Gå til innhold
Hundesonen.no

Langvarige ryggplager


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Skrevet

Saga fikk akkutte ryggsmerter her for noen måneder siden. Vi hastet til vet, tok røngten og alt som hørte med. Røntgenbildene viste ingenting, diagnosen ble muskelstrekk.

Fikk smertestillende og beskjeden om å holde hunden i ro i to uker. To uker gikk, hun ble ikke bedre og hadde fortsatt vondt hvis hun ikke gikk på smertestillende. Holdt henne i ro i to nye uker, samt gikk på smertestillende.

På dogs4all (en måned etter) forklarte jeg hele historien til en veterinær på Sinsen dyreklinikk sin stand, han trodde muligens det kunne være en skiveutglidning og fikk beskjed om å holde henne i ro i en måned til hvertfall, selvom hun ikke behøvde smertestillende.

Den siste måneden har jeg helt ærlig ikke vært veldig konsekvent på å holde henne i ro ettersom hun har virket veldig frisk, og ikke hatt vondt når hun har hoppet inn i bilen etc. (Hun har dessuten vært rimelig uspiselig å ha i hus, så det har vært en lettelse å tatt a med ut på tur), så vi har gått noen turer i skogen med ugjevne mellomrom, et par ganger i uka, og hun har også fått løpe litt løs. Muligens dumt, for i dag har hun hatt smerter igjen når hun har hoppet inn i bilen/opp i senga etc.

Lurer på hva jeg bør gjøre videre nå. Skal jeg kontakte veterinær igjen? Kiropraktor? Akupunktør? Eller skal jeg rett og slett bare være dønn konsekvent med å holde henne i ro en stund til, og se om det hjelper på?

Noen tanker eller noen som har vært borte i lignende?

Hadde nok gått til en annen veterinær for å få en annen sin mening. Er knærene sjekket på hunden? Jeg kjenner til hunder som har gitt uttrykk for smerter i ryggen hvor det viser seg å være knærene.

Skrevet

Ja jeg ville vurdert ny veterinær, og forlanget FULL undersøkelse. Det er tydelig noe galt med hunden. Det er ikke normalt å gå rundt med smerter over lang tid, og så skal det liksom bare være en strekk. Strekk går over etter noen dager. Jeg hadde ikke gått før de hadde funnet ut at hva som var iveien med hunden eller kunne videresende deg til andre eksperter. Feks en kiropraktor. Ihvertfall når det har vært i en lengere periode som hunden har hatt vondt.

Håper du finner ut hva som er galt! lykke til :icon_redface:

Skrevet

Har du sluppet henne brått løs, eller varmet opp skikkelig før du har sluppet henne?

Vi sliter jo med det samme her på Bridie, som har en betent skulder. Men der vet jeg at jeg ikke har vært flink nok til å varme henne opp før hun får løpe tulling...

Skrevet

Har du sluppet henne brått løs, eller varmet opp skikkelig før du har sluppet henne?

Vi sliter jo med det samme her på Bridie, som har en betent skulder. Men der vet jeg at jeg ikke har vært flink nok til å varme henne opp før hun får løpe tulling...

Ja, varmer alltid opp før jeg slipper henne løs :icon_redface:

Får vel ringe veterinæren på ny...

Skrevet

Forrige hunden min hadde en mystisk ryggvondt som de aldri helt klarte å lokalisere. Var flere runder hos forskjellige veterinærer. Til slutt gikk vi til kiropraktor og det gjorde faktisk stor forskjell. En dyktig kiropraktor er flinkere til å kjenne på hunden hvor det sitter strekker og låsninger enn en vanlig dyrlege. Hvis en hund har gått en stund med smerter på ett sted, kan det også lett bli feilbelastning som gjør at den også får vondt et annet sted, og til slutt blir det vondt både her og der. Sier ikke at du ikke skal ta en runde til hos dyrlege, men det kan kanskje være lurt å gjøre begge deler. Eller gå til en dyrlege som også er kiropraktor.

God bedring!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vet at flere er veldig fornøyde med Toril Malmer i Asker, Martine bruker henne på sine et par ganger i året og da damen pleier å finne det om det skulle være noe galt.

Skrevet

Jeg har også gode erfaringer med kiropraktor. Går til Geir Wik (På Groruddalen dyreklinikk om du bor i Osloområdet), han er egentlig kiropraktor på mennesker og jobber med det til vanlig. Så han vet hva han driver med :lol:

Skrevet

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

Skrevet

Jeg ville dratt rett til en kiropraktor og helst da en kiropraktor som også er akupunktør. Vanlige veterinærer kan stort sett for lite om muskel og ledd til å finne og rette opp i slike ting.

Det er ikke helt det samme, men et eksempel er at jeg var for snart 2 år siden hos veterinær med min 9år gamle hund fordi han hadde begynt å halte på ene bakbenet og kulen på innsiden av haseleddet hadde blitt større. Etter tur og trening og hvis han ble liggende i bilen over 30min så klarte han ikke hoppe ut eller noe. Jeg skjønte selv at dette var forkalkning og fikk konstantert dette ved røndgen hos veterinær. Fikk smertestillende og en klapp på skulderen nærmest. Den forrige hunden jeg hadde starten også med det samme og den valgte jeg å avlive 8mnd etter at den begynte å halte fordi det ble for ille til slutt. Var desverre ikke vanlig med kiropraktor og akupunktør da.

Men nå dro jeg til kiropraktor og akupunktør og etter 5 behandligner sluttet hunden å halte og kulen var mindre. En låsning i nakken ble også fikset og han ble som valp igjen. Dette er nå snart to år siden og jeg har en hund som nærmer seg 11år og som ikke viser tegn til smerter. Er og får han EU-godkjent, som jeg kaller det, hos kiropraktor noen ganger i året og han holder seg strålende.

hvor er det du går?

Skrevet

Nå går jeg hos Aktiv dyreklinikk i Nittedal. Hos to meget dyktige damer. Signe som er veterinær, kiropraktor og akupunktør og Heidi som er akupunktør.

Tidligere vært flere ganger hos Are Thoresen men da har andre sykdommer vært inn i bildet da han også er homeopat i tillegg. Han er jeg også veldig fornøyd med og reddet livet til ene hunden min første gangen da alle andre hadde gitt opp. Men blir for lang reisevei når andre kan behandle dette like bra.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde fått til en ordentlig undersøkelse av hunden før jeg tydde til alternativ medisin. Halldor Skålnes som eier og driver Jeløy dyreklinikk i Moss skal være Norges, om ikke Nordens beste, på rygg- og skjellettplager hos hund.

Min eldste hund fikk en grundig sjekk der for noen år siden med blant annet en MR-undersøkelse som viste ting vi ellers ikke hadde oppdaget hos vanlig veterinær med røntgen. Det ga oss mulighet til å tilpasse opptreningen hos fysioterapeut slik at den da ett år gamle hunden fikk best mulig start på livet. Vi gikk til fysioterapeut Katja Petrell hos Petvett på Ekeberg. Her fikk vofsen blant annet hjelp til å lære å gå ordentlig og løfte på bakbeina på en tredemølle i en vanntank.

Jeg har absolutt ingenting imot alternativ medisin, men synes at det kan være greit med en ordentlig medisinsk utredning. Da kan man også få mer konkret hjelp med for eksempel akupunktur.

Skrevet

Jeg ville tatt en sjekk til en eller flere andre vetrinærer, og i tilegg tatt han med til kiropraktor og/eller akupunktur. Må si meg enig i at ofte(ikke alltid) er massører/kiropraktorer flinkere til og kjenne på hunden og finne muskel og skjelettplager. Vis det er betennelse, stive muskler eller no i den duren så kanskje et BOT dekken hjelper? Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...