Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke helt jeg, har egentlig ikke tenkt så mye over det.. Hjemme får hun egentlig ikke lov, med det er fordi mamma og pappa ikke liker det. Jeg gir henne lov en liten stund(bare overser det), men om hun tigger konstant ber jeg henne om å gå å legge seg. (litt dobbelmoral ja.. ) Nå har jeg derimot funnet ut at hun har glemt hva "gå å legg deg" betyr, så det hjelper lite å be henne om det.

Er jeg på tur eller bare sammen med venninner el får hun lov, irriterer meg veldig lite over sånt. Men om hun legger hodet ved siden av talerkenen min ber jeg henne om å flytte seg, det får da være grenser :icon_redface:

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Når jeg lager mat kan de få være med,men når jeg spiser må de ligge unna bordet.

Blir det noe igjen får de det vekk fra bordet etterpå :icon_redface:

Skrevet

Ja! Når vi spiser middag så ligger det fem hunder ved beina våre, og kikker opp på oss gjennom glassbordet. De tigger pent, uten lyder sikling eller masing - og hvis vi skulle føle for at det blir litt lite pusterom, så er det ikke verre enn å be dem gå og legge seg et annet sted, såpass forstår de. Tassa har forresten egen stol ved bordet, hun spiser riktignok ikke FRA bordet, men hun sitter der som et lys og venter på noe godt, hvis vi trekker ut stolen til henne.

Skrevet
Ja! Når vi spiser middag så ligger det fem hunder ved beina våre, og kikker opp på oss gjennom glassbordet. De tigger pent, uten lyder sikling eller masing - og hvis vi skulle føle for at det blir litt lite pusterom, så er det ikke verre enn å be dem gå og legge seg et annet sted, såpass forstår de. Tassa har forresten egen stol ved bordet, hun spiser riktignok ikke FRA bordet, men hun sitter der som et lys og venter på noe godt, hvis vi trekker ut stolen til henne.

Blir det slik med det nye dyret også? :icon_redface:

Skrevet
Blir det slik med det nye dyret også? :icon_redface:

Hehe, vet ikke heeelt ennå, har ikke kommet så langt. Men tviler litt på at jeg slipper unna sikkel :icon_redface:

Guest Gråtass
Skrevet
Virker som om noen mente at dersom man ikke lar hundene tigge ved bordet, så får man dårlig kontakt ved trening, men det var så absolutt ikke noe slikt jeg mente :icon_redface: Men god kontakttrening kan det være allikevel.

Tja, det er jo ikke så rart man oppfatter at tigging fremmer kontakten, med dette innlegget (min utheving) og siden tråden ligger under "trening".

Sitter her og spiser matpakken, og de fleste hundene bare ligger og slapper av rundt meg, mens min egen har sittet og stirret på meg i over en halvtime, uten å se bort engang...

Lar dere hundene tigge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er jo tydelig at jeg lar mine få lov :icon_redface:Jeg innbiller meg at det er bra for treningen sin del at hundene tigger. Det er jo tiggeatferden jeg trigger i lydighetstreningen, og jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde kontakt over lang tid, også når jeg ikke ser på dem. Sånn sett er tigging en ganske god trening på det, derfor hender det jo at jeg slenger ned en matbit eller to til dem. Også føles det så godt å vite at du har en hund som hele tiden vil trene, og bare sitter og maser. Selv om andre kanskje syns det motsatte?

De går jo bort om jeg gir de beskjed om det, men egentlig syns jeg ikke det er så ille. Hva syns dere? :whistle:

Skrevet
Tja, det er jo ikke så rart man oppfatter at tigging fremmer kontakten, med dette innlegget (min utheving) og siden tråden ligger under "trening".

Den ligger under adferd :icon_redface: Såvidt jeg vet er tigging en adferd.

Tråden ble laget fordi jeg lurer på hva andre hundefolk syns om tigging, at det kan fremme kontakt var bare noe jeg slang inn, siden jeg i skrivende stund satt med en tiggende hund ved siden av meg som hadde sittet slik i over en halvtime.

Og at jeg mener tigging kan fremme kontakt, betyr ikke at jeg mener at man ikke har god kontakt med hunden om man ikke lar den tigge? Men det virker som om noen skal ha det jeg skrev til å låte slik.

Skrevet
jeg tar meg ofte selv i å skulle til å hive en brødskivebit eller noe av middagen på gulvet når jeg er på jobb eller på besøk hos folk :icon_redface:

:icon_redface: Den var fin!

Skrevet

Tja.. Mulig at hundene mine tigger av meg, men jeg legger ikke merke til det.. Jeg vet at de tigger hos datterbarnet, men hun er som datterbarnet til Margrete, hun "mister" stadig mat hun, så det har hun gjort seg fortjent til.. Med gjester måtte jeg tenke meg litt om, så jeg har antageligvis ikke gjester så ofte *flir* Dina kan være litt intens på folk til hun skjønner at hun ikke får noe, eller får beskjed om å legge seg - som regel det siste, for folk har de med å gi henne mat, stakkars sjelen driver jo og dør på seg av sult..

Skrevet
her er det lov å tigge så lenge det ikke plager meg:P

men stort sett så plager det meg at Rex står og nistirrer på meg og maten min så da får han enten ett lite knurr eller legg seg kommando. De gir forsåvidt samme resultat, men egentlig så er knurret mer effektivt. Da holder han seg borte:)

Det hun sa! Jeg liker ikke at hundene nistirrer på meg, og Cane kan jo sitte et helt måltid på en halv time og stirre til tross for at han aldri oppnår noe med det. Et lite skjevt blikk fra meg er som regel nok, evt knurring hvis det er noe ekstra godt jeg har. :wub:

Skrevet

Begge mine tigger, men de får beskjed om å komme seg vekk hvis de overdriver og de vet de begge.. Men de er så kroniske at de bare måååå tøye strikken titt og stadig *ler* My kan finne på å komme med nesa helt oppi trynet på folk mens de spiser, og da får hun tilsnakk. Men ligger hun under bordet elns gjør det meg ingenting, da klarer jeg fint å glemme at hun er der :wub:

Når man sier ifra til My mens hun tigger minner hun mest om en liten unge. Hun tar frem "åneiiii det er så synd i meg"-øynene med en gang også snur hun på hodet, for da tror hun det er greit. :wub: Når hun får ny beskjed om å gå lengre vekk klaaaaaager hun mens hun tusler en meter, (toppen to!) og legger seg ned i protest. Jeg skriver i protest fordi hun på en måte "slenger" kroppen ned mens hun sukke-syke-stønner så hun er sikker på at ALLE skal få med seg hvor synd det er i henne som ikke får menneskemat.

Emma kan komme å klatre på meg når jeg spiser for å finne ut hva det er jeg har og om det er godt, (og om hun kan få smake..) og da blir jeg ikke så veldig fornøyd sa da får hun beskjed om å gå ned eller gå vekk.

Skrevet
Når man sier ifra til My mens hun tigger minner hun mest om en liten unge. Hun tar frem "åneiiii det er så synd i meg"-øynene med en gang også snur hun på hodet, for da tror hun det er greit. :wub: Når hun får ny beskjed om å gå lengre vekk klaaaaaager hun mens hun tusler en meter, (toppen to!) og legger seg ned i protest. Jeg skriver i protest fordi hun på en måte "slenger" kroppen ned mens hun sukke-syke-stønner så hun er sikker på at ALLE skal få med seg hvor synd det er i henne som ikke får menneskemat.

Tia også :wub: Hun kan egentlig rygge på kommando når jeg sier "gå ut", men når jeg sier det mens hun tigger rygger hun toppen 2 skritt, og lager masse rare klagelyder før hun legger seg ned i flatdekk og titter opp på meg. Ber jeg henne rygge enda mer klager hun litt til, rygger toppen 1 skritt og finner heldigvis som oftest ut at det på dette tidspunktet ikke vanker noe mat uansett, og går og legger seg.

Skrevet

JA!

Tigging er en positiv atferd der hunden ser på meg og sier "hva kan jeg gjøre for å få det du har?". Å sitte pent med intensøyenkontakt der jeg på som fin trening og og god arbeidsvilje.

Men, hvis jeg ber hundene om å gå bort og legge seg, skal de gjøre det med en gang. De får heller ikke lov til å mase ved å pipe, klore eller prøve å stjele! Det kan være litt slitsomt at noen sitter og stirrer på meg, derfor har jeg lært inn en stabil og god kommando for å gå i senga eller legge seg et annet sted.

Skrevet

Her er det nulltoleranse for tigging. Hundene får ikke menneskemat her, og skal det gies noe, blir det enten gitt i skåla, eller at man roper på hunden. Så her ligger hundene i stua når vi spiser, og ingen hunder bryr seg om oss når vi har gjester og spiser i stua osv. Det er behagelig. Mange som kommenterer dette også, at det er bra at hundene ikke bryr seg om oss når vi spiser.

Godbiter tigger de når vi tar dem frem, og tilbyr masse adferder. Slik som det skal være. De skiller godt mellom hundegodis og menneskemat.

Jeg liker ikke så godt når hunder står å stirrer på deg når man spiser. Eller igler seg innpå :wub:

Skrevet

Jaada, min tigger og tigger. Ikke hører hun når jeg sier gå og legg deg heller. Men det plager meg ikke så veldig mye, hun får av og til litt skorpe da. Men da vifter jeg først med den unna ansiktet mitt, og når hun ser på meg mens jeg vifter får hun den.

Skrevet

Ved middagsbordet vil jeg ikke ha noe av tigging, så ligger han med ryggen til og venter til vi er ferdige - For det vanker ofte en slomp etterpå. De gangene det ikke gjør det. Er det høylydt sukking og torturøyne. Dakar lille.

Spiser jeg andre steder kan han få tigge så mye han orker, med mindre det blir plagsomt. Jeg deler stortsett alltid litt av maten min :(

Skrevet

Tigging som gjøres fra gulvnivå (type dekk) eller fra senga si er helt ok - det kan jeg tilogmed finne på å oppmuntre, så lenge hun er stille. Men somregel så ligger hun i gangen når jeg spiser (har ikke kjøkken/spisebord - og stuebordet er under snutehøyde på damen) så da er det liksom ikkeno problem.

Skrevet

Fibi tigger ufint, pipete og helt desperat når vi er ferdige med å spise og stjeler hvis du finner på å snu ryggen til maten din og hun mener du er forsynt. Så lenge vi sitter og spiser nøyer hun seg med å stirre. Kontakt er flott. Gjerne med haka over tallerkenen om hun får lov. Scilos ligger på gulvet og venter på at det skal komme noe ramlende, men han ville aldri nedverdige seg til å grine for maten, eller ligge og stirre. Han bare er der. Står det et yoghurtbeger eller noe på bordet når du går på do, er det likevel ikke der når du kommer opp igjen. Han er litt sånn skinnhellig. Igrunnen er det ingen som får lov til å tigge. De har ikke spurt. Mora mi er dement, så når vi er der sitter de som tente lys ved plassen hennes. Til frokost smører hun skiver med leverpostei og glemmer at hun nettopp har gjort det, så det blir gjerne både to og tre skiver på hver. De er jo ikke så dumme at de sier at de har fått. Jeg har gitt opp å oppdra den gamle damen, så jeg setter igrunnen bare grensen ved smør. Det får hun ikke lov å ta på skiva. Vi går veldig lange turer når vi er der, så de har sikkert godt av den ekstra energien.

Skrevet

Bajnok tagg (?) ikke før, men så bodde vi på rom under VAW '09 med en person som godt vet hvem hun selv er( :whistle: ) som da lærte han å tigge. Har rett og slett ikke orket å lære det av han igjen.. Blir det for plagsomt blir han sendt i buret...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg hater kanten på pizzaen, og synes det er supergreit å kunne stappe den i kjeften på en hund i nærheten.. ;) Har faktisk tabbet meg totalt ut en gang, når jeg hev et halvt pizzastykke på gulvet hos en kompis, mens hunden var hjemme... Usj.. Med andre ord oppfordrer jeg til tigging, fordi jeg synes maten stort sett er kjip selv.. Haha...

Skrevet

Både ja og nei... Jeg syns ikke det er noe særlig å ha en hund som nærmest sitter/står/ligger over meg hver gang jeg spiser bare fordi den tror den kanskje muligens kan få noe. Med Jaily har jeg gjort det sånn at jeg krever en viss avstand når jeg spiser eller lager mat (også litt av praktiske hensyn, å snuble rundt i schäferben mens jeg lager mat er irriterende), men så lenge den overholdes kan hun gjøre hva hun vil. Om hun tigger, sovner, går sin vei eller gjør andre ting bryr jeg meg ikke om.

Forøvrig ikke snakk om store avstanden jeg krever. Er vel en 2-3 meters "sikkerhetssone" rundt meg som jeg ønsker å opprettholde...

(Denne ordningen har forøvrig også litt med at når jeg er sulten har jeg litt kortere lunte enn ett gjennomsnittlig lemen.... :ahappy: )

Skrevet

Nei, aldri. Synes det er fryktelig ufint og ubehagelig at dyret stirrer når jeg spiser, så tigging er ikke-forekommende her. Hun har aldri fått noe uten å jobbe for det, og hun får ikke gå inn på kjøkkenet (har åpen løsning så har innført "usynlige-muren"systemet, som fungerer utmerket!). Det er veldig behagelig å kunne ha hunden sovende på fanget mens jeg spiser middagen foran tv'en, hun ser ikke på maten engang. Og hun rører ikke tallerkenens innhold selv om jeg går på do og maten står på stuebordet innen hennes rekkevidde.

Og sånn vil jeg ha det! :ahappy:

Skrevet

tigging er nokså fy-fy her ja. Når jeg er sulten vil jeg spise maten min i fred og ro uten hunder som står oppi meg og glor. De kan godt få ligge/sitte ved siden av meg sålenge de ikke viser interesse for maten min. Felix har jeg blitt strengere med,for han har nå lært seg å tigge med lydeffekter,og den synes jeg er veldig veldig ufin. :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...