Gå til innhold
Hundesonen.no

en følelsesladet dag..


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Skrevet

ja, i dag kom det et brev til meg. måtte hente det på posten..det inneholdt min journal fra det barnehjemmet jeg bodde på da jeg var liten. tok for en tid tilbake kontakt med etpar instangser, for å høre om dette var mulig. lite ante jeg om at dette så snart skulle komme i mine hender. jeg har kun visst hvor, og når jeg var født. ikke noe mer om hverken mor, far eller evt søsken. på omslaget av journalen min står det : ***** ******'s datter. og inni står det at jeg har 2 søsken,yngre enn meg,og min biologiske mors fødselsdato,og adr dit hun bodde den gang... hun var 23 da jeg ble født,og jeg var da nr 3 :lol: jeg har googlet,og søkt i timesvis for å finne info på henne.... men det er jo mulig hun har et annet etternavn nå? hmm,noen som vet om hvordan jeg kan gå fram for å få brikkene på plass i dette følesesladde puslespillet :icon_redface:

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det må være spesielt for deg å endelig få dette i hendene!

Kan bli vanskelig det der, avhengig av hvor mye informasjon som står der og hvor vanlige navnene er. Står det navn på søsken eller far? Her må du nok lete på alle fronter..

Jeg driver litt med slektsforskning og har ingen kontakt med familien, så jeg tar ikke fem øre for å kontakte vilt fremmede mennesker med riktig etternavn og høre om de kjenner til person X eller Y. Siden du har fullt navn og tidligere bosted har du jo et sted å starte hvis du leter på samme etternavn kanskje.

Din biologiske mor finnes jo i riksarkivene, men såpass ny informasjon er ikke offentlig. Kan godt være du får ut litt info hvis du sender en søknad med begrunnelse.

http://www.arkivverket.no/

Ønsker deg masse lykke til ihvertfall!

Skrevet

Oi, det var spesielt! Spennende ja. Men hvis du har fått navn på mor, så skal de ha gitt tillatelse til at du har fått det... så da bør barnehjemmet vite navnet hennes. Kommunen eller interkommunalt arkiv for barnehjemmet har flere opplysninger og antagelig adresser og andre opplysninger, men de må ha hennes tillatelse for å gi dem ut.

Skrevet

Wow! Kan tenke meg dette er en spesiell dag for deg, ja! Tror alle har behov for å vite hvor de kommer fra. Bare det å endelig ha fått et navn må jo være veldig spesielt for deg! Vil ikke folkeregisteret ha oversikt over folk selv om de har skiftet navn? Burde jo være mulig å finne en person som du vet het NN i år xxxx? Er jo mulig de har strenge regler for hva de kan gi ut av sånne ting, men navn og bosted er jo stort sett offentlig informasjon... Politiet kan vel kanskje også kunne gi deg noen tips om du treffer på hjelpsomme folk? Hva med kirkebøker? Om hun har giftet seg og skiftet navn kan det kanskje stå registrert der...?

Veldig lykke til med "jakten" iallefall! Vil gjerne høre hva du finner ut! :icon_redface:

Skrevet

nå vet jeg hva hun heter i dag,hvor hun bor, og at hun er veldig opptatt av hunder.... i tilegg har vi en felles venn på facebook :lol: sukk ;)

Men om hun er på facebook kan du jo bare sende henne en melding! ;) Hvis du tør.. Er ikke bare bare det heller! :)

Skrevet

hun driver oppdrett av en liten rase.... ;) hmmm, er jo 33 år siden hun tok dette valget... :lol:

Hun har helt sikkert lurt på hvordan du har hatt det, og hvor det har blitt av deg. De fleste tar jo et slikt valg av nød og ikke av lyst. Jeg regner med at du har tenkt på alt dette før, men for sikkerhets skyld: husk på at noen ikke ønsker kontakt, og at man også kan oppleve at kontakten ikke er der - altså at man ikke finner noen kjemi eller at ting av andre årsaker ikke fungerer så bra. Etter min mening bør man ikke ta kontakt før man er sikker på om man kan takle også de eventuelle negative reaksjonene/tingene som kan oppstå, og at man er helt sikker på at man faktisk ønsker kontakt og ikke bare kunnskap om det gir mening. Jeg tror også det er lurt å tenke gjennom kanalen man velger - kanskje er ikke facebook den riktige for deg/henne. Lykke til uansett, og gratulerer med viktig kunnskap :)

Skrevet

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :)

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :lol:

Skrevet

Selv om du nå vet hva hun heter så MÅ du jo ikke sende henne en mld, om du ikke føler deg klar! Er lov å vente og la tanken synke litt inn og venne deg til at sånn er det, der er hun. Gjør ting i ditt tempo, akkurat som DU føler for! :lol:

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre! Godt det var såpass lett å finne henne, men samtidig skjønner jeg hvis det gjorde at hun kom veldig nært veldig fort! Og ellers sier Breton mye lurt her. :)

tusen takk... ;)

Skrevet

Jeg er veldig enig i det breton og Carma sier :lol:

Ta det i ditt tempo.

Selv tok jeg kontakt med pappaen min på facebook, og det fungerer veldig bra for oss. Nå er jo det en litt annen situasjon, i og med at jeg bare er 15 år, og har hatt kontakt med han før - for mange, mange år siden - men det var likevel et veldig stort steg for meg. Og jeg er veldig fornøyd med det valget jeg tok.

Men selv om det er riktig for meg betyr det jo ikke at dere skal gjøre det på den måten. Det kan jo hende et brev hadde vært litt bedre, muligens litt mer personlig også? Ellers fins det jo mange andre muligheter også! Gjør det du føler for.

Når der gjelder følelser og forhåpninger anbefaler jeg deg og ta ett skritt av gangen - ikke tenk for mye fremover. Prøv å ikke ha verken for høye eller lave forhåpninger - det kan snu begge veier. Kanskje det blir litt for mye på en gang, eller kanskje kontakten ikke er der? Eller så kan det jo hende at det går i akkurat passe tempo, og at dere finner hverandre veldig bra :)

Ønsker deg masse lykke til, uansett hva du måtte velge å gjøre! ;)

Skrevet

Vil bare ønske deg lykke til videre - uansett om du velger å kontakte henne eller ikke. Kan ikke forestille meg hvor rart det må være å få svar på noen av alle spørsmålene du må ha.

Lykke til!

:lol:

Skrevet

skal tenke nøye gjennom dette ja.... men er jo veldig nysgjerrig på opphavet mitt. hun ser så snill ut på bildene... vet at hun ammet meg i 6 dager,før jeg ble sendt på barnehjemmet :) det fikk fram noen sterke følelser i meg.... :lol:

Skrevet

Vil ønske deg lykke til jeg også, uansett hvilke valg du tar med kontakt. Klem

Skrevet

oi, når jeg kjenner hvordan følelser du satte igang i MEG ved å skrive om dette, kan jeg bare innbilde meg hvordan du har det.

Har desverre ingen råd å komme med til deg, men vil bare ønske deg lykke til med å evnt ta kontakt.

For alt du vet kan jo dette være den beste julegaven hun vil få? Å få kontakt med deg?

Men også.. Som andre sier... Det vil vel være dumt å ta kontakt om du ikke vet du kan takle det værste alternativet liksom. Skumle greier sånn. Ble litt satt ut av dette jeg.

Men, masse lykke til og en stooooor klem til deg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...