Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens beste godbit!


Izziebelle

Recommended Posts

Marco er et skikkelig godbit-monster, men om han er på utstilling så er det visst mye morsommere å følge med på de andre hundene og luktene enn å få pølse/karbonade/fiskebolle osv av meg... Greia er at jeg klarer å få han til å stå pent i ringen, men når han skal trave så prøver han heller å snuse på bakken (verst på gress) og han blir tråkkende bak meg, ikke helt ideelt og det er så frustrerende for meg som vil vise hvor fint han egentlig beveger seg!

Jeg har tenkt på å bytte ut godbitene med en leke, men da blir han helt i hundre og går i hvertfall ikke pent...

Så mitt spørsmål er hva mener deres hunder er den aller beste godbiten som finnes så kan jeg teste de ut :icon_cry:

Om dere har noen andre tips så tas de i mot med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis her inne hadde noen hjemmelagde levergodbiter som mine hunder syns var gode! (Så unnlater vi nesten å nevne at jeg visstnok er den beste godbiten for Tulla i alle fall, haha!) Ellers er blodpølse som er delt i terninger og delvis tørket i ovn (sånn at de er myke inni, men ikke klissete utenpå) skikkelig snadder. For Aynï sin del så kan det variere litt, men kattemat på pose/boks/i beger er stort sett en slager. Ja, og så frysetørket vom da - det er alltid godt!

Hunder flest setter pris på våte/klissete godbiter fremfor tørre. Og varme/lunkne godbiter fremfor kalde (de lukter mer når de er litt varm). Edit: Og myke godis fremfor harde.

Oppdretteren til Aynï går alltid med godis i munnen i ringen; kanskje du kan prøve det med ost eller pølse eller stekt kyllingfilèt eller noe annet spiselig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! Høres ut som ordentlig bikkjesnadder med blodpølse og lever! Det skal prøves ut :icon_cry:

Godbit i munnen får vi nå se på :sint_01: men kanskje! Tenker jeg tar med meg en haug av forskjellige godbiter også tester ut på utsida av ringen først jeg. :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erhm.. :hug: jeg har bortskjemt hund.. :whistle:

Jeg kjøper billig kattemat på boks, (firkanter) så "tørkes" de på brett i ovn. ca 50 grader, så ser jeg de an og "plukker" litt på de :whistle: Putter de så i termos så de beholder litt lunk.. *ler*

Bortskjemt bikkje? jeg.. neeh.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'en synes egentlig at den neste godbiten er den beste... :icon_confused:

Men jeg merker klar endring om jeg drar fram noe hun sjelden får, og som er beregnet på menneskemager. Jeg har fått henne til å jobbe for sandkorn og bruskork (I kid you not, troen på at det smaker godt er sterk i denne hunden), men noe med litt god lukt, høy smakelighet og prislapp fra Rema 1000 er knall. Kylling, blodpølse, lever, biffstrimler, pølse, kjøttboller - ulike former for ferskt kjøtt, rett og slett. Enten rått eller stekt/kokt/tørket. Hun har vel reagert sterkest på blodpølse, men den er jo litt annerledes i smak og lukt enn det andre, og hun har bare fått det et par ganger.

Ellers er det også spennende når maten kommer i ny "fasong" - for moro skyld prøvde jeg tubeost en gang, og det var stas å få godbit på en annen måte, skapte mer spenning og oppmerksomhet det.

Nå tror jeg at hun hadde jobbet greit for tørrfôr, hun er et matvrak, men jeg ser at intensitet og utholdenhet varierer noe etter hva jeg har i lomma, særlig når jeg presser henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka spiser alt, men det aller beste som finnes er rått oksekjøtt. (Man kan få kjøpt pakker med dypfryst, rått oksekjøtt til hund i dyrebutikken.) Blodig, mykt, klissete og masse smak. Mmm.

I det hele tatt tror jeg rått kjøtt kan være en slager - det lukter i alle fall mye og kan derfor fange hunden sin interesse (tisseflekker på gress kan liksom ikke helt måle seg med blodig kjøtt), men pass på at du ikke har hånda full av rått kjøtt om du skal håndhilse på dommeren. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka spiser alt, men det aller beste som finnes er rått oksekjøtt. (Man kan få kjøpt pakker med dypfryst, rått oksekjøtt til hund i dyrebutikken.) Blodig, mykt, klissete og masse smak. Mmm.

I det hele tatt tror jeg rått kjøtt kan være en slager - det lukter i alle fall mye og kan derfor fange hunden sin interesse (tisseflekker på gress kan liksom ikke helt måle seg med blodig kjøtt), men pass på at du ikke har hånda full av rått kjøtt om du skal håndhilse på dommeren. :icon_confused:

:icon_confused:

Det hadde jeg på Norsk vinner i hamar i fjor... rå kylling..

Jeg så ikke den rå kyllingbiten som lå skvist mellom to fingre, så jeg gav dommeren ett realt lykkelig håndtrykk... Skviste rå kylling over hele hånden hennes - som takk for at hun plasserte oss som tredje beste hanne.. :icon_confused: *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk erfaring med at mange hunder stusser litt de første gangene de blir introdusert til rått kjøtt (hvis de ikke er vant til å spise det fra før altså), og jeg tror også matvraket og råfôrete Tulla ville jobbet bedre for blodpølse enn for rått kjøtt. Synes ikke rått kjøtt lukter så mye heller, jeg, men det har kanskje noe med holdbarheten å gjøre?? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk erfaring med at mange hunder stusser litt de første gangene de blir introdusert til rått kjøtt (hvis de ikke er vant til å spise det fra før altså), og jeg tror også matvraket og råfôrete Tulla ville jobbet bedre for blodpølse enn for rått kjøtt. Synes ikke rått kjøtt lukter så mye heller, jeg, men det har kanskje noe med holdbarheten å gjøre?? :)

Det er nok forskjeller der, ja - og der må man jo bare prøve seg fram for å finne ut av hva hunden liker. Tinka syns som sagt dypfryst, rått oksekjøtt er det beste som finnes (og ja, det lukter :innocent: ) - mens for eksempel pølse er bedre om det er stekt i litt smør enn når det er rått. Så ja, det kommer an på både hunden og hva slags type kjøtt det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra elsker pølsebiter og kjøttboller. På utstilling bruker jeg tørket lever fordi det er greit å ha i lomma/klisser ikke på hendene. Men å bruke tørket lever når vi trener inne har jeg gitt opp. Vi har nemlig to katter som er helt skrullete etter de bitene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg har en hund som spiser det meste jeg. For han holder det leenge å belønne med vanlig tørrfor. Om jeg ikke har tatt med godis ut kan jeg også bruke f eks gresstrå. Om det kan spises så fungerer det ypperlig! Collien min er litt mer kresen, det beste han vet er seigmenn. Han gjør ALT for å få en liten bit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...