Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens språk og adferd - en illustrert håndbok


MartineH

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg fikk den i julegave og syns det ser kjempebra ut! :cool: Masse flotte bilder i den. Den var større enn jeg hadde trodd. Ser frem til å lese mer i den. Tror jeg hadde kjøpt den hvis jeg ikke hadde fått den i julegave.

Skrevet

jeg fikk den også i julegaver (snill samboer :cool: ), imponert over bildene men har ikke helt skjønt temainndelingen enda? Større enn jeg trodde, bra bok.

Skrevet

Jeg kjøpte den på engelsk, og har bladd en hel del i den... Fin bok, men ikke noe sånt jeg leser perm til perm. På engelsk er den i hvert fall inndelt alfabetisk etter begrep den tar for seg, men vet ikke helt hvordan de har løst det i oversettelsen.

Skrevet

De har den ikke lenger på canis... jeg tenkte å kjøpe jeg

Står lagerstatus: 133...? Jeg får lagt i handlekurv og alt, men har ikke trykket kjøp enda da.

Skrevet

Står lagerstatus: 133...? Jeg får lagt i handlekurv og alt, men har ikke trykket kjøp enda da.

Ja se der... rare greier. Men den er billigere på Capris.no :cool:

Skrevet

Ja se der... rare greier. Men den er billigere på Capris.no :o

Jeg skal kjøpe inn til Gilabb, så da blir det billigere på canis. Også kan jeg kjøpe ting jeg ikke trenger samtidig, haha :cool:

Skrevet

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder.  Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Skrevet

Jeg har den på engelsk, og det er en bra bok ingen tvil.. Kunne vært litt grundigere og dypere, men til nå er det den beste jeg har sett på marketedet..

Skrevet

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder. Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Skrevet

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Skrevet

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Skrevet

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

Skrevet

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

Skrevet

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

:ahappy:  Bare til opplysning, så er jeg overhodet ingen Turid Rugaas-fan.  

Denne nye boken har masse bilder, og den tar jo for seg hele hundespråket, ikke bare den delen som omfatter dempende signaler.  Derfor  blir den selvsagt mer generell.  Den sier veldig lite om hvert "signal", og jeg synes den kunne sagt mer.  Den bruker også et språk som gjør at helt ferske nybegynnere kanskje ikke vil skjønne så mye; det er i alle fall en fordel å ha litt peiling på forhånd, bla å ha lest dempende signaler-boken.  

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Jeg vet ikke om noe bedre, men det betyr ikke at den ikke kunne vært bedre..  Og ja, jeg savner mer eksempler på når hunder kan vise de forskjellige signalene, litt mer om hva det betyr i de forskjellige situasjonene.  

Ta "stange med snuta"; det står at "Stanging med snuta forekommer når hundedyr bruker snuta som stikkvåpen mot kroppen til en annen hund eller et menneske.  Stanging med snuta kan brukes som en ufin hilsen, en advarsel eller som første trekk i et slagsmål."  Og så er det bilde av to hunder som leker, hvor teksten er "Wicked stanger med snuta under lek.  Legg merke til lekebuen som metasignal som forteller bulldogen at dette bare er lek." (s. 173).

Tulla bruker dette ofte, og da jeg først leste at dette, forstod jeg det som at hun rett og slett er ganske frekk når hun gjør det, og at det kan provosere andre hunder.  Ble også litt "sjokkert" over at det kan være en invitasjon til slagsmål.  Det står ingenting i teksten om at dette også kan brukes i lek (noe Tulla gjør), men bildet tyder jo på at det kan det.  Skulle ønske det stod mer om hvordan dette da ble tolket av andre hunder; er det en frekk lek, eller er det "bare lek"?  Tulla bruker det også på leker, og hun bruker det på ting hun kan synes/late som er skummelt.  Eksempel: vi går langs veien, og der ligger det en hjulkapsel som ikke har ligget der.  Hun reagerer med å late som om hun blir redd, og nærmer seg denne tingen smygende.  Etterhvert gjør hun fremstøt mot tingen, og det ender med at hun dytter snuten på den, får den til å røre på seg, og i en glidende overgang går dette over til lek med tingen.  Men hvis dette signalet egentlig er et slags aggresjonssignal, så synes jeg det setter ting i et annet lys enn hva jeg tidligere har trodd.  Jeg har tenkt at hun later som om hun blir redd, øver seg på å flykte, for så å "overvinne" det med lek.  

Så har man et mye lengre avsnitt på s. 173 om snutedunk, men det er visstnok noe helt annet, og ikke en agonistisk atferd.  Dette gjør hun også; dytter snuten mot meg eller Aynï, spesielt når hun er glad, noe som stemmer helt overens med det som står i det lange, grundige avsnittet om snutedunk.  Jeg har trodd at denne formen for å bruke snuten, og den forrige, har samme opphav, samme funksjon, men det har det jo tydeligvis ikke.  Den ene er agonistisk, den andre ikke.  Likevel vil jeg slett ikke påstå hun oppfordrer til slagsmål/aggresjon når hun dytter med snuten, uansett om det er på meg, Aynï, en ting, eller en annen hund.  Hvorfor er ikke avsnittet om snutestanging like grundig som avsnittet om snute-dunking?  Kunne de ikke forklart forskjellen bedre, i hvilke situasjoner de forskjellige signalene brukes, kanskje er det en variant av snutedunk Tulla egentlig bruker i alle situasjonene?  

Under tittelen "Snutedunk" står det: "uvitenskapelig begrep, se også stange med snuten", noe som kan tyde på at disse to er relatert, evt at folk kan blande de sammen.  Og så blir jeg fryktelig nysgjerrig siden det ene er ikke-vitenskapelig, og det andre tydeligvis er det..  

Når det er sagt, så har jeg ikke lest i andre bøker om verken snutedunk eller snutestanging, og på den måten er selvsagt boken bra - den tar for seg ting man ikke så lett finner andre steder.  Men den kunne vært mer grundig.  

Skrevet

Takk for erfaringer fra dere som har lest den! Regner med at jeg bestiller den om ikke altfor lenge :whistle:

Skrevet

Har lest den ferdig, og jeg syns den var ganske grei. Men den var litt rotete syns jeg, og jeg savnet at de gikk mer inn i adferdene, og fortalte HVORFOR hunden gjorde det og det, ikke bare beskrive selve hendelsen. Altså det kunne vært litt mer beskrevet på mange ting. Ble sittende med mange spørsmål etterhvert.

Det aller beste hadde vært en DVD. Da tror jeg man hadde sett det mye bedre.

Men fine bilder i boka :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...