Verre og vert

[Cloudberry]

Verre, som i "Blir haltingen verre drar vi til dyrlegen" staves uten æ.

Vert, som i fôrvert, staves uten æ.

Det var bare det jeg ville si

[Ingvild]

[Wildah]

Dessverre med to s-er.

Færre med æ.

Nei til orddeling

Å er infinitivsmerke "å lese og å skrive" og brukes til å binde sammen setninger/ord.

Hilsen hun som jobber med korrekturlesning til daglig, men aldri gidder å sjekke det hun selv skriver

[Gullen]

Flott påkommet!

Sagt.. som i "Det har jeg sagt"..skrives med G, og IKKE med K..

Jeg har masse flere, men nå må jeg bade puddel..

[Gullen]

Dessverre med to s-er.

Færre med æ.

Nei til orddeling

Å er infinitivsmerke "å lese og å skrive" og brukes til å binde sammen setninger/ord.

Hilsen hun som jobber med korrekturlesning til daglig, men aldri gidder å sjekke det hun selv skriver

Nei, med EN S vel..?

Desverre...

[Peers]

Håper flere leser denne tråden

Nei, med EN S vel..?

Desverre...

Nei, nei, nei. TO s'er!

Se her!

[Margrete]

Nope, Dessverre skrives med to ss og to rr

Dobbeltsjekket med ordboka

[Cloudberry]

Dessverre med to s-er.

Færre med æ.

Nei til orddeling

Å er infinitivsmerke "å lese og å skrive" og brukes til å binde sammen setninger/ord.

Hilsen hun som jobber med korrekturlesning til daglig, men aldri gidder å sjekke det hun selv skriver

Flott påkommet!

Sagt.. som i "Det har jeg sagt"..skrives med G, og IKKE med K..

Jeg har masse flere, men nå må jeg bade puddel..

Slikt irriterer meg grenseløst.. Men i det siste har det vært veldig mye værre og fôrværter ute og gått, så det var det jeg kom på sånn i farta. Keep'em coming!

[Synnikken]

*ler*

Nå som vi er godt i gang kan jeg bare si at jeg får ikke til forskjeller på og/å.

[Whoopsis]

Rettskrivning ja..

Vel, en eller to l'er? Som i "Det var vel/vell det jeg skulle si."

Er det å føle seg vell (med to l'er), og ellers uten? Alltid lurt litt på det.

[Iago]

Men hvis det er; "jeg har vært" er det vel Æ? Men hvis man blir vertet opp er det E?

[Monab88]

Jeg og trodde dessverre var med en s.

Jeg fikk den til jul i fjor, ikke i fjord! Den der ser jeg at utrolig mange tar feil på.

[tm100001]

Jeg blir aldri helt klok på om jeg skal bruke et eller ett

[Cloudberry]

Rettskrivning ja..

Vel, en eller to l'er? Som i "Det var vel/vell det jeg skulle si."

Er det å føle seg vell (med to l'er), og ellers uten? Alltid lurt litt på det.

Én l. "Vel, vi kan jo prøve.." og "Han føler seg ikke helt vel, stakkars". *Føler meg flink til å lage eksempel-setninger*

Synnøve; det er ikke så vanskelig. Og skal sjeldent brukes foran verb i infinitiv. Bare om det settes sammen med et annet verb i infitiv som har å foran seg. "Det eneste hun ville var å hoppe og danse dagen lang". Blir ikke det riktig folkens? Følte meg brått litt usikker.

Kommareglene derimot, der kan jeg ingenting. Er flink å slenge på noen ekstra her og der

[Aya]

Rettskrivning ja..

Vel, en eller to l'er? Som i "Det var vel/vell det jeg skulle si."

Er det å føle seg vell (med to l'er), og ellers uten? Alltid lurt litt på det.

En l! Uansett.

[Cloudberry]

Men hvis det er; "jeg har vært" er det vel Æ? Men hvis man blir vertet opp er det E?

Verbet å være er med æ ja. Å være - er - var - har vært.

Og man blir vartet opp.. Men om dere har juleselskap i heimen er mor vertinne og far vert (som regel da).

[Wildah]

*ler*

Nå som vi er godt i gang kan jeg bare si at jeg får ikke til forskjeller på og/å.

Hihi. Da kan du ta en kjapp sjekk: Hva heter det på engelsk? Å = to, feks å gjøre = to do. Og = and. Å spise og drikke = To eat and drink.

Rettskrivning ja..

Vel, en eller to l'er? Som i "Det var vel/vell det jeg skulle si."

Er det å føle seg vell (med to l'er), og ellers uten? Alltid lurt litt på det.

I den sammenhengen er det vel med en l.

Vell = kilde, strøm. Som i "De fikk et vell av blomster til bryllupet."

Men hvis det er; "jeg har vært" er det vel Æ? Men hvis man blir vertet opp er det E?

Ja, riktig.

[Iago]

Aha, norsken min er ikke s(e eller æ?)rlig god

Er det feil å si; har henne gjort det? Skal henne det?

[Whoopsis]

En l! Uansett.

(og det andre fine svaret jeg glemte og quote)

Det er det ja.. *prøve å ikke tenke på alle de gangene jeg har skrevet feil*

Et og ett, der tipper jeg annenhver gang. Så en god forklaring der hadde ikke gjort noe. Samme med kommaregler. Kjør på!

[SFX]

Men hvis det er; "jeg har vært" er det vel Æ? Men hvis man blir vertet opp er det E?

Ja, jeg har vært her hele dagen er med Æ. Nå er det kanskje dialekt, men det heter for så vidt å bli vartet opp... Jeg har vært vert hele dagen, derimot.

Jeg blir aldri helt klok på om jeg skal bruke et eller ett

ETT brukes for å virkelig understreke at det er snakk om kun en eneste en. For eksempel heter det at jeg har et OL-gull, om jeg kommer med det som en saksopplysning. Men om jeg synes det er hårreisende lite, kan en si at jeg har ett OL-gull! Eventuelt om jeg må presisere - nei, jeg har ikke to OL-gull, jeg har ett gull.

Om du føler deg komfortabel med når du skal bruke én (i stedet for en), er ETT ekvivalenten til ÉN.

Og til de som ikke får til å skrive fôrvert, og snakker om förvert/fórvert - trykk på space, og samme knappen som gir tødlene over o'en. Da får du riktig hake. ^^^^^^^^ (gave til de som ikke får til).

Og det heter da også tørrfôr, hence the name fôrvert.

Aha, norsken min er ikke s(e eller æ?)rlig god

Er det feil å si; har henne gjort det? Skal henne det?

Dialekt er dialekt, så det er mye som er lov å si.

Men som skriftspråk er det feil. Har hun gjort det, skal hun det?

Henne brukes som objektform.

Setningsanalyse:

Han slo henne.

Hun slo seg.

Hvem er subjekt i de to setningene? Hvem er det som gjør noe, hvem er det som utfører handlinger? I første setning er han den aktive, i andre setning er hun den aktive.

Verbal - hva skjer, hva gjøres? I begge setninger er det slo.

Objekt - hvem gjør hva mot hvem? Hvem er objektet. I første setning er det henne, i andre setning er det seg.

Altså - om noe gjøres mot en, er det objektform. Det heter ikke "jeg slo jeg" - det heter "jeg slo meg". Maskulin objektform er ham - "jeg drepte ham". Ikke "jeg drepte han".

Henne, ham, seg, meg - objektsformer, brukes bare når de er det passive i setningen. I dine eksempler er personen aktiv - det er den som skal gjøre noe. Objektet i de tilfellene er faktisk "det".

Og det er særlig - tenk på sært, det er noe sært og enestående, spesifikt og utenom det vanlige. "Jeg er særlig god til å svømme" - jeg er sært god til å svømme. En grei huskeregel, selv om det låter rart. Mange ord har opprinnelig en annen betydning eller ladning enn det brukes i dag. Hvor ofte bruker vi ikke ordet "ekstremt" i dag? Men er det egentlig ekstremt? "Jeg er ekstremt stressa" - nei, du er ikke det om du har tid til å sitte på internett og fortelle om det... Da er du kanskje heller småstressa.

[Wildah]

Jeg blir aldri helt klok på om jeg skal bruke et eller ett

Et og ett... Den rotet jeg mye med.

Ett er tallordet, som brukes når man forteller at det er ett hus, og ikke to hus.

Det samme gjelder én og en (som ikke blir særlig brukt). Én hest, to hester... Eller det var en gang.

Et er den ubestemte artikkelen.

Igjen, her tyr jeg til engelsk: Ett = one, et = a/an.

[Carma]

Aha, norsken min er ikke s(e eller æ?)rlig god

Er det feil å si; har henne gjort det? Skal henne det?

Uhum, veldig feil!

I mitt hode høres folk som bruker henne på den måten litt ehm blonde ut... sorry asså!

Mitt lærerhjerte smiler fra kammer til kammer over denne tråden! *flire*

Og særlig forresten!

Men.... synes det ville være VELDIG synd om folk ble fryktelig selvbevisste av denne tråden da, sånn at de ikke tør å si noe av redsel for å si noe feil! Det aller viktigste er at man kommuniserer, så før man prøve å fjerne så mange kommunikasjonshemmende feil (som evt kan få folk til å synes at man er litt blond eller at noe kan misforståes.. ) etterhvert!

[Lola Pagola]

Aha, norsken min er ikke s(e eller æ?)rlig god

Er det feil å si; har henne gjort det? Skal henne det?

JA! Det der er noe av det som irriterer meg mest altså

Skal HUN det? Har HUN gjort det. Mange voksne folk som roter skikkelig med dette, skjønner det ikke helt jeg. (Men jeg skal da ikke påstå at jeg er feilfri heller da)

Enig med Carma, tenker litt blondine der altså

[tm100001]

ETT brukes for å virkelig understreke at det er snakk om kun en eneste en. For eksempel heter det at jeg har et OL-gull, om jeg kommer med det som en saksopplysning. Men om jeg synes det er hårreisende lite, kan en si at jeg har ett OL-gull! Eventuelt om jeg må presisere - nei, jeg har ikke to OL-gull, jeg har ett gull.

Om du føler deg komfortabel med når du skal bruke én (i stedet for en), er ETT ekvivalenten til ÉN.

Takk takk! Men hva betyr det jeg uthev(et/a?).

Når skal jeg bruke ; og :?

Kommer nok flere ting tenker jeg

[Synnikken]

Én l. "Vel, vi kan jo prøve.." og "Han føler seg ikke helt vel, stakkars". *Føler meg flink til å lage eksempel-setninger*

Synnøve; det er ikke så vanskelig. Og skal sjeldent brukes foran verb i infinitiv. Bare om det settes sammen med et annet verb i infitiv som har å foran seg. "Det eneste hun ville var å hoppe og danse dagen lang". Blir ikke det riktig folkens? Følte meg brått litt usikker.

Kommareglene derimot, der kan jeg ingenting. Er flink å slenge på noen ekstra her og der

Jeg vet heller ikke forskjell på verb, infinitiv OSV.. *ler* Adjektiv er så si eneste jeg har noenlunde "peiling" på.