Gå til innhold
Hundesonen.no

Ligner din hund på deg?


Wheaten terrier

Recommended Posts

En ting jeg har lurt litt på... Faller du for hunder, altså både enkeltindivider og raser, bevisst eller ubevisst, som ligner deg i behov, utseende og/eller personlighet? Eller er det motsetningene som tiltrekker?

Litt av det sammen som hvilke mennesker man tiltrekkes av, er det "like barn leker best" eller "motsetninger tiltrekker hverandre" (bare at i dette tilfellet er det snakk om hunder da).

Hva tror du gir best resultat i et hund/eier forhold? Tenker først og fremst på personlighet og behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...Får ofte høre at jeg passer til å ha staff, men akkurat at vi ligner har jeg ikke hørt...

Men det skal sies at både jeg og Ailo har terrier temperament, men vi blir fort blide igjen..:ahappy: vi liker ikke regn, og begge vil helst være der tingene skjer...:hug: Utseendet messig kan dere jo bedømme selv...

Ailo og matmor

SDC11475.jpg

Ailo er kanskje mer lik samboeren min? De er bamsete og gode begge to! :ahappy:

Ailo og matfar:

SDC11404.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt hunder som riesenschnauzer, schafer, staffer osv. Før vi fikk Phoebe var ikke sheltie en rase jeg kunne vurdert en gang, syntes de var små og stygge! Allikevel endte vi opp med denne rasen (det var enten sheltie eller ingen hund fra mamma sin side..). Merkelig nok passer vi allikevel utrolig godt sammen, både utseendemessig, og personlighet. Jeg har liksom alltid falt for det "harde", det som er motsatt av meg selv. Også når det gjelder gutter er det "badboys" som er mest tiltrekkende :ahappy: Tilslutt viser det seg vel at jeg passer best sammen med de snille og søte, og ikke sammen med de stofre tøffe :ahappy: må jo innrømme at jeg har falt for sheltien nå, på alle måter!

myloveandI.jpg

18 mnd gammelt bilde da..

Vi er begge rolige og litt sjenerte, og gjør lite av oss (rundt fremmede) men utadvendte og kanskje litt for "pratsomme" og utadvendte rundt kjente. Begge elsker andre dyr. Vi er begge fryktelig glad i å være ute, gå turer osv, men ingen av oss er så veldig spreke egentlig, og trives godt inne på sofaen foran tv`en også. Begge er matvrak. Begge er glad i å sove. Vi er "gneldrete", men ingen er langsinte!

osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tøyser jo stadig vekk med at jeg må ha hunder som har samme hårfarge som meg :hug: Alle mine tre er helt eller delvis rødtopper sånn som meg, så vi matcher ganske godt.

*Fnis* valgte visst feil farge jeg da :lol:

For min del både og, jeg kan være veldig sosial, men med meg er det enten eller.. Kan være riktig avventende og, og der er vi ikke like :lol: Jeg tar bekymringer på forskudd, han vet ikke hva ordet betyr.

Frekk er vi tidvis begge to så det stemmer, vi kjeder oss fort begge to og (merkes tydelig nå når jeg er heftig forkjølet og det er lite som skjer!). Gemyttmessig er nok han ganske mye bedre derimot, jeg kan bli relativt fort sint mens han stort sett bare er blid og glad hele tiden :ahappy: Kanskje man har noe å lære der :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke at jeg og Eira er så veldig like egentlig, men det er jo faren min hun står på da, som eier! Men Eira er jo svart med lys pels på seg, jeg har lyst hår med brunt (farget). Litt likhet der? "to-farget" begge to... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd!

Tror ikke jeg ligner noe særlig på Scilos. Bortsett fra at vi er trill runde begge to :lol:

Også Fibi.. Vi ligner nok ikke særlig utseendemessig, håper jeg (hun er verdens vakreste hund, men jeg er ganske glad vi ikke er identiske :hug:).

Personlighetsmessig, kanskje.

- Vi elsker å bade, gå lange turer i skogen og spise mat. vi hater hensynsløse syklister og når vi må menge oss med noen som er fler enn oss.

- Vi har ikke mye til overs for gutter på sykler som sier "voff, voff" hver gang de sykler forbi og tror de er såååå kule. Iallefall ikke når guttene er nesten 16.

- Vi er egentlig ganske forsiktige begge to, men når vi først blir ivrige blir vi veldig ivrige :ahappy:

- Og, vi krangler med mødrene våre.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper ikke noen syns jeg ligner på mopsen min...Da vil jeg heller ligne på labbisene mine. de er blide, omgjengelige, liker fart og action, spreke og passe slanke.

Bare lurer, er ikke mopsen din blid og omgjengelig?? Hmm.. isåfall første mopsen jeg har hørt om som ikke er det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg må være delvis schizofren hvis jeg skal ligne på både Tulla OG Aynï? :ahappy::hug:

Men jo, vi er like på noen punkter:

Aynï: sovedyr, kresen i matveien men ikke i godbitveien, rolig, ikke stressa, omgjengelig, frossenpinn, liker ikke regn

Tulla: matvrak (kan spise store mengder), krevende, vil helst sulle for seg selv/enstøing, fantatisk opptatt av få ting, liker å trimme, ikke stressa men kan stresse oss opp, vanedyr, bestemt på flere punkter

Begge to er søte, så det betyr vel at jeg også er søt? :ahappy: Nei, dette ble for dumt, men morsom tråd sånn rundt midnattstid! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende? nei overhode ikke. :ahappy:

Gemytt? Ja jeg ligner mer på greyhounden enn dobermannen. Og så kommer jeg bedre overens med greyhounden da, fordi vi er litt mer like. Han er mer rolig, bedagelig, liker å slappe av samtidig som han kan være ganske aktiv og liker å være med på tur, og så er han ingen bråkmaker og underkaster seg lett.

Dobbisen er mer stressa, hyper, aktiv, frekk, trassig og sier ifra hvis hun ikke liker noen, noe jeg ikke gjør selv. Så kan ikke si jeg kjenner meg selv igjen der nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vi er begge like utålmodige, og blir fort lei det meste :ahappy: Også liker vi begge å tilbringe det meste av dagen på sofaen. Etter skogturen i dag, sovnet vi på sofaen et par timer :ahappy: Utseendemessig er vi ikke så like, tror jeg. Men har en venninne som sier at basenji er helt min rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(har det ikke vært flere slike tråder her før tro, mener å huske at jeg har limt inn bilde i en lignende setting...uansett).

Kort fortalt: Jeg og bikkja mi er like hyperaktive, utolmodig og stressa :ahappy:

Veldig mange mener vi er like på dette bildet, og jeg har fått mange kommentarer av folk at vi matcher hverandre :hug:

n750515373_2881840_40.jpg

For å bli enda mer lik, så har jeg rett og slett farget håret svart :ahappy:

6209_253919995373_750515373_8262226_1277830_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy:

Skal kanskje nevne at dette var samme person som rett før hadde sagt noe som "Åeeeh, han (boris) er så stygg at han er søt"

Jeg håper ikke noen syns jeg ligner på mopsen min...Da vil jeg heller ligne på labbisene mine. de er blide, omgjengelige, liker fart og action, spreke og passe slanke.

Har du en feit, sur, innadvendt mops da eller? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg... føler jo at vi passer som hånd i hanske, selv om han kanskje har ett litt bedre temperament enn det jeg ofte har :D

Vanskelig å si selv egentlig, lettere for andre kanskje. Men det er folk som har sagt at vi liksom hører sammen, og det er jeg jo såklart enig i. Har funnet den hunden jeg har drømt om hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig jeg og Wilma ligner litt jeg, det er mange som sier det også! :D Ligner ikke så veldig på Gulla, verken utsendemessig eller i oppførsel. Wilma er min bedre halvdel, og er, i motsetning til meg, bestandig glad! Og vi har mange ting til felles, feks. at vi ikke liker oss i regnvær! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...