virkelig hadde fått vite hva de faktisk syntes, da!?? :D

Deprimert hund som ber for sitt liv å få mere mat og tur, mindre kjefting, børsting også foreller de om eiernes kragler, sexliv og skattesnusk.. :whistle:

Hmmmm - tror det er greit at de gir et glansbildeversjon av livet sitt, jeg!

Susanne

Oi, det har jeg aldri tenkt på ;) Godt jeg ikke har fått noen til å "snakke" med Ganzie, for hun hadde nok lagt ut i det vide og brede om mishandling, sulteforing og generelt vanstell. (les; pelsstell)

Og privatlivet, oioi :ahappy: Nei, her skal bikkja få mental munnkurv :D:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også testa en av disse gratis "jeg-trenger-å-øve-meg" - dyretolkene med omtrent like misvisende resultater... Jeg tror (i motsetning til deg?) at noen får det til, og andre (åpenbart!) ikke. Hva med å teste en av de som kan det, som faktisk lever av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvem du brukte, men kan det være en grunn at h*n var gratis? Jeg er en skikkelig skeptiker selv, og etter og ha prøvd det kan jeg enda ikke forstå det, men samtidig må jeg bare tro på det for det var så mye i det svaret jeg fikk, skikkelige detaljer og konkrete hendelser, som tolken ikke kunne funnet ut, uansett.

Samtidig så vet jeg at det finnes mange som utgir seg for og være dyretolk som ikke nødvendigvis ER det. Det er ikke en beskyttet tittel.

Jeg oppga falskt navn(kalle navn), et gammelt bilde av hesten som føll og alder. I tilegg stilte jeg et veldig åpent spørsmål som absolutt ikke kunne fortelle tolken noe som helst om hesten. Ut av dette fikk jeg en perfekt beskrivelse av hesten i alt fra størrelse til lynne og personlighet. Hun skrev om enkelthendelser som bare jeg og hesten vet om, hun skrev veldig detaljerte beskrivelser og noen var også veldig motstridende(altså ikke noe man gjetter på) hun nevnte navn på dyr og mennesker og fortalte hvilken 'rolle' de hadde i hestens liv, samt ting de hadde sagt/gjort, og i tilegg et par ting om meg som vertfall bare jeg vet.

Det er flere venner av meg som har brukt henne med samme resultat, et par har brukt henne i tilfeller hvor hesten har vært syk/halt hvor de etter mange runder med vet ikke har funnet ut hva det er, og jammen har de ikke fått svaret av hesten selv(igjennom dyretolken)og når ikke en gang dyrlege har svaret så er det vel lite sannsynlig at dyretolken kunne fått den infoen fra noen. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke, men at det er noe i det på en eller annen måte, det kan jeg ikke la vær og tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...