Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens språk og adferd - en illustrert håndbok


MartineH

Recommended Posts

Jeg kjøpte den på engelsk, og har bladd en hel del i den... Fin bok, men ikke noe sånt jeg leser perm til perm. På engelsk er den i hvert fall inndelt alfabetisk etter begrep den tar for seg, men vet ikke helt hvordan de har løst det i oversettelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder.  Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder. Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

:ahappy:  Bare til opplysning, så er jeg overhodet ingen Turid Rugaas-fan.  

Denne nye boken har masse bilder, og den tar jo for seg hele hundespråket, ikke bare den delen som omfatter dempende signaler.  Derfor  blir den selvsagt mer generell.  Den sier veldig lite om hvert "signal", og jeg synes den kunne sagt mer.  Den bruker også et språk som gjør at helt ferske nybegynnere kanskje ikke vil skjønne så mye; det er i alle fall en fordel å ha litt peiling på forhånd, bla å ha lest dempende signaler-boken.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Jeg vet ikke om noe bedre, men det betyr ikke at den ikke kunne vært bedre..  Og ja, jeg savner mer eksempler på når hunder kan vise de forskjellige signalene, litt mer om hva det betyr i de forskjellige situasjonene.  

Ta "stange med snuta"; det står at "Stanging med snuta forekommer når hundedyr bruker snuta som stikkvåpen mot kroppen til en annen hund eller et menneske.  Stanging med snuta kan brukes som en ufin hilsen, en advarsel eller som første trekk i et slagsmål."  Og så er det bilde av to hunder som leker, hvor teksten er "Wicked stanger med snuta under lek.  Legg merke til lekebuen som metasignal som forteller bulldogen at dette bare er lek." (s. 173).

Tulla bruker dette ofte, og da jeg først leste at dette, forstod jeg det som at hun rett og slett er ganske frekk når hun gjør det, og at det kan provosere andre hunder.  Ble også litt "sjokkert" over at det kan være en invitasjon til slagsmål.  Det står ingenting i teksten om at dette også kan brukes i lek (noe Tulla gjør), men bildet tyder jo på at det kan det.  Skulle ønske det stod mer om hvordan dette da ble tolket av andre hunder; er det en frekk lek, eller er det "bare lek"?  Tulla bruker det også på leker, og hun bruker det på ting hun kan synes/late som er skummelt.  Eksempel: vi går langs veien, og der ligger det en hjulkapsel som ikke har ligget der.  Hun reagerer med å late som om hun blir redd, og nærmer seg denne tingen smygende.  Etterhvert gjør hun fremstøt mot tingen, og det ender med at hun dytter snuten på den, får den til å røre på seg, og i en glidende overgang går dette over til lek med tingen.  Men hvis dette signalet egentlig er et slags aggresjonssignal, så synes jeg det setter ting i et annet lys enn hva jeg tidligere har trodd.  Jeg har tenkt at hun later som om hun blir redd, øver seg på å flykte, for så å "overvinne" det med lek.  

Så har man et mye lengre avsnitt på s. 173 om snutedunk, men det er visstnok noe helt annet, og ikke en agonistisk atferd.  Dette gjør hun også; dytter snuten mot meg eller Aynï, spesielt når hun er glad, noe som stemmer helt overens med det som står i det lange, grundige avsnittet om snutedunk.  Jeg har trodd at denne formen for å bruke snuten, og den forrige, har samme opphav, samme funksjon, men det har det jo tydeligvis ikke.  Den ene er agonistisk, den andre ikke.  Likevel vil jeg slett ikke påstå hun oppfordrer til slagsmål/aggresjon når hun dytter med snuten, uansett om det er på meg, Aynï, en ting, eller en annen hund.  Hvorfor er ikke avsnittet om snutestanging like grundig som avsnittet om snute-dunking?  Kunne de ikke forklart forskjellen bedre, i hvilke situasjoner de forskjellige signalene brukes, kanskje er det en variant av snutedunk Tulla egentlig bruker i alle situasjonene?  

Under tittelen "Snutedunk" står det: "uvitenskapelig begrep, se også stange med snuten", noe som kan tyde på at disse to er relatert, evt at folk kan blande de sammen.  Og så blir jeg fryktelig nysgjerrig siden det ene er ikke-vitenskapelig, og det andre tydeligvis er det..  

Når det er sagt, så har jeg ikke lest i andre bøker om verken snutedunk eller snutestanging, og på den måten er selvsagt boken bra - den tar for seg ting man ikke så lett finner andre steder.  Men den kunne vært mer grundig.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest den ferdig, og jeg syns den var ganske grei. Men den var litt rotete syns jeg, og jeg savnet at de gikk mer inn i adferdene, og fortalte HVORFOR hunden gjorde det og det, ikke bare beskrive selve hendelsen. Altså det kunne vært litt mer beskrevet på mange ting. Ble sittende med mange spørsmål etterhvert.

Det aller beste hadde vært en DVD. Da tror jeg man hadde sett det mye bedre.

Men fine bilder i boka :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...