Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser hunden din så mye den vil?


Spising  

98 stemmer

  1. 1.

    • Ja den spiser akkurat så mye mat den vil ha
      26
    • Nei da blir den alt for tykk
      49
    • Nei pga andre årsaker
      23


Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Jeg tenkte sånn at den ikke ser på maten som noen verdi, den er jo der uasnett, så det ikke er verdt å jobbe for den? :)

Jeg tror ikke hunden min hadde giddet å jobbe for tørrfôrkuler, uansett om maten står fremme eller ei. Godbiter eller leker er det fortsatt like spennende å jobbe for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, da hadde hun nok blitt tjukk. Jeg er veldig nøye med at hun ikke skal få sjansen til å legge på seg, siden hun er kastrert og de lettere legger på seg. Hun er veldig slank og fin nå, håper det varer (moren hennes er "litt" rund) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke maten fremme hele dagen, men hunden får to måltider om dagen, bare det at hunden får da spise så mye den vil ha. Spise seg mett. Å ha maten fremme hele dagen blir fort småspising, men det går det også. jeg bare foretrekker å ha to måltider så hunden er litt mer sulten. Dessuten er det jo med tanke på magedreining at jeg vil ha litt kontroll på nårtid hunden spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter med å holde vekta, så fri tilgang til mat hadde gitt en bælfeit hund ...

På den andre siden er jeg veldig glad for en hund som alltid spiser maten sin når det trengs - som eks på jakt. Ser mange av vennene mine med settere som ikke får i bikkja nok mat. Det er ikke morsomt under jakta når bikkja virkelig trenger den næringen. Så akkurat da er jeg glad for at bikkja mi er et matvrak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemte ja (og det er den første hunden jeg kunne ha stemt det på :) ) men hun får ikke fri tilgang.

Men spiser hun opp får hun mer etter 1 - 2 timer og så ser jeg bare hvor mye jeg får henne til å spise i løpet av en dag. Hun er i fint hold, men heller mot tynn og vokser veldig + er i masse aktivitet + mat er ikke såå nødvendig tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry kunne hatt maten stående framme hele tiden tenker jeg. Han kan være småspist, og det hender titt og stadig at han hopper over måltider. Han hadde maten stående framme tidligere, men nå tas den raskt bort om han ikke spiser. Det at maten forsvant igjen har hjulpet på matlysten.

Norma derimot er et skikkelig matvrak, og hadde nok spist til hun "sprakk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får de måltider og jeg bare "gir noe mat". Måler aldri opp, er for lat :) Tispa har lagt på seg litt etter hun ble kastrert (noe som trengtes!) så det gjør ingenting egentlig.

Får de en kjøttkake eller mye mat når de tigger ved bordet (ja, jeg veit det er dumt, men de er så søøøte :lol:), får de mindre middag, men kun fordi de da ikke spiser opp alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner alternativet: Ja, men bare tørrfor.

For Tapper kan spise så mye tørrfor han vil, men ikke annet enn det, da hadde han spist 24/7 og blitt enorm! Tørrforet er han ikke i nærheten så gira etter..

Du må ha en defekt sheltie :):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun har ikke fri tilgang til mat.

Men nei - hun hadde heller ikke blitt feit om hun hadde fått så mye tørrfor hun ville. Tror hun kunne blitt matlei dersom hun hadde hatt tilgang døgnet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Blondie kan fint ha maten sin stående fremme, men vi gjør det ikke for da blir hun så matlei.. Jeg må lure og trikse litt noen skjeer boksemat i tørrforet hennes for å få i henne nok mat.. Prøvd å være streng med henne og bare la henne få en gang om dagen. Rent tørrfor.. men hun spiser ikke så mye da som hun gjør når hun får bittelitt hermetikk i

Edit: Tror også det har noe med raser og størrelse på hundene om de kan få regulere fritt eller ikke.. jeg har aldri hatt problemer med mine små hunder at de har vært for tykke eller spist for mye, mens Hovawarten min derimot var et matvrak uten like...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Eller, ikke her, men hos mamma når jeg bodde der, helt til Betty kom i hus, da ble det slutt.

Men min mor har för stående fremme hele dagen, de porsjonerer förmengde selv.

Dette med at hundene ikke vil jobbe for godbit etterpå stemmer hverfall ikke på mamma´s hunder. Tjalfe jobber seg ihjel for en godbit han! Teddy og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får de ikke spise så mye de vil når de vil. Jeg vil ha hunder som spiser maten sin med en gang, og som jeg vet har fått i seg så og så mye. Vi er mye på langturer på fjellet samt at vi trener ganske mye, og da trenger hundene nok energi. Ikke har vi mulighet til å fore de etter lyst heller. De må spise når de fåt maten sin, uansett hvor sliten de er.

Skulle vi hatt maten stående fritt framme nå så hadde alle tre hugget innpå til det var tomt. Nå legger ikke noen av de så fort på seg akkurat, men da får de heller et par måltider for å få nok mat.

Og spiser ikke våre hunder maten etter 5sekunder (knapt) så forsvinner maten og de får ikke mer før neste gang. Det skjer ikke akkurat så ofte :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tidligere hadde jeg bare en hund, og av en annen rase enn nå. Den hadde fri tilgang til for, jeg fylte skåla da den var tom. Ingen problemer med vekta. :icon_cry: Gjorde det samme med første huskyen,, men da vi fikk flere hunder har vi nødvendigvis slutta med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde min hatt fri tilgang til mat hadde hun raskt endt opp med buken i været og med veterinærer som graver mat ut av magesekken... Har hørt om en flat som endte opp slik pga. store mengder mat... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får dyret V&H en gang om dagen, etter langtur. Det blir da en halv halvkilospølse per dag. I tillegg har hun alltid fri tilgang på tørrfôr, som hun spiser mer av enkelte dager enn andre. Vekta regulerer hun helt selv og er alltid i så og si perfekt hold. Hun får alltid skryt av at hun er fin i kroppen og har riktig vekt når vi er hos veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...