Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hvor er hunden fra?"


Lola Pagola

Poll  

102 stemmer

  1. 1.

    • Spør etter oppdretterens prefix/suffix
      100
    • Spør etter stedsnavn, altså hvor hunden er fra bokstavelig talt.
      2


Recommended Posts

Når jeg spør noen "Hvor er hunden din fra?" spør jeg om hvilket oppdrett. Men ofte får jeg stedsnavn til svar.

Ser også at når folk spør her inne i div. tråder, om hvor hunden er fra, så får de beskrivelser av stedet istedenfor, nytt oppdrett mellom der og der osv...

Er det det dere er ute etter, eller er det kennelnavnet?

:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør noen "Hvor er hunden din fra?" spør jeg om hvilket oppdrett. Men ofte får jeg stedsnavn til svar.

Ser også at når folk spør her inne i div. tråder, om hvor hunden er fra, så får de beskrivelser av stedet istedenfor, nytt oppdrett mellom der og der osv...

Er det det dere er ute etter, eller er det kennelnavnet?

:innocent:

Jeg spør egentli ofte om dette, og da tenker jeg på kennelnavn :whistle:

Men godt over halvparten av tiden sie de bare stedsnavn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør mener jeg oppdretter.

Når folk spør meg sier jeg både sted/land og oppdretter, men kommer jo litt ann på hvem som spør - har de ingen peiling på rasen så er det liksom ingen vits å si oppdretter. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heg har svart stedsnavn, da bikkja kommer fra privatpersoner (ikke noe oppdrett) :innocent:

De er jo oppdretter av hunden - hva ellers er en oppdretter?

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også veldig nysgjerrig, og spør og graver :innocent: Men som regel støter jeg "bare" på folk som er middels interressert, som ikke husker oppdretternavnet, og iallefall ikke vet hundens stamtavlenavn.. og det synes jeg er kjedelig da, og skjønner iiiikke hvorfor ikke alle er like interresserte i slikt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standard svar fra folk med vannhund dersom jeg spør om akkurat dette er "Sverige", "Hokksund" etc. Jeg vet hvor oppdretterene i Norge holder til, så det sier meg i grunnen en del allikevel. Men Sverige liksom.. Det virker som at folk tror jeg bryr meg om at hunden er i fra Sverige. Det gjør jeg jo ikke - det er kennelen/oppdrettet hunden kommer i fra som er av interesse for meg! Ofte vet ikke folk engang hva oppdretteren/kennelen heter dersom jeg utdyper spørsmålet mitt. DET synes jeg er spesielt dersom man har rasehund med stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Jeg kan faktisk ikke på stående fot si hvilken oppdretter Basset fauve gutten min er fra. Måtte rote fram masse av hans gamle papirer for å finne ut av det engang jeg skulle melde han på noe greier :lol:

Det kan nok ha noe med at jeg rett og slett ikke er spesielt interessert i rasen.

Skal vi derimot snakke om Amerikansk Bulldog og oppdrettere så er jeg langt mer engasjert, og har litt mer oversikt! :whistle:

Forskjellsbehangling og yndlinger blant "barna" sine? Neeeeeeeida... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo oppdretter av hunden - hva ellers er en oppdretter?

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Jaja, men de har ikke noe kennel, ikke noe kennelnavn.

Kun en engelsk setter tispe, og har kun hatt ett kull (som bikkja mi er ifra) som heller ikke var helt planlagt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standard svar fra folk med vannhund dersom jeg spør om akkurat dette er "Sverige", "Hokksund" etc. Jeg vet hvor oppdretterene i Norge holder til, så det sier meg i grunnen en del allikevel. Men Sverige liksom.. Det virker som at folk tror jeg bryr meg om at hunden er i fra Sverige. Det gjør jeg jo ikke - det er kennelen/oppdrettet hunden kommer i fra som er av interesse for meg! Ofte vet ikke folk engang hva oppdretteren/kennelen heter dersom jeg utdyper spørsmålet mitt. DET synes jeg er spesielt dersom man har rasehund med stamtavle.

Jeg synes også det er litt spesielt, at man ikke vet hva oppdretternavnet til hunden sin er når man har valgt en rasehund, spesielt når det er dalmatiner fks (eller portis for den saks skyld) er jo ikke såå mange i landet, og skulle jo tro man var litt interressert liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, men de har ikke noe kennel, ikke noe kennelnavn.

Kun en engelsk setter tispe, og har kun hatt ett kull (som bikkja mi er ifra) som heller ikke var helt planlagt ;-)

Hva så?

Et kennelnavn betyr ingenting i forhold til kvalitet, seriøsitet eller noe, verken i den ene eller den andre retningen. Den oppdretteren på min rase som har holdt på lengst (over 30 år) har enda ikke skaffet seg kennelnavn.

Uansett om kullet er planlagt eller ei, tar en ansvar - enten ved ei sprøyte eller ved å få fram kullet og følge det opp. Synes jeg. Og oppdretter er per definisjon en som har hatt et valpekull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør "hvor er h*n fra", mener jeg hvilken kennel/hvilken oppdretter, og dette spør jeg da om på raser der jeg har noen interesse av å vite det. Om jeg er interessert i hvor rasen opprinnelig kommer fra e.l., så spør jeg om nettopp det, "hvor kommer rasen fra?".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør. spør jeg etter kennelnavn, men det kan godt hende jeg svarer at hunden er fra ditt og datt stedsnavn. Ganske enkelt fordi jeg tviler på at noen har kjennskap til oppdretteren til Tulla, og fordi de som til nå har lurt på hvor Aynï kommer fra, ikke "ser ut som" om de har noe peiling på oppdrettere.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når folk spør hvor hunden kommer fra, hvorfor i all verden skulle det interressere dem om den kom fra hardangervidda, om de heller ikke er interressert i oppdretternavn? Jeg mener, hvorfor spørre i det hele tatt. JEG er iallefall ikke interressert i å høre om hunden kommer fra mo i rana når jeg spør hvor den er fra. Og er det ikke en rase jeg har bittelitt kjennskap til så spør jeg heller ikke.

Selv svarer jeg han kommer fra ditt og datt i danmark, siden jeg ikke tar det for god fisk at alle med dalmatiner kjenner til utenlandske oppdrettere og..l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Jeg har faktisk aldri spurt om det, men jeg ble spurt i byen her en dag hvor Eira kom fra. Jeg svarte Sverige jeg, tenkte ikke på at hun kunne ha lurt på hva oppdretteren heter :whistle: Hun hadde jo sannsynligvis ikke hørt om nærmere sted, inne i Sverige heller, er ikke såå kjent det stedet tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Samme her.

Jeg er interessert i oppdretter/kennelnavn. Jeg er ikke så god i norsk geografi, så stedsnavn er uinteressant :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...