Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens språk og adferd - en illustrert håndbok


MartineH

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg fikk den i julegave og syns det ser kjempebra ut! :cool: Masse flotte bilder i den. Den var større enn jeg hadde trodd. Ser frem til å lese mer i den. Tror jeg hadde kjøpt den hvis jeg ikke hadde fått den i julegave.

Skrevet

jeg fikk den også i julegaver (snill samboer :cool: ), imponert over bildene men har ikke helt skjønt temainndelingen enda? Større enn jeg trodde, bra bok.

Skrevet

Jeg kjøpte den på engelsk, og har bladd en hel del i den... Fin bok, men ikke noe sånt jeg leser perm til perm. På engelsk er den i hvert fall inndelt alfabetisk etter begrep den tar for seg, men vet ikke helt hvordan de har løst det i oversettelsen.

Skrevet

De har den ikke lenger på canis... jeg tenkte å kjøpe jeg

Står lagerstatus: 133...? Jeg får lagt i handlekurv og alt, men har ikke trykket kjøp enda da.

Skrevet

Står lagerstatus: 133...? Jeg får lagt i handlekurv og alt, men har ikke trykket kjøp enda da.

Ja se der... rare greier. Men den er billigere på Capris.no :cool:

Skrevet

Ja se der... rare greier. Men den er billigere på Capris.no :o

Jeg skal kjøpe inn til Gilabb, så da blir det billigere på canis. Også kan jeg kjøpe ting jeg ikke trenger samtidig, haha :cool:

Skrevet

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder.  Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Skrevet

Jeg har den på engelsk, og det er en bra bok ingen tvil.. Kunne vært litt grundigere og dypere, men til nå er det den beste jeg har sett på marketedet..

Skrevet

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder. Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Skrevet

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Skrevet

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Skrevet

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

Skrevet

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

Skrevet

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

:ahappy:  Bare til opplysning, så er jeg overhodet ingen Turid Rugaas-fan.  

Denne nye boken har masse bilder, og den tar jo for seg hele hundespråket, ikke bare den delen som omfatter dempende signaler.  Derfor  blir den selvsagt mer generell.  Den sier veldig lite om hvert "signal", og jeg synes den kunne sagt mer.  Den bruker også et språk som gjør at helt ferske nybegynnere kanskje ikke vil skjønne så mye; det er i alle fall en fordel å ha litt peiling på forhånd, bla å ha lest dempende signaler-boken.  

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Jeg vet ikke om noe bedre, men det betyr ikke at den ikke kunne vært bedre..  Og ja, jeg savner mer eksempler på når hunder kan vise de forskjellige signalene, litt mer om hva det betyr i de forskjellige situasjonene.  

Ta "stange med snuta"; det står at "Stanging med snuta forekommer når hundedyr bruker snuta som stikkvåpen mot kroppen til en annen hund eller et menneske.  Stanging med snuta kan brukes som en ufin hilsen, en advarsel eller som første trekk i et slagsmål."  Og så er det bilde av to hunder som leker, hvor teksten er "Wicked stanger med snuta under lek.  Legg merke til lekebuen som metasignal som forteller bulldogen at dette bare er lek." (s. 173).

Tulla bruker dette ofte, og da jeg først leste at dette, forstod jeg det som at hun rett og slett er ganske frekk når hun gjør det, og at det kan provosere andre hunder.  Ble også litt "sjokkert" over at det kan være en invitasjon til slagsmål.  Det står ingenting i teksten om at dette også kan brukes i lek (noe Tulla gjør), men bildet tyder jo på at det kan det.  Skulle ønske det stod mer om hvordan dette da ble tolket av andre hunder; er det en frekk lek, eller er det "bare lek"?  Tulla bruker det også på leker, og hun bruker det på ting hun kan synes/late som er skummelt.  Eksempel: vi går langs veien, og der ligger det en hjulkapsel som ikke har ligget der.  Hun reagerer med å late som om hun blir redd, og nærmer seg denne tingen smygende.  Etterhvert gjør hun fremstøt mot tingen, og det ender med at hun dytter snuten på den, får den til å røre på seg, og i en glidende overgang går dette over til lek med tingen.  Men hvis dette signalet egentlig er et slags aggresjonssignal, så synes jeg det setter ting i et annet lys enn hva jeg tidligere har trodd.  Jeg har tenkt at hun later som om hun blir redd, øver seg på å flykte, for så å "overvinne" det med lek.  

Så har man et mye lengre avsnitt på s. 173 om snutedunk, men det er visstnok noe helt annet, og ikke en agonistisk atferd.  Dette gjør hun også; dytter snuten mot meg eller Aynï, spesielt når hun er glad, noe som stemmer helt overens med det som står i det lange, grundige avsnittet om snutedunk.  Jeg har trodd at denne formen for å bruke snuten, og den forrige, har samme opphav, samme funksjon, men det har det jo tydeligvis ikke.  Den ene er agonistisk, den andre ikke.  Likevel vil jeg slett ikke påstå hun oppfordrer til slagsmål/aggresjon når hun dytter med snuten, uansett om det er på meg, Aynï, en ting, eller en annen hund.  Hvorfor er ikke avsnittet om snutestanging like grundig som avsnittet om snute-dunking?  Kunne de ikke forklart forskjellen bedre, i hvilke situasjoner de forskjellige signalene brukes, kanskje er det en variant av snutedunk Tulla egentlig bruker i alle situasjonene?  

Under tittelen "Snutedunk" står det: "uvitenskapelig begrep, se også stange med snuten", noe som kan tyde på at disse to er relatert, evt at folk kan blande de sammen.  Og så blir jeg fryktelig nysgjerrig siden det ene er ikke-vitenskapelig, og det andre tydeligvis er det..  

Når det er sagt, så har jeg ikke lest i andre bøker om verken snutedunk eller snutestanging, og på den måten er selvsagt boken bra - den tar for seg ting man ikke så lett finner andre steder.  Men den kunne vært mer grundig.  

Skrevet

Takk for erfaringer fra dere som har lest den! Regner med at jeg bestiller den om ikke altfor lenge :whistle:

Skrevet

Har lest den ferdig, og jeg syns den var ganske grei. Men den var litt rotete syns jeg, og jeg savnet at de gikk mer inn i adferdene, og fortalte HVORFOR hunden gjorde det og det, ikke bare beskrive selve hendelsen. Altså det kunne vært litt mer beskrevet på mange ting. Ble sittende med mange spørsmål etterhvert.

Det aller beste hadde vært en DVD. Da tror jeg man hadde sett det mye bedre.

Men fine bilder i boka :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...