Gå til innhold
Hundesonen.no

Er man en dårlig hundeeier hvis man har en hund bare for kos?


Midas

Recommended Posts

Jeg lurer på hva sonisene tenker om hva som kreves for å være en god hundeeier?

Dette er jo selvfølgelig raseavhengig, men hva synes dere kreves for å gi deres rase et godt liv?

Dette spørsmålet kommer av at jeg til tider har dårlig samvittighet fordi jeg ikke satser på en konkurransegren med Dina. Hun er en veldig lettlært hund som elsker å lære nye ting. Vi trener både litt på søk etter ting og lydighet, men det fletter jeg liksom inn i turene. Jeg har ikke så ofte økter hvor jeg bare trener lydighet med henne. Hun får masse mosjon og får være med meg på det meste som skjer, derfor får hun mye miljøtrening.

Er det for dårlig? Hva definerer dere som en god hundeeier ift trening og generelt hundehold?

Jeg definerer det som at man gir hunden nok mental og fysisk trening slik at hunden er tilfreds og godt trent. Gi hunden masse kjærlighet og oppmerksomhet og la den være endel av familien. At man er nøye med å følge opp helsen til hunden. Jeg tror at mange kan gi hunder et veldig godt og spennende liv selv om man ikke konkurrerer eller fokuserer på en spesiell gren.

Jeg lurer også på dette i forhold til at jeg har lest noe av aussie diskusjonen, som jeg også synes man kan se i sammenheng med andre raser. Noen av dere som har disse rasene mener at det skal veldig mye til for å gi disse hundene et verdifullt og godt liv. Er ikke dette nok å tilby en hund som er aktiv? Må man ha en liten selskapshund som ikke krever stort hvis man skal tilby et liv som i hovedsak består av turer i skog og mark og hverdagslydighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, 85 % om ikke mer av verdens GD er jo for kos. De blir kanskje trent i litt av hvert for moro skyld, men det er ikke mange som er aktive i hundesport utenfor utstillingsringen. De er da ikke dårlige hundeeiere i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gordon setter og i mine øyne kreves det at eieren er aktivt ute med hunden hver dag i skog og mark. Idellet bør også hunden brukes til jakt/ jakttrening, men om man er aktiv med friluftsliv tror jeg hunden blir lykkelig alikevel (men da kan man jo liksom kjøpe seg en hund som ikke er jakthund;)). For at en GS skal bli lykkelig er aktivitet og nok tur det viktigste, det er en rase som ikke egner seg som bare kosehund men man trenger jo ikke å starte på jaktprøver eller annet med den selv om man er aktiv ute i naturen.

Så lenge hundene får mosjon, kos og mat tror jeg hundene har det mer en bra jeg. At man ikke har lyst til å konkurrere tror jeg egentlig ikke hundene bryr seg så mye om, noen er kanskje lykkeligere uten:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

90% av Norges hunder trenes ikke til konkurranse. Sikkert godt over 90% også for alt jeg vet. Og jeg vil tro de fleste av dem har det rimelig godt. Det går jo ikke an å skrive opp en liste med hva man må gjøre for å være en god hundeeier, og jeg tror de aller, aller fleste hunder vil ha et veldig godt liv med det du skisserer. Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at en fox terrier skal ha noe ønske om å trene til konkurranse heller. Konkurranser er det bare vi mennesker som bryr oss om. Du ser jo på hunden din om den har det bra og får det den trenger av aktivitet (og hvile). De fleste aussier og belgere vil nok også ha det fint med lange turer og lydighetstrening/søk for moro hvis vi kun tenker på om de får nok aktivitet. Igjen, hundene bryr seg ikke om det er til lydighetskonkurranse eller fjolletriks man trener (men folk som trener til lydighetskonk trener nok mer enn folk som bare trener triks på stuegulvet). Jeg tror at sånne diskusjoner som de som stadig går om aussien som ekstremhund egentlig mer går på hva man ønsker at aussien skal avles for og brukes til. Men en del av gjeter/bruksrasene kan ha noen ekstra utfordringer i forhold til f.eks. en leonberger som ikke nødvendigvis går på at de er så vanvittig aktivitetskrevende. Hvor mye min rase krever av aktivitet vil jeg ikke skrive, for jeg tror ikke det finnes noen fasit på det, og det er veldig forskjellig hva folk legger i i gå tur og å trene. For noen er det å gå en times tur å rusle til parken i bånd og kaste ball en halvtime for så å rusle tilbake. For andre kan en times tur være å la bikkja løpe løs i skogen mens man går i godt tempo utenfor sti.

Nei, du må ikke ha en liten selskapshund om du skal ha en turkompis på turer i skog og mark og trene hverdagslydighet. Men du kan gjøre det enklere for deg selv ved å ikke velge f.eks. de typiske bruksrasene, stående fuglehunder osv. Det er ikke alltid et spørsmål om hva man vil klare, men like mye om hva man vil trives med. Og det er det egentlig bare du som kan svare på.

Venninda mi har en aktiv dvergpincher. En aktiv morsom hund. Men det er allikevel langt mellom den og aktivitetsnivået til belgern min. Det betyr ikke at ikke de hadde klart å ha en belger (de er ikke ekstreme monster liksom) og det betyr ikke at dvergpinchern ikke klarer å henge med på like lange turer som belgern, men de er allikevel på to forskjellige nivåer som ikke nødvendigvis går på hvor mange timers tur de trenger. Det er ikke tvil om at de trives bedre med dp'en enn de hadde med en aktiv belger. De er liksom aktive på to forskjellige måter (pluss at det ligger litt forskjellig av drifter i dem).

Derfor syns jeg egentlig spørsmålet ditt om hva min rase trenger er vanskelig å svare på. Både fordi vi legger forskjellig i begrepene tur og trening og fordi det ikke er bare snakk om om man klarer å gi hunden nok minutter med tur og trening for om man vil trives med rasen. Ble dette forståelig? Spør du fordi du lurer på neste rase? Isåfall bør du tenke mer på hvordan egenskaper du ønsker i hunden enn bare om du klarer å gi den nok aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sofus gikk kun 1 ag konkurranse og 2 utstillingsrunder. Ellers gikk ting i ag og lp -trening ellers sto det til hobbysøk og lange turer (avogtil med kløv). 

Man er ikke en dårlig eier lellom... altså det viktigste er at de får hva de trenger av den fysiske og mentale stimulien. Om det er innbakt i tur eller en ren økt har da ingenting å si? Poenget skal være at de får den mosjonen og stimuli uansett hvordan dem får det :o selvfølgelig er det også litt individsavhengig, noen individer vil jo ikke bare ha en økt i en tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg definerer det som at man gir hunden nok mental og fysisk trening slik at hunden er tilfreds og godt trent. Gi hunden masse kjærlighet og oppmerksomhet og la den være endel av familien. At man er nøye med å følge opp helsen til hunden. Jeg tror at mange kan gi hunder et veldig godt og spennende liv selv om man ikke konkurrerer eller fokuserer på en spesiell gren.

Det er jeg helt enig med deg i :o (Og jeg er på min tredje aussie :) ) Stikkordet i tillegg til det du skriver, er det jeg har satt i kursiv: slik at hunden er tilfreds og godt trent.

I tillegg synes jeg det er viktig at eier (og familien) er fornøyd med hundeholdet og trives sammen med hunden og det den trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border Collien bruker vi til gjeting de ukene sauene er ute her hjemme på gården. Ellers går han i spannet med de andre hundene. Ingen konkuransesatsning eller trening mot konkurranse.

Hovawaten, en rase som er kjent for å kreve sitt. Brukes som trekkhund han også. Trenes ikke mot noen spesiel gren, selv om vi trente litt agility tidligere, og har starta et par ag stevner, så er ikke det noe vi trener mot (har ikke trent agility i år tror jeg..). Ellers en stor kosegris.

Samojedene brukes som trekkhunder, og ikke minst kosehunder. Aldri trent mot annet en trekk, og det kan det godt være jeg kommer til å starte konkurranse i en gang i tiden, men det er ikke noe vi trener mot.

Alle rasene mine er kjent for å være relativt krevende, også samojedene som er fra bruklinjer. Alle 4 er med å kjører spann 4-5 dgr pr uke, når den lille er med kjører vi max ei mil, ellers gjerne 2 mil og lenger. Skrekkelig morro for oss alle å kjøre spann! Alle virker tilfredse med det de gjør, og jeg kan ikke se at de skulle vært noe lykkeligere om jeg hadde satt meg som mål å konkurrere med de. De får brukt seg nok og er lykkelige hunder, som store deler av dagen er kosehunder.

Nei, man er ikke en dårlig hundeier om man bare har hund for kos, så lenge hunden også får brukt seg og er tilfreds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar :)

Alle har vel hund for kos, men det ble kanskje litt klønete formulert fordi det var liksom ikke helt det jeg mente.

Jeg tenker mye på dette i forhold til hvilken rase jeg skal ha neste gang. Det er noen raser jeg har veldig lyst på, og enkelte som peker seg mer ut enn andre, men jeg er veldig redd for at jeg skal få en hund jeg ikke klarer å gi den det den trenger av aktivitet. Jeg går i marka med Dina nesten hver dag, og da går hun løs i skogen utenfor sti. Jeg lurer på det og synes det er spennende å høre hva dere mener om deres egne raser fordi jeg har som sagt litt inntrykk av at mange her mener at deres raser er veldig vanskelige.

Det er jo en stund til jeg skal kjøpe meg en større hund og en hund til liksom, men jeg synes det er spennende å finne ut mer om de ulike rasene, selv om det er veldig individuelt også innenfor rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar :)

Alle har vel hund for kos, men det ble kanskje litt klønete formulert fordi det var liksom ikke helt det jeg mente.

Jeg tenker mye på dette i forhold til hvilken rase jeg skal ha neste gang. Det er noen raser jeg har veldig lyst på, og enkelte som peker seg mer ut enn andre, men jeg er veldig redd for at jeg skal få en hund jeg ikke klarer å gi den det den trenger av aktivitet. Jeg går i marka med Dina nesten hver dag, og da går hun løs i skogen utenfor sti. Jeg lurer på det og synes det er spennende å høre hva dere mener om deres egne raser fordi jeg har som sagt litt inntrykk av at mange her mener at deres raser er veldig vanskelige.

Det er jo en stund til jeg skal kjøpe meg en større hund og en hund til liksom, men jeg synes det er spennende å finne ut mer om de ulike rasene, selv om det er veldig individuelt også innenfor rasene.

Bare for å spekulere litt, så tror jeg kanskje folk "svartmaler" litt noen ganger også, bare så folk tenker ekstra godt etter før de tar valget. Det ligger vel et ønske hos alle her inne om at alle hunder skal ha et godt og aktivt liv, så da forbereder man kanskje folk på det verste på en måte, slik at de er forberedt på å gi hunden det den trenger. Om du skjønte hva jeg mente :o ikke sikkert det er slik altså, som sagt bare en spekulasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener heller ikke spesifikt mot konkuranser. Trener lydighet for moroskyld. Hun elsker å trekke, elsker å løpe, elsker turer i skog og mark - og tror helt ærlig Kahlo heller vil trekke sykkel/ski/løpe i skogen osv. enn å være med en superstressa meg på konkuranse. Folk konkurerer vel strengt tatt ikke for hundens skyld, men fordi de syns det er moro å ha noe konkret å trene mot, vise resultatene de får frem, få titler både for gøy og med tanke på avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg dvergpuddel, den ultimate selskapshunden og derfor ingen "krav" om å kunne noe som helst. :) Jeg har ingen planer om å konkurrere i det hele tatt, alle aktivitetene vi gjør sammen gjør vi fordi vi synes det er gøy, eller fordi Sølve trenger det (som lydighetskurs *host*). Vi har gått flere kurs i alt fra lydighet til blodspor og vi trener stort sett litt hver dag, men det begrenser seg til trikstrening, litt spor, feltsøk -på amatørnivå.

Jeg valgte dvergpuddel fordi jeg ikke ville ha en hund som gav meg dårlig samvittighet fordi den hadde mye større kapasitet enn det jeg har for lange turer og mye aktivisering. Til og med på dårlige dager da jeg pga min lungesykdom ikke orker å gå langt eller trene så får Sølve nok stimuli og aktivisering av meg- og det er utrolig deilig å vite. :) Da jeg skulle kjøpe ny hund etter at min kjære storpuddel Sophus døde ville jeg mest av alt ha enda en storpuddel fordi det er hjerterasen min og alt jeg kan ønske meg i en hund. Det var ikke et lett valg, men jeg er i dag veldig takknemlig for at jeg sitter med en dvergpuddel i fanget. Sølve passer meg helt perfekt på alle vis og kan gjøre nesten alt en storpuddel kan, men han ikke.

Jeg husker ikke hvem det var (Akela?) som skrev noe om å kjøpe en hund du kan klare på dårlig dager, fordi livet kan ta krappe svinger og da er det forferdelig trist å ikke kunne beholde hunden fordi den er vant til/krever mer aktivisering og mosjon enn du kan gi. For all del jeg mener ikke at alle skal kjøpe seg dvergpuddel, men jeg synes det er kan være lurt å kjøpe hund etter den livsituasjonen du er i, ifht den fremtiden du planlegger og hva du pr i dag kan makte når du mangler overskudd og ikke kan/orke å prioritere hunden først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke hvem det var (Akela?) som skrev noe om å kjøpe en hund du kan klare på dårlig dager, fordi livet kan ta krappe svinger og da er det forferdelig trist å ikke kunne beholde hunden fordi den er vant til/krever mer aktivisering og mosjon enn du kan gi. For all del jeg mener ikke at alle skal kjøpe seg dvergpuddel, men jeg synes det er kan være lurt å kjøpe hund etter den livsituasjonen du er i, ifht den fremtiden du planlegger og hva du pr i dag kan makte når du mangler overskudd og ikke kan/orke å prioritere hunden først.

Akkurat det skjedde med meg i fjor, jeg fikk akutt immunkollaps og lå på sykehus en måned, og Chicka bodde hos mormor.

Da var jeg glad for at Chicka er en hund som klarer å tilpasse seg litt mindre mosjon enn det hun får av meg til daglig.

Mormor bor i 3etg generasjons bolig hvor mammaen og broren min bor i de andre etagene, men det var mormor som hadde "hoved ansvaret" og det gikk kjempe bra!

For å svare Marit så har jeg hund for kos, lange turer og litt annen trening (lydighet, spor, freestyle osv), har funnet ut at jeg ikke liker trening heletiden, jeg setter mer pris på turgåing i skog og mark :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi blir jo litt hjernevasket her inne, da. Det er jo høy utstillings- og konkurransefraktor i diverse bruksgrener. Tenk så heldige vi er som har et forum med til tider svært høyt kunnskapsnivå og medlemmer som gidder å dele sin kunnskap med hverandre. :) Faren er jo at vi etter hvert får den idèen at en hund som ikke trenes seriøst med en eller annen målsetting om nasjonal eller internasjonal premiering, ikke har det bra.

Men jeg må meg slutte meg til rekkene av de som mener at hvis man skaffer seg en brukshund bør den brukes. Om ikke til det den er avlet for, så til noe den kan bruke evnene sine på. Derfor advarer jeg mot anskaffelse av egen rase til folk som ikke vil satse skikkelig på å bruke hunden sin. Hva skal du med toller, hvis du bare vil ha en turkamerat? Den er en hund som må bruke hodet og kroppen, ha stødige levekår og eies av noen som har innsikt i og kompetanse på rasens styrke og svakheter. Det kan vel flere si om sin rase og dermed virker det noen ganger som om vi mener at vi har svært spsielle bikkjer som bare egner seg for noen få utvalgte. Ja, slik er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man tar høyde for hvilken rase man skaffer seg og sørger for at hunden får det den trenger av aktivisering både fysisk og mentalt, så er man selvfølgelig en god hundeeier selv om man ikke trener organsiert eller har noe annet 'mål' med hundeholdet sitt en å ha en kompis :) Også skal man selvfølgelig sørge for at hunden har det bra ellers da, riktig kosthold og det den trenger av veterinærtilsyn osv.

Eurasiere er jo ikke hunder som krever allverdens, og vi skaffet oss Eurasier fordi vi først og fremst bare vil ha en kompis og turvenn :) Men jeg har planer om å ta bronsemerket da, og evt fortsette å trene inn lydighetsøvelser. I tillegg kan jeg tenke meg å prøve meg på litt spor og søk med han, noe Eurasiere ofte trives veldig godt med, og vi har planer om å stille han så lenge han trives med det og gjør det bra nok til at det er noe poeng i. Vi skal også trene han til å bære kløv og kanskje prøve oss på litt snørekjøring når han blir eldre. Også skal vi på et agilitykurs når han blir gammel nok, for å se om han liker det. Så han får jo vært med på litt forskjellig, selv om jeg ikke har noen planer om å konkurrere eller drive med noe organisert.

Men jeg tror nok en del som skaffer seg hund kun til kos og selskap ofte gir hunden sin for lite mentalt.. Jeg tror mange slutter å trene hunden eller aktivisere den mentalt når den har lært det den skal av hverdagslydighet. Mange tror nok at det holder for hunden kun å få fysisk mosjon. Nå kommer det jo ann på hvilken rase man skaffer seg, men de aller, aller fleste hunder har jo godt av å få bruke hodet sitt hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi blir jo litt hjernevasket her inne, da. Det er jo høy utstillings- og konkurransefraktor i diverse bruksgrener. Tenk så heldige vi er som har et forum med til tider svært høyt kunnskapsnivå og medlemmer som gidder å dele sin kunnskap med hverandre. :) Faren er jo at vi etter hvert får den idèen at en hund som ikke trenes seriøst med en eller annen målsetting om nasjonal eller internasjonal premiering, ikke har det bra.

Men jeg må meg slutte meg til rekkene av de som mener at hvis man skaffer seg en brukshund bør den brukes. Om ikke til det den er avlet for, så til noe den kan bruke evnene sine på. Derfor advarer jeg mot anskaffelse av egen rase til folk som ikke vil satse skikkelig på å bruke hunden sin. Hva skal du med toller, hvis du bare vil ha en turkamerat? Den er en hund som må bruke hodet og kroppen, ha stødige levekår og eies av noen som har innsikt i og kompetanse på rasens styrke og svakheter. Det kan vel flere si om sin rase og dermed virker det noen ganger som om vi mener at vi har svært spsielle bikkjer som bare egner seg for noen få utvalgte. Ja, slik er det :)

Mener du at en hund som får gå masse turer i skog og som blir trent lydighet på hobbybasis med ikke får brukt kroppen og hodet? Selvfølgelig skal man være klar over hundens svakheter og styrker, men det gjelder jo alle raser. Jeg må si at jeg synes det er litt arrogant innstilling å tro at man er en av få som kan tilby sin rase et godt liv.... Jeg er helt enig i at brukshunder skal få brukes til det de er avlet for, men at man kan drive med det på hobbybasis uten å konkurrere og satse med de. Jeg synes det er fint at vi har mange aktive her, som kan lære bort mye. Det er også bra at man deler både de positive og negative egenskapene til sin rase når noen lager rasetråder, det er jo flott at man er objektiv og kan lære andre om sin rase på godt og vondt. Det jeg reagerer på er hvordan enkelte her kan fraråde folk de ikke kjenner til å kjøpe sin rase, fordi det er en så krevende rase at de har lite tro på at vedkommende kan tilby den et godt liv. Det synes jeg for det første vitner om en veldig arrogant holdning til hundeholdet sitt, og at man setter hundeholdet til folk man ikke kjenner i et dårlig lys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bare til kos regner ejg som at hunden får komme ut for det nødvendige og får den mat den trenger. Og ellers går inne sammen med deg og blir klødd og klappet på. Da syntes ejg det er for lite. Men er hunden med på ting og får mosjon og kanskje litt trening selv om det bare er triks på stua så syntes jeg det er bedre.En hund trenger ikke å konkurere for å være lykkelig men den trenger aktivitet for å bli lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at en hund som får gå masse turer i skog og som blir trent lydighet på hobbybasis med ikke får brukt kroppen og hodet? Selvfølgelig skal man være klar over hundens svakheter og styrker, men det gjelder jo alle raser. Jeg må si at jeg synes det er litt arrogant innstilling å tro at man er en av få som kan tilby sin rase et godt liv.... Jeg er helt enig i at brukshunder skal få brukes til det de er avlet for, men at man kan drive med det på hobbybasis uten å konkurrere og satse med de. Jeg synes det er fint at vi har mange aktive her, som kan lære bort mye. Det er også bra at man deler både de positive og negative egenskapene til sin rase når noen lager rasetråder, det er jo flott at man er objektiv og kan lære andre om sin rase på godt og vondt. Det jeg reagerer på er hvordan enkelte her kan fraråde folk de ikke kjenner til å kjøpe sin rase, fordi det er en så krevende rase at de har lite tro på at vedkommende kan tilby den et godt liv. Det synes jeg for det første vitner om en veldig arrogant holdning til hundeholdet sitt, og at man setter hundeholdet til folk man ikke kjenner i et dårlig lys.

Jeg kan snakke for meg selv. Hadde jeg visst hvor mye arbeid det ville bli med Fibi, hadde jeg aldri tatt henne i mot. Nå har jo hun litt ekstra urfirdringer, men arbeidet vi har lagt i henne, tilsvarer nok kanskje det folk med elitehunder bruker, uten samenlikning forøvrig. Det er ikke noe jeg hadde giddi, hvis jeg ikke var nødt. Nå har vi lært enormt, formet en hund som er nogenlunde normal samt at hun kan endel fornuftige og mindre fornuftige ting og hundeholdet vårt er endelig mer kos enn slit. Egentlig kan du vel si at jeg ikke er nok interessert i bruks til å ha min egen rase, men at omstendighetene har tvunget oss til å jobbe mye, likevel. En av de viktigste tingene jeg har lært, er at du skal være seriøst opptatt av hund hvis du skal være den rette eieren for en toller. Lange turer og partytriks er ikke bra nok. Det er dårlig gjort overfor en hund som elsker å jobbe. Kall meg gjerne arrogant, men jeg har møtt litt for mange som vil ha toller fordi den er liten og søt. Mer hendig enn en golden, liksom. Snakk om å misforstå.

EDIT; Vår andre hund elsker livet, han. Han kan de helt elementære ting og er storfornøyd med det. Det er hunden for turer i skog og mark og fangetkos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan snakke for meg selv. Hadde jeg visst hvor mye arbeid det ville bli med Fibi, hadde jeg aldri tatt henne i mot. Nå har jo hun litt ekstra urfirdringer, men arbeidet vi har lagt i henne, tilsvarer nok kanskje det folk med elitehunder bruker, uten samenlikning forøvrig. Det er ikke noe jeg hadde giddi, hvis jeg ikke var nødt. Nå har vi lært enormt, formet en hund som er nogenlunde normal samt at hun kan endel fornuftige og mindre fornuftige ting og hundeholdet vårt er endelig mer kos enn slit. Egentlig kan du vel si at jeg ikke er nok interessert i bruks til å ha min egen rase, men at omstendighetene har tvunget oss til å jobbe mye, likevel. En av de viktigste tingene jeg har lært, er at du skal være seriøst opptatt av hund hvis du skal være den rette eieren for en toller. Lange turer og partytriks er ikke bra nok. Det er dårlig gjort overfor en hund som elsker å jobbe. Kall meg gjerne arrogant, men jeg har møtt litt for mange som vil ha toller fordi den er liten og søt. Mer hendig enn en golden, liksom. Snakk om å misforstå.

EDIT; Vår andre hund elsker livet, han. Han kan de helt elementære ting og er storfornøyd med det. Det er hunden for turer i skog og mark og fangetkos.

Enig i mye av det du skriver her. :) Jeg kunne, som deg, gjort det enklere for meg selv og valgt en annen rase - men jeg endte nå opp med hun jeg har nå og hvis ting går som det skal så håper jeg å få meg en ny aussie om 2-3 år. Men om jeg ikke har interesse for å trene mye og bruke mye tid på hunden min når den tid kommer, så vil jeg heller velge en annen rase, for jeg syns det er urettferdig mot en brukshund å tvinge dem til å gi opp "kallene" sine (dvs. å jobbe og bli brukt) som man helt klart merker at de faktisk lever og ånder for.

Som tolleren, så er aussien alt for søt og spesiell for sitt eget beste.. Hadde de vært raggete, med kort, grå pels og alle hadde hatt lang hale så hadde det nok vært en helt annen situasjon for rasen tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare til kos regner ejg som at hunden får komme ut for det nødvendige og får den mat den trenger. Og ellers går inne sammen med deg og blir klødd og klappet på. Da syntes ejg det er for lite. Men er hunden med på ting og får mosjon og kanskje litt trening selv om det bare er triks på stua så syntes jeg det er bedre.En hund trenger ikke å konkurere for å være lykkelig men den trenger aktivitet for å bli lykkelig.

Altså.... jeg håper ikke du tror dette er en beskrivelse av mitt hundehold. Når jeg sier kos tenker jeg på trening på hobbybasis og turkompis. Ikke en hund som er et interiør på stuen liksom...

Når det gjelder Fibi kan det jo hende at hun er spesiell da. Selvfølgelig er det mange raser som krever mye, men hvis jeg f.eks kjøper en aussie og bruker den til 1-2 timer i marka hver dag med jogging eller hurtig gange utenfor sti pluss hverdagslydighets trening og søk, tilbyr jeg den en godt liv da eller er ikke det nok for den gjennomsnittlige aussie? (denne rasen er bare et eksempel....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... jeg håper ikke du tror dette er en beskrivelse av mitt hundehold. Når jeg sier kos tenker jeg på trening på hobbybasis og turkompis. Ikke en hund som er et interiør på stuen liksom...

Når det gjelder Fibi kan det jo hende at hun er spesiell da. Selvfølgelig er det mange raser som krever mye, men hvis jeg f.eks kjøper en aussie og bruker den til 1-2 timer i marka hver dag med jogging eller hurtig gange utenfor sti pluss hverdagslydighets trening og søk, tilbyr jeg den en godt liv da eller er ikke det nok for den gjennomsnittlige aussie? (denne rasen er bare et eksempel....)

Fibi er spesiell fordi hun var spik spenna gæærn da vi fikk henne. I tillegg er hun et arbeidsjern og toller. Jeg har aldri hatt en hund som har lært så fort og som det har vært så morsomt å jobbe med. Jeg har heller aldri hatt en hund som har vært så vrien å få til å lande eller la vær å lette, for å si det sånn. Tolleren (og aussien?) er brukshunder som elsker å jobbe. Hvorfor ha en slik hund, hvis du ikke vil gi den det? Jeg hadde selv en tråd om dette temaet for en tid tilbake og mener helt klart at man ikke må konkurrere for å ha en lykkelig brukshund. Men for å sikre deg at det er en framdrift og at hunden stadig har utfordringer, er det nok lurt å trene systematisk på et vis. Men sånn vi har det her nå, er jeg sikker på at Fibi er vel så lykkelig etter en lang skogstur med bading og frislepp som etter en tur med trening. Jogging er helt uaktuellt her i huset, men det betyr jo ikke at bikkja ikke løper. Tror hun sier "ja takk, begge deler", jeg. Men en bil (hund) med stor motor blir daukjørt om du bare driver med bykjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi er spesiell fordi hun var spik spenna gæærn da vi fikk henne. I tillegg er hun et arbeidsjern og toller. Jeg har aldri hatt en hund som har lært så fort og som det har vært så morsomt å jobbe med. Jeg har heller aldri hatt en hund som har vært så vrien å få til å lande eller la vær å lette, for å si det sånn. Tolleren (og aussien?) er brukshunder som elsker å jobbe. Hvorfor ha en slik hund, hvis du ikke vil gi den det? Jeg hadde selv en tråd om dette temaet for en tid tilbake og mener helt klart at man ikke må konkurrere for å ha en lykkelig brukshund. Men for å sikre deg at det er en framdrift og at hunden stadig har utfordringer, er det nok lurt å trene systematisk på et vis. Men sånn vi har det her nå, er jeg sikker på at Fibi er vel så lykkelig etter en lang skogstur med bading og frislepp som etter en tur med trening. Jogging er helt uaktuellt her i huset, men det betyr jo ikke at bikkja ikke løper. Tror hun sier "ja takk, begge deler", jeg. Men en bil (hund) med stor motor blir daukjørt om du bare driver med bykjøring.

Du har rett i at det har ingen hensikt å ha en utpreget brukshund hvis du ikke skal bruke den til ting den er avlet for i det hele tatt... Jeg føler kanskje at det jeg lurte på fløt litt ut her, det er vel i grunnen slik at jeg tenker at man kan tilby en aktiv hund et godt liv uten at man trener innenfor en spesiell gren, men det kommer jo selvfølgelig an på hvilken rase. Jeg synes ikke det er riktig at folk som ikke er veldig friluftsmennesker eller ikke går på jakt skal ha settere, eller at folk som ikke driver med hundekjøring eller kan tilby hunden et aktivt friluftsliv skal ha raser av trekkhundtype, f.eks husky. Likevel tenker jeg at det er noen raser som er litt i mellomsjiktet f.eks springer spaniel, flat, riesen, boxer osv. som er aktive raser men som kan ha det fint hos en familie som er aktive uten å satse på en spesiell gren. Er jeg helt på jordet da? Er det best å kjøpe en liten selskapshund hvis man skal ha en hund til det bruket?

Jeg må bare si at det som ble sagt ovenfor her om at man bør kjøpe en rase som man kan gi en god dag selv i perioder hvor man ikke er helt i storform. Det er vel en god pekepinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forkjellige raser her og konkurrerer ikke med noen av dem i noe,men vi går mye spor,trener litt feltsøk med den ene,litt lydighet og ellers masse tur, kos og lek.

Blandingen vi har er altfor krevende for min smak,men vi visste ikke så mye da vi fikk henne for 9 år siden som vi gjør nå,hun krever masse både fysisk og psykisk for å ikke gå rundt å stresse inne og hun blir 12 år denne mnd,og er helt lik enda hehe.Vi kommer ikke til å få en slik hund igjen,liker hunder som tåler en dag innimellom med lite å gjøre uten å bli veldig stressa og rastløs.

*min* rase er nok papillonen,en liten kvikk og lettlært hund,krever en del men samtidig syns de det er ok å sløve en dag innimellom,men de dagene vi har som vi ikke finner på så mye så føler jeg meg ikke som en dårlig hunde eier,alle har vel en slik dag innmellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett i at det har ingen hensikt å ha en utpreget brukshund hvis du ikke skal bruke den til ting den er avlet for i det hele tatt... Jeg føler kanskje at det jeg lurte på fløt litt ut her, det er vel i grunnen slik at jeg tenker at man kan tilby en aktiv hund et godt liv uten at man trener innenfor en spesiell gren, men det kommer jo selvfølgelig an på hvilken rase. Jeg synes ikke det er riktig at folk som ikke er veldig friluftsmennesker eller ikke går på jakt skal ha settere, eller at folk som ikke driver med hundekjøring eller kan tilby hunden et aktivt friluftsliv skal ha raser av trekkhundtype, f.eks husky. Likevel tenker jeg at det er noen raser som er litt i mellomsjiktet f.eks springer spaniel, flat, riesen, boxer osv. som er aktive raser men som kan ha det fint hos en familie som er aktive uten å satse på en spesiell gren. Er jeg helt på jordet da? Er det best å kjøpe en liten selskapshund hvis man skal ha en hund til det bruket?

Jeg må bare si at det som ble sagt ovenfor her om at man bør kjøpe en rase som man kan gi en god dag selv i perioder hvor man ikke er helt i storform. Det er vel en god pekepinn.

Jeg lå å tenkte litt på dette inatt (:))

Jeg ville f.eks ikke valgt en greyhound eller en annen stor og typisk mynde, for jeg tror ikke at jeg har kunskap nok til å kunne ha en slik hund. Ikke minst så er det jo ikke de rasene en velger om en vil trene og gjøre noe med hunden sin.

Hadde jeg hatt en mynde, ville den sikkert måttet gå i bånd stort sett hele tiden, fordi jeg ikke hadde følt at jeg har gode muligheter nok til å la den løpe fra seg på en skikkelig plass. Jeg har ikke lappen og egen bil og er omtrent helt sikker på at jeg ikke hadde klart å lære en Mynde en god innkalling. Jeg har jo bare en helt OK innkalling på aussien min liksom - og det skal jo være hunder som er så enkle å lære alt... Hun ER enkel å lære ting, men akkurat innkalling og slikt er vrient - for hun er en aussie, på godt og vondt, og har innstinkter og drifter som hun fort "velger" foran meg - f.eks hvis det kommer et rådyr hoppende på stien. Eller en flokk kuer mot henne på et jorde. (been there, done that...) En mynde vil ha samme greia, bare i mye større grad og på et litt annet vis siden aussien er en gjeterhund og ikke jakter for å spise/drepe.

Aussien derimot passer veldig fint til mitt bruk, hun elsker å trene og har en fantastisk aknapp og klarer seg derfor fint i mine dårlige perioder (er syk). Hun får være løs under hver eneste tur og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet for å måtte ha en "båndhund" siden hun får være såppass mye løs.

Akkurat som man ikke kjøper seg en mynde hvis man ender opp med den i bånd hele livet dens, så burde man ikke kjøpe en brukshund hvis det ender opp med at hunden er nødt til å tilpasse seg et liv med bare daglige turer og trening i hagen. Aussier er laget for å lære hele livet og man merker helt klart at det er det de lever og ånder for, akkurat som mynden lever og ånder for å løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...