Gå til innhold
Hundesonen.no

HATER å klippe klør!


Gry83

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min (10 uker på onsdag) virkelig HATER å klippe klør. Hun spreller og kaver noe helt ekstremt for å komme seg unna (jeg holder henne på fanget), og pistrer/sutrer fælt. Hver gang hun hører kneppet av kloklipperen gir hun fra seg et lite hyl... Hva bør jeg gjøre? Jeg MÅ jo få klippa klørna på henne på et vis, men det føles ikke riktig å måtte "sloss" med henne i 10 minutter for å få klippet én klo. Hun er jo så ung, og jeg vil ikke i henne noen dårlige erfaringer med noe som helst i denne alderen hun er i nå. Jeg har prøvd å ta det gradvis, bare holde kloklipperen inntil foten hennes og belønne, og det er helt greit synes hun. Jeg kan også holde henne på fanget, ta på potene og klørna hennes uten problem ellers. Men når jeg holder labben fast og nermer meg med kloklipperen, skjønner hun hva som er i gjærde, og protesten begynner. Gode råd om hva jeg bør gjøre mottas med STOR takk, for nå føler jeg meg helt lost her! :)

Skrevet

hmm, nå var ikke min så redd, men litt skeptisk til lyden selv... jeg tok klosaksa og banka på kloa, og ga godbit når jeg fikk være nær kloa:) det avhenger av at hun vil spise da, og ikke er så stressa at hun ikke vil ha.

min har i hvertfall roa seg, selv om det fikk mye godis til å begynne med :)

klipp en klo, og godis, sånn gikk det for meg.

nå legger jeg henne bare på siden og klipper og gir en godis noen ganger når vi er ferdig med alle klørne:)

for å kjempe med en så stor hund som Kita hadde ikke gått...

Skrevet

Få hjelp av noen andre til å klikke / si BRA! + godbit når du holder fast pote og nærmer deg med saksa.

Skrevet

jeg føler jeg har prøvd allt... så nå filer vi neiler i stede.. fungerer kjempe bra. Litt mer jobb men med tiden kan det jo hende jeg kan klippe igjen.. for nå vet han at det ikke er vondt og han lar meg holde på med beina sine... før var han hysterisk..

Skrevet

Hadde akkurat samme problemet med en valp her en gang. Det viste seg å være kneppet (lyden) hun var redd.

Satte meg ned å klippet bittesmå bjerkekvister jeg,lyden var helt lik... Istarten hoppet hun høyt,selv om hun lå langt unna,tilslutt kunne jeg klippe så mye klør jeg ville :ahappy:

Å reagere på den lyden var brått bare for pingler.... :ahappy:

Skrevet

For å trene på lyden, kan du klippe fyrstikker. :hug:

Er det bare "valpeuvilje", dvs helt normal valpeoppførsel (det er kjedelig å få klørne klippet, vi prøver å protestere), så hadde jeg rett og slett bare ikke brydd meg om det. Jeg har klippet klør på mange valper, og har fremdeles tilgode å møte noen som liker det. De aller fleste spreller som en makrell. :ahappy:

Tips: vær bestemt, men vennlig - dette MÅ valpen bare finne seg i. Ikke klipp klør når valpen er på sitt mest energiske (den blir gjerne mer energisk i løpet av klippeseansen), klipp når den er sliten, slit den litt ut om du må (søk etter godis kanskje?). Legg den på ryggen i fanget ditt, kos og dull med den, stryk den på magen, ta på potene, gå sakte frem. (Alternativt kan du drite i dullingen og gå rett til klippingen.) Hold fast i poten og klipp en klo. Belønn etter hver klo, eller hvis du har en virkelig rolig og flink valp som ligger i ro og takler å få klørne klippet, belønn etter hver pote. Ros mens du holder på, snakk om hverdagslige ting, eller bare si at "dette må du gjennom, du må bare finne deg i dette" (kanskje hjelper det deg å være rolig hvis du sier noe slikt? det pleier i alle fall å hjelpe meg).

Hvis du har en litt stor hund (fungerer dårlig på valper av små raser), kan du ha den stående på gulvet mellom beina dine. Bruk leggene og klem rundt midjen til hunden så den ikke får stukket av, ta opp en og en pote (som på en hest) og klipp klør. Belønn.

Denne metoden har jeg brukt med stort hell, og minstejenta her nå kommer faktisk og syter og piper for å få klippet klør, hvis jeg står og klipper klørne på den andre hunden! :ahappy: Belønningen er en DentaStix, noe hun digger, og hun har skjønt at kloklipp = DentaStix.

Skrevet

Du trenger heller ikke klippe alle klørne på en gang. Ta ei eller to i slengen til å begynne med, så får verken du eller hunden tid til å kave dere opp. Det har hjulpet meg mye i hvert fall.

Skrevet
Du trenger heller ikke klippe alle klørne på en gang. Ta ei eller to i slengen til å begynne med, så får verken du eller hunden tid til å kave dere opp. Det har hjulpet meg mye i hvert fall.

Det har hjulpet utrolig her og. En av hundene våre er så redd for å klippe klør at hunden får helt angst, det har løst seg med å ta en og en, kanskje når hun sover eller hvis hun tygger på ben eller noe :D Nå går det fint å klippe, så lenge det ikke er under tvang.

Skrevet

I tillegg kan du prøve å gjøre det når valpen er søvnig. Enten når han nettopp har lekt/spist, og sovnet, eller nettopp våknet. La henne ligge på fanget og kose og døse, og så klipper du et par klør, ikke mer. Hvis du gjør dette hver dag, så blir det fort en kosestund-rutine på det. :D

Skrevet
Eller la vetrinæren gjøre det for deg^^

Hvorfor det egentlig? Hvorfor ikke legge et godt grunnlag selv, i stedet for å betale mange hundre kroner for at dyrlegen skal gjøre det? Problemet er vel ikke at eieren ikke VET hvordan h*n skal klippe klør, men at valpen misliker det/ikke godtar det. Da er det, mener jeg, best om man trener selv. Så får det ta den tiden det tar, om det så betyr at man får klippet en klo om dagen.. Selv har jeg KUN negative opplevelser med dyrleger og kloklipp; de tar i alle fall ikke hensyn til om hunden misliker det, de tar seg ikke tid til "dilling", mange er redd for å bli bitt, og mange fester på munnbind med en gang, får en medhjelper til å holde, og i verste fall doper de ned hunden (håper virkelig ikke de gjør det med en valp, men de finnes vel..). Ingen god start, spør du meg..

Når det er sagt, er jeg ikke for "dilling" når det gjelder slike ting. Nei, man skal ikke banke hunden likevel, men man skal være vennlig og bestemt - dette SKAL du godta. Har man en sånn holdning, går det som regel helt fint å venne en valp på kloklipp.

Skrevet
Eller la vetrinæren gjøre det for deg^^

Eh, det hadde blitt dyrt det! Jeg må klippe klørne til valpis hver 14 dag, da hun har kattepoter og ikke sliter det minste selv. Nei, takke meg til trening, trenig og trening mens hun var valp, nå står hun mens jeg klipper, og leeeener seg godt inntil, koser seg skikkelig. (Jeg sitter på kne ved siden av henne, løfter poten og legger den på låret. Akkurat som å rense hover på en hest) Ellers signerer jeg Huldra!

Skrevet

hvor ofte bør en klippe neglene? og eventuellt når ser man at dem er litt for lange? Skal sies at mine har alltid slipt dem godt ned selv.

Skrevet

Jeg har faktisk klippa kløra på Ailo så ofte som to ganger i uka...bittelitt hver gang, og nå går det veldig bra! han var heller ikke no glad i kloklippinga tidligere...

Skrevet

Helt enig med Huldra over her.

Når valpen bare er 10 uker tenker jeg at det skal godt gjøres at den har blitt traumatisert og tenker på kloklipping som noe farlig. Min erfaring er at alle valper spreller og at kloklipping er en av mange ting den må vende seg til. Hadde det vært min hund hadde jeg brukt mye tid, også utenom kloklipp, til å lære valpen å akseptere at uansett hva jeg har lyst til å gjøre med den er det greit. Ta på poter, holde i bena, "kile" mellom tærene, ha den i fanget, legge den på ryggen mellom bena (hmm, det høres litt merkelig ut, men sånn som en del hunder ligger for å bli kost på magen) ol. Alt dette er ting som vender valpen til å bli håndtert og som har nytte ved senere kloklipp. Vær vennlig, men bestemt. En så ung valp har ingen god grunn til å motsette seg kloklipp og da tenker jeg at det bare er litt myndig trening som trengs. Ikke tvihold og tving valpen til å bli (det traumatiserer), men vær bestemt på at den skal være rolig. Når den ligger i ro får den en eller annen form for ros og gå rolig frem. Litt av gangen.

Ta kanskje bare en labb eller klo av gangen som du klipper, men håndter alle labber og tær hver dag. Det du bestemmer at den skal, det skal den. Min erfaring er at dette er noe man får mye igjen for senere. Hunden min sovner ofte når vi klipper klørene. Bare trening som skal til;)

Og for all del: tenk at kloklipp er null problem. Vi er ofte flinke til å gjøre slike problemer større enn de er. Dill dall er akkurat bare det: dill dall. Ingen hunder trenger å dopes ned ved kloklipp om de blir lært det riktig fra begynnelsen.

Skrevet
jeg føler jeg har prøvd allt... så nå filer vi neiler i stede.. fungerer kjempe bra. Litt mer jobb men med tiden kan det jo hende jeg kan klippe igjen.. for nå vet han at det ikke er vondt og han lar meg holde på med beina sine... før var han hysterisk..

Jeg gikk også over til å file klørne, hunden er stor og helt umulig å holde i ro til å klippe. Men med litt tid med filing så begynte jeg så smått å gå tilbake til klosaks og da reagerte hun ikke på den lengere! Filen fungerte slik at hun opplevde det som en grei ting å gjøre =)

Skrevet

Det er mange hunder som ikke liker dette... Dina hater å klippe klør og når jeg kommer med klosaksa så prøver hun å forsvinne fra jordas overflate. Jeg har dilla... masse... Den siste tiden har jeg slutta å dilla så mye. Jeg holder henne og klipper. Hun får fortsatt godbit for ca annenhver klo, og så får hun masse ros når vi er ferdig med en labb. Tror dette handler utrolig mye om innstillingen man har selv og. Ikke se for deg at han får panikk. Tenk at dette går fint, og snakk med både han og deg selv mens du klipper. Ikke kjeft og mas, men bare vær fast bestemt på at dere f.eks skal klippe to klør den dagen. Trenger ikke ta alle fire potene på en gang. Hvis du gjør dette daglig, og bare tar klørne på rundgang så vil han venne seg til det. Hvis han er glad i kos kan du kose litt med han og dille litt etterpå som belønning. Kanskje han forbinder kloklipp med godbit og kos etterhvert :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...