Gå til innhold
Hundesonen.no

8 mnd hanne brukt i avl


busy

Recommended Posts

En oppdretter har brukt en hanne som var 8 1/2 mnd når parringen fant sted. For meg er dette helt feil, men er ingen ekspert på oppdrett, så lurer litt på om det er noe som helst positivt med å bruke en så ung hanne.

Det jeg tenker på er jo at dette er en rase som er veldig sen i utviklingen, både fysisk og mentalt(ferdig utviklet rundt 3 års alder).

Finnes det noen regel på alder på hann-hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
En oppdretter har brukt en hanne som var 8 1/2 mnd når parringen fant sted. For meg er dette helt feil, men er ingen ekspert på oppdrett, så lurer litt på om det er noe som helst positivt med å bruke en så ung hanne.

Det jeg tenker på er jo at dette er en rase som er veldig sen i utviklingen, både fysisk og mentalt(ferdig utviklet rundt 3 års alder).

Finnes det noen regel på alder på hann-hunden?

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ART...D=1098466523890

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo ann på rasen hva folk finner på å gjøre. I gårdshundklubben hadde de aldri fått hatt det kullet ute, og klubben hadde aldri støttet opp under noe slikt.

Men om det er en rase hvor de ikke tester for noe, så tror jeg ikke folk tenker på hundens videre utvikling. Litt sånn "åh, han er så søt, og et prakteksemplar av rasen blabla", også tenker de ikke på at hunden ikke er ferdig i det hele tatt.

Nå vet ikke jeg hvilke rase dette gjelder, derfor er det bare spekulasjoner fra min side :D

Jeg er ikke for å bruke hannhunder i så tidlig alder. Jeg ser helst at hannen er 2 år minst, det kommer til å være et krav fra min side når Betty skal parres, fordi jeg vil se hvordan hunden utvikler ser, ikke hvordan den ser ut når den er 9 mnd. Det er greit å bestille parring tidlig osv... men jeg vil ikke love at hannen blir brukt når tiden er inne for parring, fordi hannhunden kan utvikle seg i feil retning etter min mening... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en stor rase som er langt fra ferdig utviklet før de er ett år engang. Og man kan forvente at hunder innen rasen vil forandre seg gemyttmessig ganske mye fra unghundstadiet til voksenstadiet.

Oppdretteren er medlem av raseklubben, og raseklubben har ved tidligere annledninger uttrykt at de ikke gjøre noe med saker som ikke bryter de direkte kriteriene klubben(nkk) har. Om de blir å gjøre noe i denne sammenheng kan jeg ikke si noe på.

Det er ingen krav før avl innen rasen satt av NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet enkelte oppdrettere av min rase bruker veldig unge hanner. Dette er oppdrettere med lang fartstid, og begrunnelsen er at hannene parrer mye bedre om de får slippe til i ung alder. Men de ser også ofte hvordan hundene ser ut til å utvikle seg enn de av oss som har mindre fartstid, og DS er også relativt godt utviklet når de rykker opp i juniorklasse. Problemet er øyelysingen, som ikke anses for å være korrekt før etter at de har fylt året. (Jeg har imidlertid ikke hørt om at hanner som ikke har deltatt på offisiell utstilling har vært brukt.) På større raser er det jo enda mer risiko, da med tanke på røntging og mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Benedicte, tisper skal være minimum 18mnd, det er ingen alders

begrensinger på hannhunder. Hannhunder du omtaler i mailen din er

forhåndsrønket med lovende hd resultat, hans gemytt er meget fint, og

ellers er han frisk og sunn.. Takk for oppmerksomheten, ha en fortsatt fin

dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel en rase med noe begrenset avelsmateriale, det kan jo være årsaken til at hannen ble brukt i så ung alder.

Hanner blir kjønnsmodne når det er mellom 6 - 9 måneder gamle. I noen raser har en avelskrav som tilsier at hannen bør være eldre - helsetester og slikt. Hos andre raser har man ikke det.

Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det ER useriøst

Og jeg tror jeg jammen, om jeg ikke fant feil hjemmeside at det står at hannen er HD fri også.

*ler og rister på hodet* - dessverre så er vel gjerne de som interesserer seg for hunder av denne typen ikke spesielt nøye på bagateller som alder ved avl, og hvorvidt det er sundt og friskt osv. (ja, jeg stimatiserer for jeg har enda tilgode å møte andre enn litt spesielle mennesker med denne rasen - ehhh... ett unntak forresten).

Bare det faktum at de tar inn ørekupert hund er nok til at jeg tenker mitt - og nei, det hjelper ikke hvor den er fra - når man kontakter oppdretter i utlandet for å kjøpe valp så poengterer man at man må ha MED ører (de seriøse gjør det), og så får man de inn med ører. Siden ørekupering tradisjonelt sett (i alle fall på dobermann) ikke gjøres før ved fire måneders alder så er dette skjelden ett problem.

Men som sagt, akkurat det sier det meste om seriøsiteten for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig med BP egentlig. Hvor mye vet man egentlig om mentaliteten på en 8mnd gammel hannhund? Og det spiller ingen rolle om dette er raser som stort sett kun skal fungerer som selskapshunder,de kan bli dritthunder de og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel en rase med noe begrenset avelsmateriale, det kan jo være årsaken til at hannen ble brukt i så ung alder.

Hanner blir kjønnsmodne når det er mellom 6 - 9 måneder gamle. I noen raser har en avelskrav som tilsier at hannen bør være eldre - helsetester og slikt. Hos andre raser har man ikke det.

Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig. Jeg hadde en gang en hann som paret sin første tispe i 9-10 månedrs alder. Han viste seg senere å bli en av rasens viktigste avelshanner - internasjonalt sett. Har til dags dato produsert 56 champions over hele verden, flere blir det sikkert, og innhar rasens rekord i antall produserte championavkom - på verdensbasis. Så han var det absolutt verdt å bruke fra ung alder av.

Det var en seldig dårlig unnskyldning spør du meg. Som sagt tidligere er dette en rase som ikke er tidlig ute i utviklingen, og den linjen som denne hannen kommer fra er ikke akkurat noe superspesiell som det ikke finnes mer av og vil dø ut om hannen skulle dø i ung alder. En hanne kan man jo bruke utallige ganger så hvorfor må man være tidlig ute med å bruke han i avl :icon_cry: Det med at det er begrenset avlmatriale skjønner jeg heller ikke kan være ett argument.

Er jo flere som har hatt litt vanskligheter med å få solgt valpene sine innen rasen i år, så hvorfor da haste avgåre for å produsere valper.

Nei jeg har bare fått bekreftet mine tanker om at det faktisk ikke finnes noen god grunn for å avle på en så ung hanne.

Men hva innebærer egentlig forhåndsrøngten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...