Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens språk og adferd - en illustrert håndbok


MartineH

Recommended Posts

Jeg kjøpte den på engelsk, og har bladd en hel del i den... Fin bok, men ikke noe sånt jeg leser perm til perm. På engelsk er den i hvert fall inndelt alfabetisk etter begrep den tar for seg, men vet ikke helt hvordan de har løst det i oversettelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder.  Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder. Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

:ahappy:  Bare til opplysning, så er jeg overhodet ingen Turid Rugaas-fan.  

Denne nye boken har masse bilder, og den tar jo for seg hele hundespråket, ikke bare den delen som omfatter dempende signaler.  Derfor  blir den selvsagt mer generell.  Den sier veldig lite om hvert "signal", og jeg synes den kunne sagt mer.  Den bruker også et språk som gjør at helt ferske nybegynnere kanskje ikke vil skjønne så mye; det er i alle fall en fordel å ha litt peiling på forhånd, bla å ha lest dempende signaler-boken.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Jeg vet ikke om noe bedre, men det betyr ikke at den ikke kunne vært bedre..  Og ja, jeg savner mer eksempler på når hunder kan vise de forskjellige signalene, litt mer om hva det betyr i de forskjellige situasjonene.  

Ta "stange med snuta"; det står at "Stanging med snuta forekommer når hundedyr bruker snuta som stikkvåpen mot kroppen til en annen hund eller et menneske.  Stanging med snuta kan brukes som en ufin hilsen, en advarsel eller som første trekk i et slagsmål."  Og så er det bilde av to hunder som leker, hvor teksten er "Wicked stanger med snuta under lek.  Legg merke til lekebuen som metasignal som forteller bulldogen at dette bare er lek." (s. 173).

Tulla bruker dette ofte, og da jeg først leste at dette, forstod jeg det som at hun rett og slett er ganske frekk når hun gjør det, og at det kan provosere andre hunder.  Ble også litt "sjokkert" over at det kan være en invitasjon til slagsmål.  Det står ingenting i teksten om at dette også kan brukes i lek (noe Tulla gjør), men bildet tyder jo på at det kan det.  Skulle ønske det stod mer om hvordan dette da ble tolket av andre hunder; er det en frekk lek, eller er det "bare lek"?  Tulla bruker det også på leker, og hun bruker det på ting hun kan synes/late som er skummelt.  Eksempel: vi går langs veien, og der ligger det en hjulkapsel som ikke har ligget der.  Hun reagerer med å late som om hun blir redd, og nærmer seg denne tingen smygende.  Etterhvert gjør hun fremstøt mot tingen, og det ender med at hun dytter snuten på den, får den til å røre på seg, og i en glidende overgang går dette over til lek med tingen.  Men hvis dette signalet egentlig er et slags aggresjonssignal, så synes jeg det setter ting i et annet lys enn hva jeg tidligere har trodd.  Jeg har tenkt at hun later som om hun blir redd, øver seg på å flykte, for så å "overvinne" det med lek.  

Så har man et mye lengre avsnitt på s. 173 om snutedunk, men det er visstnok noe helt annet, og ikke en agonistisk atferd.  Dette gjør hun også; dytter snuten mot meg eller Aynï, spesielt når hun er glad, noe som stemmer helt overens med det som står i det lange, grundige avsnittet om snutedunk.  Jeg har trodd at denne formen for å bruke snuten, og den forrige, har samme opphav, samme funksjon, men det har det jo tydeligvis ikke.  Den ene er agonistisk, den andre ikke.  Likevel vil jeg slett ikke påstå hun oppfordrer til slagsmål/aggresjon når hun dytter med snuten, uansett om det er på meg, Aynï, en ting, eller en annen hund.  Hvorfor er ikke avsnittet om snutestanging like grundig som avsnittet om snute-dunking?  Kunne de ikke forklart forskjellen bedre, i hvilke situasjoner de forskjellige signalene brukes, kanskje er det en variant av snutedunk Tulla egentlig bruker i alle situasjonene?  

Under tittelen "Snutedunk" står det: "uvitenskapelig begrep, se også stange med snuten", noe som kan tyde på at disse to er relatert, evt at folk kan blande de sammen.  Og så blir jeg fryktelig nysgjerrig siden det ene er ikke-vitenskapelig, og det andre tydeligvis er det..  

Når det er sagt, så har jeg ikke lest i andre bøker om verken snutedunk eller snutestanging, og på den måten er selvsagt boken bra - den tar for seg ting man ikke så lett finner andre steder.  Men den kunne vært mer grundig.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest den ferdig, og jeg syns den var ganske grei. Men den var litt rotete syns jeg, og jeg savnet at de gikk mer inn i adferdene, og fortalte HVORFOR hunden gjorde det og det, ikke bare beskrive selve hendelsen. Altså det kunne vært litt mer beskrevet på mange ting. Ble sittende med mange spørsmål etterhvert.

Det aller beste hadde vært en DVD. Da tror jeg man hadde sett det mye bedre.

Men fine bilder i boka :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...