Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens beste godbit!


Izziebelle

Recommended Posts

Marco er et skikkelig godbit-monster, men om han er på utstilling så er det visst mye morsommere å følge med på de andre hundene og luktene enn å få pølse/karbonade/fiskebolle osv av meg... Greia er at jeg klarer å få han til å stå pent i ringen, men når han skal trave så prøver han heller å snuse på bakken (verst på gress) og han blir tråkkende bak meg, ikke helt ideelt og det er så frustrerende for meg som vil vise hvor fint han egentlig beveger seg!

Jeg har tenkt på å bytte ut godbitene med en leke, men da blir han helt i hundre og går i hvertfall ikke pent...

Så mitt spørsmål er hva mener deres hunder er den aller beste godbiten som finnes så kan jeg teste de ut :icon_cry:

Om dere har noen andre tips så tas de i mot med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis her inne hadde noen hjemmelagde levergodbiter som mine hunder syns var gode! (Så unnlater vi nesten å nevne at jeg visstnok er den beste godbiten for Tulla i alle fall, haha!) Ellers er blodpølse som er delt i terninger og delvis tørket i ovn (sånn at de er myke inni, men ikke klissete utenpå) skikkelig snadder. For Aynï sin del så kan det variere litt, men kattemat på pose/boks/i beger er stort sett en slager. Ja, og så frysetørket vom da - det er alltid godt!

Hunder flest setter pris på våte/klissete godbiter fremfor tørre. Og varme/lunkne godbiter fremfor kalde (de lukter mer når de er litt varm). Edit: Og myke godis fremfor harde.

Oppdretteren til Aynï går alltid med godis i munnen i ringen; kanskje du kan prøve det med ost eller pølse eller stekt kyllingfilèt eller noe annet spiselig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! Høres ut som ordentlig bikkjesnadder med blodpølse og lever! Det skal prøves ut :icon_cry:

Godbit i munnen får vi nå se på :sint_01: men kanskje! Tenker jeg tar med meg en haug av forskjellige godbiter også tester ut på utsida av ringen først jeg. :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erhm.. :hug: jeg har bortskjemt hund.. :whistle:

Jeg kjøper billig kattemat på boks, (firkanter) så "tørkes" de på brett i ovn. ca 50 grader, så ser jeg de an og "plukker" litt på de :whistle: Putter de så i termos så de beholder litt lunk.. *ler*

Bortskjemt bikkje? jeg.. neeh.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'en synes egentlig at den neste godbiten er den beste... :icon_confused:

Men jeg merker klar endring om jeg drar fram noe hun sjelden får, og som er beregnet på menneskemager. Jeg har fått henne til å jobbe for sandkorn og bruskork (I kid you not, troen på at det smaker godt er sterk i denne hunden), men noe med litt god lukt, høy smakelighet og prislapp fra Rema 1000 er knall. Kylling, blodpølse, lever, biffstrimler, pølse, kjøttboller - ulike former for ferskt kjøtt, rett og slett. Enten rått eller stekt/kokt/tørket. Hun har vel reagert sterkest på blodpølse, men den er jo litt annerledes i smak og lukt enn det andre, og hun har bare fått det et par ganger.

Ellers er det også spennende når maten kommer i ny "fasong" - for moro skyld prøvde jeg tubeost en gang, og det var stas å få godbit på en annen måte, skapte mer spenning og oppmerksomhet det.

Nå tror jeg at hun hadde jobbet greit for tørrfôr, hun er et matvrak, men jeg ser at intensitet og utholdenhet varierer noe etter hva jeg har i lomma, særlig når jeg presser henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka spiser alt, men det aller beste som finnes er rått oksekjøtt. (Man kan få kjøpt pakker med dypfryst, rått oksekjøtt til hund i dyrebutikken.) Blodig, mykt, klissete og masse smak. Mmm.

I det hele tatt tror jeg rått kjøtt kan være en slager - det lukter i alle fall mye og kan derfor fange hunden sin interesse (tisseflekker på gress kan liksom ikke helt måle seg med blodig kjøtt), men pass på at du ikke har hånda full av rått kjøtt om du skal håndhilse på dommeren. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka spiser alt, men det aller beste som finnes er rått oksekjøtt. (Man kan få kjøpt pakker med dypfryst, rått oksekjøtt til hund i dyrebutikken.) Blodig, mykt, klissete og masse smak. Mmm.

I det hele tatt tror jeg rått kjøtt kan være en slager - det lukter i alle fall mye og kan derfor fange hunden sin interesse (tisseflekker på gress kan liksom ikke helt måle seg med blodig kjøtt), men pass på at du ikke har hånda full av rått kjøtt om du skal håndhilse på dommeren. :icon_confused:

:icon_confused:

Det hadde jeg på Norsk vinner i hamar i fjor... rå kylling..

Jeg så ikke den rå kyllingbiten som lå skvist mellom to fingre, så jeg gav dommeren ett realt lykkelig håndtrykk... Skviste rå kylling over hele hånden hennes - som takk for at hun plasserte oss som tredje beste hanne.. :icon_confused: *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk erfaring med at mange hunder stusser litt de første gangene de blir introdusert til rått kjøtt (hvis de ikke er vant til å spise det fra før altså), og jeg tror også matvraket og råfôrete Tulla ville jobbet bedre for blodpølse enn for rått kjøtt. Synes ikke rått kjøtt lukter så mye heller, jeg, men det har kanskje noe med holdbarheten å gjøre?? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk erfaring med at mange hunder stusser litt de første gangene de blir introdusert til rått kjøtt (hvis de ikke er vant til å spise det fra før altså), og jeg tror også matvraket og råfôrete Tulla ville jobbet bedre for blodpølse enn for rått kjøtt. Synes ikke rått kjøtt lukter så mye heller, jeg, men det har kanskje noe med holdbarheten å gjøre?? :)

Det er nok forskjeller der, ja - og der må man jo bare prøve seg fram for å finne ut av hva hunden liker. Tinka syns som sagt dypfryst, rått oksekjøtt er det beste som finnes (og ja, det lukter :innocent: ) - mens for eksempel pølse er bedre om det er stekt i litt smør enn når det er rått. Så ja, det kommer an på både hunden og hva slags type kjøtt det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra elsker pølsebiter og kjøttboller. På utstilling bruker jeg tørket lever fordi det er greit å ha i lomma/klisser ikke på hendene. Men å bruke tørket lever når vi trener inne har jeg gitt opp. Vi har nemlig to katter som er helt skrullete etter de bitene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg har en hund som spiser det meste jeg. For han holder det leenge å belønne med vanlig tørrfor. Om jeg ikke har tatt med godis ut kan jeg også bruke f eks gresstrå. Om det kan spises så fungerer det ypperlig! Collien min er litt mer kresen, det beste han vet er seigmenn. Han gjør ALT for å få en liten bit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...