Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens språk og adferd - en illustrert håndbok


MartineH

Recommended Posts

Skrevet

Ja jeg fikk den i julegave og syns det ser kjempebra ut! :cool: Masse flotte bilder i den. Den var større enn jeg hadde trodd. Ser frem til å lese mer i den. Tror jeg hadde kjøpt den hvis jeg ikke hadde fått den i julegave.

Skrevet

jeg fikk den også i julegaver (snill samboer :cool: ), imponert over bildene men har ikke helt skjønt temainndelingen enda? Større enn jeg trodde, bra bok.

Skrevet

Jeg kjøpte den på engelsk, og har bladd en hel del i den... Fin bok, men ikke noe sånt jeg leser perm til perm. På engelsk er den i hvert fall inndelt alfabetisk etter begrep den tar for seg, men vet ikke helt hvordan de har løst det i oversettelsen.

Skrevet

De har den ikke lenger på canis... jeg tenkte å kjøpe jeg

Står lagerstatus: 133...? Jeg får lagt i handlekurv og alt, men har ikke trykket kjøp enda da.

Skrevet

Står lagerstatus: 133...? Jeg får lagt i handlekurv og alt, men har ikke trykket kjøp enda da.

Ja se der... rare greier. Men den er billigere på Capris.no :cool:

Skrevet

Ja se der... rare greier. Men den er billigere på Capris.no :o

Jeg skal kjøpe inn til Gilabb, så da blir det billigere på canis. Også kan jeg kjøpe ting jeg ikke trenger samtidig, haha :cool:

Skrevet

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder.  Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Skrevet

Jeg har den på engelsk, og det er en bra bok ingen tvil.. Kunne vært litt grundigere og dypere, men til nå er det den beste jeg har sett på marketedet..

Skrevet

Fikk den til jul, har bare bladd litt i den.  Den virket interessant og grundig på en overflatisk måte.  Mye er skrevet i stikkordsform nesten, og med henvisninger til andre steder i boka.  Men det er massevis av bilder. Skulle dog ønske den gikk litt dypere i en del ting, man bør nok kunne endel om hundespråk før man leser denne; hvis ikke tror jeg det meste blir ganske uforståelig kanskje.  

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Skrevet

Ganske enig.. Jeg bladd igjennom den noen ganger, og lest litt grundigere noen steder. Og jeg har ofte tenkt at "er det ikke mer" liksom, det er lite utfyllende. Noen ganger står det bare hva som vises på bildet, og nesten ikke noe mer om hva atferden betyr osv. Så jeg synes ikke den var helt som jeg forventet. Men jeg tenker at den er veldig fin å ha som ett slags oppslagsverk :ahappy:

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Skrevet

Har du lest turid rugaas sin "dempende signaler"? er den litt i samma gata?

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Skrevet

Ligner overhodet ikke.  Dempende signaler tar for seg kun en brøkdel av hundespråket, denne går virkelig i bredden.  Dempende signaler forklarer også grundig rundt hvert enkelt dempende signal.  To helt forskjellige bøker spør du meg, men det gjorde du ikke..! :ahappy:   

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

Skrevet

Hehe, jeg ville vel svart ca. det samme.. Jeg hadde forventet at den skulle være mer lik Turid Rugaas sin bok, men de kan nesten ikke sammenlignes.

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

Skrevet

denne tar flere variasjoner av språket på en mer generell måte?

(da lurer jeg virkelig på hvor generell den er for turid sin bok var jo som en søt liten barnebok:P på en god måte folkens (sånn før noen tolker feil og sånn) jeg liker boken og den står i bokhylla)

:ahappy:  Bare til opplysning, så er jeg overhodet ingen Turid Rugaas-fan.  

Denne nye boken har masse bilder, og den tar jo for seg hele hundespråket, ikke bare den delen som omfatter dempende signaler.  Derfor  blir den selvsagt mer generell.  Den sier veldig lite om hvert "signal", og jeg synes den kunne sagt mer.  Den bruker også et språk som gjør at helt ferske nybegynnere kanskje ikke vil skjønne så mye; det er i alle fall en fordel å ha litt peiling på forhånd, bla å ha lest dempende signaler-boken.  

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hva det er dere savner i den? Jeg synes den er temmelig omfattende, og har gode, illustrerende bilder. Den er jo mer som et oppslagsverk, der Rugaas sin bok er mer anektodisk og underbygger påstandene med eksempler (i tekst). Er det det siste dere savner? Klarer nemlig ikke å se helt hva MER den skulle omfatte. Dersom dere mener det finnes bedre verk på markedet som omhandler hundespråk og -atferd er jeg lutter øre!

Jeg vet ikke om noe bedre, men det betyr ikke at den ikke kunne vært bedre..  Og ja, jeg savner mer eksempler på når hunder kan vise de forskjellige signalene, litt mer om hva det betyr i de forskjellige situasjonene.  

Ta "stange med snuta"; det står at "Stanging med snuta forekommer når hundedyr bruker snuta som stikkvåpen mot kroppen til en annen hund eller et menneske.  Stanging med snuta kan brukes som en ufin hilsen, en advarsel eller som første trekk i et slagsmål."  Og så er det bilde av to hunder som leker, hvor teksten er "Wicked stanger med snuta under lek.  Legg merke til lekebuen som metasignal som forteller bulldogen at dette bare er lek." (s. 173).

Tulla bruker dette ofte, og da jeg først leste at dette, forstod jeg det som at hun rett og slett er ganske frekk når hun gjør det, og at det kan provosere andre hunder.  Ble også litt "sjokkert" over at det kan være en invitasjon til slagsmål.  Det står ingenting i teksten om at dette også kan brukes i lek (noe Tulla gjør), men bildet tyder jo på at det kan det.  Skulle ønske det stod mer om hvordan dette da ble tolket av andre hunder; er det en frekk lek, eller er det "bare lek"?  Tulla bruker det også på leker, og hun bruker det på ting hun kan synes/late som er skummelt.  Eksempel: vi går langs veien, og der ligger det en hjulkapsel som ikke har ligget der.  Hun reagerer med å late som om hun blir redd, og nærmer seg denne tingen smygende.  Etterhvert gjør hun fremstøt mot tingen, og det ender med at hun dytter snuten på den, får den til å røre på seg, og i en glidende overgang går dette over til lek med tingen.  Men hvis dette signalet egentlig er et slags aggresjonssignal, så synes jeg det setter ting i et annet lys enn hva jeg tidligere har trodd.  Jeg har tenkt at hun later som om hun blir redd, øver seg på å flykte, for så å "overvinne" det med lek.  

Så har man et mye lengre avsnitt på s. 173 om snutedunk, men det er visstnok noe helt annet, og ikke en agonistisk atferd.  Dette gjør hun også; dytter snuten mot meg eller Aynï, spesielt når hun er glad, noe som stemmer helt overens med det som står i det lange, grundige avsnittet om snutedunk.  Jeg har trodd at denne formen for å bruke snuten, og den forrige, har samme opphav, samme funksjon, men det har det jo tydeligvis ikke.  Den ene er agonistisk, den andre ikke.  Likevel vil jeg slett ikke påstå hun oppfordrer til slagsmål/aggresjon når hun dytter med snuten, uansett om det er på meg, Aynï, en ting, eller en annen hund.  Hvorfor er ikke avsnittet om snutestanging like grundig som avsnittet om snute-dunking?  Kunne de ikke forklart forskjellen bedre, i hvilke situasjoner de forskjellige signalene brukes, kanskje er det en variant av snutedunk Tulla egentlig bruker i alle situasjonene?  

Under tittelen "Snutedunk" står det: "uvitenskapelig begrep, se også stange med snuten", noe som kan tyde på at disse to er relatert, evt at folk kan blande de sammen.  Og så blir jeg fryktelig nysgjerrig siden det ene er ikke-vitenskapelig, og det andre tydeligvis er det..  

Når det er sagt, så har jeg ikke lest i andre bøker om verken snutedunk eller snutestanging, og på den måten er selvsagt boken bra - den tar for seg ting man ikke så lett finner andre steder.  Men den kunne vært mer grundig.  

Skrevet

Takk for erfaringer fra dere som har lest den! Regner med at jeg bestiller den om ikke altfor lenge :whistle:

Skrevet

Har lest den ferdig, og jeg syns den var ganske grei. Men den var litt rotete syns jeg, og jeg savnet at de gikk mer inn i adferdene, og fortalte HVORFOR hunden gjorde det og det, ikke bare beskrive selve hendelsen. Altså det kunne vært litt mer beskrevet på mange ting. Ble sittende med mange spørsmål etterhvert.

Det aller beste hadde vært en DVD. Da tror jeg man hadde sett det mye bedre.

Men fine bilder i boka :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...