Gå til innhold
Hundesonen.no

Ingen kritikker på WDS 2010


turbogutten

Recommended Posts

Skrevet

Sitat fra http://www.worlddogshow2010.dk/?DK/Om%20udstillingen/Bed%C3%B8mmelse.aspx

På Verdenshundeudstillingen 2010 beskriver dommerne ikke hundene som på en "almindelig" CACIB udstilling. På Verdens- og Europaudstillinger bliver dette mere og mere almindeligt, og det er i fuld overensstemmelse med FCI's regler.

Derimod modtager udstilleren et underskrevet diplom på hunden (dog ikke hvis hunden er blevet diskvalificeret). Hundens opnåede præmieringer og evt. titler vil fremgå af diplomet.

Hva synes dere om dette?

Er du medlem på facebook kan du se forskjellige reaksjoner på denne linken:

http://www.facebook.com/group.php?v=wall&ref=nf&gid=59251789377

Skrevet

Jeg synes det er trasig, og jeg håper virkelig ikke dette blir en trend framover.

Synes kritikken er halve vitsen, å faktisk kunne lese hva dommern synes om hunden.

Men nå er det sånn det blir, og det er kun 1 av alle utstillingene vi skal på i år, så vi overlever.

Skrevet

Det er jo kjempe dumt! Meninga med utstilling bør jo være å få kritikk på hunden sin og se om den er rasetypisk. Tar de bort det glir jo fokuset lett over på å få den beste (er jo desverre mye fokus på det fra før). Det kan lett bli en skummel utvikling. Håper virkelig ikke denne trenden sprer seg.

Skrevet

Det er jo kjempe dumt! Meninga med utstilling bør jo være å få kritikk på hunden sin og se om den er rasetypisk. Tar de bort det glir jo fokuset lett over på å få den beste (er jo desverre mye fokus på det fra før). Det kan lett bli en skummel utvikling. Håper virkelig ikke denne trenden sprer seg.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener - klart man er ute etter den beste hunden, både dommere og eiere er jo det? Det er jo det som skal premieres.

Men - at man gjør det sånn på så store utstillinger kan jeg se nødvendigheten av. Det er jo uhorvelig mange hunder som skal bedømmes. Og så lenge det ikke videreføres til alle andre utstillinger bør vi jo kunne klare å få en formening om hundens styrker og svakheter uansett.

Skrevet

Jeg syns det er trist, da de som stiller ut hunden sin der gjerne reiser temmelig langt, samt at det er dyrt og stille ut. Kritikken er da halve bedømmingen.

Men samtidig som jeg kan skjønne det litt, da det er MANGE hunder som blir stilt på WW.

Ting tar tid!

Skrevet

Tja, jeg er litt delt jeg da... Jeg er fullstendig klar over mine hunders feil, så det er ikke for kritikken sin skyld jeg stiller ut, selv om kritikkene i ettertid gir en pekepinn på hva dommeren var ute etter den dagen. Jeg betaler minst like mye og reiser enda lengre for å delta på Crufts, og det er jo en kjent sak at kun de to beste i hvert kjønn får kritikk i England/Storbritannia, så helt nytt er det jo ikke.

Skrevet

Til den prisen det er på ww syntes jeg fint man kunne ordnet en kritikk. Hvordan skal man kunne ha en formening om hvorfor hunden ikke fikk excellent/ikke plasserte seg ovs for den dommeren?

edit; setningsendring

Skrevet

Kjempeteit å ikke få kritikker.

Det er jo liksom en "pekepinn" på hvordan hunden ser ut, og hvorfor man får evt ikke får premiering.

Skrevet

Hvordan ville tidsperspektivet blitt på slike kjempeutstillinger, om alle skulle fått kritikker? Det ville jo ta lengre tid, om alle skulle få kritikker som de var fornøyde med? Hadde man fått to setninger ville man sikkert klaget da og, og det er jo sjeldent godt nok til å forklare hva som er bra - og hva som er dårlig - med hunden...

Skrevet

Jeg syntes kritikken er viktig. Da forskjellige dommere faktisk har forskjellige meninger. F.eks. setter kanskje en dommer pelskvalitet først, mens enn annen setter fargekvalitet og sånne ting. Alt etter rase selvfølgelig..

Og da er det jo greit å lære seg hva den enkelte dommeren er ute etter. Så kanskje man velger og stille for ham igjen, hvis han liker den type hund du har og sånn.

Men på akkurat den ene utstillingen som er så stor i året skjønner jeg godt at de velger å unnlate å gi kritikk. Og det syntes jeg er greit, for det er jo plenty av andre utstillinger hvor man kan skaffe seg det. Og sjansen for at man stiller for WDS-dommeren igjen er jo ganske liten, med mindre man faktisk reiser en del for å stille.

Derimot håper jeg virkelig ikke det blir en trend. Det er jo mye av det som gir meg lyst til å stille!

Skrevet

Synes det er veldig synd jeg, for meg er kritikken det morsomste med utstilling egentlig. Så klart er det gøy å gjøre det bra uten å få kritikk på det, men likevel synes jeg det er noe som mangler om man bare skal få sløyfer, og thats that..

Skrevet

Argumentet med at det er en stor utstilling holder ikke - de har hatt skriftlig kritikk på verdensvinneren i fjor, i forfjor, og mange andre år. DKK argumenterer med at flere dommere gir økte utgifter - det holder heller ikke som argument, VV arrangeres ikke for å gi kronasje i kassa til DKK, det arrangeres for å samle hunder fra hele verden og sette de opp mot hverandre, for å få en spesialutstilling utenom det vanlige.

På VV settes ofte opp spesialdommer, derfor blir en kritikk derfra ekstra betydningsfull. Nettopp fordi en kanskje ikke stiller for dommer igjen med det første er det lærerikt og viktig å få dennes kritikk. Og fordi hunden din nå måles opp mot konkurrenter fra mange europeiske land er det også lærerikt å få en kritikk - hvordan framstår din hund sammenlignet med de andre?

Kritikker er et viktig verktøy, også i avlssammenheng. Kritikker gir en mulighet til å få en objektiv vurdering av andres hunder, slik at en kan vurderes potensielle avlsdyr og deres avkom/slektninger ved hjelp av kritikkene. Dansk raseklubb for min rase publiserer alle kritikker fra alle utstillinger, og jeg vet at andre raseklubber har lignende system for å gjøre kritikkene tilgjengelige.

Jeg er av den overbevisning om at en dommer vil gjøre en grundigere og bedre jobb om den må sette ord på hvordan den oppfatter hunden, både positivt og negativt. Ved å måtte diktere en kritikk (og da forutsetter jeg at det er en skikkelig kritikk, med substans, lengde og innhold) sørger en for at dommer går like grundig gjennom alle hunder. Det er lett å bruke harelabb på hundene du med en gang ser at ikke vil plassere seg, men også de fortjener en grundig bedømmelse. Alle hunder har feil, alle hunder har fortrinn.

I Norge er det satt en maksgrense for hvor mange hunder en dommer skal få dømme i løpet av en dag, av hensyn til både dommer og bedømmelse. Når du er på hund nummer 100 begynner du å bli rimelig sliten og ukonsentrert, og du kan bli både strengere og mildere i bedømmelsen enn du var med første hund. En maksgrense på antall hunder gir bedre forhold for alle parter. Bruker en litt lengre tid på en hund, får hunden en grundigere bedømmelse. Det fortjener vi, både fordi det er verdensvinneren med de spesielle implikasjonene det gir, og fordi vi også skal betale mer enn for en vanlig utstilling.

I Danmark skrives kritikkene på skrivemaskin, hvilket er raskere og mer lettvint. Om DKK ønsker, kan de også ta steget helt ut og innføre laptop'er med laserprinter, så går det om mulig enda raskere, og kritikkene kan distribueres digitalt til raseklubbene i ettertid.

For meg som utstiller og oppdretter vil det være så lærerikt og interessant å få lese alle kritikkene fra en slik utstilling. Hvorfor fikk den blått? Hva trakk dommeren generelt for? Hvordan gikk det med avkommene til den hannhunden jeg har tittet på?

Jeg har lett, men finner ikke noe informasjon om hvor mange hunder DKK mener at hver dommer kan bedømme. Det er kun satt opp to dommere på berner, og i hvert fall de to siste årene er det benyttet tre dommere, før det husker jeg ikke. Det er ikke riktig at en dommer skal bedømme 130-140 hunder på en dag.

Jeg har ikke meldt på, da jeg forventer at X'en er totalt nedrøytet til da, og derfor ingen hensikt å stille. Hadde jeg forventet at hun var i full pels, hadde jeg trolig vært skeptisk til å melde på - hva får en igjen for det? Min hund er ingen åpenbar tittelvinner eller certvinner, til det er hun for ung og uferdig enda, så da skal jeg bli en i mengden som får rødt eller CK eller blått, uten å vite noe mer om hvorfor?

Siden Crufts nevnes - jeg følte meg faktisk tom etter utstillingen, jeg ante ingenting om det var en dommer jeg kunne stille igjen for, jeg ante ingenting om hvorfor ting ble som det ble. Jeg trodde opplevelsen ved å få stille der ville være stor, og det var den - men det var likevel noe viktig som manglet etterpå.

Skrevet

Jeg er veldig glad for at de på denne ENE utstillingen gjør det litt mere effektivt og likt systemet som faktisk funker ganske greit både i USA og England. Skjønner ikke helt ramaskriket

her eller andre steder om dette.

Kritikker er veldig, veldig bra, og absolutt ikke noe som må forsvinne fra utstillinger. Men akkurat på en slik utstilling som dette synes jeg ikke kritikker er interessante i det hele tatt. Mye, mye bedre at de evt. 140-160 beardisene blir dømt av samme dommer enn at to vilt forskjellige skal finne fram til sine vinnere i hvert sitt kjønn.

Hvis man vil dra på en utstilling å få en seriøs bedømmelse av hunden sin av krem-dommeren, så bør man heller henvende seg til en spesial. En VV-utstilling har selvsagt gode dommere den også - men de vil alltid prioritere egne dommere fra sitt land. Vi har forsåvidt en rasedommer der, vi og ja jøss, skulle gjerne villet ha en kritikk av han, jeg. Men det er på ingen måte derfor jeg reiser dit.

Susanne

Skrevet

Har hørt dette før jeg, og har egentlig ingen mening om det bør være eller ei. Men det høres lurt ut, fordi det er et såpass stor show med så mange hunder. Men på en annen side vil jo mange ha kritikk. Men altså, mange stiller jo for tittelen, spessielt de som allerede er klar over hundens feil, evt har en stor champion.

Skrevet

Hvordan ville tidsperspektivet blitt på slike kjempeutstillinger, om alle skulle fått kritikker? Det ville jo ta lengre tid, om alle skulle få kritikker som de var fornøyde med? Hadde man fått to setninger ville man sikkert klaget da og, og det er jo sjeldent godt nok til å forklare hva som er bra - og hva som er dårlig - med hunden...

De kan jo være litt i 2010 og benytte seg av lap-top, som jeg ser Emma har nevnt her.

Der kan en kritikk skrives på ca 1min, og såpass tid burde kanskje en dommer bruke på en hund uansett?

Skrevet

Jeg er også for skriftlig kritikker,og synes ikke argumentene til DKK holder mål i det hele tatt.. Synes dette er trist,og håper ikke dette blir en trend

Skrevet

Hvordan ville tidsperspektivet blitt på slike kjempeutstillinger, om alle skulle fått kritikker? Det ville jo ta lengre tid, om alle skulle få kritikker som de var fornøyde med? Hadde man fått to setninger ville man sikkert klaget da og, og det er jo sjeldent godt nok til å forklare hva som er bra - og hva som er dårlig - med hunden...

Tja.

Nå var det langt under middels med venting og forsinkelser på WDS 2008 da vi stilte der enn på feks NKK Lillestrøm i fjor.

Tror ikke dette har noe med tid å gjøre.

Uansett så tar utstilling tid, noe i hvertfall jeg er innstilt på.

Skrevet

Dobbelt så lang tid pr hund = dobbelt så mange dommere + ringsekretærer (+ en gjeng skrivere, som de nå kanskje slipper helt?) = dobbelt så dyrt arrangement (hotell, dommere, ringsekretærer, utstyr) = dobbelt stå stor plass.

(Eller dobbelt så trangt?)

Klart denne avgjørelsen har kun med tid og penger å gjøre - det er jo ikke at de ikke "gidder" å la skriverne skrive kritikker, eller noen annen "kreativ forklaring".

Det er kjappere, effektivere, dommere dømmer flere hunder pr dag, færre ringpersonell, etc.

Fort - fort - fort...

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...