Gå til innhold
Hundesonen.no

Ingen kritikker på WDS 2010


turbogutten

Recommended Posts

Sitat fra http://www.worlddogshow2010.dk/?DK/Om%20udstillingen/Bed%C3%B8mmelse.aspx

På Verdenshundeudstillingen 2010 beskriver dommerne ikke hundene som på en "almindelig" CACIB udstilling. På Verdens- og Europaudstillinger bliver dette mere og mere almindeligt, og det er i fuld overensstemmelse med FCI's regler.

Derimod modtager udstilleren et underskrevet diplom på hunden (dog ikke hvis hunden er blevet diskvalificeret). Hundens opnåede præmieringer og evt. titler vil fremgå af diplomet.

Hva synes dere om dette?

Er du medlem på facebook kan du se forskjellige reaksjoner på denne linken:

http://www.facebook.com/group.php?v=wall&ref=nf&gid=59251789377

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er trasig, og jeg håper virkelig ikke dette blir en trend framover.

Synes kritikken er halve vitsen, å faktisk kunne lese hva dommern synes om hunden.

Men nå er det sånn det blir, og det er kun 1 av alle utstillingene vi skal på i år, så vi overlever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo kjempe dumt! Meninga med utstilling bør jo være å få kritikk på hunden sin og se om den er rasetypisk. Tar de bort det glir jo fokuset lett over på å få den beste (er jo desverre mye fokus på det fra før). Det kan lett bli en skummel utvikling. Håper virkelig ikke denne trenden sprer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo kjempe dumt! Meninga med utstilling bør jo være å få kritikk på hunden sin og se om den er rasetypisk. Tar de bort det glir jo fokuset lett over på å få den beste (er jo desverre mye fokus på det fra før). Det kan lett bli en skummel utvikling. Håper virkelig ikke denne trenden sprer seg.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener - klart man er ute etter den beste hunden, både dommere og eiere er jo det? Det er jo det som skal premieres.

Men - at man gjør det sånn på så store utstillinger kan jeg se nødvendigheten av. Det er jo uhorvelig mange hunder som skal bedømmes. Og så lenge det ikke videreføres til alle andre utstillinger bør vi jo kunne klare å få en formening om hundens styrker og svakheter uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er trist, da de som stiller ut hunden sin der gjerne reiser temmelig langt, samt at det er dyrt og stille ut. Kritikken er da halve bedømmingen.

Men samtidig som jeg kan skjønne det litt, da det er MANGE hunder som blir stilt på WW.

Ting tar tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er litt delt jeg da... Jeg er fullstendig klar over mine hunders feil, så det er ikke for kritikken sin skyld jeg stiller ut, selv om kritikkene i ettertid gir en pekepinn på hva dommeren var ute etter den dagen. Jeg betaler minst like mye og reiser enda lengre for å delta på Crufts, og det er jo en kjent sak at kun de to beste i hvert kjønn får kritikk i England/Storbritannia, så helt nytt er det jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville tidsperspektivet blitt på slike kjempeutstillinger, om alle skulle fått kritikker? Det ville jo ta lengre tid, om alle skulle få kritikker som de var fornøyde med? Hadde man fått to setninger ville man sikkert klaget da og, og det er jo sjeldent godt nok til å forklare hva som er bra - og hva som er dårlig - med hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes kritikken er viktig. Da forskjellige dommere faktisk har forskjellige meninger. F.eks. setter kanskje en dommer pelskvalitet først, mens enn annen setter fargekvalitet og sånne ting. Alt etter rase selvfølgelig..

Og da er det jo greit å lære seg hva den enkelte dommeren er ute etter. Så kanskje man velger og stille for ham igjen, hvis han liker den type hund du har og sånn.

Men på akkurat den ene utstillingen som er så stor i året skjønner jeg godt at de velger å unnlate å gi kritikk. Og det syntes jeg er greit, for det er jo plenty av andre utstillinger hvor man kan skaffe seg det. Og sjansen for at man stiller for WDS-dommeren igjen er jo ganske liten, med mindre man faktisk reiser en del for å stille.

Derimot håper jeg virkelig ikke det blir en trend. Det er jo mye av det som gir meg lyst til å stille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argumentet med at det er en stor utstilling holder ikke - de har hatt skriftlig kritikk på verdensvinneren i fjor, i forfjor, og mange andre år. DKK argumenterer med at flere dommere gir økte utgifter - det holder heller ikke som argument, VV arrangeres ikke for å gi kronasje i kassa til DKK, det arrangeres for å samle hunder fra hele verden og sette de opp mot hverandre, for å få en spesialutstilling utenom det vanlige.

På VV settes ofte opp spesialdommer, derfor blir en kritikk derfra ekstra betydningsfull. Nettopp fordi en kanskje ikke stiller for dommer igjen med det første er det lærerikt og viktig å få dennes kritikk. Og fordi hunden din nå måles opp mot konkurrenter fra mange europeiske land er det også lærerikt å få en kritikk - hvordan framstår din hund sammenlignet med de andre?

Kritikker er et viktig verktøy, også i avlssammenheng. Kritikker gir en mulighet til å få en objektiv vurdering av andres hunder, slik at en kan vurderes potensielle avlsdyr og deres avkom/slektninger ved hjelp av kritikkene. Dansk raseklubb for min rase publiserer alle kritikker fra alle utstillinger, og jeg vet at andre raseklubber har lignende system for å gjøre kritikkene tilgjengelige.

Jeg er av den overbevisning om at en dommer vil gjøre en grundigere og bedre jobb om den må sette ord på hvordan den oppfatter hunden, både positivt og negativt. Ved å måtte diktere en kritikk (og da forutsetter jeg at det er en skikkelig kritikk, med substans, lengde og innhold) sørger en for at dommer går like grundig gjennom alle hunder. Det er lett å bruke harelabb på hundene du med en gang ser at ikke vil plassere seg, men også de fortjener en grundig bedømmelse. Alle hunder har feil, alle hunder har fortrinn.

I Norge er det satt en maksgrense for hvor mange hunder en dommer skal få dømme i løpet av en dag, av hensyn til både dommer og bedømmelse. Når du er på hund nummer 100 begynner du å bli rimelig sliten og ukonsentrert, og du kan bli både strengere og mildere i bedømmelsen enn du var med første hund. En maksgrense på antall hunder gir bedre forhold for alle parter. Bruker en litt lengre tid på en hund, får hunden en grundigere bedømmelse. Det fortjener vi, både fordi det er verdensvinneren med de spesielle implikasjonene det gir, og fordi vi også skal betale mer enn for en vanlig utstilling.

I Danmark skrives kritikkene på skrivemaskin, hvilket er raskere og mer lettvint. Om DKK ønsker, kan de også ta steget helt ut og innføre laptop'er med laserprinter, så går det om mulig enda raskere, og kritikkene kan distribueres digitalt til raseklubbene i ettertid.

For meg som utstiller og oppdretter vil det være så lærerikt og interessant å få lese alle kritikkene fra en slik utstilling. Hvorfor fikk den blått? Hva trakk dommeren generelt for? Hvordan gikk det med avkommene til den hannhunden jeg har tittet på?

Jeg har lett, men finner ikke noe informasjon om hvor mange hunder DKK mener at hver dommer kan bedømme. Det er kun satt opp to dommere på berner, og i hvert fall de to siste årene er det benyttet tre dommere, før det husker jeg ikke. Det er ikke riktig at en dommer skal bedømme 130-140 hunder på en dag.

Jeg har ikke meldt på, da jeg forventer at X'en er totalt nedrøytet til da, og derfor ingen hensikt å stille. Hadde jeg forventet at hun var i full pels, hadde jeg trolig vært skeptisk til å melde på - hva får en igjen for det? Min hund er ingen åpenbar tittelvinner eller certvinner, til det er hun for ung og uferdig enda, så da skal jeg bli en i mengden som får rødt eller CK eller blått, uten å vite noe mer om hvorfor?

Siden Crufts nevnes - jeg følte meg faktisk tom etter utstillingen, jeg ante ingenting om det var en dommer jeg kunne stille igjen for, jeg ante ingenting om hvorfor ting ble som det ble. Jeg trodde opplevelsen ved å få stille der ville være stor, og det var den - men det var likevel noe viktig som manglet etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad for at de på denne ENE utstillingen gjør det litt mere effektivt og likt systemet som faktisk funker ganske greit både i USA og England. Skjønner ikke helt ramaskriket

her eller andre steder om dette.

Kritikker er veldig, veldig bra, og absolutt ikke noe som må forsvinne fra utstillinger. Men akkurat på en slik utstilling som dette synes jeg ikke kritikker er interessante i det hele tatt. Mye, mye bedre at de evt. 140-160 beardisene blir dømt av samme dommer enn at to vilt forskjellige skal finne fram til sine vinnere i hvert sitt kjønn.

Hvis man vil dra på en utstilling å få en seriøs bedømmelse av hunden sin av krem-dommeren, så bør man heller henvende seg til en spesial. En VV-utstilling har selvsagt gode dommere den også - men de vil alltid prioritere egne dommere fra sitt land. Vi har forsåvidt en rasedommer der, vi og ja jøss, skulle gjerne villet ha en kritikk av han, jeg. Men det er på ingen måte derfor jeg reiser dit.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt dette før jeg, og har egentlig ingen mening om det bør være eller ei. Men det høres lurt ut, fordi det er et såpass stor show med så mange hunder. Men på en annen side vil jo mange ha kritikk. Men altså, mange stiller jo for tittelen, spessielt de som allerede er klar over hundens feil, evt har en stor champion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville tidsperspektivet blitt på slike kjempeutstillinger, om alle skulle fått kritikker? Det ville jo ta lengre tid, om alle skulle få kritikker som de var fornøyde med? Hadde man fått to setninger ville man sikkert klaget da og, og det er jo sjeldent godt nok til å forklare hva som er bra - og hva som er dårlig - med hunden...

De kan jo være litt i 2010 og benytte seg av lap-top, som jeg ser Emma har nevnt her.

Der kan en kritikk skrives på ca 1min, og såpass tid burde kanskje en dommer bruke på en hund uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville tidsperspektivet blitt på slike kjempeutstillinger, om alle skulle fått kritikker? Det ville jo ta lengre tid, om alle skulle få kritikker som de var fornøyde med? Hadde man fått to setninger ville man sikkert klaget da og, og det er jo sjeldent godt nok til å forklare hva som er bra - og hva som er dårlig - med hunden...

Tja.

Nå var det langt under middels med venting og forsinkelser på WDS 2008 da vi stilte der enn på feks NKK Lillestrøm i fjor.

Tror ikke dette har noe med tid å gjøre.

Uansett så tar utstilling tid, noe i hvertfall jeg er innstilt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelt så lang tid pr hund = dobbelt så mange dommere + ringsekretærer (+ en gjeng skrivere, som de nå kanskje slipper helt?) = dobbelt så dyrt arrangement (hotell, dommere, ringsekretærer, utstyr) = dobbelt stå stor plass.

(Eller dobbelt så trangt?)

Klart denne avgjørelsen har kun med tid og penger å gjøre - det er jo ikke at de ikke "gidder" å la skriverne skrive kritikker, eller noen annen "kreativ forklaring".

Det er kjappere, effektivere, dommere dømmer flere hunder pr dag, færre ringpersonell, etc.

Fort - fort - fort...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...