Gå til innhold
Hundesonen.no

hvorfor deltar du på utstilling?


MarieR

hvorfor deltar du på utstilling?  

22 stemmer

  1. 1.

    • alternativ 1.
      2
    • alternativ 2.
      7
    • alternativ 3.
      7
    • annet (forklar)
      6


Recommended Posts

Skrevet

1. Er det å vinne(BIR,BIG eller BIS) som er viktigst for deg når du stiller?

2. Eller gjør du det for sosialisering og kritikk, uavhengi av plasering?

3. bare fordi du og hunden synns det er gøy og treffe nye hunder og mennesker?

jeg må si alternativ 2 og 3. Han har få, men ganske betydelige feil, så det og få BIR eller noe over det, kommer aldri på banen. så vi stiller på utstilling for å vite hvordan han utvikler seg, og hva forskjellige dommere synns om han. dessuten er det gøy, både for meg og ask, vi treffer nye folk, venner og hunder.

jeg vil ha begrunnelser folkens :lol:

Skrevet

Jeg må si det er en blanding av alle tre!!

Siden vi driver avl på hundene så er jeg jo ute ettergode plasseringer...

Jeg driver med utstilling for å treffe masse hundefolk, og ha det gøy!

Sosialiseringen er jo og supert! :lol:

så; ja, takk, alle tre!

Skrevet

1. Er det å vinne(BIR,BIG eller BIS) som er viktigst for deg når du stiller?

2. Eller gjør du det for sosialisering og kritikk, uavhengi av plasering?

3. bare fordi du og hunden synns det er gøy og treffe nye hunder og mennesker?

Egentlig alt :lol: Men det er ikke det å vinne BIR, BIG eller BIS som teller for meg da. Det er å gjøre det bra innad i rasen.. Rød sløyfe, HP, CK, Cert og sånn.. Alt etter rasen er egentlig uvesentlig. Jeg er ute etter championatet, etter hvert selvfølgelig, men det er det endelige målet :D

Sånn bortsett fra det, så synes jeg utstilling er kjempemoro, og elsker å være der og se på alle hundene og snakke med menneskene og alt det der :D

Skrevet

vel,før idag var det mest for kritikken,sosialiseringa og det å møte andre hunder og hundeeiere. de forrige utstillingene Ike har vært på(bare to da),så har han ikke fått den aller beste plasseringa,og oppdretter mente at han ikke akkurat var noen bra utstillingshund.men det motbeviste vi idag :lol: så nå må jeg innrømme at jeg selvfølgelig vil stille han pga håpet om gode plasseringer og gode kritikker også :D

Skrevet

Hmm.. Ingen av delene, jeg stiller ikke.

Ja, er enda redd ringen. Tenk å ha en fobi mot utstillingsringen..

jaja, alt er mulig. :lol:

Skrevet

Jeg gjør det selvfølgelig for det er SUPER sosialisering og så elsker jeg å treffe igjen de kjente pom folka. Jeg lærer noe nytt hver eneste gang jeg er på utst.

Så treffer man jo masse nye mennesker.

Hver gang så har jeg et liiiiiiiiiiiiiiiiiite håp på å kanskje få cert eller ck siden det er ytterst få som stiller åpen klasse tisper så da er vi vanligvis 2-3 om å konkurere om certet. Men nå ser jeg mest på kritikken. Kritikk er kjempeinteressant å lese syns jeg. lærer masse.

Skrevet
Jeg må si det er en blanding av alle tre!!

Siden vi driver avl på hundene så er jeg jo ute ettergode plasseringer...

Jeg driver med utstilling for å treffe masse hundefolk, og ha det gøy!

Sosialiseringen er jo og supert! :lol:

så; ja, takk, alle tre!

slenger meg på den jeg :wink:

Skrevet

Om jeg en eller annen gang deltar så blir det for å få høre hva en dommer syns om resten av hunden (bortsett fra det jeg veit er feil liksom) og for å få sosialisering og trening. Litt alternativ tre også, men om jeg deltar så vil det bli mest pga alternativ to. :wink:

Skrevet

Hvis jeg skulle stillt Tini ville det vært alle..

Men jeg er en pyse.. er for sjenert å.. så tørr ikke være i ringen.. Men tenkte å prøve meg noen ganger for å få en vurdering av Tini.

Får se om jeg tørr da...hihi

Skrevet

Det spørs hvem jeg stiller. Jeg stiller Cita for å sosialisere henne og få en høyest mulig plassering. Gjerne cert eller ck (det er himla mange labradorer da!). Også møter jeg uhyre mange folk på utstilling, og jeg kjenner veldig, veldig mange gjennom det miljøet. Også stiller jeg andres hunder for å bli flinkere som handler og lære mer om forskjellige individer og raser.

Blir altså en blanding av 1, 2 og 3. Skulle egentlig ha med meg en basenji til Hamar, men eieren melde hunden på for seint. Hunden har 9 cert (både store og små), men er ennå for un gitl å bli champ. Og nå som jeg skal begynne å stille den går jeg ikke for å sosialisere den, men for å vinne et siste cert, slå ut alle de andre basenjiene og bli plassert i gruppen (avhengig av utstilling og dommer).

Skrevet
Hvis jeg skulle stillt Tini ville det vært alle..

Men jeg er en pyse.. er for sjenert å.. så tørr ikke være i ringen.. Men tenkte å prøve meg noen ganger for å få en vurdering av Tini.

Får se om jeg tørr da...hihi

Det går så bra! INgenting å være redd for! :lol:

Skrevet
Det spørs hvem jeg stiller. Jeg stiller Cita for å sosialisere henne og få en høyest mulig plassering. Gjerne cert eller ck (det er himla mange labradorer da!). Også møter jeg uhyre mange folk på utstilling, og jeg kjenner veldig, veldig mange gjennom det miljøet. Også stiller jeg andres hunder for å bli flinkere som handler og lære mer om forskjellige individer og raser.

Blir altså en blanding av 1, 2 og 3. Skulle egentlig ha med meg en basenji til Hamar, men eieren melde hunden på for seint. Hunden har 9 cert (både store og små), men er ennå for un gitl å bli champ. Og nå som jeg skal begynne å stille den går jeg ikke for å sosialisere den, men for å vinne et siste cert, slå ut alle de andre basenjiene og bli plassert i gruppen (avhengig av utstilling og dommer).

Skal du begynne å stille den derre fra USA eller hvorden var fra?

Skrevet

Skal du begynne å stille den derre fra USA eller hvorden var fra?

england :lol: Han var innom dyrebutikken til mamma i dag, og fortalte at han var pissnervøs før han skulle i ringen, og en gang hadde han til og med spydd (da er det jammen ille!). Og han fikk høre på bsbk at jeg stilte for andre, så da spurte han straks om jeg ville begynne å stille hunden hans fast :wink: Og på NKK utstillinger på østlandet får jeg ta den med (min basenji for en helg Love )

Skrevet

Stiller han fordi det er utrolig morsomt, sosialt og han skal 99% sikkert brukes i avl!! (hvis han har PRA skal han ikke brukes, men hvis han ikke har det skal han det :lol::D )

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...