Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase(spisshund)


theblast

Recommended Posts

Vurderer å skaffe meg hund igjen til sommeren. Men veldig usikker på hvilken rase.

Hunder jeg tidligere har hatt: Newfoundlander når jeg var liten, Tervuren som jeg tok over fra min døde bror og hadde i de 3-4 pensjonsårene han hadde.

Er vant til hunder, men ikke vant til å ha dem helt fra valpestadiet. Dette vil jeg nå ha, slik at jeg kan utvikle helt fra grunnen av.

Bor inne i skogen noe som er perfekt for en hund, men vil ha en utehund som også vil være litt inne.

Så har sett en del på spisshunder, for trur de vil trives godt på tomta mi både vinder og sommer. + At jeg synes de er flotte og liker hunder med mye hår.

Størelse: Som dere ser er jeg vant til store hunder, men vurderer mellomstore hunder også.

Aktivitet: Til Hverdags 3-4 turer på mellom 15-45min hver, I helger og ferier osv, kan jeg gå lange turer på 2-6t her og der.

Er håndtverker og har mer og mer jobber som jeg har mulighet å ha med hunden på. Så planer om å trene den godt på enkle ting som å følge etter meg, holde seg i nærheten, være løs, være rolig mot nye folk osv. slik at den har mulighet til å være med meg mest mulig og sitte minst mulig i bilen. Men burde også tåle å være alene noen ganger. Tervuren jeg hadde var som regel løs på tomta og holdt seg der enda om folk med hunder gikk forbi. Dette ønsker jeg også at den nye hunden skal ha mulighet til. Bjeffing er ikke noe problem, men skal ikke bjeffe på alt og alle kun for å varsle eller for å prate litt.

Hunder jeg har sett på:

Akita:

Denne vet jeg veldig lite om, men ser ut som en flott hund, veldig skeptisk for japansk hund da jeg har hørt at disse er veldig strie.

Finsk Lapphund:

Kanskje den hunderasen som det står mest positivt om på raseinfo. Hadde passet meg perfekt utenom en ting, synes nesten den er for liten. Aldri sett i virkligheten, det har jeg lyst på å gjøre. Utrolig flott på bilder i hvertfall. Ellers virker som er veldig glade i å grave etter de bilder jeg har sett, gjør ikke noe hjemme, men bakdel når jeg er hos andre.

Eurasier:

Hørt at den ikke liker å være alene, noe som er en bakdel. Ellers er den halveis chowchow, og den har jeg hørt er veldig sta.

Samojed:

Flott hunderase som jeg har rettet blikket mer og me mot, fin størrelse også, så en for noen uker siden,

står at de kan bjeffe litt mye, trur det er litt bakdel at de er hvite da det er mye gjørme inne i skogen her.

Alaskan Malamute:

Disse synes jeg er utrolig flotte hunder spesielt de som er litt svartaktig i pelsen.

Siberian Husky:

Trenger kanskje litt mye morsjon i forhold til hva jeg kan gi den.

Da vet dere hva jeg kommer til å buke hunden til og hva jeg ønsker å oppnå, størelse, mosjon og hvilken hunderaser jeg vurderer. Den perfekte hunden hadde vært en litt større finsk lapphund rase, men det finnes ikke så får gå etter de valgene jeg har. Noen som kan hjelpe meg å veilede meg litt til hvilken hunderase jeg burde velge. Vet veldig lite om alle disse rasene utenom det jeg har lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville satset på finsk lapphund. De er sosiale og vennlige. Både mot folk og dyr. Eneste er at de kan bjeffe litt, hvis man ikke er obs.

Aktita og samojed blir litt mer skarp iforhold til andre hunder,i hvertfall den erfaringen jeg har. (ja egentlig malamute også har jeg hørt..)

Syns selv siberian husky er flotte, og finest utseende messig av de nevnte.

Alaskan husky går også an. De pleier å være både sosiale mot mennesker og andre hunder. Men der kan jo pelsen og utseendet variere noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av disse ville jeg satset på Finsk lapphund, tror jeg. Jeg syns de er litt større i virkeligheten enn på bilder, og de jeg har møtt har vært trivelige kvikke hunder. :) Og inntrykket mitt er at de er lettere å trene enn de andre rasene du har listet opp, i alle fall til å være løse. Mulig Eurasieren er på samme nivå der, men jeg syns Finsk lapphund virker lettere å motivere. Men, det vet jeg ikke om er noe som er gjennomgående, eller bare ifh til de jeg kjenner til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville satset på finsk lapphund. De er sosiale og vennlige. Både mot folk og dyr. Eneste er at de kan bjeffe litt, hvis man ikke er obs.

Aktita og samojed blir litt mer skarp iforhold til andre hunder,i hvertfall den erfaringen jeg har. (ja egentlig malamute også har jeg hørt..)

Syns selv siberian husky er flotte, og finest utseende messig av de nevnte.

Alaskan husky går også an. De pleier å være både sosiale mot mennesker og andre hunder. Men der kan jo pelsen og utseendet variere noe.

Virker som om trådstarter vil ha en hund som kan gå løs da, eller dithen tolket jeg det iallefall, mtp belliggenheten og sånn høres det jo ut som et sted hundene kan gå løse utenfor, og en alaska husky vil nok stikke av ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer for finsk lapphund! Hehe. De er ikke veldig store, men absolutt ikke små heller. Men det er jo en smakssak! :)

Mitt inntrykk av de finske lapphundene er at de er sosiale og utadvendte. Uredde og nysgjerrige. De blir ikke vippet av pinnen så lett og har lite eller ingen redsler. De er fysisk sett veldig utholdende og spenstige, men de vet også å ta det helt rolig og er ikke noe veldig krevende hund når det kommer til aktivitet. Jeg kan alldeles ikke skryte på meg å være en veldig aktiv person i form av trening. Vi trener litt når det passer seg, ellers har vi de daglige turene og litt hjernetrim i hverdagen og gutten er stor fornøyd med det. De er veldig allsidige og kan bli brukt til en masse forskjellig. De har en veldig lettstelt pels som er så godt som selvrensende og den isolerer meget godt.

Når Marco er løs så holder han seg i direkte nærhet av meg og tomta (når vi er på hytter osv, for hjemme bor vi i leilighet) Enkelte hunder har noe mer jaktinstinkt enn andre og disse må nok trenes litt mer på å holde seg på ei tomt.

De er veldig glad i mennesker og er noen skikkelig kosegriser. Teddybjørner ofte :) men med en sterk psyke!

Alaskan Malamute er flotte hunder ja! Jeg vurderte dem selv før jeg fikk lapphund, jeg valgte den vel bort fordi jeg trodde den kanskje ville vært for mye for meg, men jeg vet alt for lite om de :) Kanskje noen som har erfaring her inne og kan fortelle om de! Det er jo den flotteste rasen jeg vet om i hvertfall!

uansett masse lykke til med valg av rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje droppet Akita, Malamute og Husky om jeg var deg, og heller sett nærmere på Finsk Lapphund, Samojed og Eurasier.

Ang str, så er Lapphunden mindre enn de andre ja. Finsk lapphund er fra 41 til 52 cm fra minstemålet for tisper til maksmålet for hanner, hos Samojed er det 50 - 60 cm og hos Eurasier 48-60 cm.

Eurasieren er vel den mest reserverte av disse iflg rasestandard, jeg for min del synes det er en positiv ting at hunden er reservert, speiselt mtp å ha den gående løs. Deilig med en hund som ikke må hilse på alt og alle :)

Samojeden er vel den mest aktive av disse?

Alle spisshunder har vel litt lyd/vokt. Eurasieren vår gir beskjed, men er ikke en 'gneldrebikkje'. Om han har fått det han trenger av aktivisering, så er det ikke alltid han gidder å gi beskjeder heller, det er mest hvis han er litt giret /stresset fra før av.

Eurasiere har ikke noe mer problemer med å være alene hjemme enn det andre hunder har, så lenge de er trent opp til å være alene selvfølgelig. Vår har heller ikke noe problem med å være alene ute i hagen, men vi synes nå det er koseligere å ha han inne hos oss da :) Har ikke merket noe til mye stahet hos vår, han er stort sett en grei hund. Det er jo ikke akkurat den rasen du velger om du vil satse på en konkurransegren, men de har ingen problemer med å lære seg normal hverdagslydighet osv. Ting kan ta litt tid av og til, han er ikke den hunden som smeller i bakken når han får 'ligg'-kommando liksom, men han gjør da stort sett som han får beskjed om :)

Hvis det er noe spesifikt du lurer på ang Eurasier, er det bare å spørre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Eurasiere så virker det som om reservertheten er på vei vekk. Treffer flere oversosiale etter hvert. Har en sånn selv...

Eurasier:

Hørt at den ikke liker å være alene, noe som er en bakdel. Ellers er den halveis chowchow, og den har jeg hørt er veldig sta.

Alle hunder kan trenes til å være alene, også Eurasieren :) Anbefaler deg å lese litt inne på eurasierweb.com eller hos oppdretterene, om du ønsker å lære mer om rasen.

Eurasieren stiller ofte spørsmål med det du ber den om å gjøre. Litt sånn: Hva får eg igjen for det da? Men du får og typen som omtrent har BC reaksjon når en ber den om å gjøre noe. Min smeller i bakken når han får dekk-kommando (og har kjapp reaksjon på andre kommandoer), men en får også de som er motsatt.

En ting som kan være negativt med eurasier er matlyst. En del får perioder der de slutter å spise, og de kan være vanskelige å motivere til trening med mat. Så en må ofte være litt kreativ med tanke på belønning. Det har også begynt å dukke opp stoffskiftesykdommer i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MatheaN: Må si at tervuren jeg hadde var en ordentlig godhund, med visse nykker. Ellers er det en rase som kan være litt engstlig av seg og skarp mot andre hunder. Men er imponert over hvor fort han lærte tomtegrensa. Men har lyst på prøve meg på en spisshund denne gangen.

Ang andre typer lapphunder så har jeg vel egentlig bestemt meg at blir det lapphund så blir det finsk.

Mange som anbefaller finsk lapphund ser jeg. Lyst til å se en i virkligheten noen som vet om noen treff der det skal være med finsk lapphund i oslo/akershus området.

Ellers grunnen for at jeg er litt redd jeg synes den er for liten er at jeg ser at grå elghund er akkurat nykket større og jeg har alltid synes det har vært en litt liten hundrase. Mens samojed og Eurasier er egentlig litt bedre størelse for meg. Når man er vokst opp med en newfoundlander på 75 kg så blir lett problemet snudd litt på hode. Vil ha en hund jeg ikke må se hvor jeg tråkker ifrykt for å tråkke på den, utenom valpestadiet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha en hund som kan gå løs rundt deg uten problemer ville jeg ha styrt unne siberian husky og alaskan malamute. Disse har et veldig jaktinstinkt og kan fort finne på å ta seg en tur på egenhånd. Alaskan husky som noen har anbefalt ville jeg også ha styrt unna her. Det finnes selvfølgelig hunder innenfor disse rasene som kan gå løs uten problemer, men jeg ville ikke tatt sjansen på rasene likevel.

Tror også jeg ville ha sett litt mer på finsk lapphund. Har du sett på islandsk fårehund? Jeg har vært delvis eier av en hann nå i mange år, og det er virkelig en herlig rase! Ulempen som jeg ser det er at den har lav terskel for bjeffing. Min islending er en rolig og balansert gutt, men han har (som mange andre innen rasen) problemer med andre hannhunder. Min erfaring er at dette er ganske normalt for rasen, men mye sosialisering og jobbing fra starten av kan forebygge en del. Størrelsen på disse varierer også en del. Noen linjer er store, andre linjer er litt mindre igjen. Rasen er voksende i Norge, men den er absolutt ikke stor.

Lykke til med rasevalg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MatheaN: Må si at tervuren jeg hadde var en ordentlig godhund, med visse nykker. Ellers er det en rase som kan være litt engstlig av seg og skarp mot andre hunder. Men er imponert over hvor fort han lærte tomtegrensa. Men har lyst på prøve meg på en spisshund denne gangen.

Ang andre typer lapphunder så har jeg vel egentlig bestemt meg at blir det lapphund så blir det finsk.

Mange som anbefaller finsk lapphund ser jeg. Lyst til å se en i virkligheten noen som vet om noen treff der det skal være med finsk lapphund i oslo/akershus området.

Ellers grunnen for at jeg er litt redd jeg synes den er for liten er at jeg ser at grå elghund er akkurat nykket større og jeg har alltid synes det har vært en litt liten hundrase. Mens samojed og Eurasier er egentlig litt bedre størelse for meg. Når man er vokst opp med en newfoundlander på 75 kg så blir lett problemet snudd litt på hode. Vil ha en hund jeg ikke må se hvor jeg tråkker ifrykt for å tråkke på den, utenom valpestadiet da.

Ja det er helt klart stor str. forskjell på newfoundlander og lapphunder ja! Marco har forsåvidt aldri vært så liten at jeg har trengt å se meg for hvor jeg går. Han var vel 5-6 kilo når jeg henter han og de vokser fort!

Ellers så er det jo oppdrettere i litt lengre avstand som gjerne tar imot besøk av folk som er nysgjerrige på rasen. (bare å sende PM om du ønsker kontaktinformasjon til noen av disse)

Det er jo gjerne på utstillinger at man får sett flere av samme rase samlet. På Dogs4all 28-29 November i Lillestrøm så kommer det nok mange hunder av de forskjellige raser du lurer på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro overgangen fra belger til spisshund vil merkes veldig godt for deg og anbefaler egentlig å tenke deg om en gang til, er det virkelig spisshund du vil ha? Bortsett fra pelsen altså? (som jeg må innrømme er veldig praktisk)

Av de rasene du nevnte er jeg enig i at finsk lapphund antakelig er det sikreste kortet. I og med at det er en gjeter ligger det mer til rette for god kontakt og arbeidsiver (hvis det er viktig for deg da). Eurasiern er en veldig ny rase og det er store variasjoner i eksteriør og gemytt, men man får jo langt på vei det man er ute etter hvis man velger oppdretter, kombinasjon og valp med omhu. Problemer hos rasen kan være nervøsitet og dårlig tilpasningsevne i ulike miljøer, men ellers er det veldig tilgjengelige hunder som er lette å trene. Chow chowens stahet har absolutt blitt borte i avlen. :lol: Har selv en suverent dyktig, lettlært og letthåndterlig eurasier, men kunne tenkt meg større enda iver og utholdenhet i treningssammenheng (mentalt altså, fysisk er eurasiern på høyde med samojeden) - noe lapphunden har i større grad. Svensk lapphund krever mye mer enn den finske, men det er du tydeligvis klar over. Samojed er forresten et godt alternativ til finsk lapphund. Trivelige og tilgjengelige hunder har jeg inntrykk av. Og med mindre man kjøper fra trekkhundlinjer er aktivitetsbehovet overkommelig for de fleste tror jeg.

Hva med collie? Kan brukes til alt ... :lol:

PS; Har aldri hørt om en eurasier som ikke kan være alene en arbeidsdag, men husker jeg fikk samme inntrykk fra internett da jeg undersøkte rasen selv. Gud vet hvor det der kommer fra men det stemmer dårlig med virkeligheten. Eurasiern har mange feil og mangler, men å ikke kunne være alene er ikke en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro overgangen fra belger til spisshund vil merkes veldig godt for deg og anbefaler egentlig å tenke deg om en gang til, er det virkelig spisshund du vil ha? Bortsett fra pelsen altså? (som jeg må innrømme er veldig praktisk)

Hvilken store forskjeller var det du tenkte på?

Pelsen til tervuren er også praktisk i forhold til norske vintere osv.

Både belger og spisshunder trives godt ute både vinter og sommer.

Trur kanskje tervuren kan sammenlignes litt med alaskan malamute og siberian husky, uten at de 2 sist nevnte har litt mer jaktinnstinkt og bedre pels.

Men trur finsk lapphund, samojed osv er lettere å lære opp til å bli med på jobben en både tervuren og alaskan malamute.

Hva med collie? Kan brukes til alt ... :whistle:

Har vært borti noen collier og det er ikke helt det jeg er ute etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhm, mener du å si at belgeren og malamute/husky er like i måten å være på?

Nå har jeg lite kjennskap til både alaskan malamute og husky. Men vet at det er store forskjeller på væremåte osv akkurat som mellom andre raser. Men det jeg mener er at jeg ser også en del likheter. Og ser ingen grunn for at eiere som har belger ikke passer til å ha alaskan malamute eller motsatt så lenge man ikke driver med trekk kjøring eller ekspidisjoner osv. For slike ting passer ikke en belger, den er mer en vakthund type.

Og grunnen til at jeg spurte hvilken store forskjeller som gjør det vansklig for en som har eid en belger å gå over til spisshund er for at jeg vil vite det jeg kanskje overser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å se likheter og ulikheter på lynne og væremåte tok jeg ut et utdrag fra wikipedia på alaskan malamute og forteller hva som jeg ikke kjenner igjen iforhold til tervuren jeg hadde.

"Lynne og væremåte

Alaskan malamute er ganske selvstendig og trenger en meget tydelig leder og mye mosjon for å bli en god familiehund. Dressuren må være bestemt og komme tidlig. Rasen er rolig og uredd og normalt aldri aggressiv mot mennesker, men den kan være litt dominant overfor andre hunder. Den er imidlertid et typisk flokkdyr, så normalt vil ikke dette by på alt for store problemer. Som familiehund regnes den som lojal, leken og varsom omkring barn.

Dette er ikke en hund som passer i en leilighet i byen. Den trenger å være mye ute og bør helst ha en stor hundegård der den kan tilbringe «fritiden». Den kan utmerket godt sove ute hele vinteren igjennom, forutsatt at den har et skydd for vær og vind vinterstid, og skygge sommerstid. Innendørs trives den gjerne svært dårlig alene."

- Tervuren er ikke like uredd som Alaskan Malamute

- Tervuren er ikke noe typisk flokkdyr som Alaskan Malamute

- Selvstendighet kan nok diskuteres litt også er nok ikke like selvstendig som en alaskan malamute

Dette var de 2-3 forskjellene jeg så etter å lese denne teksten. Men man ser ikke alt i en tekst, fint om dere kommer med flere forskjeller. F.eks er en del ting som ikke jeg kjenner igjen på hva som står om tervuren på wiki også, f.eks forventet livsløp virker lite med 10-12 år, min levde i 13,5 år og vet om en som levde i hele 15 år. Skeptisk og reservert ovenfor fremede kjenner jeg meg heller ikke igjen i + en del annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...