Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund til en som liker de store?


Argyr

Recommended Posts

Skrevet

Notert. Med lang rygg, tenker du da Corgirygg? Jeg liker hunder i normalvariant og det er ingen andre enn den som har slått meg som unormal i tråden her?

Tenkte ikke spesielt på Corgi, men når du sier det, ja. Jeg syns også endel dsg'er har lang rygg, cavalierer (vet den ikke er aktuell - men bortsett fra helsa og ryggen kunne det vært et bra alternativ forøvrig). Men styrer du unna hunder med dvergpreg så er du nok trygg, jeg er bare litt overnevrotisk for rygger. *rødme*

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ang shiperke så har jeg desverre samme inntrykket som belgerguri- de har myye lyd.

Sånn OT, når er det "hønsehauk sesong"? Har ikke sett en eneste hauk i området mens vi har bodd her før i forrigårs, og i dag har hauken hatt party og spist Oscar...

Ikke overraskende, det er jo en spisshund.

Oisann. :banana:

Vel, de pleier jo å dukke opp om høsten da, og forsvinne når vinteren virkelig setter inn. Jeg har ikke sett hauken her på lenge. Det kommer jo an på hvor man bor (om hauken flytter ut om vinteren eller om man bor til sånn at den kommer om vinteren), hva slags vinter man får osv. Vil tro den liker seg lenger nord enn her egentlig, og at vi kanskje får mer av den når det blir kaldt.

Tenkte ikke spesielt på Corgi, men når du sier det, ja. Jeg syns også endel dsg'er har lang rygg, cavalierer (vet den ikke er aktuell - men bortsett fra helsa og ryggen kunne det vært et bra alternativ forøvrig). Men styrer du unna hunder med dvergpreg så er du nok trygg, jeg er bare litt overnevrotisk for rygger. *rødme*

Mulig gårdshunden har litt lang rygg, men det er ikke så mye at jeg ville tenkt over det på den måten?

Skrevet

Hva med Vestgøtaspetsen? Den svenske urutgaven av gårdshund.

Eller en ikke så gneldrete Japansk spisshund eller Mittelspitz? De spisshundene jeg kjenner er ikke gneldrete i det hele tatt, så med rett oppdragelse burde ikke lyd være et stort problem. :banana: Lundehunden høres også ut som den kanskje kan passe deg.

Skrevet

Mulig gårdshunden har litt lang rygg, men det er ikke så mye at jeg ville tenkt over det på den måten?

Nei, bare noen av eksemplarene som slår meg som veldig lange.

Kahlo hadde en DSG som lekekompis da vi bodde i oslo - utrolig tøff, kjapp og livlig sak. Han fintet ut klumseteKahlo og løp fra henne uten problem. Dog han var et langbeint og litt kort eksemplar.

Skrevet

Spennende diskusjon da!

Jeg synes at du skal (slik du gjør) legge vekt på robusthet og omgjengelighet, du skal jo ikke ha noen liten hannhund som kunne finne på å yppe seg på ufin måte mot Argyr - eller Garm for den saks skyld. Det er jo bare plass til en konge i en husstand (og dermed faller basenji helt bort helt av seg selv uansett!).

Jeg ser at Raksha sier at cavalier ikke er aktuelt, men den og sheltie er de første jeg tenkte på. Alle cavalierer jeg har møtt, har vært noe av det triveligste som finnes. Fysisk ser de jo velproporsjonerte ut også, men jeg skjønner at det er mye sykdom i rasen av sånt som "ikke synes utenpå", så det er kanskje ikke aktuelt derfor..

Vedr lang pels som man ikke orker mikke med, så kan du jo gjøre som jeg gjør med Tomsingen - skreller han! (dvs klipper av alt langt jeg, grer han en gang i uken og kommer jeg over en klodd så klipper jeg den bare av.. blir ikke akkurat noen utstillingssveis av det men du verden som det letter pelsstellet!)

Og liten hund i sengen.. er jo bare såååå koselig det!

Skrevet

Jeg ser at Raksha sier at cavalier ikke er aktuelt, men den og sheltie er de første jeg tenkte på. Alle cavalierer jeg har møtt, har vært noe av det triveligste som finnes. Fysisk ser de jo velproporsjonerte ut også, men jeg skjønner at det er mye sykdom i rasen av sånt som "ikke synes utenpå", så det er kanskje ikke aktuelt derfor..

Ja, helsa er eneste grunnen til at jeg ikke anbefaler cavalier - for bra cavalierer er stort sett vanvittig trivelige og ukompliserte hunder (dog, de har ofte en litt for lang rygg etter min mening - men igjen - jeg er nevrotisk på rygger). Jeg er ikke "inni" cavaliermiljøet lenger - så kan ikke anbefale eller fraråde oppdrettere som har linjer man bør lete etter eller styre unna.

Skrevet

Ser ikke på dsg som en hund med lang rygg, for de skal ikke ha veldig lang rygg i forhold til høyden (i standarden står det: "Rektangulært i forhold 9:10"). Men ja, noen blir litt for JRT i kroppen med korte ben og lengre rygg. Ryggproblemer derimot er vel ikke akkurat noe man hører så mye om på rasen.

Jeg tipper det var meg du skulle quote ang hva som foretrekkes i ringen, men jeg skal ikke begi meg ut på forklaring av det :banana: Men syns det er verdt å titte på Enden kennel f.eks så får du nok en liten idè.

Skrevet

Hva med Vestgøtaspetsen? Den svenske urutgaven av gårdshund.

Eller en ikke så gneldrete Japansk spisshund eller Mittelspitz? De spisshundene jeg kjenner er ikke gneldrete i det hele tatt, så med rett oppdragelse burde ikke lyd være et stort problem. :) Lundehunden høres også ut som den kanskje kan passe deg.

Jeg må si at spisshunder ikke er helt min type av en eller annen grunn. Japaneren blir for mye pels. Västgötaspetsen har feil kropp, mittelspitz - tjaa? Lundehunden er også en fuglejeger.

Nei, bare noen av eksemplarene som slår meg som veldig lange.

Kahlo hadde en DSG som lekekompis da vi bodde i oslo - utrolig tøff, kjapp og livlig sak. Han fintet ut klumseteKahlo og løp fra henne uten problem. Dog han var et langbeint og litt kort eksemplar.

Jeg går ikke for fysiske ulemper når jeg ser på hund, så jeg ville i så fall gå for en som er "normalt" bygget.

Jeg synes at du skal (slik du gjør) legge vekt på robusthet og omgjengelighet, du skal jo ikke ha noen liten hannhund som kunne finne på å yppe seg på ufin måte mot Argyr - eller Garm for den saks skyld. Det er jo bare plass til en konge i en husstand (og dermed faller basenji helt bort helt av seg selv uansett!).

Nei, det er viktig med en liten sak som skjønner at den faktisk er liten (eller bare ikke har behov for å breie seg). Det var det jeg trodde - en kan ikke ha to urhundkonger i samme hus!

Jeg ser at Raksha sier at cavalier ikke er aktuelt, men den og sheltie er de første jeg tenkte på. Alle cavalierer jeg har møtt, har vært noe av det triveligste som finnes. Fysisk ser de jo velproporsjonerte ut også, men jeg skjønner at det er mye sykdom i rasen av sånt som "ikke synes utenpå", så det er kanskje ikke aktuelt derfor..

Cavalier er uaktuell på grunn av helse, blant annet.

Vedr lang pels som man ikke orker mikke med, så kan du jo gjøre som jeg gjør med Tomsingen - skreller han! (dvs klipper av alt langt jeg, grer han en gang i uken og kommer jeg over en klodd så klipper jeg den bare av.. blir ikke akkurat noen utstillingssveis av det men du verden som det letter pelsstellet!)

Næmmen fysjda, vet du ikke at det er frowned upon å skaffe seg en rase med hensikt å klippe den ned? Uansett er jo det beste en hund med en forholdsvis naturlig pels, og de har jo best av å beholde pelsen sin på for isolasjonens skyld.

Og liten hund i sengen.. er jo bare såååå koselig det!

Jaa! :)

Ja, helsa er eneste grunnen til at jeg ikke anbefaler cavalier - for bra cavalierer er stort sett vanvittig trivelige og ukompliserte hunder (dog, de har ofte en litt for lang rygg etter min mening - men igjen - jeg er nevrotisk på rygger). Jeg er ikke "inni" cavaliermiljøet lenger - så kan ikke anbefale eller fraråde oppdrettere som har linjer man bør lete etter eller styre unna.

Nei, på cavalier er jeg enig, de er "flate". Minner meg forresten om at det bodde en cavalieroppdretter i dette huset før.

Jeg tipper det var meg du skulle quote ang hva som foretrekkes i ringen, men jeg skal ikke begi meg ut på forklaring av det :) Men syns det er verdt å titte på Enden kennel f.eks så får du nok en liten idè.

Uhm, ja.. :banana: *minner om min manglende hjernefunksjon om dagen* :lol:

Skrevet

Tja, gårdshund er jo nevnt, ellers er jo dvergpinscher og kanskje noen av de mindre terrierrasene også hunder som tåler en del. Manchester terrier, glatthåret fox terrier, glatthåret parson? Lancashire heeler er også en morsom og livlig liten rase. Det var hvertfall de jeg kom på i farta.

Jeg tenkte også først på Fox, men de er ofte veldig full av mot, og lar ikke størrelse stoppe dem om de vil komme opp i rang. Så hvis du har en hanne som er dominant, og ikke bør bli utfordret på dette tror jeg ikke jeg ville valgt terrier...

Skrevet

Ja, hvis Caroline (eller noen andre) har lyst å komme innom en gang i uka og ordne med pelsen, så gjerne for meg. :banana:

En gang i uka er slett ikke nødvendig altså, det holder med en gang i måneden max utenom røyteperiodene. Det er slett ikke så mye pelsstell som de fleste tror :lol:

Skrevet

Jeg foreslår en schäfer til jeg, de tar ikke så stor plass, de er enkle og ukompliserte hunder. Dessuten er de så flokk orienterte at de tilpasser seg helt fint om du har tre hanner med god aldersklaring. Hvis du syns det allikevel er for heavy syns jeg du skal gå for en obos-schäfer; Corgi..

Selv om den er nedstemt alt så vil jeg også nevne Corgien. Har en jeg kjenner som driver med det og Scäferhund i Sverige. Hun er vel så opptatt av helse som de fleste jeg har rundt meg, og hun sliter ikke med ryggen på sine iallefall.

Cardigen havner under min "maskot" liste iallefall :banana:

Skrevet

En hund med jaktinstinkt på fugl er ikke aktuelt nei. Hønsene får gå fritt utenom hønsehauksesongen stort sett.

Jeg trodde jeg hadde motbevist det der. :banana:

Skrevet

Jeg tenkte også først på Fox, men de er ofte veldig full av mot, og lar ikke størrelse stoppe dem om de vil komme opp i rang. Så hvis du har en hanne som er dominant, og ikke bør bli utfordret på dette tror jeg ikke jeg ville valgt terrier...

Og det er vel en vanlig terriergreie, er derfor jeg styrer unna. Ingenting galt med terriere i seg selv altså, jeg synes de er kjempemorsomme, jeg kan bare ikke ha en sammen med de jeg har nå.

En gang i uka er slett ikke nødvendig altså, det holder med en gang i måneden max utenom røyteperiodene. Det er slett ikke så mye pelsstell som de fleste tror :)

Men hva er det man må gjøre en gang i uka da? Har de mye underull, eller er det bare dekkhår? *lei av å børste underull av diger hund*

Selv om den er nedstemt alt så vil jeg også nevne Corgien. Har en jeg kjenner som driver med det og Scäferhund i Sverige. Hun er vel så opptatt av helse som de fleste jeg har rundt meg, og hun sliter ikke med ryggen på sine iallefall.

Cardigen havner under min "maskot" liste iallefall :)

Kan godt stemme, men corgien er fortsatt en hund med arvelig dvergvekst, noen fant bare ut at det var fint.

Jeg trodde jeg hadde motbevist det der. :banana:

Haha! :lol: Vel, jeg ville ikke gamblet på at en hvilken som helst setter ville oppføre seg sånn, din er jo feilvare! :)

Skrevet

Den litt kraftige varianten av dsg er den som foretrekkes i ringen. Du kan se på Aridgeocrat's kennel (der Tatjana er), de har mange av dem.

Selv har jeg en hund som er for smal ift. det som foretrekkes, men det er nok av de variantene også. Man må se litt på linjer og sånt. Jeg tror Amandas og Skredderstuen har litt smalere hunder, men nå har jeg ikke studert de nåværende hundene deres veldig.

Som sagt så er de ikke spesielt mye kraftigere enn en pinscher ift. størrelsen.

Skrevet

Hva med Podengo, eller er det mye pelsstell på disse?  

Podengo portuguese finnes jo i korthårsversjon også, så det bør jo ikke være noe prob. Men det er også en jakthund, på lik linje med Etnahund, så da hadde jeg(personlig) gått for etnahunden siden de er litt mer "hund" og ikke så bitteliten. :) Men det er MIN smak, da.

Vedr lang pels som man ikke orker mikke med, så kan du jo gjøre som jeg gjør med Tomsingen - skreller han! (dvs klipper av alt langt jeg, grer han en gang i uken og kommer jeg over en klodd så klipper jeg den bare av.. blir ikke akkurat noen utstillingssveis av det men du verden som det letter pelsstellet!)

Men det fungerer jo ikke om hun hadde tenkt å kanskje stille ut en gang i blant. :)

Nei, jeg står fortsatt på etnahunden, jeg. Joda, det er en jakthund. Men de jakter kaniner. Og graver etter jordrotter. Og de er veldig veldig lettlærte, veldig glade i mat, og tror ikke det skal være noe problem å lære den at den ikke kan spise høner. (om det ikke funker så kan jeg ha den for deg, jeg! :banana: )

Ellers så kanskje... Altså, det som popper opp i hodet mitt i følge kriteriene dine utenom pelsstell og utstilling, er mellom/dvergpuddel(selv om jeg vet ikke hvordan hannhundene er ifht andre hannhunder da), er jo enkelt å barbere dem ned med jevne mellomrom.

Annet enn det, så klarer jeg faktisk ikke å tenke på noe spesielt. Dsg er jo nevnt, den kan jo kanskje passe. Vanskelig å si! Kanskje du bør møte Lundii først. :lol:

Skrevet

Men hva er det man må gjøre en gang i uka da? Har de mye underull, eller er det bare dekkhår? *lei av å børste underull av diger hund*

Vil tippe at en sheltie ikke har mer pelsstell enn Supra og hun krever ikke spesiellt mye.. I perioder så kan jeg liksom ikke huske når jeg børstet henne sist og hun har aldri hatt en eneste pelsklump :banana:

Synes du skal få deg sheltie og bil lappen og bli med på agility treninger :)

Men sånn helt seriøst så tror jeg nok en sheltie ville passet fint hos dere :lol:

Skrevet

Jeg er faktisk litt usikker på om ikke en lundehund kunne lært seg respekt for høner (for høner har det med å sette seg i respekt). Min lundehund har i hvert fall et svært moderat jaktinstinkt. De beste lundehundene skulle jo ikke drepe fuglen, men apportere den levende og hel. Hun har vist en viss interesse for burfugler, men har f.eks. stooooor respekt for katter, og har blitt stående igjen når whippeten har lagt etter rådyr ... (jeg trodde ikke det fantes rådyr der jeg slapp dem - så feil kan man ta). Hadde hun vokst opp med fugler/høns har jeg en sterk mistanke om at hun fint kunne latt dem være (akkurat som det finnes en hel del eksempler på whippets som omgås tamrotter) - men det kan man jo ikke vite.

Jeg ville i hvert fall ikke slått fra meg lundehunden sånn med en gang, men kanskje undersøkt hvilke erfaringer andre lundeeiere har. På alle andre punkter vil jeg nemlig anta at den kunne være midt i prikk for deg. Den regnes jo som spisshund, men jeg opplever dem egentlig som noe helt for seg selv, en liten stueulv. Søk gjerne litt her på forumet, så finner du sikkert flere innlegg jeg har skrevet om mine erfaringer med rasen.

Skrevet

Den litt kraftige varianten av dsg er den som foretrekkes i ringen. Du kan se på Aridgeocrat's kennel (der Tatjana er), de har mange av dem.

Selv har jeg en hund som er for smal ift. det som foretrekkes, men det er nok av de variantene også. Man må se litt på linjer og sånt. Jeg tror Amandas og Skredderstuen har litt smalere hunder, men nå har jeg ikke studert de nåværende hundene deres veldig.

Som sagt så er de ikke spesielt mye kraftigere enn en pinscher ift. størrelsen.

Skal jeg ha en dsg så skal den ihvertfall være kort i ryggen. Kikket litt rundt nå, og jeg er enig i at en del er ganske lange. Var innom Aridgeocrats såvidt, og der var det noen korte og fine. Litt kraftigere også kanskje, men man må jo ikke holde dem så høyt oppe i vekt hele tiden (jeg kommer nok aldri til å løpe ned dørene på utstilling).

Nei, jeg står fortsatt på etnahunden, jeg. Joda, det er en jakthund. Men de jakter kaniner. Og graver etter jordrotter. Og de er veldig veldig lettlærte, veldig glade i mat, og tror ikke det skal være noe problem å lære den at den ikke kan spise høner. (om det ikke funker så kan jeg ha den for deg, jeg! :banana: )

Det kan du vel! :)

Ellers så kanskje... Altså, det som popper opp i hodet mitt i følge kriteriene dine utenom pelsstell og utstilling, er mellom/dvergpuddel(selv om jeg vet ikke hvordan hannhundene er ifht andre hannhunder da), er jo enkelt å barbere dem ned med jevne mellomrom.

Nei. Puddelpels er ikke lettstelt, selv om man klipper dem, såpass har jeg fått med meg (etter at det er blitt gjentatt og gjentatt). Puddel er heller ikke "min greie", selv om jeg vet de er undervurderte.

Annet enn det, så klarer jeg faktisk ikke å tenke på noe spesielt. Dsg er jo nevnt, den kan jo kanskje passe. Vanskelig å si! Kanskje du bør møte Lundii først. :lol:

Kanskje jeg bør møte Lundii uansett? :) Nå holder jo ikke jeg dverghøns da, jeg lar ikke høns i "kattematstørrelse" gå løse, så en liten hund ville vel også synes de var vel store til å ta en jafs av, hvis de ikke er fuglehunder eller terriere (terriere er jo ikke små hunder de, uansett størrelse).

Edit:

Vil tippe at en sheltie ikke har mer pelsstell enn Supra og hun krever ikke spesiellt mye.. I perioder så kan jeg liksom ikke huske når jeg børstet henne sist og hun har aldri hatt en eneste pelsklump :P

Synes du skal få deg sheltie og bil lappen og bli med på agility treninger :)

Men sånn helt seriøst så tror jeg nok en sheltie ville passet fint hos dere :)

Hmm.. Når du sier det må jeg liksom ta det opp til vurdering da, siden du kjenner oss ganske godt. Atte, kunne ikke du foreslå en korthåret sak i stedet da? :P

Jeg er faktisk litt usikker på om ikke en lundehund kunne lært seg respekt for høner (for høner har det med å sette seg i respekt).

Det er det jeg tviler på også, fuglejegere som de er. Jeg har store, rolige høns, så det er ikke sikkert de vil sette seg så mye i respekt heller.

Og så tenker jeg at det er forskjell på husdyr innenfor husets fire vegger og når de plutselig er ute i friluft, alene..

Jeg ville i hvert fall ikke slått fra meg lundehunden sånn med en gang, men kanskje undersøkt hvilke erfaringer andre lundeeiere har. På alle andre punkter vil jeg nemlig anta at den kunne være midt i prikk for deg. Den regnes jo som spisshund, men jeg opplever dem egentlig som noe helt for seg selv, en liten stueulv. Søk gjerne litt her på forumet, så finner du sikkert flere innlegg jeg har skrevet om mine erfaringer med rasen.

De virker som veldig fine hunder generelt, og det oppfordres jo til at man skal kjøpe sånne når man likevel skal ha seg selskapshund, for å bevare rasen, så jeg skriver den ikke av lista. Men hvordan er helsa?

Skrevet

Hmm.. Når du sier det må jeg liksom ta det opp til vurdering da, siden du kjenner oss ganske godt. Atte, kunne ikke du foreslå en korthåret sak i stedet da? :banana:

Selvfølgelig kan jeg ikke det, jeg synes du skal ha en sheltie nemlig :)

Men det er bare fordeler med at de har pels, bedre å kose på og de fryser sjeldent :lol: De er i samme gruppe som mine også, så på utstilling stiller vi da samme dagen *ler*

Jeg har vært borti endel sheltier, men tror enda ikke jeg har truffet en trøblete hannhund.

Skrevet

De virker som veldig fine hunder generelt, og det oppfordres jo til at man skal kjøpe sånne når man likevel skal ha seg selskapshund, for å bevare rasen, så jeg skriver den ikke av lista. Men hvordan er helsa?

Det er i all hovedsak en sunn, funksjonell og frisk rase. Men jo, de er disponert for intestinal lymfangiektasi, som er en alvorlig og vanskelig sykdom. Det har blitt anslått at en av ti lundehunder rammes av dette, men helt sikre tall har man nok ikke. En del av de som rammes blir i dag friske igjen med riktig diett og behandling. Det forskes mye på sykdommen, så forhåpentligvis finner man noen svar som kan gjøre dagens stamme enda friskere - men det fordrer selvsagt at det finnes nok folk som vil ha rasen!

Det finnes mer informasjon om lundehundens helse her: http://www.lundehund.no/om-norsk-lundehund/helse

Jeg skal innrømme at jeg har bekymret meg for IL både før og etter at min lundehund kom i hus, men har lært meg å leve med det. Gleden ved å leve med en hund som fortsetter å være frisk og fascinerende langt opp i årene har veid opp for den smule bekymring jeg har hatt!

Guest Belgerpia
Skrevet

1. Jeg har enda ikke møtt en schipperke som bjeffer (men tar høyde for at jeg tar feil, men det har i aller høyeste grad noe med trening å gjøre tror jeg *ler*)

2. Jeg har enda ikke møtt en trivelig Cairn hannhund, i forhold til andre hannhunder altså - jeg liker cairn, men jeg ville ikke skaffet meg en cairn hannhund og trodd det skulle gå smertefritt forbi puberteten. De må forøvrig trimmes.

3. Sheltie bjeffer (og jo, de må jo gres de er jo ikke noe fine når de er ustelt)

4. Jeg holder en stoooor knapp på Obos schæfer - altså Corgi - raser står HØYT på min ønskeliste tross korte bein og lang rygg, så vidt jeg vet så er det en rase som er ganske frisk og fin.

5. Vil du ha noe som ligner katt, har spenst, har humor, er lettlært, pingpong men allikevel utrolig koselig - vil jeg anbefale Boston Terrier. De har ikke spesielt terriergemytt og er mest til pynt men tåler lange turer og er robuste tross liten størrelse.

6. Alternativt til BT - en Fransk Bulldogg - her må man legge fordommer tilside det er fullt mulig å ha med en franskmann på lange turer i skog og mark, de er utrolig kvikke og morsomme bare de vokser opp å tror det selv. Dessverre for rasen så havner de fleste hos folk som mener de ikke trenger å gå turer osv. så når man treffer en og annen franskmann så er den halvdød.

De er forøvrig svært robuste og fungerer i alle fall fint som leketøy for rottweilere og da går jeg ut ifra at de funker som poteunderlag for en schæfer også.

Skrevet

Bare utseendemesig. De virker veldig fine, men jeg synes de alltid ser så tykke ut fordi de ikke har opptrukket buklinje og et lite hode i forhold til kroppen. :) Var ikke mer enn det egentlig, ikke noe som ville hindret meg i å skaffe en.

Helt enig med deg i at det er mange gårdshunder som ser "tjukke ut". Men det er noen som er ganske så slanke :banana:

For eksempel Aston, som en venninde av meg eier:

http://www.millebo.com/aston.htm

Eller denne (halvsøster)

http://www.millebo.com/bertha.htm

Synes de er veldig fine hunder :lol:

Skrevet

Men hva er det man må gjøre en gang i uka da? Har de mye underull, eller er det bare dekkhår? *lei av å børste underull av diger hund*

Jo, de har dobbel pels og strie dekkhår og det er sistnevnte som gjør dem såpass lettstelte. De røyter ca. 2 ganger i året og mister da selvfølgelig underull som alle andre raser med dobbel pels :banana:

3. Sheltie bjeffer (og jo, de må jo gres de er jo ikke noe fine når de er ustelt)

Øøøh, schipperke bjeffer ikke og sheltie gjør det? :lol: Ja, en sheltie bjeffer for å varsle da de opprinnelig ble avlet for det, men de står ikke og kjedebjeffer eller bjeffer på gud og hvermann så lenge de er trent til det eller det er folk i nærheten. Ihvertfall ingen av mine eller de jeg normalt stiller ut.

Schipperke har jeg ikke mye annen erfaring med enn én som alltid gikk løs i gata jeg gikk med avisen en gang i tiden, og den var en gneldrebikkje av en annen verden. Også har jeg hatt dem bak meg i gruppa x antall ganger og de er uten unntak utrolig slitsomme, pipete og masete såvidt jeg har sett.

Jeg prøver ikke å rosemale sheltien overhodet, for jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å anbefale den her da jeg anså korthårsraser som mest aktuelle, men føler nesten jeg må få agt litt om hvordan jeg selv opplever rasen som har hatt den i hus de siste 15 årene...

Skrevet

Ser ikke at noen har nevnt Phalene/Papillon (spørs hva slags ører du liker).

Men jeg er også en person vandt til store hunder, men som av en merkelig grunn gikk for liten. Og valget av rase angrer jeg ikke på.

Pene hunder som tåler det meste, jeg sosialiserte min masse med store hunder og det er null problem.

Ekstremt lite pelstell (det går også an å klippe dem ned, men røyter lite for det).

Bare sjekk websiden min under så kan du lese litt og se bilder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...