Gå til innhold
Hundesonen.no

Langvarige ryggplager


Kristina

Recommended Posts

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Hadde nok gått til en annen veterinær for å få en annen sin mening. Er knærene sjekket på hunden? Jeg kjenner til hunder som har gitt uttrykk for smerter i ryggen hvor det viser seg å være knærene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg ville vurdert ny veterinær, og forlanget FULL undersøkelse. Det er tydelig noe galt med hunden. Det er ikke normalt å gå rundt med smerter over lang tid, og så skal det liksom bare være en strekk. Strekk går over etter noen dager. Jeg hadde ikke gått før de hadde funnet ut at hva som var iveien med hunden eller kunne videresende deg til andre eksperter. Feks en kiropraktor. Ihvertfall når det har vært i en lengere periode som hunden har hatt vondt.

Håper du finner ut hva som er galt! lykke til :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sluppet henne brått løs, eller varmet opp skikkelig før du har sluppet henne?

Vi sliter jo med det samme her på Bridie, som har en betent skulder. Men der vet jeg at jeg ikke har vært flink nok til å varme henne opp før hun får løpe tulling...

Ja, varmer alltid opp før jeg slipper henne løs :icon_redface:

Får vel ringe veterinæren på ny...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min hadde en mystisk ryggvondt som de aldri helt klarte å lokalisere. Var flere runder hos forskjellige veterinærer. Til slutt gikk vi til kiropraktor og det gjorde faktisk stor forskjell. En dyktig kiropraktor er flinkere til å kjenne på hunden hvor det sitter strekker og låsninger enn en vanlig dyrlege. Hvis en hund har gått en stund med smerter på ett sted, kan det også lett bli feilbelastning som gjør at den også får vondt et annet sted, og til slutt blir det vondt både her og der. Sier ikke at du ikke skal ta en runde til hos dyrlege, men det kan kanskje være lurt å gjøre begge deler. Eller gå til en dyrlege som også er kiropraktor.

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

hvor er det du går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går jeg hos Aktiv dyreklinikk i Nittedal. Hos to meget dyktige damer. Signe som er veterinær, kiropraktor og akupunktør og Heidi som er akupunktør.

Tidligere vært flere ganger hos Are Thoresen men da har andre sykdommer vært inn i bildet da han også er homeopat i tillegg. Han er jeg også veldig fornøyd med og reddet livet til ene hunden min første gangen da alle andre hadde gitt opp. Men blir for lang reisevei når andre kan behandle dette like bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde fått til en ordentlig undersøkelse av hunden før jeg tydde til alternativ medisin. Halldor Skålnes som eier og driver Jeløy dyreklinikk i Moss skal være Norges, om ikke Nordens beste, på rygg- og skjellettplager hos hund.

Min eldste hund fikk en grundig sjekk der for noen år siden med blant annet en MR-undersøkelse som viste ting vi ellers ikke hadde oppdaget hos vanlig veterinær med røntgen. Det ga oss mulighet til å tilpasse opptreningen hos fysioterapeut slik at den da ett år gamle hunden fikk best mulig start på livet. Vi gikk til fysioterapeut Katja Petrell hos Petvett på Ekeberg. Her fikk vofsen blant annet hjelp til å lære å gå ordentlig og løfte på bakbeina på en tredemølle i en vanntank.

Jeg har absolutt ingenting imot alternativ medisin, men synes at det kan være greit med en ordentlig medisinsk utredning. Da kan man også få mer konkret hjelp med for eksempel akupunktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt en sjekk til en eller flere andre vetrinærer, og i tilegg tatt han med til kiropraktor og/eller akupunktur. Må si meg enig i at ofte(ikke alltid) er massører/kiropraktorer flinkere til og kjenne på hunden og finne muskel og skjelettplager. Vis det er betennelse, stive muskler eller no i den duren så kanskje et BOT dekken hjelper? Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...