Gå til innhold
Hundesonen.no

Infoside om rasen


Huldra

Bør alle oppdrettere ha en infoside om rasen?  

12 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      9
    • Nei
      0
    • Vet ikke/kommer an på
      3


Recommended Posts

Ser at mange oppdrettere har en infoside om rasen de avler, men er det nødvendig?  Hvilken hensikt har en slik side?  Bør ikke folk som vurderer rasen vite såpass om rasen, eller skal oppdretteres hjemmesider være et sted å finne slik info?  Har virkelig rasehistorie (som ofte er en stor del av en slik side) betydning på rasevalget?  Ofte er det jo mer eller mindre samme tekst hos alle med samme rase, hva blir da vitsen?  Kanskje er det mer spennende med oppdretters tanker om rasen?  Eller bør sistnevnte komme under "avlsmål" eller lignende?  

Hva tenker sonen-folket? :)  Kanskje noen har utfyllende tanker om hvor grundig en slik side skal være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte leser man jo slikt stoff fordi man sluker alt man kommer over om favorittrasen med stor appetitt. Jeg sitter ofte og leser om mine raser på all verdens (bokstavlig talt) hjemmesider og klubbsider, selv om det aller meste er kjent stoff. Hvis du lager en egen tekst, altså ikke bare kopierer standarden m.m, vil det jo uansett være unikt, og sikkert veldig interessant å lese for både nye og gamle i rasemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ønsker å lære om nye raser, oppsøker jeg først rasestandarden og raseklubbens sider, og der finner man jo ofte mye om rasens historie og hvordan rasen skal se ut også videre. Ofte er det jo ønskelig å vite litt mer om hvordan rasen er i dagliglivet, som brukshund, helseproblemer, ting man bør være obs på når man skaffer rasen og lignende, og for meg er det i alle fall naturlig å oppsøke oppdrettere sine hjemmesider for å finne slik informasjon. Da kan man jo også få en oppfatning av hva akkurat denne oppdretteren legger vekt på, og utifra informasjonen på hjemmesiden vurdere om dette er en oppdretter man ønsker å ta ytterligere kontakt med (for å få vite mer om rasen og/eller melde seg som interessert valpekjøper).

Om man velger å skrive sin egen vurdering av hvordan rasen er på ulike områder, kan det jo være viktig å poengtere at det er nettopp det - en subjektiv vurdering.

Samtidig kan det jo være interessant om man skriver en slik "Om rasen"-tekst slik man skriver alle andre faglige artikler - med kilder og referanser til for eksempel helseresultater på Dogweb, MH-resultater, utstillingsresultater og andre statistiske opplysninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Link til raseklubben er mer "dynamisk" og vil gi mer god info om rasen (forhåpentligvis). Noe jeg forøvrig har lagt merke til som jeg ikke er så happy for er at mange mennesker, ikke bare oppdrettere, har ulike rasebeskrivelser på siden sin, uten å skrive hvor de er fra. Noen er "stjålet" fra Canis, hvor ikke alle beskrivelsene er like gode. Andre er selvskrevet eller kopiert fra andre. Ganske få er fra raseklubben eller FCI. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte det er fint med rasebeskrivelse på nettsidene til oppdretter. Leser sånne innimellom. Men blir skuffet hvis det er klipp og lim fra andre sider! Nyttig info om rasen, gjerne fra ditt synspunkt. Og ikke side opp og side ned... Rasestandard med lengde på haseskjegg eller millimetermåling av rygglengde blir litt mye i denne settingen, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker at oppdrettere har en rasebeskrivelse som sier noe om hva rasestandarden betyr i praksis. Hvilke konsekvenser har det at springeren er en støtende fuglehund, hva ligger i "allsidig" osv. Jeg synes Streamside sine sider er forbilledlige i så måte, spesielt på jaktdelen. Det hadde vært særdeles interessant med noe lignende også på "hverdagsdelen". De som kan dette ut og inn fra før og ikke ønsker å vite mer om det, kan jo bare hoppe over det. For dem som leter etter nye raser, vil dette være veldig interessant. Emm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...