Røntge for HD/AD med tanke på avl

[KristinR]

Noen hunder med HD vil man merke det på, andre ikke. Hadde en hanhund med middels grad + forkalkninger. Han var frisk som en fisk i hoftene sine. Løp, hoppe tog lekte. 9 år gammel kjente veterinæren på han da han var neddopet. Hoftene var myke, fine og med god bevegelighet.

Man kan ikke lese av et røntgenbilde og si at hunden er syk. Det er ikke selve diagnosen som betyr noe for hundens del.

Og ja, har man aldri hørt om en whippet med hofteplager så kan jeg ikke se en eneste grunn for å røntge den bare for å gjøre det.

[Guest 2ne]

Jeg lurer på om du har misforstått hva jeg har ment? Jeg er ikke alltid like flink å forklare meg, men du skriver akkurat det jeg mener i et par innlegg nedenfor:

Kort oppsummert vil du ha i både pose og sekk, og det vil jeg også. Lurer på om vi er enige da? Hørtes helt forferdelig ut å bli sammenlignet med "flertallet av belgeroppdretterne"..

Jo, jeg misforsto deg, og nei, å bli sammenlignet med flertallet av belgeroppdretterene er ikke nødvendigvis ment som et kompliment Men vi er enige, jeg vil heller kjøpe en hund som blir testet for HD, AA eller øyne, som ikke nødvendigvis er frisk selv, enn en hund som ikke er sjekket, hvor man ikke vet noe..

[Djervekvinnen]

Samme med whippeten,og jeg husker vi hadde samme diskusjonen da min Ike var unghund og jeg som ikke hadde satt meg inn i hverken whippetverden eller myndeverden for den del ville hd-røntge... Jeg fikk så hatten passet da for å si det sånn...

Jeg vet ikke helt jeg,synes dette er et vanskelig tema. Ike ble aldri røntget og det blir nok ikke Felix heller om han ikke viser symptomer. Nå vet ikke jeg om det i det hele tatt finnes whippeter med kjent hd-status,men jeg har aldri hørt om en whippet med hd. Og et ofte hørt argument på whippetfronten er at man vil merke det rimelig kjapt om enn sånn sprinter har hd,men andre raser løper da fletta av seg og herjer de og forde om de ikke kommer opp i whippetfart? Så for meg holder ikke det mål egentlig,har jo hørt om hunder med hd som man aldri hadde trodd skulle hatt det.

Så jeg er veldig usikker på dette jeg. Særlig når jeg har rase som det ikke sjekkes noen ting på såvidt jeg vet.

Ja, jeg har også vært litt usikker, men jeg har bestemt meg for å holde meg til det som er vanligst og akseptert i miljøet. Får bare tro og håpe de har rett de erfarne oppdretterne. Jeg tror heller ikke grey eller whippet er raser som har mye hd tilfeller. Jeg vet at noen har testet, blandt annet oppdretteren min på noen hunder. Men flesteparten av oppdrettere har ikke testet for hd eller øyelyst. Så lenge hundene er og blir haltfrie er vi vel på rett vei .hehe.

Jeg fikk tatt hofterønken av Nitro i forbindelse med beinbruddet ,og hoftene var kjempefine. Så da vet jeg jo det. hehe.

[Siri]

Noen hunder med HD vil man merke det på, andre ikke. Hadde en hanhund med middels grad + forkalkninger. Han var frisk som en fisk i hoftene sine. Løp, hoppe tog lekte. 9 år gammel kjente veterinæren på han da han var neddopet. Hoftene var myke, fine og med god bevegelighet.

Man kan ikke lese av et røntgenbilde og si at hunden er syk. Det er ikke selve diagnosen som betyr noe for hundens del.

Jeg er ganske sikker på at eieren av hannhunden med svak grad hd med forkalkninger var rimelig lei seg da hunden 6 år gammel måtte avlives pga sine hofteplager... Nei, man kan ikke si at hunden er syk ut fra et røntgenbilde, men man kan heller ikke si at en hund med HD D ikke blir dårlig etterhvert, selv om den er symptomfri ved 2 års alder.

Det store spørsmålet her er vel som Jeanette skisserte: NÅR skal man begynne å screene en rase for en sykdom (for nei, jeg mener heller ikke at alle hunder skal screenes for alle sykdommer det er mulig å testes for) ? NÅR kan man si at en sykdom er et problem for rasen ?

På min rase er det 53 hunder som er røntget for AA siden 1993. To av disse har E, en har C - resten har A. Hva skal man si om det ? Bør vi kreve at avlshunder - evt alle hunder - burde røntges for AA ? Jeg har tidligere ikke røntget hunder for AA, men jeg gjorde det med Willy siden jeg synes han belastet fronten ganske mye under oppveksten og dermed ønsket en status på albuene hans. I Sverige har man sett flere tilfeller av AA - ikke graverende, men dog. Burde vi ha det også som avlskriterium ? Jeg mener ja. Selv om forekomsten er liten så ER det faktisk noen hunder som får konstatert AA, og ved å ta ondet ved roten allerede nå kan vi kanskje greie å begrense utbredelsen ?

[Argyr]

Jeg er ikke udelt enig i alt Astrid Indrebø sier og gjør. Det er litt bukken og havresekken egentlig, siden hun også er oppdretter av en rase som jo er en del belastet med HD... Det er lett å se vikarierende argumenter inn i det hun sier på et vis.

Interessekonflikt kaller man sånt, og i resten av verden anses det som uetisk å personer med sterke interessekonflikter som fagpersoner. NKK tenker ikke helt på samme måten og synes heller ikke det er uproblematisk å ha sine samarbeidspartnere som fagkyndige.

Hos kaukasisk ovtcharka er det et problem at avlsbasen er liten i Skandinavia og man ikke kan stole på undersøkelser fra f.eks. Russland og Polen, der de fleste hundene befinner seg. Hunder blir importert med A-hofter og ny avlesning gir D. Ville ikke stolt noe mer på øye eller hjerteundersøkelser derfra. Selv om flere altså gjør undersøkelsene, er det vanskelig å skille klinten fra hveten.

Siden 1995 er det registrert 26 kull og 13 importer. De aller færreste av disse hundene er i live, og enda færre er helseundersøkt offisielt.

20 er HD-røntget med 12 fri, 5C, 1D og 2E. 15 er AA-røntget med 10 fri, 1C og 4D. Av de frirøntgede er det et kull der fire av seks valper pluss foreldrene er frirøntgede (de resterende urøntget), altså står de for over halvparten av de frie hundene.

En del hunder er antakelig røntget og ikke sendt inn for avlesning på grunn av stygge bilder.

"Det er ikke et problem på rasen" med øyelidelser, sånn ser det ut siden 2005 (ingen undersøkt før det):

Øyelyst etter gammelt system: 1 hund undersøkt, microftalmi.

ECVO (etter 2005): 15 hunder, 4 med funn. 3 RD, 2 katarakt og 1 ektopiske cillier.

Ikke medfødt katarakt står det, hvordan i all verden skiller man mellom de da? Avlsanbefalingene det er linket til lenger opp sier "Hunder med bilateral medfødt katarakt bør ikke brukes i avl dersom ikke klar annen årsak til katarakten kan påvises.", jeg vet ikke hva det skulle være i dette tilfellet, der mor og sønn begge får katarakt (dog den ene cortikal og den andre uspesifisert).

Det står forresten "Ant.sut.l" på den ene, noen som vet hva det betyr?

Foreldrene til dette kullet med fine ledd har derimot ikke så fine øyne, moren (import) har Distichiasis/ektopiske cillier og faren multifokal RD og katarakt.

Faren til dette kullet var eneste valp i sitt kull, kombinasjonen ble gitt om igjen og da ble det to til med retinal dysplasi.

Men det er ikke et problem på rasen, altså.

Verken spondylose eller HD/AA "er et problem i rasen", selv om det i vår bittelille populasjon i Norge avlives hunder på grunn av det.

Hypothyroidisme "er ikke et problem", men ingen har sjekket. Det samme gjelder hjertelidelser.

Det at enkelte internettsider opplyser om at dette er problemer som er kjent på rasen, nei det er tydeligvis ikke så farlig.

Skulle jeg avlet på rasen hadde jeg øyenlyst, røntget hofter, albuer og rygg og sjekket hjertet og tyroksinnivå på samtlige avlsdyr, og jeg hadde sørget for at så mange av valpene som mulig også ble sjekket.

Schäfere er helt friske de, bortsett fra de som har HD/AA, da. De har ingen problemer med immunforsvaret (atopisk dermatitt, organsvikt, analfistler, furunkulose, allergi, pancreasinsuffisiens, cushings og andre generelle autoimmune lidelser som lupus, pemphigus og IgA-mangel), ingen problemer med ryggen (L7-S1-syndrom, sakralisasjon, prolaps, spondylose, CES), hjerteproblemer (aortastenose, PDA, porto-cava-shunt, pulmonal stenose, klaffefeil), øyesykdommer (retinal dysplasi, pannus, katarakt, linseluksasjon) eller andre sykdommer (degenerativ myelopati, høyrestilt aorta/utvidet spiserør, diabetes, epilepsi, kreft).

I could go on...

Enkelte har allergi, og ellers snakker man ikke om helse, man har bare vært uheldig om bikkja blir syk.

HD og AA sjekkes jo, men det tas ikke så mye hensyn til som faktisk er nødvendig for å få bedring. Hunder med affiserte søsken brukes en mass, og dermed blir det også HD/AA etter frie foreldre.

Øyestatistikken ser sånn ut, 1990-2010:

X antall kull (det blir så mange at dogweb ikke henger på).

Øyelyst etter gammelt system: 40.

1 PRA, 3 katarakt, 2 multifokal RD, 1 CEA-CRD (collie eye anomaly).

ECVO (etter 2005): 18.

1 distichiasis, 1 entropion, 1 mistenkt corneadystrofi, 1 annet.

Skulle jeg avlet på schäfer ville jeg sjekket hofter, albuer, rygg, øyne, gentest for GSDM (som dog er usikker) samt tatt utvidet blodprøve for å sjekke alt som sjekkes kan, immunforsvar, tyroksin, lever, nyre, etc. For JA, jeg ville sett etter feil!

Å si at noe ikke er et problem er vel og bra det, ETTER at man har undersøkt et bredt utvalg av populasjonen. Når det gjelder enkle undersøkelser som hjerte, øyne, ledd og rygg synes jeg det absolutt er verdt å ta en titt for å se OM det kan være problemer som ingen har tenkt på. Og om det begynner å dukke opp/bli kjent hunder med sykdom X eller Y, ja da bør man prøve å finne ut hvor utbredt det er før man sier noe om utbredelsen, for det vet man faktisk ikke.

"Hvorfor vil man lete etter problemer?" Fordi man ønsker å unngå å avle syke dyr, ganske åpenbart? Om det ikke går an å lete uten å finne problemer overalt, ja da er det faktisk på tide å sette seg ned og tenke over om det er verdt å avle i det hele tatt. Se på opplistinga på schäferen over, der jeg ikke engang gadd å liste opp mer, for det ble så langt. Hvorfor i all verdens land og rike vil noen avle på noe sånt uten å sjekke hver minste lille krok de kan? Det er forbi min fatteevne. Det er på tide å gjøre noe drastisk med scäferen, det må inn nytt blod om det skal være verdt å ta vare på.

Sitter man med en virkelig frisk rase, så ser jeg overhodet ingen, null, nada argumenter for å IKKE benytte seg av de mulighetene en har til å sjekke hundene før avl, da tenker jeg hovedsaklig på øyne og ledd. Om det virkelig er sånn at det ikke er noe problem på rasen, så vil du jo heller ikke finne noe, og finner du noe, så har du vel hatt flaks og fanget opp en sjelden sykdom som ihvertfall ikke bør gå i avl, man vil jo ikke ha inn problemer. Alternativet er selvsagt at det ER et problem på rasen, det er bare ingen som gidder å sjekke - og da bør man fremdeles la være å avle på de affiserte inntil man vet mer om utbredelsen. Er det ingen som gidder å sjekke, neivel - da får du selv være ansvarlig og ikke avle på affiserte dyr, og heller bruke de som er friske, selv om du ikke aner noe om søsknene. Noe mer får man jo ikke gjort i en sånn situasjon.

For hvis det er sånn at hele hurven har HD, må man begynne å selektere på gradene om man vil bedre det. Har "alle" C, D, eller E får man begynne med å parre de beste med de beste da, og ta det derfra. Er det så mye øyelidelser at man ikke kan unngå det i slekta får man parre med den frilyste søsteren fremfor den affiserte, og fortsette å øyenlyse og velge bort affiserte dyr, og håpe at man kommer i riktig retning.

Enkelte sykdommer har jo en så kjekk arvegang at man enten er bærer, fri eller syk og kan testes, og da er det en enkel sak å gjøre noe med, man ekskluderer alle syke og parrer til nød bærer med fri og deres frie avkom med andre frie. Om jeg har forstått rett er Fanconi hos basenji en slik sykdom?

Jeg er så hoppende frådende forbanna på alle hundeoppdrettere som tilsynelatende gir en lang f**n i om valpekjøperne ender med syke dyr fordi man "ikke vil lete etter feil" og "ingen dyr er perfekte". Nei, men det er mils forskjell på "ikke perfekt" og "påviselig defekt", eller? Og så er det jo ingen vits å teste for ting som ikke er offisielt heller, for det gjør ingen andre, og da får man ikke oversikt. Hva med å holde sin egen sti ren og gjøre det man kan?

Om jeg skulle vært oppdretter hadde jeg gladelig betalt de kronene det kostet å sjekke i alle bauger og kanter (jeg trodde oppdrett ikke handlet om profitt, jeg?), og heller tatt en høyere pris for valpene. Jeg er ganske sikker på at det ikke ville vært noe problem å få solgt dem heller, dersom man informerte om at årsaken var grundig helsetesting. Det finnes nemlig folk der ute som er møkk lei av å få syke dyr der det i ettertid kommer frem at noen visste, men ga blaffen.

En hund med HD er påviselig defekt, uansett hvor frisk den fremstår der og da. "Klinisk frisk" finnes ikke i min ordbok, det hjelper himla lite om avlstispa ikke har vondt eller påvirkes av sin diagnose når man ikke aner hva som skjer med valpene.

Jeg er forøvrig ganske sikker på at vi kunne kommet et langt stykke på vei hvis oppdrettere begynte å "lete etter feil" der vi egentlig vet at de allerede finnes, og så lette etter en genetisk markør. Men ingen har syke hunder i sitt opprett, så bare å finne en felles stamfar for feilen er jo nesten umulig.

[Raksha]

Og så har man de raseklubbene som sier at sykdom finnes på alle linjer, derfor er det ikke vits i å ta hensyn til dem, skal man utelukke alle berørte linjer så må man slutte å avle på rasen... Og nei, man kan ikke MRscanne hundene før avl, fordi da skaper man hysteri, nemlig.

(Ok, skal gi cavalierklubben såpass cred. at nå står syringomyelia i det minste nevnt på siden dems. Det er jo en start.)

Jaggu glad jeg ikke drømmer om å bli oppdretter, er vistnok endel kameler man må svelge for å kunne avle på enkelte raser.

[Guest 2ne]

Ikke medfødt katarakt står det, hvordan i all verden skiller man mellom de da?

Man skiller mellom primær katarakt og sekundær katarakt. Primær katarakt er medfødt og utviklingskatarakt, sekundær katarakt er katarakt de får pga sykdom eller skade. Er det medfødt katarakt, så er hunden blind når den blir født. Er det ikke pga sykdom eller skade, så er det utviklingskatarakt. Utviklingskatarakt de får før de er ett år, er juvenil katarakt, utviklingskatarakt de får som gamle kalles senil katarakt.

Det står forresten "Ant.sut.l" på den ene, noen som vet hva det betyr?

Fremre y-søms katarakt, om jeg ikke husker helt feil. Det forklarer bare hvor katarakten begynner/fremstår, men all katarakt er katarakt, liksom, og all katarakt kan utvikle seg til total katarakt.

[Argyr]

Man skiller mellom primær katarakt og sekundær katarakt. Primær katarakt er medfødt og utviklingskatarakt, sekundær katarakt er katarakt de får pga sykdom eller skade. Er det medfødt katarakt, så er hunden blind når den blir født. Er det ikke pga sykdom eller skade, så er det utviklingskatarakt. Utviklingskatarakt de får før de er ett år, er juvenil katarakt, utviklingskatarakt de får som gamle kalles senil katarakt.

Så når det påstås at disse hundene ikke har arvelig katarakt, så har de misforstått?

Kan ikke helt se for meg at det ikke er arvelig, liksom.

Fremre y-søms katarakt, om jeg ikke husker helt feil. Det forklarer bare hvor katarakten begynner/fremstår, men all katarakt er katarakt, liksom, og all katarakt kan utvikle seg til total katarakt.

Mange takk.

[Guest 2ne]

Så når det påstås at disse hundene ikke har arvelig katarakt, så har de misforstått?

Kan ikke helt se for meg at det ikke er arvelig, liksom.

Mange takk.

Ikke medfødt er ikke det samme som ikke arvelig, nei, det betyr bare at valpen ikke hadde sykdommen når den ble født.. Og bare hyggelig

[Argyr]

Ikke medfødt er ikke det samme som ikke arvelig, nei, det betyr bare at valpen ikke hadde sykdommen når den ble født.. Og bare hyggelig

Veldig kjekt å vite, og jeg kommer nok til å øyenlyse begge mine etterhvert. Enda de ikke skal avles på - noen av oss liker tilogmed å lete etter feil på hunder helt uten grunn!

[Huldra]

*klippe*

Foreldrene til dette kullet med fine ledd har derimot ikke så fine øyne, moren (import) har Distichiasis/ektopiske cillier og faren multifokal RD og katarakt.

Faren til dette kullet var eneste valp i sitt kull, kombinasjonen ble gitt om igjen og da ble det to til med retinal dysplasi.

Men det er ikke et problem på rasen, altså.

*klippe veldig langt innlegg*

Vil bare kommentere det uthevete; distichiasis/ektopiske cillier er det samme som hår som vokser rundt øyet, på godt norsk. Hos flere raser er det ikke regnet som en "arvelig sykdom/lidelse", og får man påvist slike hår, er det flere som vil gratulere deg med "frilyst". Det kan være snakk om ett hår, eller det kan være snakk om mange; her vil graden si noe om akkurat det. Mild grad = få hår, sterk grad = mange hår. Og jo flere hår, desto mer vil det plage hunden. En hund med ett eller to hår trenger ikke å merke en prikk, mens de med mange hår kan selvsagt bli mer plaget. Det anbefales at hvis man skal avle på en hund med øyehår, at partneren er fri for øyehår.

Ellers så høres det jo helt forferdelig ut; høres jo ut som om helse er et ikke-eksisterende tema?

[Argyr]

Vil bare kommentere det uthevete; distichiasis/ektopiske cillier er det samme som hår som vokser rundt øyet, på godt norsk. Hos flere raser er det ikke regnet som en "arvelig sykdom/lidelse", og får man påvist slike hår, er det flere som vil gratulere deg med "frilyst".

Siden jeg enda ikke har avreagert siden forrige innlegg er min første innskytelse at jeg da kan gratulere dem med frilyst skalle. Det er en defekt (hår som vokser innover mot øyet), den er arvelig og den angår øyet. Jeg fant forøvrig en hund av samme rase med samme lidelse i Finland. En annen interessant ting er at på Koiranet ligger det en del dødsårsaker. Klart, det at autoimmune lidelser er oppført som dødsårsak betyr jo heller ikke at det er et problem, det var bare akkurat de hundene som var litt uheldige.

Ellers så høres det jo helt forferdelig ut; høres jo ut som om helse er et ikke-eksisterende tema?

Ja, rasen er jo frisk? Ikke vits å lete etter feil..

[Huldra]

Siden jeg enda ikke har avreagert siden forrige innlegg er min første innskytelse at jeg da kan gratulere dem med frilyst skalle. Det er en defekt (hår som vokser innover mot øyet), den er arvelig og den angår øyet. Jeg fant forøvrig en hund av samme rase med samme lidelse i Finland. En annen interessant ting er at på Koiranet ligger det en del dødsårsaker. Klart, det at autoimmune lidelser er oppført som dødsårsak betyr jo heller ikke at det er et problem, det var bare akkurat de hundene som var litt uheldige.

Ja, rasen er jo frisk? Ikke vits å lete etter feil..

En liten tilleggsopplysning; det vokser ikke nødvendigvis innover mot øyet. Det kan være så enkelt som et hår som vokser på øyekantranden, om du skjønner hvor jeg mener? På undersiden(/oversiden dersom det er nedre øyelokk) av der øyevippene er festet liksom. Det er forresten ikke uvanlig i det hele tatt, men det er mange øyelysere som ikke fører det opp på skjema (mer info under).

Jeg skjønner du er oppgitt over helsestatus på KO, men jeg har lyst å fortelle litt om dette, da jeg faktisk har en hund med et øyehår (altså mild variant), som jeg nå skal ha kull på (Tulla). Hun ble øyelyst fri første gangen, og nå andre gang fikk hun altså påvist et slikt hår. Jeg har fått mange henvendelser fra folk rundt omkring i spanielmiljøet, om at ett eller to øyehår faktisk er helt normalt og problemfritt, så normalt og problemfritt faktisk at mange øyelysere ikke "gidder" å føre det på skjema når de øyelyser (så sant de ser det ikke plager hunden). Han som øyelyste Tulla sist gang, skal visstnok være en som virkelig legger sin sjel i å lete etter slike hår (uten at jeg helt skjønner hvorfor), og at han er en av de som fører ett stk hår opp som en slik "sykdom".

Jeg har fått henvendelser fra andre oppdrettere om at dette (å få påvist distichiasis/ektopisk cillium) i så mild grad (dvs ett eller to hår) nærmest konsekvent klages inn til NKK, fordi det ikke kan regnes som en "sykdom", og det ble "anbefalt" at jeg også gjorde det (noe jeg ikke har gjort, enda i alle fall). Personlig har jeg aldri merket noe som helst på Tulla ang dette håret (hun har aldri hatt problemer med øynene), og dyrlegen som øyelyste sa også at dette slett ikke var noe som plaget henne overhodet, og at han syntes det var merkelig at det var så kort som det var (disse hårene bare vokser og vokser, og "hjelpen" er å svi det bort), til tross for alderen hennes (over 4 år).

Jeg har kontaktet avlsutvalget for spaniels, siden det er krav om at hundene skal bli øyelyst fri for å kunne få annonsere kull på klubbens hjemmeside (og er også et krav hvis man vil følge klubbens avlsanbefalinger). Der fikk jeg beskjed om at dette ikke regnes som en "arvelig lidelse" hos spaniels, og at jeg derfor fulgte klubbens avlsanbefalinger og at jeg får annonsere kullet på hjemmesiden. Det anbefales forøvrig at partneren er fri. Men det er klart; "distichiasis/ektopisk cillium" høres forferdelig stygt ut, når man ikke vet hva det er..

[Malamuten]

*klippe*

Huldra: Folk har veldig forskjellig syn på viktigheten av HD vet jeg. Jeg må si jeg ble veldig sjokkert da jeg var på foredrag med Astrid Indrebø, som selv driver oppdrett av newfoundlandshund. Hun mente HD burde settes til side dersom en hund med HD ikke viste tegn til plager og ellers var en særdeles god representant for rasen. Og jeg må si meg helt uenig i det. Men jeg er ikke veterinær. Og til og med de mener at HD-hunder kan avles på.. Så for meg er ikke det noe å bli helt klok på at det finnes så delte meninger også blant fagfolk.

Jeg lurer på hvordan man kan vite at den ikke plages med det om 1 år eller 2?? De fleste hunder i avl er jo ikke 10 år liksom så hvordan kan man vite at hunder med hd c feks ikke får plager når de er 4 eller 5 eller 6? Å er det da greit og avle på det fordi de ikke plages i ung alder? Vet man om en hund med feks hd-c ikke gir valp med hd-d? (man kan jo aldrig vite, men sjangsen for hd er vel større om foreldra har det enn om de ikke har det, med mindre det er mye ellers i slekta).

En enkel ting som jeg skal gjøre når jeg selger valper(for min og rasen sin del) er å skrive kontrakt på at alle valper skal røntges fram og bak og øyelyses, uavhengig av om de skal i avl eller ikke. Det hjelper ikke om jeg skjekker mine som jeg vil bruke i avl om resten av slekta ikke er sjekket, da har jeg egentlig ingenting og gå etter, og jeg vet heller ikke om det jeg har avlet er bra eller dårlig.

[Huldra]

Huldra: Folk har veldig forskjellig syn på viktigheten av HD vet jeg. Jeg må si jeg ble veldig sjokkert da jeg var på foredrag med Astrid Indrebø, som selv driver oppdrett av newfoundlandshund. Hun mente HD burde settes til side dersom en hund med HD ikke viste tegn til plager og ellers var en særdeles god representant for rasen. Og jeg må si meg helt uenig i det. Men jeg er ikke veterinær. Og til og med de mener at HD-hunder kan avles på.. Så for meg er ikke det noe å bli helt klok på at det finnes så delte meninger også blant fagfolk.

Oisann, så ikke denne før Malamuten siterte deg.

Det er mye mulig jeg har misforstått Astrid Indrebø (og da er det kanskje ikke så rart om 2ne misforstod meg). Føler jeg må komme med en slags oppklaring her, men hvor skal jeg begynne? Jeg vet i alle fall at fagfolk er uenige i "hvor mye av HD'en som arves" for å si det slik. Noen mener at så lite som 10% kan forklares av arv, andre mener betydelig mer. At de er uenige, er vel stort sett det vi kan konstantere. Jeg mener at i raser med stor genpool, og hvor det er vanlig at det røntges (altså at 50% eller flere røntges), så er det å avle på HD-frie hunder noe man absolutt bør klare. I raser med liten genpool, mener jeg det er greit å avle på hunder med HD C (eksempelvis field spaniel), men at partnere bør være fri. Hos små (i kg) raser hvor man kan si at hundene ikke plages av HD C, mener jeg man kan avle på dette, men at partnere bør være fri.

Mulig man kan si jeg er enig med AI på noen punkt, men ikke på alle? Og samtidig er jeg enig med 2ne som vil ha i både pose og sekk; aller helst skal hele hunden være fri for alt. Likevel mener jeg at det må gjøres vurderinger for hver hund; det er ikke alltid så enkelt som at man kan si at "alle hunder med påvist ditt eller datt skal aldri gå i avl".. Det handler om helheten, og at det er bedre å vite enn å ikke vite, og å ta forhåndsregler hva angår partner hvis den hunden man selv har har såkalte "defekter". I mine øyne kan det være minst like ille å avle på en hund som er helt snålt bygget (men fri for alt på papiret), som det er å avle på en C hund, eller lignende. En hund som er bygget "helt feil" (har eksempelvis dårlige vinkler og får slitasjeproblemer, eller en hund som er kuhaset og ikke klarer å ta seg skikkelig frem i terrenget og ikke holder en jaktdag) kan ha mer smerter enn en hund med HD C. Håper dette var mer oppklarende enn forvirrende..

[mushi]

Jeg har også vært på dette kurset med Astrid Indrebø og husker jeg rett var poenget med HD og avl for henne at hun heller avler på den ene i ett kull som har HD (hvis resten var fri), enn å avle på den ene som er fri i ett kull fult av HD.

Hun hadde jo en fantastisk HD-statistikk på kullene sine og jeg vil si at jeg tror hun veit hva hun snakker om.

[xxx12345]

En enkel ting som jeg skal gjøre når jeg selger valper(for min og rasen sin del) er å skrive kontrakt på at alle valper skal røntges fram og bak og øyelyses, uavhengig av om de skal i avl eller ikke. Det hjelper ikke om jeg skjekker mine som jeg vil bruke i avl om resten av slekta ikke er sjekket, da har jeg egentlig ingenting og gå etter, og jeg vet heller ikke om det jeg har avlet er bra eller dårlig.

Nå blir dette litt OT da, men selv om det står i kontrakten kan valpekjøper velge å drite i det og oppdretter kan ikke gjøre noe med det..

Jeg har også vært på dette kurset med Astrid Indrebø og husker jeg rett var poenget med HD og avl for henne at hun heller avler på den ene i ett kull som har HD (hvis resten var fri), enn å avle på den ene som er fri i ett kull fult av HD.

Hun hadde jo en fantastisk HD-statistikk på kullene sine og jeg vil si at jeg tror hun veit hva hun snakker om.

Hun har jo samlet veldig mye informasjon, og med prøveparringer er det vel også "bevist" at A+A kan gi HD like gjerne som A+C gir fritt. Men nå skal jeg på kurs igjen med damen om noen uker, så da skal jeg jammen prøve å huske og spørre igjen.

[Huldra]

Hun har jo samlet veldig mye informasjon, og med prøveparringer er det vel også "bevist" at A+A kan gi HD like gjerne som A+C gir fritt. Men nå skal jeg på kurs igjen med damen om noen uker, så da skal jeg jammen prøve å huske og spørre igjen.

Det hadde vært veldig interessant om du kom med en oppdatering da!

[Siri]

Hun hadde jo en fantastisk HD-statistikk på kullene sine og jeg vil si at jeg tror hun veit hva hun snakker om.

Tja... fantastisk og fantastisk... Ei tispe med HD D har hatt 3 kull, det første med 3 hunder med HD E. Neste kull hadde to med hd D og en med C (av de som var røntget), mens det siste kullet var kun 4 valper, tre røntget - alle med A. Avlstispa hadde også AD forøvrig. Jeg vet ikke jeg...

[MonicaT]

Det jeg syns er det vanskeligste med avl, er at folk ikke sier noe. Som når Dinadøtrene fikk keratitt/pannus, så var det ingen som hadde hørt om det hos belgeren noen gang.. Også undersøker man litt, også snubler man over den ene etter den andre som har den sykdommen ingen noen gang har hørt om. "Åh, mener du han ja? Ja, han må dryppes i øynene hver dag for resten av sitt liv han, men han har ingen øyesykdom"

Veldig enig med 2ne her.

Er nok mye mørketall ute og går

Og som Jeanette er inne på, når skal man evt starte å kartlegge ?

[Argyr]

Jeg skjønner du er oppgitt over helsestatus på KO, men jeg har lyst å fortelle litt om dette, da jeg faktisk har en hund med et øyehår (altså mild variant), som jeg nå skal ha kull på (Tulla).

Avlsanbefalingen på ektopiske cillier er å parre en hund med mild eller moderat grad med en hund som er fri, så om partneren til Tulla er fri er du vel in the clear. Om det er en helt vanlig tilstand hos din rase må man jo vurdere hvor ille den spesifikke hunden er da, for alt jeg vet er det en forbedring å avle på en hund med "bare ett" hår.

På en rase der man påstår at øyensykdommer knapt finnes finner jeg det merkelig å avle på de få hundene som faktisk får påvist sykdom. Så enkelt er det.

Men det er klart; "distichiasis/ektopisk cillium" høres forferdelig stygt ut, når man ikke vet hva det er..

Nedlatende much? Det handler ikke om at ting "høres forferdelig stygt ut".

Tja... fantastisk og fantastisk... Ei tispe med HD D har hatt 3 kull, det første med 3 hunder med HD E. Neste kull hadde to med hd D og en med C (av de som var røntget), mens det siste kullet var kun 4 valper, tre røntget - alle med A. Avlstispa hadde også AD forøvrig. Jeg vet ikke jeg...

Det gjø'kke no', for de er jo ikke plaget med det?

Forøvrig har jeg funnet ut at avlsanbefalingen på schäfer er å øyenlyse ved 1,4 og 7 år og hvert år for avlshunder. Jeg lurer på hvorfor det ikke gjøres jeg...

[Margrete]

Schäfere er helt friske de, bortsett fra de som har HD/AA, da. De har ingen problemer med immunforsvaret (atopisk dermatitt, organsvikt, analfistler, furunkulose, allergi, pancreasinsuffisiens, cushings og andre generelle autoimmune lidelser som lupus, pemphigus og IgA-mangel), ingen problemer med ryggen (L7-S1-syndrom, sakralisasjon, prolaps, spondylose, CES), hjerteproblemer (aortastenose, PDA, porto-cava-shunt, pulmonal stenose, klaffefeil), øyesykdommer (retinal dysplasi, pannus, katarakt, linseluksasjon) eller andre sykdommer (degenerativ myelopati, høyrestilt aorta/utvidet spiserør, diabetes, epilepsi, kreft).

I could go on...

Enkelte har allergi, og ellers snakker man ikke om helse, man har bare vært uheldig om bikkja blir syk.

HD og AA sjekkes jo, men det tas ikke så mye hensyn til som faktisk er nødvendig for å få bedring. Hunder med affiserte søsken brukes en mass, og dermed blir det også HD/AA etter frie foreldre.

Øyestatistikken ser sånn ut, 1990-2010:

X antall kull (det blir så mange at dogweb ikke henger på).

Øyelyst etter gammelt system: 40.

1 PRA, 3 katarakt, 2 multifokal RD, 1 CEA-CRD (collie eye anomaly).

ECVO (etter 2005): 18.

1 distichiasis, 1 entropion, 1 mistenkt corneadystrofi, 1 annet.

Jeg nevnte slike tester i går for oppdretter, hun ble overrasket over at jeg kom til å gjøre dette. Hun har jo ikke hatt problemer med dette, kjempefint, men jeg gjør det lell. Jeg har hatt min del av sjuke hunder og tar IKKE sjangsen igjen. Så når han er ett år skal vi ha en dag hos dyrlegen

[Guest Dratini]

*klippe*

Nå vet ikke jeg om det i det hele tatt finnes whippeter med kjent hd-status,men jeg har aldri hørt om en whippet med hd.

*klippe*

Inne på DogWeb er det 6 wippeter som er røntget for Hd siden 1980 og alle har HD-A. 2 i '98, 1 i '99, 1 i '03, 1 i '07 og 1 i år.

jeg valgte 1980 for jeg aner ikke når de første kom til landet

På min rase er det 53 hunder som er røntget for AA siden 1993. To av disse har E, en har C - resten har A. Hva skal man si om det ? Bør vi kreve at avlshunder - evt alle hunder - burde røntges for AA ? Jeg har tidligere ikke røntget hunder for AA, men jeg gjorde det med Willy siden jeg synes han belastet fronten ganske mye under oppveksten og dermed ønsket en status på albuene hans. I Sverige har man sett flere tilfeller av AA - ikke graverende, men dog. Burde vi ha det også som avlskriterium ? Jeg mener ja. Selv om forekomsten er liten så ER det faktisk noen hunder som får konstatert AA, og ved å ta ondet ved roten allerede nå kan vi kanskje greie å begrense utbredelsen ?

På hoffene så er det 160 stk som er røntget for AA siden 1989, av disse så er det 1 stk D og 2 stk C. Resten har A. Vi har ingen krav på røntging av albuene for avlsdyrene.

[SusanneL]

Var på et seminar en gang hvor foredragsholderen faktisk kom med et veldig godt råd/forslag. Det funker naturlig nok bare for hannhunder, men, men..

Avlshann:

En flott hann, vokser opp, testes i hue og ræva, tappes for sæd i sin beste alder, lever lenge og vel, avlives i gammel alder - full obduksjon og test av ALT som kan gjøres på en død hund (endel sykdommer kan kun oppdages ved obduksjon).

Hvis alle tester og alle funn er okey, kan sæden brukes til å inseminere tisper.

DA har man i alle fall fått dekket over det meste på den ene forelderen.

Avlstispen:

Ekstremvarianten = samme som hannen, men egg brukes som embryo i en annen tispe, etc. Men ikke helt ekstremvarianten er jo å la tispene vokse opp til de er en 5-6 år FØR man avler, sette på et kull (kanskje to - hvis man rekker). Etter å ha tatt alle tester man kan på avlstispen, såklart...

På visse raser kanskje dette hadde vært en god idè i noen generasjoner - for å få vekk det værste av sykdommer.

Men på den generelle populasjonen av hunder tror jeg det er så alt for drastisk å sjekke for alt, stole blindt på veterinære funn og stirre seg blind på statistikk og papir-kombinasjoner.

Selvsagt kan jeg (f.eks.) Fanconi-teste hundene mine - og "er vi "heldige" oppdager man at en har det, slik at man kan la være å ha den i avl?"

Eller "er vi "uheldige" finner vi ut at også beardiser kan ha dette - så vi kan undersøke alle for en sykdom vi aldri har hørt om engang. Og hvor stort problem har dette vært for rasen til nå, egentlig?"

Susanne

[Guest Gråtass]

Forøvrig har jeg funnet ut at avlsanbefalingen på schäfer er å øyenlyse ved 1,4 og 7 år og hvert år for avlshunder. Jeg lurer på hvorfor det ikke gjøres jeg...

Fordi det som så mange andre tilfeller er så få hunder som har påvist feil på øyne ift antall hunder at man ser ingen grunn til å gjøre det forebyggende. Når det registreres 2500 schäferhunder årlig og det er 40 stk som har påvist øyelidelse de siste årene så er det en så forsvinnende liten andel at det er syns jeg litt hysterisk å lete etter feil. Har man en rase med en genpol på 40 individer så skjønner jeg at det er høyst nødvendig og påtvingende, men på en rase med så mange individer og så stor spredning på genpolen så er det en avlsanbefaling på lik linje med alle andre raser.

Jeg nevnte slike tester i går for oppdretter, hun ble overrasket over at jeg kom til å gjøre dette. Hun har jo ikke hatt problemer med dette, kjempefint, men jeg gjør det lell. Jeg har hatt min del av sjuke hunder og tar IKKE sjangsen igjen. Så når han er ett år skal vi ha en dag hos dyrlegen

Jeg syns dette er ganske hysterisk og totalt unødvendig. Skal man teste hunder for alle sykdommer som kan forekomme i rasen, uansett om hunden skal i avl eller ikke, så har man for mye penger, enkelt og greit, da liker man å sponse sin lokale veterinær.. Forøvrig kan man jo teste en hund ved ett års alder til frisk, mens mange av disse lidelsene som er listet opp, ser man jo skjeldent før de er både voksne og eldre, enkelte av disse finnes det ikke tester for heller. Det blir å teste bare for å ha gjort det, syns jeg, men by all means..

Jeg har kun hatt ett kull, men jeg har langt mer dokumentasjon på den hunden enn hva klubben som forvalter rasen krever, det samme vil jeg nok ha neste gang jeg skal ha kull på den andre rasen (den som kan få alt og som det ikke finnes friske individer av i følge "sikre kilder") men det er slett ikke sikkert at jeg øyelyser hunden av den grunn eller tester for hemofili, selv om det var påbudt på rasen for 15 år siden, uten at jeg føler meg som et dårlig menneske eller useriøs som oppdretter av den grunn..