Gå til innhold
Hundesonen.no

Rullebånd/Flexiline


Wilma

Recommended Posts

Så lenge man har kontroll, så er det vel egentlig ikke et problem, men jeg har møtt altfor mange eksempler på det motsatte...

- Hunden får øye på ting før eier, og vips var 5 meter flexiline ute, og hunden er der den ikke skal være. F.eks. i tottene på en annen hund.

- Hunden får gå rundt over alt, f.eks. bort til alt av mennesker, og bak skranken i resepsjonen og over alt på dyreklinikken(bort til alt av hunder som sitter på venterommet). Selv om man har en liten og snill hund, så kan dette være irriterende! ! ! Her går det vel mest på eiers kappe, men flexibåndet er en medvirkende faktor :)

- Dårlig kontroll i f.eks. møtesituasjoner. Trykk nå på den pokkers knappen før hunden er 3 millimeter fra andre hunder!

Er ikke overstadig begeistret for flexibånd, men det er som oftest de slappe eierne som er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flexiline: er en drittsak uten like og skulle vært forbudt!

Flexibånd: er greit til en viss grad. jeg bruker det selv (men hvor har det blitt av den) på småturer når jeg er sjuk e.l. for da kan vi gå langs veine her også får han samtidig løpt og snust litt uten den altfor store belastningen på min kropp.

Men jeg styrer helst for løse hunder under kontroll eller langline... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flexiline: er en drittsak uten like og skulle vært forbudt!

Flexibånd: er greit til en viss grad. jeg bruker det selv (men hvor har det blitt av den) på småturer når jeg er sjuk e.l. for da kan vi gå langs veine her også får han samtidig løpt og snust litt uten den altfor store belastningen på min kropp.

Men jeg styrer helst for løse hunder under kontroll eller langline... :)

Ehm, hva er forskjellen på flexibånd og flexiline? :P Trodde det var samme greien jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, hva er forskjellen på flexibånd og flexiline? :P Trodde det var samme greien jeg.

ligger i navnet :)

PEGG-943R.JPG

Flexibånd, da er det slik bredt bånd hele veien.

Fle.jpg

flexiline, da er det kun bredt i starten og ei "snor" resten... ser du forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djevelens redskap :P

Flexibånd/flexiline er egentlig flotte oppfinnelser, problemet er idioten som befinner seg i enden av idiotboksen og som aldri har oppdaget at det finnes en stoppknapp, og lar bikkjehel** løpe frem og pisse på/hilse på alt og alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg KAN å bruke det, så da er det ikke noe problem :) Hei, jeg heter Sara og digger flexibånd... :P MEN som oftest synes jeg ikke at andre kan å bruke det, de lar hundene virre rundt og snurrer seg inn i alt og alle. Det irriterer meg veldig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker nesten alltid fleksiline jeg. Jeg har nemlig oppdaget en knapp som kan brukes til å låse båndet i en bestemt lengde. Når det er låst er det nøyaktig likt et vanlig leiebånd, og i tillegg kan man altså ha det så langt man vil (inntil 8 meter). Genialt, spør du meg.

Bruker det ikke på utstillinger og i andre folkemengder. Det kan låses så det blir minst like kort som et vanlig leiebånd da også, men trøste meg for noen blikk man får ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter en del folk som overhodet ikke kan å bruke det, men enda flere som bruker det på en veldig fornuftig måte, og da er det selvfølgelig helt greit.

Selv hater jeg å bruke det. Jeg hater den gigantiske klumpen man blir gående og bære på, og jeg hater at det hele tiden er et konstant press på båndet, slik at Tinka ikke klarer å lese signaler jeg gir med båndet. Den store boksen av et bånd gjør det også veldig vanskelig å få noe følelse og kontroll med båndet. Bruker jeg et vanlig kobbel eller en langline (som jeg holder i), har jeg mulighet til å kommunisere med hunden ved hjelp av båndet, men med et flexibånd er ikke båndet noe annet enn et fysisk bindeledd.

Så, altså - selv har jeg ingen forståelse for hvorfor man ønsker å bruke flexibånd, men andre får værsågod bruke det så lenge de har kontroll (noe veldig mange, men slett ikke alle, faktisk har).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter en del folk som overhodet ikke kan å bruke det, men enda flere som bruker det på en veldig fornuftig måte, og da er det selvfølgelig helt greit.

Selv hater jeg å bruke det. Jeg hater den gigantiske klumpen man blir gående og bære på, og jeg hater at det hele tiden er et konstant press på båndet, slik at Tinka ikke klarer å lese signaler jeg gir med båndet. Den store boksen av et bånd gjør det også veldig vanskelig å få noe følelse og kontroll med båndet. Bruker jeg et vanlig kobbel eller en langline (som jeg holder i), har jeg mulighet til å kommunisere med hunden ved hjelp av båndet, men med et flexibånd er ikke båndet noe annet enn et fysisk bindeledd.

Så, altså - selv har jeg ingen forståelse for hvorfor man ønsker å bruke flexibånd, men andre får værsågod bruke det så lenge de har kontroll (noe veldig mange, men slett ikke alle, faktisk har).

Jeg hater også den store klumpen man må gå å bære på. Men jeg har god kommunikasjon med hunden min uansett hvordan bånd jeg bruker. Dessuten kan jeg lett fortelle Selma hvordan vei vi skal ta, ved å legge lina på motsatt sida av henne.

Når jeg går med vanlig bånd blir jeg litt gal av å må nøste det opp i hånda hver gang Selma stopper for å lukte på noe, og det slipper jeg med flexibånd. Jeg bruker flexibånd BARE når det passer seg slik da, for eksempel der hun ikke kan gå løs osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker flexilina på morgenrunden vår jeg.Da får Ike gått langt uti grøfta som han absolutt må for å få gjort sitt,og jeg slipper å følge etter. Kjekk å ha enkelte ganger med andre ord.

På LC-treninger derimot har vi måttet varsle noen som har stått ved banen med flexi. Ikke særlig smart for hverken seg selv,hunden eller sikkerheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er en genial oppfinnelse! Jeg bruker det selv, og er veldig fornøyd. Mye bedre enn tau hengende etter hunder. En flott måte å ha hunden under kontroll, og samtidig gi hunden litt mer frihet. jeg har den lengste varianten. Kjekt med håndtak også , og at man kan variere lengden. Bruker denne i skogen eller på veier med lite trafikk. I byområder, brukes vanlig bånd.

Har egentlig ikke hatt så mange dårlige erfaringer med flexi. Syns folk med vanlig bånd surrer like mye. har ikke tall på mange ganger folk kommer med hunden i bånd og skal hilse og så surrer hundene seg helt inn i hverandre. Så ser ingen markant forskjell på flexi eller vanlig. Fremmede folk holder vanligvis avstand med sine hunder, pga jeg har to store hunder. Kommer de for nært, sier ihvertfall en hund jeg har, ifra.

Når jeg går med to hunder går det ikke an med flexi, så da bruker jeg for det meste vanlig kobbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ett ******* i hendene på noen. For min del så skal det benyttes når valpen skal luftes. Slik at den får utforske alt den ønsker. Jeg VIL ha en valp som på eget initiativ får lov å utforske alt den måtte ønske i valpe-perioden. Da er det ett genialt verktøy. Alternativet er selvfølgelig en sporline for å oppnå det samme.

Men ja.. i hendene på idioter som bare er ute å lufter hunden og sosialisere så er det til tider ett *******.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er så ille, brukte bare flexi på hunden jeg hadde før, kunne ikke være løs noe sted så dette var eneste frihet, bortsett fra hagen :/

Men såklart, man må jo bruke det med litt vett, snurre inn hunden når man skal gå forbi folk, over gata, rundt svinger osv.

Ellers synes jeg det er en bra oppfinnelse, hunden kan gå i langt bånd uten at det havner mellom beina hele tiden. Jeg kommer nok til å kjøpe ett etterhvert, men vil at han skal gå enda litt penere i vanlig bånd først. Greit å ha på steder der det går endel folk og hunden ikke kan være løs synes jeg, blir så begrensende med et to meter skinnbånd.

Litt ot, men hvor finner man kraftige flexibånd? Altså ikke de med "hyssing", men det med flatt bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker flexibånd når vi går i skogen under båndtvangperioden. Syns det er lettere enn langlina som det bare blir surr på og blir dratt igjennom alt av søle og møkk. Går vi steder med folk bruker jeg alltid vanlig leiebånd.

Bruker man det ordentlig er det bra, men lar man bare hunden vimse av sted i det uansett hvor man er er det noe herk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knall oppfinnelse! Bare man bruker det fornuftig.. :) Som at man f.eks. følger med både bak og foran seg hvis det f.eks skulle dukke opp en syklist bak. Da er det greit å holde hunden nære seg slik at den ikke havner foran sykkelen som kommer.. :sint_01:

Selv bruker jeg det omtrent hele tiden fordi det er veldig praktiskt. Og fordi Tila ikke alltid hører etter... Så da er det heller flexiline enn hund overalt.. Og jeg ser ikke problemet med å bruke det i folkemengder så lenge man har på "stopp" knappen i en fornuftig lengde.

Men jeg blir ordentlig irritert når folk ikke kan stoppe hunden sin hvis den ser noe spennende. Eller hvis den får gå overalt som på klinikken.. Selv holder jeg ALLTID utkikk etter noe Tila kan få øye på som er superspennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senest i dag har vi møtt to flexiekvipasjer. De første var en aldeles nydelig langhåret dachsevalp som kom bort og hilst på Scilos, mens Fibi og Ingvild ventet langt oppi bringebærbuskene. Scilos sto aldeles stille, mens dachseprinsen rakk å snurre sammen alle fire beina hans og så tråkle seg mellom for- og bakbein, slik at Scilos uten å ha flytta seg en millimeter, plutselig sto bom fast med en valp i andre enden av floka. Jeg var aldeles sikker på at min hund ikke ville bølle, men ventet pent til damen med iddiotboksen hadde tråklet lina tilbake til start, før vi trasket videre etter resten av flokken vår. Noe særlig leking ble jo vrient, da min hund ville ha brukket beina, iallfall det som hadde lina surra to ganger rundt som en liten finnish på surreballet. Skikkelig praktisk. :) Tanken på at Fibi skulle blitt lyntjora fast i en annen hund på denne måten, uten mulighet til å trekke seg tilbake, fyller meg med skrekk og gru.

Den andre hunden vi møtte, var en liten fransk bulldog, som fikk mer lyst til å fly bort til en som hadde det litt travelt til bussen, enn å vente på matmora som hadde en prat over gjerdet med naboen. Mannen som løp til bussen, prøvde å løpe utenom den selskapssjuke lille tassen, men den geniale flexien rulla jo bare videre, den og dermed hadde mannen en liten fransk sjarmør opp etter leggene i en god bue utenom matmora som ikke snudde seg engang for å sjekke hva som skjedde bak ryggen sin. Dermed trakk vi oss inn i innkjørslen til huset vi sto ved da dette foregikk og der hadde vi våre hunder i sitt i drøye fem meters avstand til gangveien, til dama med bulledyret i flexi var godt og vel forbi. Våre hunder var glade for en nesten gratis godbit. Det er totalt uinteressant for meg å la hundene hilse på passerende hunder, der kontrollen er overlatt til snella... Dachsevalpen var et unntak, men jeg lot dama rydde opp i linesurret med en bitteliten kommentar om at det kanskje ikke var verdens mest praktiske bånd :sint_01:

Scilos har et to og en halv meter langt skinnbånd som er mer enn langt nok til sitt bruk. Det er ganske tynt og mykt og kan gjerne være kveilet opp i hånden, hvis vi går langs trafikkert vei, eller trenger å være kortere av andre grunner. Fibi har et på to meter som er akkurat passe til henne. Det kan også fint kveiles opp. Enten har jeg hunder i bånd, eller så har jeg løse hunder. Trener jeg spor, bruker jeg langline. Jeg liker ikke å buke flexi eller å møte andre som bruker det. Jeg liker ingenting ved den ekle boksen, men er i grunnen glad i mange som bruker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gid man kunne fått flexi til to, gjerne lenger liner også :sint_01:

Fatter ikke at folk plutselig skal gå som ikke-tenkende individer når de har flexi i handa. Flexi gir en sikkerhet om man ikke kan ha hunden løs med at man har muligheten til å dra inn hunden om nødvendig. Ellers bruker man kommandoer som man ellers ville gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...