Gå til innhold
Hundesonen.no

Røntge for HD/AD med tanke på avl


SaraS

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skjønner du er oppgitt over helsestatus på KO, men jeg har lyst å fortelle litt om dette, da jeg faktisk har en hund med et øyehår (altså mild variant), som jeg nå skal ha kull på (Tulla).

*snip masse lurt*

Bare tenkte jeg kjapt skulle inn på dette... Mor til Bridie og Gry har et feilstilt øyehår. De første gangene hun ble øyenlyst ble det ikke skrevet (mener jeg å huske), mens det er notert senere.

Men (som jeg vet) er det ingen av valpene som har fått dette. Og iallefall ikke problemer med det. Så så stort problem kan det da ikke være?

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Såvidt jeg kunne forstå er dette også et tema på australske hunder men da med motsatt fortegn (jeg leste litt rundt det med JeanetteHs import der svenske avlesere hadde kikket på noen "dårlige" hofter som ikke var dårlige likevel).

Akkurat der har "vi" to problemer når det kommer til dette. Det første er at om man skal lese bilder i Norden så må man virkelig sende instrukser for hva som skal gjøres fra A til Å. I Australia legger de hundene i narkose, t.o.m med i "resperator" når de dopes for de sovner de inn så dypt. Så er det slik at enhver veterinær kan lese av bildene. Så det er nesten opp til den enkelte veterinær der nede hvordan de tolker bildene.

Det har også blitt opplevd å få tilsendt bilder etter en slik "narkose" røntgen, som ble avlest til B:C pga slapphet (og da 2:2/3:3 i Australia). Bilder ble sendt på nytt der de fulgte den nordiske måten og røntget til A:A (som blir riktig i følge den første Australske bedømingen)

Så akkurat det med måten de leser av, og hvordan avlesningen er bygd opp i det landet, gjør det vanskelig å bedømme.

Det er også årsaken til at omtrent alle importer fra Australia sendes det røntgen bilder av før kjøp. Men ja, de fleste tilfeller er det faktisk bedre enn den avlesingen gjort i hjemlandet. Av en eller annen grunn så ser de forkalkninger på høylysdag der som ikke finnes overhode når veterinærer i norden titter.

Skrevet

*snip*

Ja, det er ikke bare-bare med HD. Jeg synes det trengs en opprensking og en avklaring internasjonalt (FCI) om hva HD egentlig ER og hvordan det skal bedømmes. Er det en galt konstruert hofte (og er det da vinkelen, bredde, dybden og/eller formen på hofteskål og lårhode?) slapphet mellom hofte og lår, dårlig passform eller forkalkninger? Eller alt sammen?

Foreløpig ser ingen ut til å være enige, og det er alt for små marginer. Det er f.eks. litt merkelig at vi har to grader av fri, er det nødvendig? Hvor har "vi" fått ideen fra at A og B er friskt men ikke C? Da tenker jeg på uten forkalkninger.

Jeg lurer på hva hofterøntgen av rev, ulv og coyote hadde vist jeg, om man tok røntgen av dem samtidig som de ble merket og sendte bildene inn til avlesning.

Skrevet

Men har dere sjekket gårdshunder for AD også?(OT:Det heter kanskje AA idag? Henger litt igjen i gammel tid tror jeg)

For hunden bærer vel mere kroppsvekt på fremparten? Eller tar jeg feil der, rett meg gjerne hvis det ikke stemmer.

Min gårdis er vel en få som er røntget for AA i Norge.

Så ingen grunn til å ikke gjøre det når han likevel var dopa og lå på bordet.

Har også sjekket han for patella selv om det ikke kreves, da jeg har hørt om individer i rasen som plages med dette.

Alle disse undersøkelsene viste at Hampus er fri for HD, AA og problemer med patella.

Synes det var viktig å vite fordi han skulle settes inn i avelen, OG fordi jeg nok ville lagt opp trening av Hampus annerledes om det hadde vist seg at han hadde feks HD.

Har gjort akkurat det samme med Shibaen min.

Noen vil kanskje mene at jeg har kasta penger rett i dass, siden mine to raser er "friske" raser.

Men jeg vil nok gjøre akkurat det samme med framtidige hunder uansett rase.

Synes det er litt rart å erklære en rase frisk når den faktisk ikke sjekkes for noen ting.

Skrevet

I følge NKK heter det AD - hva er riktig?

AA=albueleddsartrose

AD=albueleddsdysplasi

Det er artroser de sjekker for.

Edit:

Såvidt jeg har forstått graderer de kun de sekundære forkalkningene (artrosene), ikke hvordan selve albuen ser ut. Da blir det jo feil å kalle det AD.

Skrevet

Bare tenkte jeg kjapt skulle inn på dette... Mor til Bridie og Gry har et feilstilt øyehår. De første gangene hun ble øyenlyst ble det ikke skrevet (mener jeg å huske), mens det er notert senere.

Men (som jeg vet) er det ingen av valpene som har fått dette. Og iallefall ikke problemer med det. Så så stort problem kan det da ikke være?

Det var godt å høre at ingen av valpene er plaget med dette, eller har fått øyehår selv. :icon_redface:

Skrevet

Veldig kjekt å vite, og jeg kommer nok til å øyenlyse begge mine etterhvert. Enda de ikke skal avles på - noen av oss liker tilogmed å lete etter feil på hunder helt uten grunn! :icon_redface:

Yapp... det er fler av oss gitt. :innocent: Planer om å både øyelyse begge her og røntge Bridie rundbaut bare jeg får råd

En enkel ting som jeg skal gjøre når jeg selger valper(for min og rasen sin del) er å skrive kontrakt på at alle valper skal røntges fram og bak og øyelyses, uavhengig av om de skal i avl eller ikke.

Men selv om du skriver dette i kontrakten, så er det jo fortsatt fritt frem for valpekjøper å gi f i akkurat det desverre... Kontrakta er ikke verdt mer enn papiret den er skrevet på osv osv...

Jeg tenker at man her må gå steget lenger. Ta feks 2000 ekstra betalt for valpen, og si at dette blir tilbakebetalt når røntgen og øyelysing (feks) er foretatt. Da blir det en gulerot for valpekjøper å "streve" etter. (og man kan på en måte si at røntgen/øyelysing vil bli "gratis" der og da)

Hva er egentlig galt med å være "hysterisk" når det kommer til å sjekke ting? Lager man virkelig et problem utav ting om man sjekker litt "for mye"? Jeg sjekket for eksempel aluene på Kahlo da jeg røntget henne. Raseklubben har bare krav til hofter, oppdretter sjekker bare hofter. Av de 5 av 6 valper som er røntget i det kullet er det kun Kahlo og en til som er sjekket for AD. Er det hysterisk av oss å sjekke for sånt?

Ja, dette lurer jeg også på.. Når man har en avlshund da.. Hvorfor ikke sjekke så mye som mulig? Så kan man iallefall sitte "trygt" på sin hest og si at man gjorde sitt beste for at avkommene skulle bli bra ?

Det blir jo tat en DNA-test for en type sykdom på aussie nå... (jeg husker ikke hva den heter i farten). Da ser man om hunden har sykdommen, om den er bærer, eller om den er fri.

Og når folk da VET at den ene er bærer, og allikevel velger å parre sin hund med en som ikke er testet, da lurer jeg virkelig på hva folk tenker med.

Hvorfor ikke bare sjekke??? :getlost:

Nå ble dette litt "ot" da, siden vi her snakker om å sjekke hunder for ting de ikke er plaget med... MEn når folk ikke engang gidder å sjekke avlshundene sine for ting de ER plaget med, når skal man forvente at de sjekkes for ting de normalt ikke er plaget med..

Slik som du Rak, sku vel helst ønsket at Abby-rasen (blokkert minne i kveld jeg :blink:) var sjekket for syringomyelia.... Selv om det ikke har vært noe problem på den rasen.

Skrevet

Men selv om du skriver dette i kontrakten, så er det jo fortsatt fritt frem for valpekjøper å gi f i akkurat det desverre... Kontrakta er ikke verdt mer enn papiret den er skrevet på osv osv...

Jeg er ikke helt med på den der jeg, det handler om å sile kjøpere. Enkelte oppdrettere har bortimot 100% røntget i sine kull, så det går tydeligvis helt fint an. Det handler om innstilling.

Forøvrig har jeg en urønget og en røntget hund. Den ene har det null å si for avlens del, derfor er det ikke gjort (han er dog rønget i forbindelse med andre ting, ikke innsendt men ingen forkalkninger å se). Fra vi kom hjem med schäferen som liten valp var planene klare, han skulle røntges og MH-testes, noe annet kom ikke på tale.

Jeg tror det handler om å plukke kjøpere som selv er opptatt av helse, de har gjerne en viss forståelse for at de selv må bidra hvis ting skal bli bedre.

Forøvrig: Schäfereiere som er innom og leser her: Det finnes nå en gentest for degenerativ myelopati, det koster rett under 400 kroner og innebærer å gni en "q-tip" i munnen og sende tilbake til laben i posten. Hvis noen (mot formodning) skulle være interessert i å vite mer om testing og affiserte linjer, si ifra.

Skrevet

Slik som du Rak, sku vel helst ønsket at Abby-rasen (blokkert minne i kveld jeg :icon_redface:) var sjekket for syringomyelia.... Selv om det ikke har vært noe problem på den rasen.

Helt klart, men er bare i norge det ikke "er et problem på rasen" *himle litt med øya i oppgitthet* i enkelte andre land så MRscannes ALLE griffons før de går i avl, den finske griffonklubben sponser en liten sum av MRscanning på hundene. I australia også så scannes hundene. I norge er det "for dyrt, for mye bry, for få som får diagnose osv osv osv". Samme suppa som på cavalieren. Men! Griffonklubbene rundt om i verden tar syringomyelia på griffons mer alvorlig en de fleste cavalierklubbene. Så cred. til dem for det. Jeg var i kontakt med en finsk oppdretter som hadde sluttet med rasen pga syringomyelia - hun sa at hun regnet med at over 50% (!) av alle griffons i finland har syringomyelia i en eller annen grad. Da la jeg tanken om å importere fra meg.

Kjempetrist - for jeg skulle gjerne hatt både griffon og cavalier igjen, men jeg tør ikke, jeg orker ikke gå med usikkerheten og jeg orker ikke stå der jeg var med Rikke og Abby igjen.

Skrevet

Forøvrig: Schäfereiere som er innom og leser her: Det finnes nå en gentest for degenerativ myelopati, det koster rett under 400 kroner og innebærer å gni en "q-tip" i munnen og sende tilbake til laben i posten. Hvis noen (mot formodning) skulle være interessert i å vite mer om testing og affiserte linjer, si ifra.

Det er jo ikke noe stort problem på rasen! Så hvorfor skal man sløse bort ett halsbånd på en slik test? :icon_redface: Skjønner ikke at du gidder jeg.

Takk Argyros, skal leses og sjekkes, hilsen frk Hysteria!

Skrevet

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med i denne tråden, men jeg synes det er veldig interessant å lese det dere skriver. Jeg kan jo ikke annet enn å være opptatt av og engasjert i HD-spørsmålet. Min forrige BC, Feli, ble avlivd 12 mnd gammel av HD. Han hadde en C og en D hofte, og var fint bygget ellers, så ingenting tilsa at hunden skulle være berørt. Allikevel var han kornisk halt og invalidisert fra 4/5 måneders alder ... Det er jo nettopp det som er så veldig ekkelt med HD, hundene påvirkes veldig forskjellig, og der skiller HD seg fra mange andre sykdommer mener jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...