Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke helt jeg, har egentlig ikke tenkt så mye over det.. Hjemme får hun egentlig ikke lov, med det er fordi mamma og pappa ikke liker det. Jeg gir henne lov en liten stund(bare overser det), men om hun tigger konstant ber jeg henne om å gå å legge seg. (litt dobbelmoral ja.. ) Nå har jeg derimot funnet ut at hun har glemt hva "gå å legg deg" betyr, så det hjelper lite å be henne om det.

Er jeg på tur eller bare sammen med venninner el får hun lov, irriterer meg veldig lite over sånt. Men om hun legger hodet ved siden av talerkenen min ber jeg henne om å flytte seg, det får da være grenser :icon_redface:

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Når jeg lager mat kan de få være med,men når jeg spiser må de ligge unna bordet.

Blir det noe igjen får de det vekk fra bordet etterpå :icon_redface:

Skrevet

Ja! Når vi spiser middag så ligger det fem hunder ved beina våre, og kikker opp på oss gjennom glassbordet. De tigger pent, uten lyder sikling eller masing - og hvis vi skulle føle for at det blir litt lite pusterom, så er det ikke verre enn å be dem gå og legge seg et annet sted, såpass forstår de. Tassa har forresten egen stol ved bordet, hun spiser riktignok ikke FRA bordet, men hun sitter der som et lys og venter på noe godt, hvis vi trekker ut stolen til henne.

Skrevet
Ja! Når vi spiser middag så ligger det fem hunder ved beina våre, og kikker opp på oss gjennom glassbordet. De tigger pent, uten lyder sikling eller masing - og hvis vi skulle føle for at det blir litt lite pusterom, så er det ikke verre enn å be dem gå og legge seg et annet sted, såpass forstår de. Tassa har forresten egen stol ved bordet, hun spiser riktignok ikke FRA bordet, men hun sitter der som et lys og venter på noe godt, hvis vi trekker ut stolen til henne.

Blir det slik med det nye dyret også? :icon_redface:

Skrevet
Blir det slik med det nye dyret også? :icon_redface:

Hehe, vet ikke heeelt ennå, har ikke kommet så langt. Men tviler litt på at jeg slipper unna sikkel :icon_redface:

Guest Gråtass
Skrevet
Virker som om noen mente at dersom man ikke lar hundene tigge ved bordet, så får man dårlig kontakt ved trening, men det var så absolutt ikke noe slikt jeg mente :icon_redface: Men god kontakttrening kan det være allikevel.

Tja, det er jo ikke så rart man oppfatter at tigging fremmer kontakten, med dette innlegget (min utheving) og siden tråden ligger under "trening".

Sitter her og spiser matpakken, og de fleste hundene bare ligger og slapper av rundt meg, mens min egen har sittet og stirret på meg i over en halvtime, uten å se bort engang...

Lar dere hundene tigge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er jo tydelig at jeg lar mine få lov :icon_redface:Jeg innbiller meg at det er bra for treningen sin del at hundene tigger. Det er jo tiggeatferden jeg trigger i lydighetstreningen, og jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde kontakt over lang tid, også når jeg ikke ser på dem. Sånn sett er tigging en ganske god trening på det, derfor hender det jo at jeg slenger ned en matbit eller to til dem. Også føles det så godt å vite at du har en hund som hele tiden vil trene, og bare sitter og maser. Selv om andre kanskje syns det motsatte?

De går jo bort om jeg gir de beskjed om det, men egentlig syns jeg ikke det er så ille. Hva syns dere? :whistle:

Skrevet
Tja, det er jo ikke så rart man oppfatter at tigging fremmer kontakten, med dette innlegget (min utheving) og siden tråden ligger under "trening".

Den ligger under adferd :icon_redface: Såvidt jeg vet er tigging en adferd.

Tråden ble laget fordi jeg lurer på hva andre hundefolk syns om tigging, at det kan fremme kontakt var bare noe jeg slang inn, siden jeg i skrivende stund satt med en tiggende hund ved siden av meg som hadde sittet slik i over en halvtime.

Og at jeg mener tigging kan fremme kontakt, betyr ikke at jeg mener at man ikke har god kontakt med hunden om man ikke lar den tigge? Men det virker som om noen skal ha det jeg skrev til å låte slik.

Skrevet
jeg tar meg ofte selv i å skulle til å hive en brødskivebit eller noe av middagen på gulvet når jeg er på jobb eller på besøk hos folk :icon_redface:

:icon_redface: Den var fin!

Skrevet

Tja.. Mulig at hundene mine tigger av meg, men jeg legger ikke merke til det.. Jeg vet at de tigger hos datterbarnet, men hun er som datterbarnet til Margrete, hun "mister" stadig mat hun, så det har hun gjort seg fortjent til.. Med gjester måtte jeg tenke meg litt om, så jeg har antageligvis ikke gjester så ofte *flir* Dina kan være litt intens på folk til hun skjønner at hun ikke får noe, eller får beskjed om å legge seg - som regel det siste, for folk har de med å gi henne mat, stakkars sjelen driver jo og dør på seg av sult..

Skrevet
her er det lov å tigge så lenge det ikke plager meg:P

men stort sett så plager det meg at Rex står og nistirrer på meg og maten min så da får han enten ett lite knurr eller legg seg kommando. De gir forsåvidt samme resultat, men egentlig så er knurret mer effektivt. Da holder han seg borte:)

Det hun sa! Jeg liker ikke at hundene nistirrer på meg, og Cane kan jo sitte et helt måltid på en halv time og stirre til tross for at han aldri oppnår noe med det. Et lite skjevt blikk fra meg er som regel nok, evt knurring hvis det er noe ekstra godt jeg har. :wub:

Skrevet

Begge mine tigger, men de får beskjed om å komme seg vekk hvis de overdriver og de vet de begge.. Men de er så kroniske at de bare måååå tøye strikken titt og stadig *ler* My kan finne på å komme med nesa helt oppi trynet på folk mens de spiser, og da får hun tilsnakk. Men ligger hun under bordet elns gjør det meg ingenting, da klarer jeg fint å glemme at hun er der :wub:

Når man sier ifra til My mens hun tigger minner hun mest om en liten unge. Hun tar frem "åneiiii det er så synd i meg"-øynene med en gang også snur hun på hodet, for da tror hun det er greit. :wub: Når hun får ny beskjed om å gå lengre vekk klaaaaaager hun mens hun tusler en meter, (toppen to!) og legger seg ned i protest. Jeg skriver i protest fordi hun på en måte "slenger" kroppen ned mens hun sukke-syke-stønner så hun er sikker på at ALLE skal få med seg hvor synd det er i henne som ikke får menneskemat.

Emma kan komme å klatre på meg når jeg spiser for å finne ut hva det er jeg har og om det er godt, (og om hun kan få smake..) og da blir jeg ikke så veldig fornøyd sa da får hun beskjed om å gå ned eller gå vekk.

Skrevet
Når man sier ifra til My mens hun tigger minner hun mest om en liten unge. Hun tar frem "åneiiii det er så synd i meg"-øynene med en gang også snur hun på hodet, for da tror hun det er greit. :wub: Når hun får ny beskjed om å gå lengre vekk klaaaaaager hun mens hun tusler en meter, (toppen to!) og legger seg ned i protest. Jeg skriver i protest fordi hun på en måte "slenger" kroppen ned mens hun sukke-syke-stønner så hun er sikker på at ALLE skal få med seg hvor synd det er i henne som ikke får menneskemat.

Tia også :wub: Hun kan egentlig rygge på kommando når jeg sier "gå ut", men når jeg sier det mens hun tigger rygger hun toppen 2 skritt, og lager masse rare klagelyder før hun legger seg ned i flatdekk og titter opp på meg. Ber jeg henne rygge enda mer klager hun litt til, rygger toppen 1 skritt og finner heldigvis som oftest ut at det på dette tidspunktet ikke vanker noe mat uansett, og går og legger seg.

Skrevet

JA!

Tigging er en positiv atferd der hunden ser på meg og sier "hva kan jeg gjøre for å få det du har?". Å sitte pent med intensøyenkontakt der jeg på som fin trening og og god arbeidsvilje.

Men, hvis jeg ber hundene om å gå bort og legge seg, skal de gjøre det med en gang. De får heller ikke lov til å mase ved å pipe, klore eller prøve å stjele! Det kan være litt slitsomt at noen sitter og stirrer på meg, derfor har jeg lært inn en stabil og god kommando for å gå i senga eller legge seg et annet sted.

Skrevet

Her er det nulltoleranse for tigging. Hundene får ikke menneskemat her, og skal det gies noe, blir det enten gitt i skåla, eller at man roper på hunden. Så her ligger hundene i stua når vi spiser, og ingen hunder bryr seg om oss når vi har gjester og spiser i stua osv. Det er behagelig. Mange som kommenterer dette også, at det er bra at hundene ikke bryr seg om oss når vi spiser.

Godbiter tigger de når vi tar dem frem, og tilbyr masse adferder. Slik som det skal være. De skiller godt mellom hundegodis og menneskemat.

Jeg liker ikke så godt når hunder står å stirrer på deg når man spiser. Eller igler seg innpå :wub:

Skrevet

Jaada, min tigger og tigger. Ikke hører hun når jeg sier gå og legg deg heller. Men det plager meg ikke så veldig mye, hun får av og til litt skorpe da. Men da vifter jeg først med den unna ansiktet mitt, og når hun ser på meg mens jeg vifter får hun den.

Skrevet

Ved middagsbordet vil jeg ikke ha noe av tigging, så ligger han med ryggen til og venter til vi er ferdige - For det vanker ofte en slomp etterpå. De gangene det ikke gjør det. Er det høylydt sukking og torturøyne. Dakar lille.

Spiser jeg andre steder kan han få tigge så mye han orker, med mindre det blir plagsomt. Jeg deler stortsett alltid litt av maten min :(

Skrevet

Tigging som gjøres fra gulvnivå (type dekk) eller fra senga si er helt ok - det kan jeg tilogmed finne på å oppmuntre, så lenge hun er stille. Men somregel så ligger hun i gangen når jeg spiser (har ikke kjøkken/spisebord - og stuebordet er under snutehøyde på damen) så da er det liksom ikkeno problem.

Skrevet

Fibi tigger ufint, pipete og helt desperat når vi er ferdige med å spise og stjeler hvis du finner på å snu ryggen til maten din og hun mener du er forsynt. Så lenge vi sitter og spiser nøyer hun seg med å stirre. Kontakt er flott. Gjerne med haka over tallerkenen om hun får lov. Scilos ligger på gulvet og venter på at det skal komme noe ramlende, men han ville aldri nedverdige seg til å grine for maten, eller ligge og stirre. Han bare er der. Står det et yoghurtbeger eller noe på bordet når du går på do, er det likevel ikke der når du kommer opp igjen. Han er litt sånn skinnhellig. Igrunnen er det ingen som får lov til å tigge. De har ikke spurt. Mora mi er dement, så når vi er der sitter de som tente lys ved plassen hennes. Til frokost smører hun skiver med leverpostei og glemmer at hun nettopp har gjort det, så det blir gjerne både to og tre skiver på hver. De er jo ikke så dumme at de sier at de har fått. Jeg har gitt opp å oppdra den gamle damen, så jeg setter igrunnen bare grensen ved smør. Det får hun ikke lov å ta på skiva. Vi går veldig lange turer når vi er der, så de har sikkert godt av den ekstra energien.

Skrevet

Bajnok tagg (?) ikke før, men så bodde vi på rom under VAW '09 med en person som godt vet hvem hun selv er( :whistle: ) som da lærte han å tigge. Har rett og slett ikke orket å lære det av han igjen.. Blir det for plagsomt blir han sendt i buret...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg hater kanten på pizzaen, og synes det er supergreit å kunne stappe den i kjeften på en hund i nærheten.. ;) Har faktisk tabbet meg totalt ut en gang, når jeg hev et halvt pizzastykke på gulvet hos en kompis, mens hunden var hjemme... Usj.. Med andre ord oppfordrer jeg til tigging, fordi jeg synes maten stort sett er kjip selv.. Haha...

Skrevet

Både ja og nei... Jeg syns ikke det er noe særlig å ha en hund som nærmest sitter/står/ligger over meg hver gang jeg spiser bare fordi den tror den kanskje muligens kan få noe. Med Jaily har jeg gjort det sånn at jeg krever en viss avstand når jeg spiser eller lager mat (også litt av praktiske hensyn, å snuble rundt i schäferben mens jeg lager mat er irriterende), men så lenge den overholdes kan hun gjøre hva hun vil. Om hun tigger, sovner, går sin vei eller gjør andre ting bryr jeg meg ikke om.

Forøvrig ikke snakk om store avstanden jeg krever. Er vel en 2-3 meters "sikkerhetssone" rundt meg som jeg ønsker å opprettholde...

(Denne ordningen har forøvrig også litt med at når jeg er sulten har jeg litt kortere lunte enn ett gjennomsnittlig lemen.... :ahappy: )

Skrevet

Nei, aldri. Synes det er fryktelig ufint og ubehagelig at dyret stirrer når jeg spiser, så tigging er ikke-forekommende her. Hun har aldri fått noe uten å jobbe for det, og hun får ikke gå inn på kjøkkenet (har åpen løsning så har innført "usynlige-muren"systemet, som fungerer utmerket!). Det er veldig behagelig å kunne ha hunden sovende på fanget mens jeg spiser middagen foran tv'en, hun ser ikke på maten engang. Og hun rører ikke tallerkenens innhold selv om jeg går på do og maten står på stuebordet innen hennes rekkevidde.

Og sånn vil jeg ha det! :ahappy:

Skrevet

tigging er nokså fy-fy her ja. Når jeg er sulten vil jeg spise maten min i fred og ro uten hunder som står oppi meg og glor. De kan godt få ligge/sitte ved siden av meg sålenge de ikke viser interesse for maten min. Felix har jeg blitt strengere med,for han har nå lært seg å tigge med lydeffekter,og den synes jeg er veldig veldig ufin. :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...