Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund til en som liker de store?


Argyr

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Bare utseendemesig. De virker veldig fine, men jeg synes de alltid ser så tykke ut fordi de ikke har opptrukket buklinje og et lite hode i forhold til kroppen. :) Var ikke mer enn det egentlig, ikke noe som ville hindret meg i å skaffe en.

Ja det var det jeg tenkte at du kanskje mente.

Så ville si fra at det finnes de som ikke er så kraftige og 'klumpete' også!

Til og med uten for lange rygger :banana:

Ta en titt på Odinen min. Jeg synes ikke han er lang i ryggen, men fin og lang i bena er han ihvertfall. :)

http://odin.err.no

(Raseklubben har forresten en bunke utstillingsbilder og ymse annet, www.rdsg.no)

Så fin han var :lol:

Kanskje noen syntes han er litt for smal, men jeg syntes han var nydelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at fransk bulldog ble nevnt. De er kanskje ikke så bjeffete, men de grynter som griser i stedet. :banana: Har møtt noen få eksemplar som har vært plaget med allergi, og ellers så er det jo gjerne litt greier pga. kort snute. Øyeproblemer f.eks. Ellers så har de jeg kjenner vært ganske plaget i sommervarmen, og ellers ikke vært så veldig glad i kulde om vinteren.

Papillon er jo de verste gneldrebikkjene :) Jeg ville kanskje synes at de ofte er litt vel små for slike store hunder som du har? Ikke at det ikke går, men noe med litt mer størrelse vil vel gjerne tåle en støyt litt bedre?

(Feilvare du liksom. Hmpf. :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er jo de verste gneldrebikkjene :banana: Jeg ville kanskje synes at de ofte er litt vel små for slike store hunder som du har? Ikke at det ikke går, men noe med litt mer størrelse vil vel gjerne tåle en støyt litt bedre?

Jeg er faktisk helt enig. Og bedre blir det ikke at opdrettere avler på slike hunder :) Men duverden så artige og så mye kul og livelig personlighet de har da :lol: De er værtfal ikke daue!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at fransk bulldog ble nevnt. De er kanskje ikke så bjeffete, men de grynter som griser i stedet. :banana: Har møtt noen få eksemplar som har vært plaget med allergi, og ellers så er det jo gjerne litt greier pga. kort snute. Øyeproblemer f.eks. Ellers så har de jeg kjenner vært ganske plaget i sommervarmen, og ellers ikke vært så veldig glad i kulde om vinteren.

Papillon er jo de verste gneldrebikkjene :) Jeg ville kanskje synes at de ofte er litt vel små for slike store hunder som du har? Ikke at det ikke går, men noe med litt mer størrelse vil vel gjerne tåle en støyt litt bedre?

(Feilvare du liksom. Hmpf. :lol: )

Jeg er faktisk helt enig. Og bedre blir det ikke at opdrettere avler på slike hunder :) Men duverden så artige og så mye kul og livelig personlighet de har da :) De er værtfal ikke daue!

Oi.. ja hva slags hund har da jeg? Hun kan gi et varselsboff, men gneldring har jeg aldri hørt!

Hmh! Det var da merkelig, men da vil jeg nok styrt unna Papillon, og da heller gått for en Phalene.. denne er vel da mindre feilavlet på.

Det kan jo nevnes at oppdretter av min tenkte mer retning familiehund da, og ikke akkurat beste showlinjene. Og min leker supert med alle størrelser og tåler virkelig en støyt. Ikke noe problem med settere som deiser inn i henne, og når de får litt fart på seg så er det ganske kraftige støt.

De er også utrolige livlige hunder, som er lettlærte og morsomme å holde på med. Samtidig som de ikke må brukes til alt hele tiden. Akkurat nå har jeg selv veldig mye med jobb og div. andre ting. Så livet til Tinka består nå kun av turer og kos (selvom jeg legger inn småting på turen som innkalling og sånn), men nå vil jeg helst bare slappe av når vi går! Og dette syntes hun er helt fint. Hun hadde nok vært hakket gladere hvis vi fikk til å gå på litt samme tidspunktene som andre hundeiere så hun hadde fått lekt litt mer, men hvis man har flere hunder fra før av så går jo det fint.

Du kunne jo alltids møtt min, så kunne man jo sett. Men som sagt aldri hatt problemer med større hunder, og med tanke på min gamle jobb som hundelufter så har hun jo gått tur med masse forskjellige størrelser og mengder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan jeg ikke det, jeg synes du skal ha en sheltie nemlig :)

Men det er bare fordeler med at de har pels, bedre å kose på og de fryser sjeldent :) De er i samme gruppe som mine også, så på utstilling stiller vi da samme dagen *ler*

Jeg har vært borti endel sheltier, men tror enda ikke jeg har truffet en trøblete hannhund.

Bah! :banana:

Jeg har jo så masse pels å kose på fra før av...

Det finnes mer informasjon om lundehundens helse her: http://www.lundehund.no/om-norsk-lundehund/helse

Jeg skal innrømme at jeg har bekymret meg for IL både før og etter at min lundehund kom i hus, men har lært meg å leve med det. Gleden ved å leve med en hund som fortsetter å være frisk og fascinerende langt opp i årene har veid opp for den smule bekymring jeg har hatt!

Jeg må innrømme at en av ti skremmer meg.. :)

3. Sheltie bjeffer (og jo, de må jo gres de er jo ikke noe fine når de er ustelt)

AHA!

5. Vil du ha noe som ligner katt, har spenst, har humor, er lettlært, pingpong men allikevel utrolig koselig - vil jeg anbefale Boston Terrier. De har ikke spesielt terriergemytt og er mest til pynt men tåler lange turer og er robuste tross liten størrelse.

Katter har jeg, vil ha liten hund. Bortsett fra det er sikkert Boston en kandidat, jeg må bare venne meg til utseendet først. Samme går for den franske bullen.

For eksempel Aston, som en venninde av meg eier:

http://www.millebo.com/aston.htm

Han var fin! :P

Også har jeg hatt dem bak meg i gruppa x antall ganger og de er uten unntak utrolig slitsomme, pipete og masete såvidt jeg har sett.

*stryker galant av listen*

Nytt kriterie: Skal IKKE være pipete/masete!

Jeg prøver ikke å rosemale sheltien overhodet, for jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å anbefale den her da jeg anså korthårsraser som mest aktuelle, men føler nesten jeg må få agt litt om hvordan jeg selv opplever rasen som har hatt den i hus de siste 15 årene...

Får ikke det inntrykket jeg, men hva som er mye pelsstell for noen kan være lite for andre osv. Men om jeg skal ha en hund jeg kan stille av og til uten å drive med pelsstell hele tiden er kanskje sheltien feil? Der som med alle andre langhårsraser bør man vel holde pelsen fin hele tiden for at den skal være fin når den skal vises frem?

Ser ikke at noen har nevnt Phalene/Papillon (spørs hva slags ører du liker).

De blir for små og skjøre, får helt angst av tanken på de tynne bena sammen med store rabagaster. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - nå skal jeg være slem, men kanskje en hund fra IKEA var det enkelste ? :banana:

Du vil ikke ha en hund som trenger pelsstell, den skal ikke jakte, den skal være enkel og grei, ikke bjeffe og ikke skape trøbbel i den allerede etablerte flokken - og du skal ha hannhund... Det er mange ønsker på en gang, det, og jeg tror helt ærlig at alt dette finner du neppe i en og samme hund.

Det beste forslaget jeg synes har kommet til nå må være sheltie - men der var det dette med pelsstell da... Jeg har til dags dato aldri møtt en kranglete sheltiehannhund (ok - jeg har ikke møtt så mange da, men...), de virker ukompliserte og trivelige, lærevillige om man ønsker det uten at de krever at du må trene med dem, de har en hendig størrelse - og pelsstellet skal jeg ikke si noe om. Sånn pels kan jeg ikke :lol:.

Jeg tror uansett du må være forberedt på at det blir endringer i flokken din når du tar inn en hund til - hvordan de vil arte seg er det jo umulig å si noe om, men endringer blir det nok åkke som :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ang. Sheltie vil jeg bare få snike inn at min lille, som hele dagen fyker rundt med to bc'er (og som ikke har noe problem med å holde følge med de) børstes kanskje fire ganger i året. Hun har verdens greieste pels, selvrensende, men kan få ørlite knuter bak ørene dersom jeg ikke børster. Skal du ikke stille hunden kan man alltids bare klippe vekk de, men det tar ikke veldig lang tid å børste en ti kg's hund en gang annenhver mnd. Egentlig trenger min bare å børstes en gang i mnd i røyteperiodene, så nå f.eks kan jeg ikke huske sist jeg børstet. HAR jeg børste fremdeles mon tro? *Klø seg i hodet* :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir for små og skjøre, får helt angst av tanken på de tynne bena sammen med store rabagaster. :lol:

De ser kanskje små og skjøre ut men de tåler en del.

Broren til Demi er til salgs og han er er liten smådjevel med bein i nesa. Skikkelig flott hund også blir han antageligvis litt større enn rasestandaren for han er dobbelt så stor som Demi.

Her er link :banana:Mon Cheri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ser kanskje små og skjøre ut men de tåler en del.

Broren til Demi er til salgs og han er er liten smådjevel med bein i nesa. Skikkelig flott hund også blir han antageligvis litt større enn rasestandaren for han er dobbelt så stor som Demi.

Her er link :banana:Mon Cheri

Det er vel akkurat en smådjevel med bein i nesa hun ikke er ute etter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nå forsvant innlegget mitt.

OK - nå skal jeg være slem, men kanskje en hund fra IKEA var det enkelste ? :banana:

Du vil ikke ha en hund som trenger pelsstell, den skal ikke jakte, den skal være enkel og grei, ikke bjeffe og ikke skape trøbbel i den allerede etablerte flokken - og du skal ha hannhund... Det er mange ønsker på en gang, det, og jeg tror helt ærlig at alt dette finner du neppe i en og samme hund.

Jepp, IKEA-schäfer ville passet perfekt! Nå er denne tråden mest for gøy, og jeg skrev også i startinnlegget at mine kriterier antakelig utelukker de fleste.

Nå kan det jo også hende noen andre får noen ideer av denne tråden, så helt bortkastet er den vel ikke. Dessuten har det åpnet øynene mine litt for en del mindre raser enn jeg vanligvis ser på.

Det beste forslaget jeg synes har kommet til nå må være sheltie - men der var det dette med pelsstell da... Jeg har til dags dato aldri møtt en kranglete sheltiehannhund (ok - jeg har ikke møtt så mange da, men...), de virker ukompliserte og trivelige, lærevillige om man ønsker det uten at de krever at du må trene med dem, de har en hendig størrelse - og pelsstellet skal jeg ikke si noe om. Sånn pels kan jeg ikke :).

Jepp, sheltie og gårdshund ser ut til å passe fint.

Jeg tror uansett du må være forberedt på at det blir endringer i flokken din når du tar inn en hund til - hvordan de vil arte seg er det jo umulig å si noe om, men endringer blir det nok åkke som :P

Det er også noe av grunnen til at jeg liker å ha tre, det blir en annen dynamikk. :lol:

Sånn ang. Sheltie vil jeg bare få snike inn at min lille, som hele dagen fyker rundt med to bc'er (og som ikke har noe problem med å holde følge med de) børstes kanskje fire ganger i året. Hun har verdens greieste pels, selvrensende, men kan få ørlite knuter bak ørene dersom jeg ikke børster. Skal du ikke stille hunden kan man alltids bare klippe vekk de, men det tar ikke veldig lang tid å børste en ti kg's hund en gang annenhver mnd. Egentlig trenger min bare å børstes en gang i mnd i røyteperiodene, så nå f.eks kan jeg ikke huske sist jeg børstet. HAR jeg børste fremdeles mon tro? *Klø seg i hodet* :)

Da vet vi det, sheltier får man ikke børstearm av. :P

De ser kanskje små og skjøre ut men de tåler en del.

Broren til Demi er til salgs og han er er liten smådjevel med bein i nesa. Skikkelig flott hund også blir han antageligvis litt større enn rasestandaren for han er dobbelt så stor som Demi.

Her er link :)Mon Cheri

Papillonen er liksom ikke helt min type hund, jeg får ingen "feeling" for dem - men sikkert fine hunder for de som passer med dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også endel dsg'er har lang rygg.

Jepp, det finnes endel gårdshunder med lang rygg, men det er ikke ønskelig i det hele. Og er noe oppdretterene prøver å avle seg vekk fra.

Skal jeg ha en dsg så skal den ihvertfall være kort i ryggen. Kikket litt rundt nå, og jeg er enig i at en del er ganske lange. Var innom Aridgeocrats såvidt, og der var det noen korte og fine. Litt kraftigere også kanskje, men man må jo ikke holde dem så høyt oppe i vekt hele tiden (jeg kommer nok aldri til å løpe ned dørene på utstilling).

Hundene våre er kraftige de. Nå er Betty i skikkelige "Form", slank og slik hun skal være - hun ser for tiden slik ut:

IMG_4441.jpg

Nå vet ikke jeg hvilke kreterier du har til föring osv, men enkelte gårdshunder har VELDIG lett for å legge på seg, og det kan være rimelig vanskelig å holde dem nede i vekt. Noen av dem stjeler mye i tilegg, som gjør det ekstra vanskelig å holde de nede... *sukk*

Hva høns osv angår så heter jo hunden "Gårdshund", hvilket betyr at man i bunn og grunn skal klare å venne hunden til høns osv fra de er små av. Før jeg flyttet hit hadde de ender i en stor hagedam her, det gikk helt fint, helt til Tarzan kom i hus, da han er den eneste av hundene våre som har et snev av jakt instinkt. Om du velger gårdshund vil jeg anbefale deg å eventuelt spørre oppdretterene om hvordan hundene deres går sammen med fugler og andre dyr, da det viser seg at jakt instinktet er rimelig arvelig (min hund har ikke fått det fordi om faren har det, men søsteren hennes igjen har fått det :banana: )

Vel, om du lurer på noe mer, så kan du alltids sende meg en PM :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ihvertfall blitt ovebevist om det Huldra sier her, hvis jeg skal ha en liten hund med mine større en gang så blir det høyst sannsynlig en cairn. Kjenner en cairntispe som bor med 30+ siberian husky og det går veldig bra. Jeg tenker faktisk at om det er en type hund som "tåler" bo sammen med store hunder med det det innebærer så må det jo være nettopp en terrier! :lol:

(og hvis det blir en cairn en gang så skulle den gjerne vært etter Aynï og..  :) )

Så koselig å høre! :)

Som sagt er ikke klumpetheten noe ville hindre meg i å skaffe en, de er jo ikke stygge liksom, bare litt rare. Hvilken variant er det som foretrekkes i ringen da?

Kan jo hende jeg ville stilt ut en sånn liten sak.

Var dette til meg? :banana:  Du har quotet meg rett over nemlig.. 

2. Jeg har enda ikke møtt en trivelig Cairn hannhund, i forhold til andre hannhunder altså - jeg liker cairn, men jeg ville ikke skaffet meg en cairn hannhund og trodd det skulle gå smertefritt forbi puberteten. De må forøvrig trimmes.

Det er veldig synd, jeg kjenner faktisk flere hannhunder som er trivelige med andre hannhunder.  Jeg kjenner de som er hissige, og jeg kjenner de som går overens med de fleste andre hannhunder, og jeg kjenner de som går overens med alt (selv om de er/har vært i puberteten) og som ikke svarer på "tiltale" og som heller aldri starter noe.  Og det er altså sistnevnte jeg skrev om i mitt første innlegg.  Det er kanskje vanskelig å forestille seg når man ikke har møtt slike cairner selv, men du er velkommen til å hilse på hvis du vil!   

Når det gjelder cairn forøvrig, tror jeg det er veldig viktig å vite hvilke linjer man kjøper etter, spesielt med tanke på gemytt.  Man kan finne "det meste" med tanke på hvor mye eller lite "terrier-gemytt" man vil ha, og da gjelder det å kjenne ikke bare linjer, men også individ.  

At det kreves pelsstell er vel allerede nevnt.  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder gårdshund og mat, så er det veldig stor forskjell. Som Tatjana sier, noen spiser alt og legger på seg, mens andre er mer kresne. Jeg kjenner flest av sistnevnte, og min egen hadde ikke hatt vondt av å putte på seg en kilo. Men han får så mye mat han vil ha... han stjeler aldri mat, og vi brukte lang tid på å få ham til å jobbe for godbiter like bra som for lek. Men han spiser bra når han har konkurranse da, så forskjellen på min og Tatjanas erfaring der er nok at hun bor sammen med en flokk hunder, mens jeg pr i dag bare har én.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De virker som veldig fine hunder generelt, og det oppfordres jo til at man skal kjøpe sånne når man likevel skal ha seg selskapshund, for å bevare rasen, så jeg skriver den ikke av lista. Men hvordan er helsa?

Det er i all hovedsak en sunn, funksjonell og frisk rase. Men jo, de er disponert for intestinal lymfangiektasi, som er en alvorlig og vanskelig sykdom. Det har blitt anslått at en av ti lundehunder rammes av dette, men helt sikre tall har man nok ikke. En del av de som rammes blir i dag friske igjen med riktig diett og behandling. Det forskes mye på sykdommen, så forhåpentligvis finner man noen svar som kan gjøre dagens stamme enda friskere - men det fordrer selvsagt at det finnes nok folk som vil ha rasen!

Det finnes mer informasjon om lundehundens helse her: http://www.lundehund...lundehund/helse

Jeg skal innrømme at jeg har bekymret meg for IL både før og etter at min lundehund kom i hus, men har lært meg å leve med det. Gleden ved å leve med en hund som fortsetter å være frisk og fascinerende langt opp i årene har veid opp for den smule bekymring jeg har hatt!

Jeg syns jeg har hørt om alt for mange IL hunder til å tro at det bare er en av ti som rammes. Men det er nå så... Pappa har hatt to hunder med IL, det er en sykdom som er helt forferdelig og jeg ville ikke unnet noen å oppleve et sånn sykdomsforløp med hunden sin, så jeg ville ikke anbefalt lundehund til noen, nettopp av den grunn.

Hmh! Det var da merkelig, men da vil jeg nok styrt unna Papillon, og da heller gått for en Phalene.. denne er vel da mindre feilavlet på.

Nå tror jeg at papillon/phalene blir en alt for liten hund for TS her, men min erfaring tilsier at det er mye enklere å finne en god papillon enn en god phalene i skandinavia. Det er flere hunder og flere linjer å velge mellom, og uten at jeg har noen statistikker å støtte meg på her så syns jeg at jeg hører om mange flere phalener med PRA og/eller PL for hver gang jeg hører om en papillon. Dessuten tror jeg det er lettere å finne gode og seriøse papillonoppdrettere enn phaleneoppdrettere, for der finnes det jammen mye festlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg at papillon/phalene blir en alt for liten hund for TS her, men min erfaring tilsier at det er mye enklere å finne en god papillon enn en god phalene i skandinavia. Det er flere hunder og flere linjer å velge mellom, og uten at jeg har noen statistikker å støtte meg på her så syns jeg at jeg hører om mange flere phalener med PRA og/eller PL for hver gang jeg hører om en papillon. Dessuten tror jeg det er lettere å finne gode og seriøse papillonoppdrettere enn phaleneoppdrettere, for der finnes det jammen mye festlig.

Nå mener jeg jo hvis det stemmer som du sier, at Papilloner er mer gneldrete da. Og det er jo fint mulig å finne en Phalene uten PRA/PL, sånn som min.

Men jeg har jo alltid trodd at Phalener og Papilloner er veldig like, da de så og si er samme rase. Det er jo litt rart om det faktisk ikke stemmer, men sånn som du framstiller Papillonen så ligner den jo ikke noe på min i det hele tatt!

Det var poenget mitt.. og hvor seriøse er disse Papillon-oppdretterne hvis de avler på gneldredyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3. Sheltie bjeffer (og jo, de må jo gres de er jo ikke noe fine når de er ustelt)

:angry: En stk. ustelt sheltie:

20070127kamerabilda0106.jpg

Hvilken del av denna gutten er ikke fin da? :lol: Kanskje ikke pels for utstillingsringen, men absolutt ikke fæl å se på..

Bjeffing derimot, der kan jeg si meg enig forsåvidt.. De varsler mer enn gjerne.. Noe individforskjeller, og noen kan trenes til å være svært så stille av seg.. og de er gjerne verre om de er flere.. Jeg finner ikke varslingen særlig plagsom, helt greit med noen boff når det kommer folk el.lignende syns jeg..(men nå er det mulig jeg er miljøskadet etter flere år med slikt i hus da :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3. Sheltie bjeffer (og jo, de må jo gres de er jo ikke noe fine når de er ustelt)

Jepp- sheltiene har lavere terskel for bjeffing enn mange andre, men det er veldig treningsavhengig tror jeg. Min er den som bjeffer mest av de jeg vet om, og det er veldig kontrollerbart. Hun bjeffer når noen kommer- men det ble raskt satt under kontroll ved å lære henne å komme rett til meg når det ringer på. Da slapper hun av, og slutter. Hun bjeffer også i lek med andre hunder, altså heftig, kjempemorsom lek, men det er det jo tross alt også enkelt å kontrollere. Har aldri hatt problemer med gneldring ellers, hun står ikke og bjeffer "bare for det", og hun kan fint stå bundet ute eller i hundegård en hel dag uten å gi lyd fra seg. Og som sagt, hun er den jeg vet om/kjenner med mest lyd. Uenig at de MÅ børstes for å være fine, men om så var så er ikke det nødvendigvis en grunn til å skulle børste hele tiden heller da :wub: Om andre synes min hund ser litt rufsete ut betyr jo niks og nada så lenge hun ikke er plaget av floker f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at Sheltien har overrasket meg stort ved å IKKE være bråkete. Siste 6 mnd så har jeg hengt endel rundt Sheltie ringen og jeg må nå si at det er veldig stille og rolig syns jeg. Også med tanke på at de fleste sitter i "binge" .

Jeg har opplevd MYE mer bråk rundt andre ringer hos såkalte "ikke bjeffe" raser.

Personlig er det en så positiv opplevelse at rasen er lagt på listen min som "maskot".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...