Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har da en 6 mnd. gammel valp, som er en mystisk blanding. Mor er renraset Border Collie, far er uviss.

Det er her jeg "trenger" dere sonen-medlemmer. Hadde vært gøy å hørt hva dere tror, og syns det kan se ut til at hun er blanding av. Slenger ut noen bilder, som dere kan bryne dere på :-))

Gleder meg til å høre hva dere tror!:lol:

9221_269675685462_728445462_8838216_7930283_n.jpg

9221_269701725462_728445462_8838607_4416607_n.jpg

9221_269701745462_728445462_8838609_3718095_n.jpg

Skrevet

Jeg aaaner virkelig ikke, men det første som poppet opp i hodet var schæfer, bc og en eller annen molosser-sak.

Skrevet

øhm, det jeg også tenkte på var schæferhund. Men det kan virkelig være alt mulig, det eneste sikre som jeg ser er BC. Men det jeg også tenkte på var dalmatiner og engelsk setter. Det som er sikkert er at det er en rase med oppover ører :lol:

Skrevet
øhm, det jeg også tenkte på var schæferhund. Men det kan virkelig være alt mulig, det eneste sikre som jeg ser er BC. Men det jeg også tenkte på var dalmatiner og engelsk setter. Det som er sikkert er at det er en rase med oppover ører :lol:

Ingen av disse har oppoverører :lol: men det vet du jo. Var bare litt selvmotsigende.

Jeg tenkte også schâfer, men er det ikke litt rart at den ikke har fått litt andre farger da? Ikke spor etter schäfertegninger. pga ørene tror jeg vi kan utelukke dalmis, da ville den nok hatt flere ticks og tror jeg... eller vet ikke hvordan ørene til bc oppfører seg jeg, de kan kanskje ha veldig faste oppoverører? For isåfall kan det jo faren ha hengeører. Tenkte litt på pointer kanskje.

Skrevet

Men synes også hun har dalmatinerlepper, akkurat slik henger Casper sine i munnviken :lol:... egentlig litt dalmatinerhode, bortsett fra ørene. Men utroolig vanskelig å si sikkert altså. *tenke høyt* skrev jo i forrige innlegg at man nok kunne utelukke dalmis...

Vet du hvordan søsnknene hennes ser ut? Er ofte litt forskjellige når det er blandinger, og noen kan jo ha fått litt mer farens preg, farger og sånn.

Skrevet

Jeg klarer ikke å se noe dalmatiner i henne. Ståørene kan hun jo ha fått fra BC-siden? Det er i hvert fall en og annen BC med ståører, eller? Dersom moren er som BC-er flest (langhåret, irsktegnet), tror også jeg at faren kan ha vært en korthåret fuglehund, først og fremst pointer pga. hodeformen.

Skrevet
Hva med Boston Terrier eller Eng. Staff ?

Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Skrevet
Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Hunden er bare 6 mndr da, og har ikke begynt å legge seg ut enda :)

Skrevet

Yeey! Marte! du gav oss noe å bryne oss på.

Aila er søøt! Jeg føler også shæfer, Men ja.. vi vet jo at mammaen er border collie. Mener å huske at Marte fikk opplyst at faren var noe Belger-ish, noe jeg aldri helt har skjønt noe av, tror både meg og henne tygde på det første gang jeg så henne også.. :)

Ørene kan komme fra både Mammaen og hvis pappaen virkelig ER Belger-ish, men så ser jeg hodet, hun har ett kraftig hode med bred og temmelig kort snute. Hvis jeg skal "klassifisere" snuten vil jeg kanskje si Rottweiler snute, noe som ikke stemmer med noe av utseende osv. :) *ler*

Ca sånn jeg husker det så er hun vel på størrelse med en irsk setter ellernoe i den dur. Kanskje pittelitt lavere.

Skrevet

Mye gøye forslag her..! Jeg er ikke noe ekspert på hverken det ene eller det andre, men har vært inne på tanken på mange av de rasene dere har kommet frem med. Og det lille jeg har fikk opplyst via-via var at den kanskje mest sannsynlige faren kan ha vært en blandingshund, og hadde noe belger i seg, som Synnøve nevnte. Dette har vi tygget lenge og vel på, hehe!

Mankehøyden som en spurte om skal jeg ikke si for sikkert på millimeteren, men hun er rundt 52 cm nå :) Er rimelig nøyaktig 6mnd også. Vil også nevne at flekkene man såvidt ser blant alt det hvite, det er massevis av dem på hun over hele kroppen, og det popper stadig frem flere og flere som blir mer og mer tydelig i pelsen. For en-to måneder siden var hun helt hvit. Dette syns jeg er rimelig artig å følge med på :)

Bare fortsett med gjetting og diskutering, mye spennende og meningsfullt som kommer frem her!:o

Skrevet

Akkurat det med flekkene kjenner jeg igjen fra en a. husky jeg kjenner, helt hvit som valp, men nå har hun masse små ticks over det hele :) Vet ikke hvor det kommer fra jeg, men ligger jo litt av hvert bak en alaska husky da.

Skrevet

Jeg ville ikke utelukket dalmatiner, for jeg har sett sånne tegninger før på blandinger som har dalmis i seg. Og de sorte flekkene kan komme fra BC'en. Men da er det ganske sikkert ikke renraset dalmis, men blandet i noe med parabolantenner til ører! :) Så der er jeg litt usikker, men kan være enig i at ørene er litt schäfer-aktig, men ville trodd at den ville hatt ihvertfall noe av schäfer-tegningene.

Hadde vært morsomt om du kunne skaffet bilder av noen av de andre valpene, om enn bare bilder av dem som små.

Uansett var det en utrolig tøff hund, er noe sånt utseende jeg kunne tenke meg på neste hund!

Skrevet

Jeg har rett og slett ikke ord...! Visste rimelig lite om henne, ante ikke noe om søsken osv. Kjøpte henne av en mann, som der igjen hadde kjøpt av oppdretter. Og han hadde ikke fått meg seg særlig mye, visste svært lite, og hadde rett og slett utrolig få svar til meg. Derfor har jeg gått rundt å ikke visst noenting..!:)

MEN kjære dere, idag var jeg tilfeldigvis på tur et sted jeg ikke har vært siden jeg var en liiiiten trollunge. Møtte tilfeldigvis en jente igår med en chihuahua-blanding som anbefalte det stedet(legg merke til tilfeldighetene). Derfor trasket jeg avgårde jeg, og det første som møter meg i det jeg svinger inn på den veien er en hund. Med kliss likt hode som Aila(ikke helt make ører, men ellers skremmende likt). Etter litt mas og tjas kommer vi frem til at disse to faktisk er SØSKEN!

Eierne til denne Bamse visste en hel del, og hadde vært hos oppdretter når alle valpene var der. Visste hele bakgrunnshistorien, og kunne til og med referere til en annen jeg kjenner til som har enda et søsken av Aila..! Faktisk har jeg pratet med denne mannen, uten å vite at han har både bror, og kusine(eller fetter) til Aila. Holdt på å dette i bakken jeg..! Utrolig at 3 av 5 valper fra et kull på en gård på Sotra, kunne klare å havne i Fana..!(for de som ikke kjenner bergen, dette ER faktisk ganske utrolig, believe me).

Aila var en av 10 valper i sitt kull, hvorav 5 ikke overlevde. Valpene ble tatt med keisersnitt, og det hele var visst noe dramatisk. Min kjære Aila var den absolutt minste av søsknene sine, og holdt på å stryke med da hun satt fast under keisersnittet. Oppdretterne måtte gnikke og kjempe for å få liv i henne. Hun gikk også for å være hann den første tiden, og ble kalt Pelle (damen jeg møtte ble altså ganske paff for å treffe på "Pellini") :)

Det dere gjerne syns er mest spennende, er at jeg endelig har fått svar på hva min kjære søte lille skrulle er blanding av!!

Som sagt er moren renraset Border Collie. Faren derimot er en blandingshund. 50% Border Collie, og 50% Australsk Shepherd! Dermed er min lille gulli 75% Border Collie, og 25% Australsk Shepherd. Sukk, hvem kunne vel gjette det? :):)

Skrevet

...det skurret bittelitt i mitt hode, med tanke på at både border collier og aussier er LANGHÅRETE i mitt hode? Ja jeg vet det finnes korthårede Border Collier, men i at en blanding skal ende opp så korthåret. Genetikk er selvsagt en morsom ting, men wow.

Og de bakbeinene, de er så merkverdige til å være gjeterhundblanding! Veldig "rette", ikke så vinklede. Men det kan jo være bildet som lyver? Og generelt den kraftige kroppen. Merkelig.

Skrevet

Jeg må jo innrømme jeg syns det hele har ført til en utrolig merkelig blanding utifra foreldrene, da! Hehe :)

Når man så på broren jeg møtte var det maaaaaangen trekk fra Border Collien, og svært lite noe annet. Eneste var dette hodet jeg syns var kliss likt på Aila. Vanskelig å si utifra han, hva blandingen egentlig kan ha vært. For han var så Border Collie.

Jeg må innrømme jeg stusset lenge når hun sa Australsk Shepherd, og måtte søke opp Australsk Kelpie også, for å se om hun kanskje hadde bommet litt der...noen som kan være enig med meg der? Kanskje jeg hadde sølevann i ørene også, og hørt feil selv.. Stusser enda litt, men det hele er jo kraftig begrenset nå :) Akkuratt dette med Australsk var hun helt sikker på når hun sa iallefall..!:)

Livets tilfeldigheter skremmer meg nesten..tør ikke gjøre noe annet enn magefølelsen fremover altså! :)

Skrevet

Om moren har vært på "viftt" når hun hadde løpeid kan hun ha blitt parret av forskjellige hanner. En tispe jeg kjenner til parret seg med en collie og en flat. Ut kom tre collie blandinger og to flatblandinger. Eggene var altså befruktet av to forskjellige hanner :)

Skrevet

Spennende! Mye vi ikke kan vite :)

Men dette her er altså i tjukkeste gokk, og alternativene på nabogårdene var faktisk relativt få :) Det var snakk om en Berner Sennen, og den her...blandingen med australsk shepherd eller kelpie, og border collien.. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...