Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrehagen i Tvedestrand


Argyr

Recommended Posts

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg stemmer for Gneis, det hadde jeg lyst til at Geiss skulle hete (Men gubben var ikke enig) :hmm:

Gjør ikke noe at det er likt vel? Det er vel sjelden du roper og forventer at bare en av de skal komme likevel :hmm:

Joho, kan ikke ha Geiss og Gneis! :hmm:

Da kan han heller hete Gråstein. :hmm:

Skrevet

Jeg liker ting som henger sammen med dyret jeg. Det er derfor de heter det de heter liksom, Geiss er tysk for geit og Fauna er jo den kvinnelige motparten til Faunus. Fauner var halvt geit, halvt menneske.

Kanskje "geitebukk" på et eller annet språk? Siden mamma'n heter "geit"? :hmm:

Skrevet

Gratulerer med den lille - tenk at de er så herlige og ferdige på en måte, så fort - og helttil å spise opp med den der hvite "dusken" midt på hodet! Nydelig er han, og du kan nå skifte identitet tilbake til deg selv og slippe å være "hun som stirrer på geiter"! :hmm:

Men navn, hva med Billy? Fra Billy goat = geitebukk på engelsk!

Skrevet

Gratulerer så nydelig :hmm:

Billy var fint med den betydningen :hmm:

Likte Gråstein og Gneisti også...

Skrevet

Gratulerer med den lille - tenk at de er så herlige og ferdige på en måte, så fort - og helttil å spise opp med den der hvite "dusken" midt på hodet! Nydelig er han, og du kan nå skifte identitet tilbake til deg selv og slippe å være "hun som stirrer på geiter"! :hmm:

Men navn, hva med Billy? Fra Billy goat = geitebukk på engelsk!

Neeei, jeg stirrer fortsatt på geiter, jeg! :) Men nå er det i glede :hmm: og ikke frustrasjon, bekymring og utålmodighet.

Billygoat er skikkelig uglesett, det er "useriøst" å bruke betegnelsene Nanny og Billy, det heter doe og buck, for tenk. :hmm: Tror indignasjonen handler om alle fordommene mot geiter, seriøse geiteentusiaster får litt såre tær tror jeg. Omtrent som når en hoffe kalles en flat eller en terv for en schäfer. :) "Er du HELT teit liksom?"

Nei, men sånn alvorlig - det blir litt for... Ja.. Noget oppbrukt, får jeg vel si. Og sånn overtroisk-messig, så ber man jo om en stinkende, stangende, blikkboksspisende sak om man kaller den det. :lol:

Nå har Geiss bestemt seg for å være sjef forresten. Ikke i kveld, fant jeg ut. Jeg vil sove, jeg kan ikke stå og være dommer hele natta (dessuten er jeg partisk, jeg synes mamma'n skal få være sjef :hmm: ).

Kjekt med "barnerom" da kjente jeg (de har vært separert siden Geiss viste tegn til å nærme seg, men hun snek seg ut bak meg og utfordret Fauna).

Skrevet

Gratulerer med ny babygeit! :)

Jeg hadde en geitebukk som het Goliat for noen år siden, han var flott og snill og en beint ut trivelig kar! Nå er han en trivelig kar på de evige beitemarker. Ingen jinxing med det navnet mao så det er mitt forslag! :P

Skrevet

Goliat er en hund i mitt hode, og det er et navn jeg ikke vil bruke på grunn av det.

For øyeblikket ser han ut til å hete Ferdinand, i håp om at han skal bli en fredelig fyr som lukter på blomstene og nekter å sloss. :)

Skrevet

Goliat er en hund i mitt hode, og det er et navn jeg ikke vil bruke på grunn av det.

For øyeblikket ser han ut til å hete Ferdinand, i håp om at han skal bli en fredelig fyr som lukter på blomstene og nekter å sloss. :)

Han heter Ferdinand, nemlig :) Verdens søteste var han også, myk og god og nydelig spinkel stemme :P:) Til og med gubben ble helt forelsket i den lille skapningen! Tusen takk for titten, jeg kommer nok snart igjen :)

Skrevet

Han heter Ferdinand, nemlig :) Verdens søteste var han også, myk og god og nydelig spinkel stemme :D :D Til og med gubben ble helt forelsket i den lille skapningen! Tusen takk for titten, jeg kommer nok snart igjen :D

Ferdinand eller Gråstein. Må tygge litt på det og se hvem han er. :) Foreløpig er han veldig Ferdinand der han tusler i beina på sin mor og later som han spiser høy. :o

Du vet at det bare er å komme når du har lyst! :P

Nå som gjerdet er utvidet har vi et helt jorde ekstra å latmannsaktivisere bikkjene på også! :)

Det er bare så UTROLIG koselig med geiter akkurat nå. Ingen som oppfører seg som tullinger (det der med kranglingen går over når de finner ut av rangen igjen), ingen som spiser ting de ikke skal, alle er bare snille og greie. Fauna kommer på innkalling og liker å tusle rundt etter meg uansett hvor jeg går (men hun får ikke være med inn). :) Mamma Geiss synes det er helt greit at jeg tilbringer tid inne hos dem og plukker på gutten, i stad tok han seg en lur på fanget mitt. :)

I det hele tatt... :P

Skrevet

I dag har Ferdinand (ja, han heter det) vært ute for første gang. Jeg strødde litt pellets utover i håp om at damene skulle bry seg mer om mat enn slossing, og det gjorde de. Ting er litt roligere nå heldigvis.

Geiss gadd ikke krangle, så Fauna er fortsatt sjef. Hun setter på plass Ferdinand når han kommer for nærme, men hun er ikke unødvendig hardhendt - og han er tross alt ganske hardfør, geiter må være det de.

Videoredigeringsprogrammene mine har konka, dermed får jeg ikke klippet og limt i filmer.

Jeg er helt forelska jeg altså! :ahappy:

I kveld fikk hundene også hilse på, det vil si Argyr. Garm overser både geitene og hønsene stort sett. Geiss synes det var helt i orden at store bamsen snuste på og vasket lillegutt, og ble heller ikke stangelysten av Garm som suste hit og dit uten å se seg for.

Argyr ville helst ikke være med inn igjen, han hadde jo en baby å passe på.. Tror jeg blir nødt til å la ham være mer vokter for dyra og mindre kosebamse for meg. :blink:

Jeg har ringt rundt og forsøkt å få tak i en venn til Ferdinand, for det ser så stusselig ut å være "enebarn" - jeg ville helst ha koppkje, men til nød kopplam - enden på visa blir at jeg i morgen drar og henter ei geit med kje. De kommer fra samme stedet som Geiss (samme blanding omtrent, antakelig slekt), og kjeet er en uke eldre enn lillegutt. Jeg glemte helt å spørre om kjønnet på den, for jeg ble så glad. :ahappy: Blir spennende, og jeg gleder meg til å se de små sprettballene i full utfoldelse. :ahappy:

Skrevet

Da måtte lille Ferdinand se frem imot å reise rundt på utstillinger med campingvogn utover sommeren...

Kanskje til og med Verdensutstillingen...

:ahappy:

Skrevet

Nei, han er helt umulig søt! :blink:

Og Sara, hva hadde du gjort hvis jeg sa ja? :ahappy:

Da måtte lille Ferdinand se frem imot å reise rundt på utstillinger med campingvogn utover sommeren...

Kanskje til og med Verdensutstillingen...

:ahappy:

:blink: Hvis du hadde sagt ja hadde lille Ferdinan blitt miiin egen lille kosegeit! Vi skulle drevet med agility og spor... :hmm: Også skulle han sovet i senga sammen Selma og meg om natta :ahappy: Miiiin egen lille geit! (For han blir vel ikke større enn han er nå? Sant? JO!)

Skrevet

:blink: Hvis du hadde sagt ja hadde lille Ferdinan blitt miiin egen lille kosegeit! Vi skulle drevet med agility og spor... :hmm: Også skulle han sovet i senga sammen Selma og meg om natta :ahappy: Miiiin egen lille geit! (For han blir vel ikke større enn han er nå? Sant? JO!)

:ahappy:

Jeg tror kanskje du ville fått det moro med å lære ham at man går på do ute og ikke der man tilfeldigvis befinner seg når behovet melder seg! :ahappy:

Og neeei, klart han ikke blir større! :blink:

Skrevet

Ååååå så nydelig! jeg har såå lyst på geiter altså, har sikkert plass til det også. Men bor ikke så landling til som deg, så spørs om det blir så suksess.. dem er vel ikke bare bare og gjerde inne heller :ahappy:

Skrevet

Sukk, så vakkersøt! Også så vital og livlig allerede - en sammenligner jo automatisk med valper, og de ligger jo enda i tåka og hyler etter melk på den alderen, uten evne til å hoppe og logre og snuse på høner og oppdage verden. Fascinerende lille Ferdinand!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...