Gå til innhold
Hundesonen.no

Langvarige ryggplager


Kristina

Recommended Posts

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Hadde nok gått til en annen veterinær for å få en annen sin mening. Er knærene sjekket på hunden? Jeg kjenner til hunder som har gitt uttrykk for smerter i ryggen hvor det viser seg å være knærene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg ville vurdert ny veterinær, og forlanget FULL undersøkelse. Det er tydelig noe galt med hunden. Det er ikke normalt å gå rundt med smerter over lang tid, og så skal det liksom bare være en strekk. Strekk går over etter noen dager. Jeg hadde ikke gått før de hadde funnet ut at hva som var iveien med hunden eller kunne videresende deg til andre eksperter. Feks en kiropraktor. Ihvertfall når det har vært i en lengere periode som hunden har hatt vondt.

Håper du finner ut hva som er galt! lykke til :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sluppet henne brått løs, eller varmet opp skikkelig før du har sluppet henne?

Vi sliter jo med det samme her på Bridie, som har en betent skulder. Men der vet jeg at jeg ikke har vært flink nok til å varme henne opp før hun får løpe tulling...

Ja, varmer alltid opp før jeg slipper henne løs :icon_redface:

Får vel ringe veterinæren på ny...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min hadde en mystisk ryggvondt som de aldri helt klarte å lokalisere. Var flere runder hos forskjellige veterinærer. Til slutt gikk vi til kiropraktor og det gjorde faktisk stor forskjell. En dyktig kiropraktor er flinkere til å kjenne på hunden hvor det sitter strekker og låsninger enn en vanlig dyrlege. Hvis en hund har gått en stund med smerter på ett sted, kan det også lett bli feilbelastning som gjør at den også får vondt et annet sted, og til slutt blir det vondt både her og der. Sier ikke at du ikke skal ta en runde til hos dyrlege, men det kan kanskje være lurt å gjøre begge deler. Eller gå til en dyrlege som også er kiropraktor.

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

hvor er det du går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går jeg hos Aktiv dyreklinikk i Nittedal. Hos to meget dyktige damer. Signe som er veterinær, kiropraktor og akupunktør og Heidi som er akupunktør.

Tidligere vært flere ganger hos Are Thoresen men da har andre sykdommer vært inn i bildet da han også er homeopat i tillegg. Han er jeg også veldig fornøyd med og reddet livet til ene hunden min første gangen da alle andre hadde gitt opp. Men blir for lang reisevei når andre kan behandle dette like bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde fått til en ordentlig undersøkelse av hunden før jeg tydde til alternativ medisin. Halldor Skålnes som eier og driver Jeløy dyreklinikk i Moss skal være Norges, om ikke Nordens beste, på rygg- og skjellettplager hos hund.

Min eldste hund fikk en grundig sjekk der for noen år siden med blant annet en MR-undersøkelse som viste ting vi ellers ikke hadde oppdaget hos vanlig veterinær med røntgen. Det ga oss mulighet til å tilpasse opptreningen hos fysioterapeut slik at den da ett år gamle hunden fikk best mulig start på livet. Vi gikk til fysioterapeut Katja Petrell hos Petvett på Ekeberg. Her fikk vofsen blant annet hjelp til å lære å gå ordentlig og løfte på bakbeina på en tredemølle i en vanntank.

Jeg har absolutt ingenting imot alternativ medisin, men synes at det kan være greit med en ordentlig medisinsk utredning. Da kan man også få mer konkret hjelp med for eksempel akupunktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en sjekk til en eller flere andre vetrinærer, og i tilegg tatt han med til kiropraktor og/eller akupunktur. Må si meg enig i at ofte(ikke alltid) er massører/kiropraktorer flinkere til og kjenne på hunden og finne muskel og skjelettplager. Vis det er betennelse, stive muskler eller no i den duren så kanskje et BOT dekken hjelper? Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...