Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase(spisshund)


theblast

Recommended Posts

Vurderer å skaffe meg hund igjen til sommeren. Men veldig usikker på hvilken rase.

Hunder jeg tidligere har hatt: Newfoundlander når jeg var liten, Tervuren som jeg tok over fra min døde bror og hadde i de 3-4 pensjonsårene han hadde.

Er vant til hunder, men ikke vant til å ha dem helt fra valpestadiet. Dette vil jeg nå ha, slik at jeg kan utvikle helt fra grunnen av.

Bor inne i skogen noe som er perfekt for en hund, men vil ha en utehund som også vil være litt inne.

Så har sett en del på spisshunder, for trur de vil trives godt på tomta mi både vinder og sommer. + At jeg synes de er flotte og liker hunder med mye hår.

Størelse: Som dere ser er jeg vant til store hunder, men vurderer mellomstore hunder også.

Aktivitet: Til Hverdags 3-4 turer på mellom 15-45min hver, I helger og ferier osv, kan jeg gå lange turer på 2-6t her og der.

Er håndtverker og har mer og mer jobber som jeg har mulighet å ha med hunden på. Så planer om å trene den godt på enkle ting som å følge etter meg, holde seg i nærheten, være løs, være rolig mot nye folk osv. slik at den har mulighet til å være med meg mest mulig og sitte minst mulig i bilen. Men burde også tåle å være alene noen ganger. Tervuren jeg hadde var som regel løs på tomta og holdt seg der enda om folk med hunder gikk forbi. Dette ønsker jeg også at den nye hunden skal ha mulighet til. Bjeffing er ikke noe problem, men skal ikke bjeffe på alt og alle kun for å varsle eller for å prate litt.

Hunder jeg har sett på:

Akita:

Denne vet jeg veldig lite om, men ser ut som en flott hund, veldig skeptisk for japansk hund da jeg har hørt at disse er veldig strie.

Finsk Lapphund:

Kanskje den hunderasen som det står mest positivt om på raseinfo. Hadde passet meg perfekt utenom en ting, synes nesten den er for liten. Aldri sett i virkligheten, det har jeg lyst på å gjøre. Utrolig flott på bilder i hvertfall. Ellers virker som er veldig glade i å grave etter de bilder jeg har sett, gjør ikke noe hjemme, men bakdel når jeg er hos andre.

Eurasier:

Hørt at den ikke liker å være alene, noe som er en bakdel. Ellers er den halveis chowchow, og den har jeg hørt er veldig sta.

Samojed:

Flott hunderase som jeg har rettet blikket mer og me mot, fin størrelse også, så en for noen uker siden,

står at de kan bjeffe litt mye, trur det er litt bakdel at de er hvite da det er mye gjørme inne i skogen her.

Alaskan Malamute:

Disse synes jeg er utrolig flotte hunder spesielt de som er litt svartaktig i pelsen.

Siberian Husky:

Trenger kanskje litt mye morsjon i forhold til hva jeg kan gi den.

Da vet dere hva jeg kommer til å buke hunden til og hva jeg ønsker å oppnå, størelse, mosjon og hvilken hunderaser jeg vurderer. Den perfekte hunden hadde vært en litt større finsk lapphund rase, men det finnes ikke så får gå etter de valgene jeg har. Noen som kan hjelpe meg å veilede meg litt til hvilken hunderase jeg burde velge. Vet veldig lite om alle disse rasene utenom det jeg har lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville satset på finsk lapphund. De er sosiale og vennlige. Både mot folk og dyr. Eneste er at de kan bjeffe litt, hvis man ikke er obs.

Aktita og samojed blir litt mer skarp iforhold til andre hunder,i hvertfall den erfaringen jeg har. (ja egentlig malamute også har jeg hørt..)

Syns selv siberian husky er flotte, og finest utseende messig av de nevnte.

Alaskan husky går også an. De pleier å være både sosiale mot mennesker og andre hunder. Men der kan jo pelsen og utseendet variere noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av disse ville jeg satset på Finsk lapphund, tror jeg. Jeg syns de er litt større i virkeligheten enn på bilder, og de jeg har møtt har vært trivelige kvikke hunder. :) Og inntrykket mitt er at de er lettere å trene enn de andre rasene du har listet opp, i alle fall til å være løse. Mulig Eurasieren er på samme nivå der, men jeg syns Finsk lapphund virker lettere å motivere. Men, det vet jeg ikke om er noe som er gjennomgående, eller bare ifh til de jeg kjenner til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville satset på finsk lapphund. De er sosiale og vennlige. Både mot folk og dyr. Eneste er at de kan bjeffe litt, hvis man ikke er obs.

Aktita og samojed blir litt mer skarp iforhold til andre hunder,i hvertfall den erfaringen jeg har. (ja egentlig malamute også har jeg hørt..)

Syns selv siberian husky er flotte, og finest utseende messig av de nevnte.

Alaskan husky går også an. De pleier å være både sosiale mot mennesker og andre hunder. Men der kan jo pelsen og utseendet variere noe.

Virker som om trådstarter vil ha en hund som kan gå løs da, eller dithen tolket jeg det iallefall, mtp belliggenheten og sånn høres det jo ut som et sted hundene kan gå løse utenfor, og en alaska husky vil nok stikke av ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer for finsk lapphund! Hehe. De er ikke veldig store, men absolutt ikke små heller. Men det er jo en smakssak! :)

Mitt inntrykk av de finske lapphundene er at de er sosiale og utadvendte. Uredde og nysgjerrige. De blir ikke vippet av pinnen så lett og har lite eller ingen redsler. De er fysisk sett veldig utholdende og spenstige, men de vet også å ta det helt rolig og er ikke noe veldig krevende hund når det kommer til aktivitet. Jeg kan alldeles ikke skryte på meg å være en veldig aktiv person i form av trening. Vi trener litt når det passer seg, ellers har vi de daglige turene og litt hjernetrim i hverdagen og gutten er stor fornøyd med det. De er veldig allsidige og kan bli brukt til en masse forskjellig. De har en veldig lettstelt pels som er så godt som selvrensende og den isolerer meget godt.

Når Marco er løs så holder han seg i direkte nærhet av meg og tomta (når vi er på hytter osv, for hjemme bor vi i leilighet) Enkelte hunder har noe mer jaktinstinkt enn andre og disse må nok trenes litt mer på å holde seg på ei tomt.

De er veldig glad i mennesker og er noen skikkelig kosegriser. Teddybjørner ofte :) men med en sterk psyke!

Alaskan Malamute er flotte hunder ja! Jeg vurderte dem selv før jeg fikk lapphund, jeg valgte den vel bort fordi jeg trodde den kanskje ville vært for mye for meg, men jeg vet alt for lite om de :) Kanskje noen som har erfaring her inne og kan fortelle om de! Det er jo den flotteste rasen jeg vet om i hvertfall!

uansett masse lykke til med valg av rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje droppet Akita, Malamute og Husky om jeg var deg, og heller sett nærmere på Finsk Lapphund, Samojed og Eurasier.

Ang str, så er Lapphunden mindre enn de andre ja. Finsk lapphund er fra 41 til 52 cm fra minstemålet for tisper til maksmålet for hanner, hos Samojed er det 50 - 60 cm og hos Eurasier 48-60 cm.

Eurasieren er vel den mest reserverte av disse iflg rasestandard, jeg for min del synes det er en positiv ting at hunden er reservert, speiselt mtp å ha den gående løs. Deilig med en hund som ikke må hilse på alt og alle :)

Samojeden er vel den mest aktive av disse?

Alle spisshunder har vel litt lyd/vokt. Eurasieren vår gir beskjed, men er ikke en 'gneldrebikkje'. Om han har fått det han trenger av aktivisering, så er det ikke alltid han gidder å gi beskjeder heller, det er mest hvis han er litt giret /stresset fra før av.

Eurasiere har ikke noe mer problemer med å være alene hjemme enn det andre hunder har, så lenge de er trent opp til å være alene selvfølgelig. Vår har heller ikke noe problem med å være alene ute i hagen, men vi synes nå det er koseligere å ha han inne hos oss da :) Har ikke merket noe til mye stahet hos vår, han er stort sett en grei hund. Det er jo ikke akkurat den rasen du velger om du vil satse på en konkurransegren, men de har ingen problemer med å lære seg normal hverdagslydighet osv. Ting kan ta litt tid av og til, han er ikke den hunden som smeller i bakken når han får 'ligg'-kommando liksom, men han gjør da stort sett som han får beskjed om :)

Hvis det er noe spesifikt du lurer på ang Eurasier, er det bare å spørre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Eurasiere så virker det som om reservertheten er på vei vekk. Treffer flere oversosiale etter hvert. Har en sånn selv...

Eurasier:

Hørt at den ikke liker å være alene, noe som er en bakdel. Ellers er den halveis chowchow, og den har jeg hørt er veldig sta.

Alle hunder kan trenes til å være alene, også Eurasieren :) Anbefaler deg å lese litt inne på eurasierweb.com eller hos oppdretterene, om du ønsker å lære mer om rasen.

Eurasieren stiller ofte spørsmål med det du ber den om å gjøre. Litt sånn: Hva får eg igjen for det da? Men du får og typen som omtrent har BC reaksjon når en ber den om å gjøre noe. Min smeller i bakken når han får dekk-kommando (og har kjapp reaksjon på andre kommandoer), men en får også de som er motsatt.

En ting som kan være negativt med eurasier er matlyst. En del får perioder der de slutter å spise, og de kan være vanskelige å motivere til trening med mat. Så en må ofte være litt kreativ med tanke på belønning. Det har også begynt å dukke opp stoffskiftesykdommer i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MatheaN: Må si at tervuren jeg hadde var en ordentlig godhund, med visse nykker. Ellers er det en rase som kan være litt engstlig av seg og skarp mot andre hunder. Men er imponert over hvor fort han lærte tomtegrensa. Men har lyst på prøve meg på en spisshund denne gangen.

Ang andre typer lapphunder så har jeg vel egentlig bestemt meg at blir det lapphund så blir det finsk.

Mange som anbefaller finsk lapphund ser jeg. Lyst til å se en i virkligheten noen som vet om noen treff der det skal være med finsk lapphund i oslo/akershus området.

Ellers grunnen for at jeg er litt redd jeg synes den er for liten er at jeg ser at grå elghund er akkurat nykket større og jeg har alltid synes det har vært en litt liten hundrase. Mens samojed og Eurasier er egentlig litt bedre størelse for meg. Når man er vokst opp med en newfoundlander på 75 kg så blir lett problemet snudd litt på hode. Vil ha en hund jeg ikke må se hvor jeg tråkker ifrykt for å tråkke på den, utenom valpestadiet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha en hund som kan gå løs rundt deg uten problemer ville jeg ha styrt unne siberian husky og alaskan malamute. Disse har et veldig jaktinstinkt og kan fort finne på å ta seg en tur på egenhånd. Alaskan husky som noen har anbefalt ville jeg også ha styrt unna her. Det finnes selvfølgelig hunder innenfor disse rasene som kan gå løs uten problemer, men jeg ville ikke tatt sjansen på rasene likevel.

Tror også jeg ville ha sett litt mer på finsk lapphund. Har du sett på islandsk fårehund? Jeg har vært delvis eier av en hann nå i mange år, og det er virkelig en herlig rase! Ulempen som jeg ser det er at den har lav terskel for bjeffing. Min islending er en rolig og balansert gutt, men han har (som mange andre innen rasen) problemer med andre hannhunder. Min erfaring er at dette er ganske normalt for rasen, men mye sosialisering og jobbing fra starten av kan forebygge en del. Størrelsen på disse varierer også en del. Noen linjer er store, andre linjer er litt mindre igjen. Rasen er voksende i Norge, men den er absolutt ikke stor.

Lykke til med rasevalg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MatheaN: Må si at tervuren jeg hadde var en ordentlig godhund, med visse nykker. Ellers er det en rase som kan være litt engstlig av seg og skarp mot andre hunder. Men er imponert over hvor fort han lærte tomtegrensa. Men har lyst på prøve meg på en spisshund denne gangen.

Ang andre typer lapphunder så har jeg vel egentlig bestemt meg at blir det lapphund så blir det finsk.

Mange som anbefaller finsk lapphund ser jeg. Lyst til å se en i virkligheten noen som vet om noen treff der det skal være med finsk lapphund i oslo/akershus området.

Ellers grunnen for at jeg er litt redd jeg synes den er for liten er at jeg ser at grå elghund er akkurat nykket større og jeg har alltid synes det har vært en litt liten hundrase. Mens samojed og Eurasier er egentlig litt bedre størelse for meg. Når man er vokst opp med en newfoundlander på 75 kg så blir lett problemet snudd litt på hode. Vil ha en hund jeg ikke må se hvor jeg tråkker ifrykt for å tråkke på den, utenom valpestadiet da.

Ja det er helt klart stor str. forskjell på newfoundlander og lapphunder ja! Marco har forsåvidt aldri vært så liten at jeg har trengt å se meg for hvor jeg går. Han var vel 5-6 kilo når jeg henter han og de vokser fort!

Ellers så er det jo oppdrettere i litt lengre avstand som gjerne tar imot besøk av folk som er nysgjerrige på rasen. (bare å sende PM om du ønsker kontaktinformasjon til noen av disse)

Det er jo gjerne på utstillinger at man får sett flere av samme rase samlet. På Dogs4all 28-29 November i Lillestrøm så kommer det nok mange hunder av de forskjellige raser du lurer på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro overgangen fra belger til spisshund vil merkes veldig godt for deg og anbefaler egentlig å tenke deg om en gang til, er det virkelig spisshund du vil ha? Bortsett fra pelsen altså? (som jeg må innrømme er veldig praktisk)

Av de rasene du nevnte er jeg enig i at finsk lapphund antakelig er det sikreste kortet. I og med at det er en gjeter ligger det mer til rette for god kontakt og arbeidsiver (hvis det er viktig for deg da). Eurasiern er en veldig ny rase og det er store variasjoner i eksteriør og gemytt, men man får jo langt på vei det man er ute etter hvis man velger oppdretter, kombinasjon og valp med omhu. Problemer hos rasen kan være nervøsitet og dårlig tilpasningsevne i ulike miljøer, men ellers er det veldig tilgjengelige hunder som er lette å trene. Chow chowens stahet har absolutt blitt borte i avlen. :lol: Har selv en suverent dyktig, lettlært og letthåndterlig eurasier, men kunne tenkt meg større enda iver og utholdenhet i treningssammenheng (mentalt altså, fysisk er eurasiern på høyde med samojeden) - noe lapphunden har i større grad. Svensk lapphund krever mye mer enn den finske, men det er du tydeligvis klar over. Samojed er forresten et godt alternativ til finsk lapphund. Trivelige og tilgjengelige hunder har jeg inntrykk av. Og med mindre man kjøper fra trekkhundlinjer er aktivitetsbehovet overkommelig for de fleste tror jeg.

Hva med collie? Kan brukes til alt ... :lol:

PS; Har aldri hørt om en eurasier som ikke kan være alene en arbeidsdag, men husker jeg fikk samme inntrykk fra internett da jeg undersøkte rasen selv. Gud vet hvor det der kommer fra men det stemmer dårlig med virkeligheten. Eurasiern har mange feil og mangler, men å ikke kunne være alene er ikke en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro overgangen fra belger til spisshund vil merkes veldig godt for deg og anbefaler egentlig å tenke deg om en gang til, er det virkelig spisshund du vil ha? Bortsett fra pelsen altså? (som jeg må innrømme er veldig praktisk)

Hvilken store forskjeller var det du tenkte på?

Pelsen til tervuren er også praktisk i forhold til norske vintere osv.

Både belger og spisshunder trives godt ute både vinter og sommer.

Trur kanskje tervuren kan sammenlignes litt med alaskan malamute og siberian husky, uten at de 2 sist nevnte har litt mer jaktinnstinkt og bedre pels.

Men trur finsk lapphund, samojed osv er lettere å lære opp til å bli med på jobben en både tervuren og alaskan malamute.

Hva med collie? Kan brukes til alt ... :whistle:

Har vært borti noen collier og det er ikke helt det jeg er ute etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhm, mener du å si at belgeren og malamute/husky er like i måten å være på?

Nå har jeg lite kjennskap til både alaskan malamute og husky. Men vet at det er store forskjeller på væremåte osv akkurat som mellom andre raser. Men det jeg mener er at jeg ser også en del likheter. Og ser ingen grunn for at eiere som har belger ikke passer til å ha alaskan malamute eller motsatt så lenge man ikke driver med trekk kjøring eller ekspidisjoner osv. For slike ting passer ikke en belger, den er mer en vakthund type.

Og grunnen til at jeg spurte hvilken store forskjeller som gjør det vansklig for en som har eid en belger å gå over til spisshund er for at jeg vil vite det jeg kanskje overser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å se likheter og ulikheter på lynne og væremåte tok jeg ut et utdrag fra wikipedia på alaskan malamute og forteller hva som jeg ikke kjenner igjen iforhold til tervuren jeg hadde.

"Lynne og væremåte

Alaskan malamute er ganske selvstendig og trenger en meget tydelig leder og mye mosjon for å bli en god familiehund. Dressuren må være bestemt og komme tidlig. Rasen er rolig og uredd og normalt aldri aggressiv mot mennesker, men den kan være litt dominant overfor andre hunder. Den er imidlertid et typisk flokkdyr, så normalt vil ikke dette by på alt for store problemer. Som familiehund regnes den som lojal, leken og varsom omkring barn.

Dette er ikke en hund som passer i en leilighet i byen. Den trenger å være mye ute og bør helst ha en stor hundegård der den kan tilbringe «fritiden». Den kan utmerket godt sove ute hele vinteren igjennom, forutsatt at den har et skydd for vær og vind vinterstid, og skygge sommerstid. Innendørs trives den gjerne svært dårlig alene."

- Tervuren er ikke like uredd som Alaskan Malamute

- Tervuren er ikke noe typisk flokkdyr som Alaskan Malamute

- Selvstendighet kan nok diskuteres litt også er nok ikke like selvstendig som en alaskan malamute

Dette var de 2-3 forskjellene jeg så etter å lese denne teksten. Men man ser ikke alt i en tekst, fint om dere kommer med flere forskjeller. F.eks er en del ting som ikke jeg kjenner igjen på hva som står om tervuren på wiki også, f.eks forventet livsløp virker lite med 10-12 år, min levde i 13,5 år og vet om en som levde i hele 15 år. Skeptisk og reservert ovenfor fremede kjenner jeg meg heller ikke igjen i + en del annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...