Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajaz har fått meningitt..


Recommended Posts

Her er saken: Bajaz ble syk søndagen på vikingskipet, han hylte, tisset på seg, klarte ikke stå på beina og tunga hang ut, vi fikk tilslutt ikke noe særlig kontakt med han og vi var nødt til å dra til veterinæren med han. Her ble han undersøkt fra topp til tå og han hadde tydelig nedsatte reflekser. Det ble tatt både røntgen og blodprøver og til slutt ble det konstantert at han hadde en kraftig infeksjon i kroppen pluss at de trodde det var noe galt med nakken hans. Han hadde forresten ikke feber.

I dag har vi vært først hos min veterinær Torill Moseng før vi ble sendt videre til Jeløya dyreklinikk og veterinær Halldor Skålnes. Hos Halldor ble det tatt MR og flere blodprøver og det ble konstantert at Bajaz har meningitt (ikke smittsom hjernehinnebetennelse).

Jeg venter på mer informasjon fra veterinæren og vil fylle inn det jeg får vite ytterligere :)

Halldor lurte også om det kunne være noe galt med nyrene hans/galleblæra hans så det er også tatt blodprøver som er sendt inn til analyse. Dette vil jeg få svar på på onsdag.

Halldor kunne ikke garantere at han blir frisk fra dette så det blir en usikker tid fremover. Jeg håper selvfølgelig det beste for godgutten min og må bare krysse fingrene og satse på at han blir frisk til slutt :)

Om det er noen her som vet noe om denne sykdommen eller har erfaring med det så vær så snill og skriv det inn, jeg vet så alt for lite om den og vil veldig gjerne lære mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Takk, virker som at veterinærer er veldig usikre på alt mht til at han er så ung som han er :) min veterinær er i møte med andre veterinærer nå for å finne ut ang medisinering og sånt så må nok bare vente å se til de vet noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring og lykke til og håper de finner en medinsinering som funker så han kan få et lengre og godt liv :)

Føler med deg, har selv en tispe med leversvikt som går på spesialfòr og medisiner. Pr nå er hun fit for fight, men jeg er veldig klar på at det nok ikke vil vare evig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen, har nå snakket med veterinær og de driver fortsatt å vurderer hva slags meningitt han har/hvor alvorlig den er. Så vi skal i første omgang prøve med metacam og synulox for å se om det blir noe forbedring med det. De ønsker ikke å sette han direkte på predisolon da det ikke er bra for en så ung hund, kanskje spesielt også pga størrelsen hans. Jeg får vite mer så fort Halldor er ferdig med vurderingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet hvordan det er å ha syk hund. Rett og slett steintøft. Men hold ut, dere kommer dere igjennom dette! :lol:

Huff ja du vet det vel bedre enn de fleste :lol: Håper virkelig han viser forbedring snart, for sånn som han er nå liker jeg ikke i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt barn med meningitt, jeg. Det var veldig, veldig skummelt og absolutt både smittsomt og dødelig. Nå er hun voksen og frisk og fikk ingen mèn i det hele tatt, så det går noen ganger og aller helst bra. :lol:

God bedring og mange mange tanker til dere. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :)

Hvis han blir dårligere bør du vel ha løpende kontakt med vet? Det er jo en alvorlig tilstand dette. (Jeg blir hønemor på dine vegne her ...). Men stooor trøsteklem iallefall. Du skal se han blir frisk og fin igjen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffameg, stakkars deg og Bajaz, skikkelig ubehagelig situasjon du er i :/ krysser alt for at han blir frisk som en fisk igjen! Så ham jo i vikingskipet i garasjen sin, han er nydelig.

Ring vetrinæren med en gang i morgen du, bedre med en telefon for mye. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...