Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Her er også en interessant oversikt over bieffekter ved kastrering:

http://www.caninesports.com/SpayNeuter.html

Kort oppsummert:

Tidlig kastrerte hunder vokser mer i høyden enn andre, og kan også være mer utsatt for div. skjelettlidelser og beinkreft.

Kastrerte hunder har økt risiko for å utvikle hypotyreose.

Kastrerte hunder, spesielt tisper har betydelig økt risiko for å utvikle kreftformen hemangiosarkom.

Kastrerte hunder har generelt flere atferdsproblemer enn andre.

Kastrerte hunder viser oftere negative bi-effekter av vaksiner.

Pluss en del andre ting som bare gjelder hunder som blir kastrert veldig, veldig tidlig, og det er vel ikke så relevant her til lands.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg har kastrert et par tisper pga livmorbetennelse, og har litt forskjellige erfaringer. En ble mer "guttete" i oppførselen, begge ble gladere, mer barnslig og i bedre humør. Ingen av dem hadde lettere for å legge på seg, den ene ble inkontinent på sine eldre dager, begge fikk mer pels.

Skrevet
Det er ikke lov å kastrere hund bare for å kastrere hund, det er ett fett om det er tispe eller hannhund, det er kastrering som ikke er lov. Dette står det i Loven om dyrevern:

Det står ingenting der om at det er hannhund det ikke er lov å kastrere, eller? Det er neppe "særlege bruksgrunnar" at bikkja ikke skal gå i avl heller..

Det var det jeg trodde også. Men tydeligvis er det mer "greit"?! Siden det blir anbefalt av veterinærer å kastrere før et viss tidspunkt, og dette er jo snakk om friske hunder. :)

Edit: omformulert meg.

Skrevet
Det var det jeg trodde også. Men tydeligvis er det mer "greit"?! Siden det blir anbefalt av veterinærer å kastrere før et viss tidspunkt, og dette er jo snakk om friske hunder. :)

Det er en del veterinærer som anbefaler kastrering av hanner også, enten det er for den minste lille filleting, eller sånn i tilfelle rottefelle.. Det kan nesten virke som at de ikke er klar over at vi har en lov mot sånt her i landet..

  • 3 weeks later...
Skrevet

Min forrige hund ble kastrert da hun var omtrent 3,5 år. Hun fikk noen år etter hypotyreose og endel allergier og hudproblemer. De årene fra hun ble kastrert og til sykdommene dukka opp var veldig fine. Humøret var jevnt og fint. En glad og aktiv hund med matlyst (og hold) og pels som før angrepet.

Skrevet
Tinka ble kastrert på grunn av eggstokkcyster og livmorbetennelse, noe som førte til hormonforstyrrelser og problematferd (i tillegg til smerter for henne, selvfølgelig). Etter kastreringa ble hun kvitt dette, og hun fikk dermed økt livskvalitet og ble mye bedre å ha med å gjøre.

Ellers har vi ikke merket noe annet enn at hun jevnt over røyter mer enn tidligere.

Når det er sagt, ser jeg ingen grunn til å kastrere bare for å gjøre det. Det er en omfattende operasjon som også koster en del, og i mine øyne blir det dumt å gjøre det bare fordi man vil slippe løpetid og "hunden skal jo ikke avles på uansett". Da får man heller ta konsekvensene av at man har tispe, og passe på så hun ikke får for nær kontakt med hannhunder de dagene hun står...

hm- jeg er ikke enig i det du sier i ditt siste avsnitt. Det kan gjøre hverdagen til både hund og eier mye lettere. Det er allerede for mange uplanlagte valpekull i verden, og det er en illusjon å tro at alle kommer til å passe godt nok på tispa. dessuten kan uhell skje.

Skrevet

Hei, ser at det flere her som har kastrert sine tisper, så jeg spør: Noen av dere som husker hvor lang tispene brukte på å komme seg etter inngrepet?

Det ene greyhoundtispen min måtte kastreres på mandag etter livmorbetennelse. Jeg var litt uforberedt på en såpass stor operasjon, men ble overbevist at veterinær om at det var det eneste riktige å gjøre. Uansett, i dag, tre dager etter inngrepet, har hun så vidt begynne å bli seg selv igjen, men hun spiser fremdeles dårlig og har tydelig vondt for å bevege seg. Hun virker også helt utslitt av å gå trappen til andre etasjen og vil helst bare sove - enormt stor forskjell på lille turbo som kunne løpe i mange timer før operasjonen.

Vi var på kontroll i går og alt var som det skulle. Infeksjonen er borte fra kroppen og såret gror. Jeg burde slå meg til ro med det, men har snakket med flere hundeeiere som forteller at deres hunder var seg selv dagen etter operasjon. Vi er så ikke der. Håper bare hun blir seg selv igjen.

Skrevet
Hei, ser at det flere her som har kastrert sine tisper, så jeg spør: Noen av dere som husker hvor lang tispene brukte på å komme seg etter inngrepet?

Det ene greyhoundtispen min måtte kastreres på mandag etter livmorbetennelse. Jeg var litt uforberedt på en såpass stor operasjon, men ble overbevist at veterinær om at det var det eneste riktige å gjøre. Uansett, i dag, tre dager etter inngrepet, har hun så vidt begynne å bli seg selv igjen, men hun spiser fremdeles dårlig og har tydelig vondt for å bevege seg. Hun virker også helt utslitt av å gå trappen til andre etasjen og vil helst bare sove - enormt stor forskjell på lille turbo som kunne løpe i mange timer før operasjonen.

Vi var på kontroll i går og alt var som det skulle. Infeksjonen er borte fra kroppen og såret gror. Jeg burde slå meg til ro med det, men har snakket med flere hundeeiere som forteller at deres hunder var seg selv dagen etter operasjon. Vi er så ikke der. Håper bare hun blir seg selv igjen.

Jeg har bare erfaring med en tispe,men hun var greit på beina dagen etter.

Naturlig nok litt sliten,og hun hadde ikke størst trang til å løpe rundt med en gang heller... Stor operasjon så jeg synes det var helt ok at hun lå litt rolig en periode.

Hun var med på tur i skogen etter ei uke,men tok det nok litt mer med ro,sånn av seg selv.

Skrevet
Jeg har bare erfaring med en tispe,men hun var greit på beina dagen etter.

Naturlig nok litt sliten,og hun hadde ikke størst trang til å løpe rundt med en gang heller... Stor operasjon så jeg synes det var helt ok at hun lå litt rolig en periode.

Hun var med på tur i skogen etter ei uke,men tok det nok litt mer med ro,sånn av seg selv.

Ok, tusen takk for svar. Jeg må bare slå meg til ro at hun trenger tid til å komme seg, selv om andre er hoppende glade rett etterpå. For såvidt greit at hun er såpass rolig, slik at såret får tid til å gro. Bare fælt å se hvor redusert hun er. I dag tidlig takket hun pent nei til en grisehale, som hun tidligere ville ha drept for, og la hodet på halen for å sove. I'm a softy, i know. :whistle:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Drar opp denne tråden igjen jeg. Vil gjerne høre flere negative sider ved kastrering!

Jeg har kun sett 2 av bivirningene du nevner på labbisen her i huset, vet at noen får problemer med inkontinens men jeg vet ikke noe om hyppigheten av dette.

Men røyting året rundt og konstant Grete Rohde kur er noe jeg kjenner godt til!

Jeg vil heller ha en hårete og småfeit hund, enn en hund som har konstante hormonsvingninger :twisted:

Hvis du leser denne tråden - kunne du skrevet litt om hvordan hormonsvingningene var?

Nå hadde jeg ikke Bonnie mer enn ett halvt år etter jeg steriliserte henne.

Alt jeg rakk å merke på henne var at hun ble roligere. Langt ifra rolig men alikevel litt roligere.

Angående inkontinens så fikk jeg beskjed om at hun måtte holdes veldig rolig de første dagene til alt hadde lagt seg på plass igjen inni buken. Dette for å forhindre fremtidig inkontinens.

Vurderer du å kastrere Kahlo?

Oki, ja - jeg vurderer å kastrere galskapen. "Noe" plager henne - og etter iherdig tenking så tror jeg at jeg kan knytte tidspunktene til løpetid/inbildt/hormoner. Skal utelukke andre fysiske årsaker først - men blir hun friskmeldt der - så tester vi kastrering, men jeg vil gjerne vite om det er ting jeg ikke vet om - så jeg ikke står om 6 mnd og angrer bittert på at jeg kastrerte.

Skrevet

Kan jeg også spørre om noe. Dere som steriliserte tisper som var hormonbomber. Når var de verst, før/under løpetid eller etter?

Fikk spørsmål her om jeg hadde tenkt på å sterilisere ene tispa mi, for det virker som hun er roligere i hodet sitt i perioder.

Skrevet

Eneste betenkelighetene jeg hadde når jeg kastrerte Bridie, var dette med inkontinens... Og dette har jeg hele tiden i bakodet.

Men ut fra åssen Bridie var før / etter kastrering, så vil jeg vel tro det har vært verdt det uansett hva som skulle skje senere...

Snakket også med en dame som hadde jobbet hos veterinær osv, som hadde kastrert sin tispe i ung alder. FØR første løpetid. Hunden hennes var 5 år nå, og hun var bare fornøyd. Og kom til å gjøre det samme med hunder senere.

Skrevet
Kunne du skrevet litt mer om hvordan hormonsvingningene artet seg på din?

Joda jeg fant frem! :)

Hun hadde løpetid hver 5. mnd + innbildt svangerskap etter hver løpetid. Med dette fulgte det jo endel humørsvigninger, Hun var ganske skarp ift andre hunder, og kunne prøve å beskytte fremmede valper vi traff på tur ;)

Treningsmessig så jeg også forskjell på henne ift hvor hun var i syklusen, alt fra 110% arbeidsvilje til joda jeg trener men vil egentlig ikke...

Til tider kunne hun også virke deppa, litt fjern likssom, uten at det var noe av ytre påvirkninger som skulle være årsak til humøret.

Periodevis var det mye vandring og valpejakt med rydding av tennisballer og sofaputer.

Vi prøvde akupunktur for å få vekk innbildt svangerskap, lite mat og mye trim men ingenting virket dessverre.

Etter hun ble sterilisert har hun plutselig blitt en jevn hund, jevn i humør, arbeidsvilje og lekelyst.

Nå er hun en stabil og hyggelig hund å ha i hus :)

Skrevet
Joda jeg fant frem! :whistle:

Hun hadde løpetid hver 5. mnd + innbildt svangerskap etter hver løpetid. Med dette fulgte det jo endel humørsvigninger, Hun var ganske skarp ift andre hunder, og kunne prøve å beskytte fremmede valper vi traff på tur :ahappy:

Treningsmessig så jeg også forskjell på henne ift hvor hun var i syklusen, alt fra 110% arbeidsvilje til joda jeg trener men vil egentlig ikke...

Til tider kunne hun også virke deppa, litt fjern likssom, uten at det var noe av ytre påvirkninger som skulle være årsak til humøret.

Periodevis var det mye vandring og valpejakt med rydding av tennisballer og sofaputer.

Vi prøvde akupunktur for å få vekk innbildt svangerskap, lite mat og mye trim men ingenting virket dessverre.

Etter hun ble sterilisert har hun plutselig blitt en jevn hund, jevn i humør, arbeidsvilje og lekelyst.

Nå er hun en stabil og hyggelig hund å ha i hus :ahappy:

Tusen takk!

Min skal somsagt sjekkes grundig først og skal teste homeopatmedisin først - om jeg bare husker å ringe å bestille det. *surrehue* Men slik det er nå - så har jeg fire forskjellige hunder i samme hunden, alt etter hvordan dag hun har - og det er "litt" slitsomt... Så om det ikke er noe fysisk gæernt med henne så heller jeg mot kastrering. Håper jeg eventuelt får samme reaksjon som endel andre her inne - men en stabil og forutsigbar hund med hodt humør etterpå. :aww:

Skrevet
Tusen takk!

Min skal somsagt sjekkes grundig først og skal teste homeopatmedisin først - om jeg bare husker å ringe å bestille det. *surrehue* Men slik det er nå - så har jeg fire forskjellige hunder i samme hunden, alt etter hvordan dag hun har - og det er "litt" slitsomt... Så om det ikke er noe fysisk gæernt med henne så heller jeg mot kastrering. Håper jeg eventuelt får samme reaksjon som endel andre her inne - men en stabil og forutsigbar hund med hodt humør etterpå. :whistle:

Har du fått hjelp til å velge middel?

(Regner egentlig med at du har det, men tenkte å minne om at det skal være individuelt tilpasset)

:ahappy:

Skrevet
Har du fått hjelp til å velge middel?

(Regner egentlig med at du har det, men tenkte å minne om at det skal være individuelt tilpasset)

:whistle:

Tar gjerne i mot mer hjelp altså - fikk anbefalt sepia - men hun kunne ikke garantere at det funker. Så har du andre tips så blir jeg veldig glad!

Skrevet
Tar gjerne i mot mer hjelp altså - fikk anbefalt sepia - men hun kunne ikke garantere at det funker. Så har du andre tips så blir jeg veldig glad!

Ok, men undersøkte hun Kahlo + spurte deg om forskjellige ting? Eller sa hun bare at du kunne prøve det middelet?

Skrevet
Ok, men undersøkte hun Kahlo + spurte deg om forskjellige ting? Eller sa hun bare at du kunne prøve det middelet?

Hun gikk gjennom hele henne med hendene og spurte om alt fra seperasjonsangsten til daglige rutiner. Dette var riktignok i sommer - men siden jeg ikke er så kjapp av meg alltid, så har jeg ikke testa ut middelet.

Skrevet
Her er også en interessant oversikt over bieffekter ved kastrering:

http://www.caninesports.com/SpayNeuter.html

Kort oppsummert:

Tidlig kastrerte hunder vokser mer i høyden enn andre, og kan også være mer utsatt for div. skjelettlidelser og beinkreft.

Kastrerte hunder har økt risiko for å utvikle hypotyreose.

Kastrerte hunder, spesielt tisper har betydelig økt risiko for å utvikle kreftformen hemangiosarkom.

Kastrerte hunder har generelt flere atferdsproblemer enn andre.

Kastrerte hunder viser oftere negative bi-effekter av vaksiner.

Pluss en del andre ting som bare gjelder hunder som blir kastrert veldig, veldig tidlig, og det er vel ikke så relevant her til lands.

Jeg tror fordelene er ganske store.. og burde kanskje kommet sammet med en slik "statestikk".

Hmmm.. Alle førehunder er sterelisert/kastrert. Arbeidshunder med topp psyke og god helse. Hunder som jobber til de er igjenomsnitt 10 år.

Sonja, som jeg er fôrvert. førehundvalp, for ble sterelisert mellom først og andre løpetid . (ikke alle blir det). Hanner kastreres ved 8 mnd alderen.

Skrevet
Hmmm.. Alle førehunder er sterelisert/kastrert. Arbeidshunder med topp psyke og god helse. Hunder som jobber til de er igjenomsnitt 10 år.

Jeg må bare spørre - du tror kanskje ikke at førerhunder i utgangspunktet er arbeidshunder med topp psyke og god helse? De BLIR ikke sånn fordi at du fjerner noen kroppsdeler, liksom, de er avlet sånn fra begynnelsen av. At de blir kastrerte (alle hunder blir kastrerte - dvs at man fjerner livmor og testikler, fremfor å kutte egg- eller sæd-leder) er fordi de skal kunne jobbe uten hormonpåvirkninger. Da er det "særlige bruksgrunner" til å kastrere - at man ikke gidder løpetider, har tispe og hannhund sammen, syns det er pes med hannhundatferd osv er IKKE særlige bruksgrunner for vanlige familie- og/eller sports-hunder.

Skrevet

Poenget var at sterelisering/kastrering ikke tar fra dem den gode psyken og helsa. Det ble jo hevdet at sterelisering/kastrering ga mange lidelser og problemer med psyken.

Igrunnen frarøver vi jo hundene våre veldig mye av driftene og naturlig innstinkter ved å ha dem som familiehunder.

Feks er det for mange tisper i flokk en lidelse og ikke få valper.. hvis andre tisper får "lov".

Skrevet
Poenget var at sterelisering/kastrering ikke tar fra dem den gode psyken og helsa...

Igrunnen frarøver vi jo hundene våre veldig mye av driftene og naturlig innstinkter ved å ha dem som familiehunder.

Feks er det for mange tisper i flokk en lidelse og ikke få valper.. hvis andre tisper får "lov".

Hvorfor skal det være en lidelse for en tispe å ikke få valper når noen andre får? Vet du hvordan dette f.eks er blandt ulver kanskje?

Skrevet

Jeg har en slik tispe.

Hun blir stresset. vil overta valpen. Hun begynner å ta til seg kosedyr og annet som hun legger inntil kroppen. Ikke bra for henne.

Ang ulveflokk. Ikke at jeg 100% vet dynamikk i en ulveflokk. Men er det ofte slik at ved siden av alfaparret et det unge individer (avkom av alfaparret)? Streifulver er jo ofte 2-3 år gammle hann ulver som forlater flokken fordi de ikke får parret seg for å danne egen flokk. Altså..både hanner og ulvetisper forlater flokken i 2-3 års alder (som regel).

Skrevet
Poenget var at sterelisering/kastrering ikke tar fra dem den gode psyken og helsa. Det ble jo hevdet at sterelisering/kastrering ga mange lidelser og problemer med psyken.

Nei. Poenget er at man bruker kastrering som løsning på en hund som allerede har psykiske problemer. DET blir ikke nødvendigvis bedre, i og med at ikke all problematferd er hormonrelatert. Men en dårlig hund er en dårlig hund, enten den har forplantningsutstyr eller ikke - akkurat som at en god hund er en god hund om den har forplantningsutstyr eller ikke.

Igrunnen frarøver vi jo hundene våre veldig mye av driftene og naturlig innstinkter ved å ha dem som familiehunder.

Feks er det for mange tisper i flokk en lidelse og ikke få valper.. hvis andre tisper får "lov".

Jeg har en slik tispe.

Hun blir stresset. vil overta valpen. Hun begynner å ta til seg kosedyr og annet som hun legger inntil kroppen. Ikke bra for henne.

Det heter innbilt svangerskap, og så vidt jeg veit, så blir vel tisper som ikke får valper innbilte for å kunne være med og avlaste moren til valpene. Oppdragelse av valper er en flokk-oppgave, det er ikke bare foreldrene som tar ansvaret for at de små skal vokse opp..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...