Gå til innhold
Hundesonen.no

Langvarige ryggplager


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Skrevet

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Hadde nok gått til en annen veterinær for å få en annen sin mening. Er knærene sjekket på hunden? Jeg kjenner til hunder som har gitt uttrykk for smerter i ryggen hvor det viser seg å være knærene.

Skrevet

Ja jeg ville vurdert ny veterinær, og forlanget FULL undersøkelse. Det er tydelig noe galt med hunden. Det er ikke normalt å gå rundt med smerter over lang tid, og så skal det liksom bare være en strekk. Strekk går over etter noen dager. Jeg hadde ikke gått før de hadde funnet ut at hva som var iveien med hunden eller kunne videresende deg til andre eksperter. Feks en kiropraktor. Ihvertfall når det har vært i en lengere periode som hunden har hatt vondt.

Håper du finner ut hva som er galt! lykke til :icon_redface:

Skrevet

Har du sluppet henne brått løs, eller varmet opp skikkelig før du har sluppet henne?

Vi sliter jo med det samme her på Bridie, som har en betent skulder. Men der vet jeg at jeg ikke har vært flink nok til å varme henne opp før hun får løpe tulling...

Skrevet

Har du sluppet henne brått løs, eller varmet opp skikkelig før du har sluppet henne?

Vi sliter jo med det samme her på Bridie, som har en betent skulder. Men der vet jeg at jeg ikke har vært flink nok til å varme henne opp før hun får løpe tulling...

Ja, varmer alltid opp før jeg slipper henne løs :icon_redface:

Får vel ringe veterinæren på ny...

Skrevet

Forrige hunden min hadde en mystisk ryggvondt som de aldri helt klarte å lokalisere. Var flere runder hos forskjellige veterinærer. Til slutt gikk vi til kiropraktor og det gjorde faktisk stor forskjell. En dyktig kiropraktor er flinkere til å kjenne på hunden hvor det sitter strekker og låsninger enn en vanlig dyrlege. Hvis en hund har gått en stund med smerter på ett sted, kan det også lett bli feilbelastning som gjør at den også får vondt et annet sted, og til slutt blir det vondt både her og der. Sier ikke at du ikke skal ta en runde til hos dyrlege, men det kan kanskje være lurt å gjøre begge deler. Eller gå til en dyrlege som også er kiropraktor.

God bedring!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vet at flere er veldig fornøyde med Toril Malmer i Asker, Martine bruker henne på sine et par ganger i året og da damen pleier å finne det om det skulle være noe galt.

Skrevet

Jeg har også gode erfaringer med kiropraktor. Går til Geir Wik (På Groruddalen dyreklinikk om du bor i Osloområdet), han er egentlig kiropraktor på mennesker og jobber med det til vanlig. Så han vet hva han driver med :lol:

Skrevet

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

Skrevet

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

hvor er det du går?

Skrevet

Nå går jeg hos Aktiv dyreklinikk i Nittedal. Hos to meget dyktige damer. Signe som er veterinær, kiropraktor og akupunktør og Heidi som er akupunktør.

Tidligere vært flere ganger hos Are Thoresen men da har andre sykdommer vært inn i bildet da han også er homeopat i tillegg. Han er jeg også veldig fornøyd med og reddet livet til ene hunden min første gangen da alle andre hadde gitt opp. Men blir for lang reisevei når andre kan behandle dette like bra.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde fått til en ordentlig undersøkelse av hunden før jeg tydde til alternativ medisin. Halldor Skålnes som eier og driver Jeløy dyreklinikk i Moss skal være Norges, om ikke Nordens beste, på rygg- og skjellettplager hos hund.

Min eldste hund fikk en grundig sjekk der for noen år siden med blant annet en MR-undersøkelse som viste ting vi ellers ikke hadde oppdaget hos vanlig veterinær med røntgen. Det ga oss mulighet til å tilpasse opptreningen hos fysioterapeut slik at den da ett år gamle hunden fikk best mulig start på livet. Vi gikk til fysioterapeut Katja Petrell hos Petvett på Ekeberg. Her fikk vofsen blant annet hjelp til å lære å gå ordentlig og løfte på bakbeina på en tredemølle i en vanntank.

Jeg har absolutt ingenting imot alternativ medisin, men synes at det kan være greit med en ordentlig medisinsk utredning. Da kan man også få mer konkret hjelp med for eksempel akupunktur.

Skrevet

Jeg ville tatt en sjekk til en eller flere andre vetrinærer, og i tilegg tatt han med til kiropraktor og/eller akupunktur. Må si meg enig i at ofte(ikke alltid) er massører/kiropraktorer flinkere til og kjenne på hunden og finne muskel og skjelettplager. Vis det er betennelse, stive muskler eller no i den duren så kanskje et BOT dekken hjelper? Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...