Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte gir dere hunden griseøre etc


Lola Pagola

Recommended Posts

Ser det ikke bare er meg som lurer på hvor mye griseøre osv. det er bra og gi hunden. Så tenkte en tråd ville være mer ryddig.

Hvor ofte gir dere hunden griseøre/grisehale/oksemuskel osv?

Etter jeg bestilte fra dogsnacks.no har det blitt oftere enn vanlig, prøver og begrense det men er jo fristet til å gi hver dag. Men han får altså kanskje 3-4 ganger i uken, maks en ting om dagen. Er det for mye? Jeg vet ikke hvor sunt slik er jeg, eller om det ikke spiller noen rolle. Skulle tro det kanskje er litt salt?

Så er litt interressert i å vite hvor mye dere gir, det virker som om noen gir hver dag, mens andre gir veldig sjeldent. Før jeg kjøpte fra dogsnacks ble det kanskje et par ganger i uken, når vi hadde griseører i huset, og det kunne det gå uker imellom. Alt for dyrt og for lite for pengene, derfor ble det ikke mer. Er også noe med det at det skal være litt spesiellt å få griseøre og sånn mener jeg, sånn at det blir noe ekstra godt når den får det. Merker at om Casper har fått det oftere enn vanlig, nesten hver dag, så ender det med at han prøver å gjemme det bort, går klynkende rundt i stuen og leter etter en trygg gjemmeplass :ahappy:

Men tilbake til spørsmålet, hvor ofte, hvor mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg gitt en del svinerull. Og det gir jeg egentlig når hun har spist opp den hun hadde, det tar som regel noen dager. Så da blir det ca. 3 stykker i uken.

Nå er det også sånn at jeg har en ganske aktiv hund, og har hun ikke noe å leke med/bite på så finner hun noe annet. Derfor brukes svinerull, griseøre, bein og lig. som en slags forebyggende mot andre ting, i tillegg til at jeg gjemmer andre interessante ting.

Jeg har også prøvd sånne plastikkbein som "smaker godt" men som ikke kan spises opp liksom. Det fungerer det også, men det er ekte vare som fungerer best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griseører og sånt kommer i veldig rykk og napp inn i dette huset. Kan gå uker og måneder mellom hver gang, men når vi først har de kan han fort få tre om dagen. :innocent: Han liker de jo så godt, at jeg ikke kan stå imot bambiøynene. Men da går det jo heller ikke mange dager før de er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griseører og sånt kommer i veldig rykk og napp inn i dette huset. Kan gå uker og måneder mellom hver gang, men når vi først har de kan han fort få tre om dagen. :innocent: Han liker de jo så godt, at jeg ikke kan stå imot bambiøynene. Men da går det jo heller ikke mange dager før de er borte.

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som det er mulig å få det mye billigere enn på dyrebutikk/dagligvarebutikk, så må jeg innrømme at et fort blir litt mer enn før :whistle:

Hun pleier å få helgesnop, dvs et øre/oksepenis på fredag og lørdag, og nå som det er sååå billig så får hun på tirsdager også, da jeg har fri på onsdager, og tirsdag er sånn "minifredag" hos oss :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajnok tåler det ikke så veldig godt. Han blir som regel i dårlig i magen dagen etter, så han får veldig sjelden griseøre, men hvis vi har tørrfisk i huset, får han som regel hver/annenhver dag. DentStix har vi jo, og det får han hver dag :innocent:

Normalt sett liker han ikke griseører heller uten at andre har spist på det først, eller det har ligget en stund. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også lurt på, hvor mye andre gir.

Her i huset så får hun alltid en godbit før vi legger oss, da har vi først kose stund, også får hun noe godt å tygge på mens jeg leser på sengen.

Godbiten kan være alt fra grise øre, hale, muskel, dental stick, tørrfisk, hundekjeks, bitebein, vom frosset i margbein osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om hvordan det er med griseører og slikt, men de tyggebeinene som man får kjøpt på butikken kan være smittet med salmonella (har hørt om enkelte tilfeller), så er ikke så ofte våre hunder får det. Pleier som regel å gi dem kraftbein som kommer fra kjøttdisken eller slakteren :whistle: De pleier som regel å like dette litt bedre også :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg har noe snacks i huset, så får de nesten hver dag, men om det er tomt får de ingenting. Synes det er kos om de har noe å holde på med hvis jeg har tenkt å sløve foran TV'en.

Eldstejenta takker ofte nei til griseører, så da blir det ikke like ofte på henne, men tilbudet er jo der:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe ei på et annet forum jeg er på skrev i en diskusjon om griseører og hundesnacks:

Til dere som gir griseører ol til hundene.

Vær så snill å ikke gi det for ofte. MAKS 1 gang i uka.

De aller fleste griseører, grisehaler ol er svært salte, og hvis man gir det jevnlig over lengre tid så vil man påføre dyret nyresvikt.

Da jeg jobbet på dyreklinikken så hadde over 90% av hundene med nyresvikt fått griseører 2 eller flere ganger i uka over flere år. (ja, vi hadde en liten undersøkelse på det... spesielt etter at relativt unge hunder (4-5 år gamle) kom inn med nyresvikt)

Det finnes utrolig mye annet man kan gi hundene enn det som er potensielt farlig.

F eks frysetørkede godbiter, fra f eks Go'biten. Eller man kan kjøpe lever hos slaktern, dele det opp i passe biter og tørke det selv i stekovnen. Mye sunnere og man har bedre oversikt over hva dyrene får i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eloyn: Denne informasjonen er bare relevant for de salte og røkte grisørene. Så vidt jeg vet er det mer og mer vanlig å lufttørke ørene, da er de ikke mer skadelige enn tørrfor (bortsett fra fettinnholdet, da...)

Så i utgangspunktet er jeg enig med deg, men man kan ikke "skære alle ører over en kam" - må se på prod måten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Dette er noe ei på et annet forum jeg er på skrev i en diskusjon om griseører og hundesnacks:

QUOTE

Til dere som gir griseører ol til hundene.

Vær så snill å ikke gi det for ofte. MAKS 1 gang i uka.

De aller fleste griseører, grisehaler ol er svært salte, og hvis man gir det jevnlig over lengre tid så vil man påføre dyret nyresvikt.

Da jeg jobbet på dyreklinikken så hadde over 90% av hundene med nyresvikt fått griseører 2 eller flere ganger i uka over flere år. (ja, vi hadde en liten undersøkelse på det... spesielt etter at relativt unge hunder (4-5 år gamle) kom inn med nyresvikt)

Det finnes utrolig mye annet man kan gi hundene enn det som er potensielt farlig.

F eks frysetørkede godbiter, fra f eks Go'biten. Eller man kan kjøpe lever hos slaktern, dele det opp i passe biter og tørke det selv i stekovnen. Mye sunnere og man har bedre oversikt over hva dyrene får i seg.

Men skal man ikke være litt forsiktig med slike antakelser? For at en slik undersøkelse skal være gyldig rent forskningsmessig, må man ha en kontrollgruppe. Det vil si at man må spørre et relevant antall hundeeiere med hunder som ikke har nyreproblemer om hvor ofte de gir griseører. Sammenfall betyr ikke sammenheng. Så mer forskningsbaserte funn på dette etterlyses!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her varierer det veldig - jeg har alltid ulike ting liggende i skapet, men hun får ikke hver dag for det. Når hun skal være hjemme alene, får hun et eller annet i det vi går. Når jeg er veldig fornøyd med henne, får hun - for eksempel etter en god treningsdag, etter en lang utstillingsdag, og hun får alltid noe større noe etter et LP-stevne. Noen ganger får hun fordi hun er søt, noen ganger får hun for å kompensere for dårlig samvittighet på en slækk og tiltaksløs dag...

I går fikk hun av den enkle grunn at det kom noe i posten, hun luktet det veldig godt, og da fikk hun prøvesmake en ny sak vi kjøpte. Den var borte før jeg hadde satt posen på plass i hundeskapet, så her er det vanskelig å gi noe for at hun skal kose seg over tid, da er det margbein eller pressede bein som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...