Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenk på den rasen du liker aller minst m.h.t. utseende


Symra&Pippin

Recommended Posts

Nei, da tror jeg at jeg hadde hoppet over på en annen dyreart kanskje. Ikke så mye pga utseendet, men at hele pakken på den hunden blir helt feil for meg. Slått meg på hest igjen kanskje. :icon_cry: Dog, hadde det bare vært utseendet og den ellers hadde passet meg og mitt, så hadde jeg vært villig til å se forbi det. Helt klart. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt pekineser nei...

What she said!

Hvis hunden ikke har problemer med å leve normalt mtp. utseende så ja, da ville jeg hatt en skikkelig stygg hund fremfor ingen. Man blir jo glad i dem likevel? :icon_cry:

Og sånn kan det også sies. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for den/de rasene jeg liker aller minst anser jeg som dyreplageri å la leve/ha oppdrett på. Jeg hadde ikke klart å se på en slik skapning plages dag etter dag.. Er heldigvis andre arter man kan ha som kjæledyr, selv om det å gi opp hunder ville vært voldsomt hardt.

Det sier kanskje sitt om hva jeg mener om disse rasene... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kun er utseende, altså ikke noen relaterte helseproblemer eller mentale for den saks skyld, da hadde jeg heller hatt en "stygg" hund enn ingen!

Jeg hadde forsåvidt også heller valgt en hund med fantastisk personlighet og som jeg hadde kjemi med, enn verdens vakreste hund som jeg passet utrolig dårlig med!

Samme med helse og mentalitet, heller en hund som "ikke ser ut", enn en syk hund.

Edit: Altså evig leve blanding! For de er jo "stygge" (les: kan ikke stilles) og så er de sååå mye friskere enn renrasede hunder, de lever lenger også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de over som sier at om det bare var utseendet så ville jeg helt klart hatt det! Men en hund som var stygg grunnet dysfunksjonalitet (om det er et ord) og som dermed ville leve et liv med smerte eller problemer (nedsatt pusteevne feks) ville jeg ikke hatt. Da hadde jeg heller kjøpt et annet dyr, tiger feks... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså, jeg ville ikke hatt en pekingeser/mops/engelsk bulldog++ uansett. Men det har også en del med helse å gjøre. Noen av disse nakenhundene fra norges styggeste hund-kåringen i VG ville jeg heller ikke hatt. Da måtte jeg vel heller skaffet meg ulv og startet med hundeavl fra bunnen av :icon_redface:

Edit: Altså evig leve blanding! For de er jo "stygge" (les: kan ikke stilles) og så er de sååå mye friskere enn renrasede hunder, de lever lenger også!

Det kommer vel an på hva slags blandinger og raser du sammenligner :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel den rasen jeg liker aller minst m.h.t utseende er ikke egentlig så stygg, den bare ser så utrolig kjeeedelig ut :icon_cry: Men det er jo ikke sikkert at den er det. Da tenker jeg på belgerne. Så ja, jeg ville heller hatt den enn ingen hund. Absolutt! (også tenker jeg at hvis jeg hadde blitt kjent med en belger så hadde jeg nok blitt forelska i personligheten, sånn som jeg blir med ca ALLE hunder jeg får litt tid sammen med :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, da hadde jeg ikke hatt hund. De hundene jeg syns er styggest er hunder med elendig fysikk og helse, og en sånn hund hadde jeg bare blitt frustrert av å ha. Jeg ble frustrert over at gamle-bernern var treig liksom. Og hun var ingen treig berner, så da hadde jeg ihvertfall blitt frustrert med disse dysfunksjonelle rasene. Nei, da hadde jeg droppa hund både fordi jeg mener det er dyreplageri å avle på disse rasene og fordi jeg rett og slett ikke hadde trivdes med dem. Men om det hadde vært snakk om en frisk og rask sak som bare hadde utseende litt i mot seg hadde jeg selvfølgelig tatt den.

Vel den rasen jeg liker aller minst m.h.t utseende er ikke egentlig så stygg, den bare ser så utrolig kjeeedelig ut :icon_cry: Men det er jo ikke sikkert at den er det. Da tenker jeg på belgerne. Så ja, jeg ville heller hatt den enn ingen hund. Absolutt! (også tenker jeg at hvis jeg hadde blitt kjent med en belger så hadde jeg nok blitt forelska i personligheten, sånn som jeg blir med ca ALLE hunder jeg får litt tid sammen med :icon_redface: )

Hehe det er mye mulig du fortsatt ikke ville like belgere om du blir kjent med dem, men kjedelige det er de ihvertfall ikke *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke nødvendigvis at usunn = stygg, så av stygge raser jeg kjenner kan de sikkert være kjernesunne selv omjeg synes de ser fæle ut.

Men jeg er helt overbevist om at man (jeg) skulle blitt akkurat like glad i den stygge hunden, som i alle andre - og sikkert funnet den både søt og pen etterhvert..

Dog er jeg enig med SaraS - endel raser er dog så kjedelige at man ikke ville hatt dem av den grunn...

Det jeg ikke hadde kunnet leve med er en rase som krever mer enn jeg orker å gi (tenker i arbeids/aktivitetsmengde). Eller en som ikke greier å leve et "normalt" hundeliv. Jeg orker ikke å se en hund som har problemer med å reise seg, som må ta sats for å gå bortover gulvet, eller som knapt orker å spise, puste eller bevege seg. Og for meg "ryker" da masse raser (inkl. gigantrasene, siklerasene, noen få miniatyrer, en haug brukshunder og noen få gjetere...).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke hadde kunnet leve med er en rase som krever mer enn jeg orker å gi (tenker i arbeids/aktivitetsmengde). Eller en som ikke greier å leve et "normalt" hundeliv. Jeg orker ikke å se en hund som har problemer med å reise seg, som må ta sats for å gå bortover gulvet, eller som knapt orker å spise, puste eller bevege seg. Og for meg "ryker" da masse raser (inkl. gigantrasene, siklerasene, noen få miniatyrer, en haug brukshunder og noen få gjetere...).

Susanne

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men les dette avsnittet en gang til.. For du mener vel ikke at rasene du ramset opp ikke kan leve et normalt hundeliv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det mener jeg ikke - jeg skulle nok hatt et avsnitt, eller i alle fall linjeskift, der.

"Gruppene" jeg ramser opp inkluderer de rasene jeg ikke hadde orket å leve med. Men joda - noen av dem anser jeg ikke kan leve et normalt hundeliv slik jeg oppfatter hundeliv. (eks. bevegelsesproblemer, kortsnutede hunder som ikke kan puste, siklehunder som får soppinfeksjoner og fuktproblemer, etc).

Men noen er jo også sånne jeg ikke hadde orket med pga arbeidsmengden, da..

Beklager misforståelsen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det kun hadde vært èn hunderase her i verden, og det er den rasen jeg syns er styggest i dag, så hadde jeg nok ikke hatt hund. Da tror jeg egentlig ikke noe ville "vekket" interessen :icon_redface:

Og jeg hadde nok holdt på med hester i stedet, kanskje heller hatt en katt (for de kan dresseres de også for tenk!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville hatt en hvilken som helst hund uansett utseende, så lenge hundeholdet ikke hadde gått ut over hverken hunden, meg selv eller andre. Som flere andre har sagt: Man blir glad i alle snille hunder når man blir godt kjente med dem, uansett hvordan de ser ut. Samtidig er jeg enig i at rasen må passe til eierens livsstil. Kjedelig med engelsk bulldog hvis man elsker lange fjellturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel aldri kunnet si nei til en hund som har trengt meg, jeg. De vi har nå er jo skikkelig pene, da. Fint det, men vi elsket da Bimbi bedlington like høyt. Tror forresten jeg trenger en am staff. Eller to. Vi får se. Alle planer om ny hund her er etter Fibi. Scilos brydde seg ikke. Han bare kom, han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...