Gå til innhold
Hundesonen.no

Langvarige ryggplager


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Skrevet

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Hadde nok gått til en annen veterinær for å få en annen sin mening. Er knærene sjekket på hunden? Jeg kjenner til hunder som har gitt uttrykk for smerter i ryggen hvor det viser seg å være knærene.

Skrevet

Ja jeg ville vurdert ny veterinær, og forlanget FULL undersøkelse. Det er tydelig noe galt med hunden. Det er ikke normalt å gå rundt med smerter over lang tid, og så skal det liksom bare være en strekk. Strekk går over etter noen dager. Jeg hadde ikke gått før de hadde funnet ut at hva som var iveien med hunden eller kunne videresende deg til andre eksperter. Feks en kiropraktor. Ihvertfall når det har vært i en lengere periode som hunden har hatt vondt.

Håper du finner ut hva som er galt! lykke til :icon_redface:

Skrevet

Har du sluppet henne brått løs, eller varmet opp skikkelig før du har sluppet henne?

Vi sliter jo med det samme her på Bridie, som har en betent skulder. Men der vet jeg at jeg ikke har vært flink nok til å varme henne opp før hun får løpe tulling...

Skrevet

Har du sluppet henne brått løs, eller varmet opp skikkelig før du har sluppet henne?

Vi sliter jo med det samme her på Bridie, som har en betent skulder. Men der vet jeg at jeg ikke har vært flink nok til å varme henne opp før hun får løpe tulling...

Ja, varmer alltid opp før jeg slipper henne løs :icon_redface:

Får vel ringe veterinæren på ny...

Skrevet

Forrige hunden min hadde en mystisk ryggvondt som de aldri helt klarte å lokalisere. Var flere runder hos forskjellige veterinærer. Til slutt gikk vi til kiropraktor og det gjorde faktisk stor forskjell. En dyktig kiropraktor er flinkere til å kjenne på hunden hvor det sitter strekker og låsninger enn en vanlig dyrlege. Hvis en hund har gått en stund med smerter på ett sted, kan det også lett bli feilbelastning som gjør at den også får vondt et annet sted, og til slutt blir det vondt både her og der. Sier ikke at du ikke skal ta en runde til hos dyrlege, men det kan kanskje være lurt å gjøre begge deler. Eller gå til en dyrlege som også er kiropraktor.

God bedring!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vet at flere er veldig fornøyde med Toril Malmer i Asker, Martine bruker henne på sine et par ganger i året og da damen pleier å finne det om det skulle være noe galt.

Skrevet

Jeg har også gode erfaringer med kiropraktor. Går til Geir Wik (På Groruddalen dyreklinikk om du bor i Osloområdet), han er egentlig kiropraktor på mennesker og jobber med det til vanlig. Så han vet hva han driver med :lol:

Skrevet

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

Skrevet

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

hvor er det du går?

Skrevet

Nå går jeg hos Aktiv dyreklinikk i Nittedal. Hos to meget dyktige damer. Signe som er veterinær, kiropraktor og akupunktør og Heidi som er akupunktør.

Tidligere vært flere ganger hos Are Thoresen men da har andre sykdommer vært inn i bildet da han også er homeopat i tillegg. Han er jeg også veldig fornøyd med og reddet livet til ene hunden min første gangen da alle andre hadde gitt opp. Men blir for lang reisevei når andre kan behandle dette like bra.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde fått til en ordentlig undersøkelse av hunden før jeg tydde til alternativ medisin. Halldor Skålnes som eier og driver Jeløy dyreklinikk i Moss skal være Norges, om ikke Nordens beste, på rygg- og skjellettplager hos hund.

Min eldste hund fikk en grundig sjekk der for noen år siden med blant annet en MR-undersøkelse som viste ting vi ellers ikke hadde oppdaget hos vanlig veterinær med røntgen. Det ga oss mulighet til å tilpasse opptreningen hos fysioterapeut slik at den da ett år gamle hunden fikk best mulig start på livet. Vi gikk til fysioterapeut Katja Petrell hos Petvett på Ekeberg. Her fikk vofsen blant annet hjelp til å lære å gå ordentlig og løfte på bakbeina på en tredemølle i en vanntank.

Jeg har absolutt ingenting imot alternativ medisin, men synes at det kan være greit med en ordentlig medisinsk utredning. Da kan man også få mer konkret hjelp med for eksempel akupunktur.

Skrevet

Jeg ville tatt en sjekk til en eller flere andre vetrinærer, og i tilegg tatt han med til kiropraktor og/eller akupunktur. Må si meg enig i at ofte(ikke alltid) er massører/kiropraktorer flinkere til og kjenne på hunden og finne muskel og skjelettplager. Vis det er betennelse, stive muskler eller no i den duren så kanskje et BOT dekken hjelper? Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...