Gå til innhold
Hundesonen.no

HATER å klippe klør!


Gry83

Recommended Posts

Valpen min (10 uker på onsdag) virkelig HATER å klippe klør. Hun spreller og kaver noe helt ekstremt for å komme seg unna (jeg holder henne på fanget), og pistrer/sutrer fælt. Hver gang hun hører kneppet av kloklipperen gir hun fra seg et lite hyl... Hva bør jeg gjøre? Jeg MÅ jo få klippa klørna på henne på et vis, men det føles ikke riktig å måtte "sloss" med henne i 10 minutter for å få klippet én klo. Hun er jo så ung, og jeg vil ikke i henne noen dårlige erfaringer med noe som helst i denne alderen hun er i nå. Jeg har prøvd å ta det gradvis, bare holde kloklipperen inntil foten hennes og belønne, og det er helt greit synes hun. Jeg kan også holde henne på fanget, ta på potene og klørna hennes uten problem ellers. Men når jeg holder labben fast og nermer meg med kloklipperen, skjønner hun hva som er i gjærde, og protesten begynner. Gode råd om hva jeg bør gjøre mottas med STOR takk, for nå føler jeg meg helt lost her! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, nå var ikke min så redd, men litt skeptisk til lyden selv... jeg tok klosaksa og banka på kloa, og ga godbit når jeg fikk være nær kloa:) det avhenger av at hun vil spise da, og ikke er så stressa at hun ikke vil ha.

min har i hvertfall roa seg, selv om det fikk mye godis til å begynne med :)

klipp en klo, og godis, sånn gikk det for meg.

nå legger jeg henne bare på siden og klipper og gir en godis noen ganger når vi er ferdig med alle klørne:)

for å kjempe med en så stor hund som Kita hadde ikke gått...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg føler jeg har prøvd allt... så nå filer vi neiler i stede.. fungerer kjempe bra. Litt mer jobb men med tiden kan det jo hende jeg kan klippe igjen.. for nå vet han at det ikke er vondt og han lar meg holde på med beina sine... før var han hysterisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde akkurat samme problemet med en valp her en gang. Det viste seg å være kneppet (lyden) hun var redd.

Satte meg ned å klippet bittesmå bjerkekvister jeg,lyden var helt lik... Istarten hoppet hun høyt,selv om hun lå langt unna,tilslutt kunne jeg klippe så mye klør jeg ville :ahappy:

Å reagere på den lyden var brått bare for pingler.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å trene på lyden, kan du klippe fyrstikker. :hug:

Er det bare "valpeuvilje", dvs helt normal valpeoppførsel (det er kjedelig å få klørne klippet, vi prøver å protestere), så hadde jeg rett og slett bare ikke brydd meg om det. Jeg har klippet klør på mange valper, og har fremdeles tilgode å møte noen som liker det. De aller fleste spreller som en makrell. :ahappy:

Tips: vær bestemt, men vennlig - dette MÅ valpen bare finne seg i. Ikke klipp klør når valpen er på sitt mest energiske (den blir gjerne mer energisk i løpet av klippeseansen), klipp når den er sliten, slit den litt ut om du må (søk etter godis kanskje?). Legg den på ryggen i fanget ditt, kos og dull med den, stryk den på magen, ta på potene, gå sakte frem. (Alternativt kan du drite i dullingen og gå rett til klippingen.) Hold fast i poten og klipp en klo. Belønn etter hver klo, eller hvis du har en virkelig rolig og flink valp som ligger i ro og takler å få klørne klippet, belønn etter hver pote. Ros mens du holder på, snakk om hverdagslige ting, eller bare si at "dette må du gjennom, du må bare finne deg i dette" (kanskje hjelper det deg å være rolig hvis du sier noe slikt? det pleier i alle fall å hjelpe meg).

Hvis du har en litt stor hund (fungerer dårlig på valper av små raser), kan du ha den stående på gulvet mellom beina dine. Bruk leggene og klem rundt midjen til hunden så den ikke får stukket av, ta opp en og en pote (som på en hest) og klipp klør. Belønn.

Denne metoden har jeg brukt med stort hell, og minstejenta her nå kommer faktisk og syter og piper for å få klippet klør, hvis jeg står og klipper klørne på den andre hunden! :ahappy: Belønningen er en DentaStix, noe hun digger, og hun har skjønt at kloklipp = DentaStix.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger heller ikke klippe alle klørne på en gang. Ta ei eller to i slengen til å begynne med, så får verken du eller hunden tid til å kave dere opp. Det har hjulpet meg mye i hvert fall.

Det har hjulpet utrolig her og. En av hundene våre er så redd for å klippe klør at hunden får helt angst, det har løst seg med å ta en og en, kanskje når hun sover eller hvis hun tygger på ben eller noe :D Nå går det fint å klippe, så lenge det ikke er under tvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg kan du prøve å gjøre det når valpen er søvnig. Enten når han nettopp har lekt/spist, og sovnet, eller nettopp våknet. La henne ligge på fanget og kose og døse, og så klipper du et par klør, ikke mer. Hvis du gjør dette hver dag, så blir det fort en kosestund-rutine på det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller la vetrinæren gjøre det for deg^^

Hvorfor det egentlig? Hvorfor ikke legge et godt grunnlag selv, i stedet for å betale mange hundre kroner for at dyrlegen skal gjøre det? Problemet er vel ikke at eieren ikke VET hvordan h*n skal klippe klør, men at valpen misliker det/ikke godtar det. Da er det, mener jeg, best om man trener selv. Så får det ta den tiden det tar, om det så betyr at man får klippet en klo om dagen.. Selv har jeg KUN negative opplevelser med dyrleger og kloklipp; de tar i alle fall ikke hensyn til om hunden misliker det, de tar seg ikke tid til "dilling", mange er redd for å bli bitt, og mange fester på munnbind med en gang, får en medhjelper til å holde, og i verste fall doper de ned hunden (håper virkelig ikke de gjør det med en valp, men de finnes vel..). Ingen god start, spør du meg..

Når det er sagt, er jeg ikke for "dilling" når det gjelder slike ting. Nei, man skal ikke banke hunden likevel, men man skal være vennlig og bestemt - dette SKAL du godta. Har man en sånn holdning, går det som regel helt fint å venne en valp på kloklipp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller la vetrinæren gjøre det for deg^^

Eh, det hadde blitt dyrt det! Jeg må klippe klørne til valpis hver 14 dag, da hun har kattepoter og ikke sliter det minste selv. Nei, takke meg til trening, trenig og trening mens hun var valp, nå står hun mens jeg klipper, og leeeener seg godt inntil, koser seg skikkelig. (Jeg sitter på kne ved siden av henne, løfter poten og legger den på låret. Akkurat som å rense hover på en hest) Ellers signerer jeg Huldra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Huldra over her.

Når valpen bare er 10 uker tenker jeg at det skal godt gjøres at den har blitt traumatisert og tenker på kloklipping som noe farlig. Min erfaring er at alle valper spreller og at kloklipping er en av mange ting den må vende seg til. Hadde det vært min hund hadde jeg brukt mye tid, også utenom kloklipp, til å lære valpen å akseptere at uansett hva jeg har lyst til å gjøre med den er det greit. Ta på poter, holde i bena, "kile" mellom tærene, ha den i fanget, legge den på ryggen mellom bena (hmm, det høres litt merkelig ut, men sånn som en del hunder ligger for å bli kost på magen) ol. Alt dette er ting som vender valpen til å bli håndtert og som har nytte ved senere kloklipp. Vær vennlig, men bestemt. En så ung valp har ingen god grunn til å motsette seg kloklipp og da tenker jeg at det bare er litt myndig trening som trengs. Ikke tvihold og tving valpen til å bli (det traumatiserer), men vær bestemt på at den skal være rolig. Når den ligger i ro får den en eller annen form for ros og gå rolig frem. Litt av gangen.

Ta kanskje bare en labb eller klo av gangen som du klipper, men håndter alle labber og tær hver dag. Det du bestemmer at den skal, det skal den. Min erfaring er at dette er noe man får mye igjen for senere. Hunden min sovner ofte når vi klipper klørene. Bare trening som skal til;)

Og for all del: tenk at kloklipp er null problem. Vi er ofte flinke til å gjøre slike problemer større enn de er. Dill dall er akkurat bare det: dill dall. Ingen hunder trenger å dopes ned ved kloklipp om de blir lært det riktig fra begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg føler jeg har prøvd allt... så nå filer vi neiler i stede.. fungerer kjempe bra. Litt mer jobb men med tiden kan det jo hende jeg kan klippe igjen.. for nå vet han at det ikke er vondt og han lar meg holde på med beina sine... før var han hysterisk..

Jeg gikk også over til å file klørne, hunden er stor og helt umulig å holde i ro til å klippe. Men med litt tid med filing så begynte jeg så smått å gå tilbake til klosaks og da reagerte hun ikke på den lengere! Filen fungerte slik at hun opplevde det som en grei ting å gjøre =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange hunder som ikke liker dette... Dina hater å klippe klør og når jeg kommer med klosaksa så prøver hun å forsvinne fra jordas overflate. Jeg har dilla... masse... Den siste tiden har jeg slutta å dilla så mye. Jeg holder henne og klipper. Hun får fortsatt godbit for ca annenhver klo, og så får hun masse ros når vi er ferdig med en labb. Tror dette handler utrolig mye om innstillingen man har selv og. Ikke se for deg at han får panikk. Tenk at dette går fint, og snakk med både han og deg selv mens du klipper. Ikke kjeft og mas, men bare vær fast bestemt på at dere f.eks skal klippe to klør den dagen. Trenger ikke ta alle fire potene på en gang. Hvis du gjør dette daglig, og bare tar klørne på rundgang så vil han venne seg til det. Hvis han er glad i kos kan du kose litt med han og dille litt etterpå som belønning. Kanskje han forbinder kloklipp med godbit og kos etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...