Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


Benedicte

Recommended Posts

Jeg vet ikke helt jeg, har egentlig ikke tenkt så mye over det.. Hjemme får hun egentlig ikke lov, med det er fordi mamma og pappa ikke liker det. Jeg gir henne lov en liten stund(bare overser det), men om hun tigger konstant ber jeg henne om å gå å legge seg. (litt dobbelmoral ja.. ) Nå har jeg derimot funnet ut at hun har glemt hva "gå å legg deg" betyr, så det hjelper lite å be henne om det.

Er jeg på tur eller bare sammen med venninner el får hun lov, irriterer meg veldig lite over sånt. Men om hun legger hodet ved siden av talerkenen min ber jeg henne om å flytte seg, det får da være grenser :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Ja! Når vi spiser middag så ligger det fem hunder ved beina våre, og kikker opp på oss gjennom glassbordet. De tigger pent, uten lyder sikling eller masing - og hvis vi skulle føle for at det blir litt lite pusterom, så er det ikke verre enn å be dem gå og legge seg et annet sted, såpass forstår de. Tassa har forresten egen stol ved bordet, hun spiser riktignok ikke FRA bordet, men hun sitter der som et lys og venter på noe godt, hvis vi trekker ut stolen til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Når vi spiser middag så ligger det fem hunder ved beina våre, og kikker opp på oss gjennom glassbordet. De tigger pent, uten lyder sikling eller masing - og hvis vi skulle føle for at det blir litt lite pusterom, så er det ikke verre enn å be dem gå og legge seg et annet sted, såpass forstår de. Tassa har forresten egen stol ved bordet, hun spiser riktignok ikke FRA bordet, men hun sitter der som et lys og venter på noe godt, hvis vi trekker ut stolen til henne.

Blir det slik med det nye dyret også? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Virker som om noen mente at dersom man ikke lar hundene tigge ved bordet, så får man dårlig kontakt ved trening, men det var så absolutt ikke noe slikt jeg mente :icon_redface: Men god kontakttrening kan det være allikevel.

Tja, det er jo ikke så rart man oppfatter at tigging fremmer kontakten, med dette innlegget (min utheving) og siden tråden ligger under "trening".

Sitter her og spiser matpakken, og de fleste hundene bare ligger og slapper av rundt meg, mens min egen har sittet og stirret på meg i over en halvtime, uten å se bort engang...

Lar dere hundene tigge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er jo tydelig at jeg lar mine få lov :icon_redface:Jeg innbiller meg at det er bra for treningen sin del at hundene tigger. Det er jo tiggeatferden jeg trigger i lydighetstreningen, og jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde kontakt over lang tid, også når jeg ikke ser på dem. Sånn sett er tigging en ganske god trening på det, derfor hender det jo at jeg slenger ned en matbit eller to til dem. Også føles det så godt å vite at du har en hund som hele tiden vil trene, og bare sitter og maser. Selv om andre kanskje syns det motsatte?

De går jo bort om jeg gir de beskjed om det, men egentlig syns jeg ikke det er så ille. Hva syns dere? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er jo ikke så rart man oppfatter at tigging fremmer kontakten, med dette innlegget (min utheving) og siden tråden ligger under "trening".

Den ligger under adferd :icon_redface: Såvidt jeg vet er tigging en adferd.

Tråden ble laget fordi jeg lurer på hva andre hundefolk syns om tigging, at det kan fremme kontakt var bare noe jeg slang inn, siden jeg i skrivende stund satt med en tiggende hund ved siden av meg som hadde sittet slik i over en halvtime.

Og at jeg mener tigging kan fremme kontakt, betyr ikke at jeg mener at man ikke har god kontakt med hunden om man ikke lar den tigge? Men det virker som om noen skal ha det jeg skrev til å låte slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Mulig at hundene mine tigger av meg, men jeg legger ikke merke til det.. Jeg vet at de tigger hos datterbarnet, men hun er som datterbarnet til Margrete, hun "mister" stadig mat hun, så det har hun gjort seg fortjent til.. Med gjester måtte jeg tenke meg litt om, så jeg har antageligvis ikke gjester så ofte *flir* Dina kan være litt intens på folk til hun skjønner at hun ikke får noe, eller får beskjed om å legge seg - som regel det siste, for folk har de med å gi henne mat, stakkars sjelen driver jo og dør på seg av sult..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det lov å tigge så lenge det ikke plager meg:P

men stort sett så plager det meg at Rex står og nistirrer på meg og maten min så da får han enten ett lite knurr eller legg seg kommando. De gir forsåvidt samme resultat, men egentlig så er knurret mer effektivt. Da holder han seg borte:)

Det hun sa! Jeg liker ikke at hundene nistirrer på meg, og Cane kan jo sitte et helt måltid på en halv time og stirre til tross for at han aldri oppnår noe med det. Et lite skjevt blikk fra meg er som regel nok, evt knurring hvis det er noe ekstra godt jeg har. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine tigger, men de får beskjed om å komme seg vekk hvis de overdriver og de vet de begge.. Men de er så kroniske at de bare måååå tøye strikken titt og stadig *ler* My kan finne på å komme med nesa helt oppi trynet på folk mens de spiser, og da får hun tilsnakk. Men ligger hun under bordet elns gjør det meg ingenting, da klarer jeg fint å glemme at hun er der :wub:

Når man sier ifra til My mens hun tigger minner hun mest om en liten unge. Hun tar frem "åneiiii det er så synd i meg"-øynene med en gang også snur hun på hodet, for da tror hun det er greit. :wub: Når hun får ny beskjed om å gå lengre vekk klaaaaaager hun mens hun tusler en meter, (toppen to!) og legger seg ned i protest. Jeg skriver i protest fordi hun på en måte "slenger" kroppen ned mens hun sukke-syke-stønner så hun er sikker på at ALLE skal få med seg hvor synd det er i henne som ikke får menneskemat.

Emma kan komme å klatre på meg når jeg spiser for å finne ut hva det er jeg har og om det er godt, (og om hun kan få smake..) og da blir jeg ikke så veldig fornøyd sa da får hun beskjed om å gå ned eller gå vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man sier ifra til My mens hun tigger minner hun mest om en liten unge. Hun tar frem "åneiiii det er så synd i meg"-øynene med en gang også snur hun på hodet, for da tror hun det er greit. :wub: Når hun får ny beskjed om å gå lengre vekk klaaaaaager hun mens hun tusler en meter, (toppen to!) og legger seg ned i protest. Jeg skriver i protest fordi hun på en måte "slenger" kroppen ned mens hun sukke-syke-stønner så hun er sikker på at ALLE skal få med seg hvor synd det er i henne som ikke får menneskemat.

Tia også :wub: Hun kan egentlig rygge på kommando når jeg sier "gå ut", men når jeg sier det mens hun tigger rygger hun toppen 2 skritt, og lager masse rare klagelyder før hun legger seg ned i flatdekk og titter opp på meg. Ber jeg henne rygge enda mer klager hun litt til, rygger toppen 1 skritt og finner heldigvis som oftest ut at det på dette tidspunktet ikke vanker noe mat uansett, og går og legger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA!

Tigging er en positiv atferd der hunden ser på meg og sier "hva kan jeg gjøre for å få det du har?". Å sitte pent med intensøyenkontakt der jeg på som fin trening og og god arbeidsvilje.

Men, hvis jeg ber hundene om å gå bort og legge seg, skal de gjøre det med en gang. De får heller ikke lov til å mase ved å pipe, klore eller prøve å stjele! Det kan være litt slitsomt at noen sitter og stirrer på meg, derfor har jeg lært inn en stabil og god kommando for å gå i senga eller legge seg et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det nulltoleranse for tigging. Hundene får ikke menneskemat her, og skal det gies noe, blir det enten gitt i skåla, eller at man roper på hunden. Så her ligger hundene i stua når vi spiser, og ingen hunder bryr seg om oss når vi har gjester og spiser i stua osv. Det er behagelig. Mange som kommenterer dette også, at det er bra at hundene ikke bryr seg om oss når vi spiser.

Godbiter tigger de når vi tar dem frem, og tilbyr masse adferder. Slik som det skal være. De skiller godt mellom hundegodis og menneskemat.

Jeg liker ikke så godt når hunder står å stirrer på deg når man spiser. Eller igler seg innpå :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaada, min tigger og tigger. Ikke hører hun når jeg sier gå og legg deg heller. Men det plager meg ikke så veldig mye, hun får av og til litt skorpe da. Men da vifter jeg først med den unna ansiktet mitt, og når hun ser på meg mens jeg vifter får hun den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved middagsbordet vil jeg ikke ha noe av tigging, så ligger han med ryggen til og venter til vi er ferdige - For det vanker ofte en slomp etterpå. De gangene det ikke gjør det. Er det høylydt sukking og torturøyne. Dakar lille.

Spiser jeg andre steder kan han få tigge så mye han orker, med mindre det blir plagsomt. Jeg deler stortsett alltid litt av maten min :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tigging som gjøres fra gulvnivå (type dekk) eller fra senga si er helt ok - det kan jeg tilogmed finne på å oppmuntre, så lenge hun er stille. Men somregel så ligger hun i gangen når jeg spiser (har ikke kjøkken/spisebord - og stuebordet er under snutehøyde på damen) så da er det liksom ikkeno problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi tigger ufint, pipete og helt desperat når vi er ferdige med å spise og stjeler hvis du finner på å snu ryggen til maten din og hun mener du er forsynt. Så lenge vi sitter og spiser nøyer hun seg med å stirre. Kontakt er flott. Gjerne med haka over tallerkenen om hun får lov. Scilos ligger på gulvet og venter på at det skal komme noe ramlende, men han ville aldri nedverdige seg til å grine for maten, eller ligge og stirre. Han bare er der. Står det et yoghurtbeger eller noe på bordet når du går på do, er det likevel ikke der når du kommer opp igjen. Han er litt sånn skinnhellig. Igrunnen er det ingen som får lov til å tigge. De har ikke spurt. Mora mi er dement, så når vi er der sitter de som tente lys ved plassen hennes. Til frokost smører hun skiver med leverpostei og glemmer at hun nettopp har gjort det, så det blir gjerne både to og tre skiver på hver. De er jo ikke så dumme at de sier at de har fått. Jeg har gitt opp å oppdra den gamle damen, så jeg setter igrunnen bare grensen ved smør. Det får hun ikke lov å ta på skiva. Vi går veldig lange turer når vi er der, så de har sikkert godt av den ekstra energien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajnok tagg (?) ikke før, men så bodde vi på rom under VAW '09 med en person som godt vet hvem hun selv er( :whistle: ) som da lærte han å tigge. Har rett og slett ikke orket å lære det av han igjen.. Blir det for plagsomt blir han sendt i buret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg hater kanten på pizzaen, og synes det er supergreit å kunne stappe den i kjeften på en hund i nærheten.. ;) Har faktisk tabbet meg totalt ut en gang, når jeg hev et halvt pizzastykke på gulvet hos en kompis, mens hunden var hjemme... Usj.. Med andre ord oppfordrer jeg til tigging, fordi jeg synes maten stort sett er kjip selv.. Haha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei... Jeg syns ikke det er noe særlig å ha en hund som nærmest sitter/står/ligger over meg hver gang jeg spiser bare fordi den tror den kanskje muligens kan få noe. Med Jaily har jeg gjort det sånn at jeg krever en viss avstand når jeg spiser eller lager mat (også litt av praktiske hensyn, å snuble rundt i schäferben mens jeg lager mat er irriterende), men så lenge den overholdes kan hun gjøre hva hun vil. Om hun tigger, sovner, går sin vei eller gjør andre ting bryr jeg meg ikke om.

Forøvrig ikke snakk om store avstanden jeg krever. Er vel en 2-3 meters "sikkerhetssone" rundt meg som jeg ønsker å opprettholde...

(Denne ordningen har forøvrig også litt med at når jeg er sulten har jeg litt kortere lunte enn ett gjennomsnittlig lemen.... :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aldri. Synes det er fryktelig ufint og ubehagelig at dyret stirrer når jeg spiser, så tigging er ikke-forekommende her. Hun har aldri fått noe uten å jobbe for det, og hun får ikke gå inn på kjøkkenet (har åpen løsning så har innført "usynlige-muren"systemet, som fungerer utmerket!). Det er veldig behagelig å kunne ha hunden sovende på fanget mens jeg spiser middagen foran tv'en, hun ser ikke på maten engang. Og hun rører ikke tallerkenens innhold selv om jeg går på do og maten står på stuebordet innen hennes rekkevidde.

Og sånn vil jeg ha det! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tigging er nokså fy-fy her ja. Når jeg er sulten vil jeg spise maten min i fred og ro uten hunder som står oppi meg og glor. De kan godt få ligge/sitte ved siden av meg sålenge de ikke viser interesse for maten min. Felix har jeg blitt strengere med,for han har nå lært seg å tigge med lydeffekter,og den synes jeg er veldig veldig ufin. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...