Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hvor er hunden fra?"


Lola Pagola

Poll  

102 stemmer

  1. 1.

    • Spør etter oppdretterens prefix/suffix
      100
    • Spør etter stedsnavn, altså hvor hunden er fra bokstavelig talt.
      2


Recommended Posts

Når jeg spør noen "Hvor er hunden din fra?" spør jeg om hvilket oppdrett. Men ofte får jeg stedsnavn til svar.

Ser også at når folk spør her inne i div. tråder, om hvor hunden er fra, så får de beskrivelser av stedet istedenfor, nytt oppdrett mellom der og der osv...

Er det det dere er ute etter, eller er det kennelnavnet?

:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør noen "Hvor er hunden din fra?" spør jeg om hvilket oppdrett. Men ofte får jeg stedsnavn til svar.

Ser også at når folk spør her inne i div. tråder, om hvor hunden er fra, så får de beskrivelser av stedet istedenfor, nytt oppdrett mellom der og der osv...

Er det det dere er ute etter, eller er det kennelnavnet?

:innocent:

Jeg spør egentli ofte om dette, og da tenker jeg på kennelnavn :whistle:

Men godt over halvparten av tiden sie de bare stedsnavn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør mener jeg oppdretter.

Når folk spør meg sier jeg både sted/land og oppdretter, men kommer jo litt ann på hvem som spør - har de ingen peiling på rasen så er det liksom ingen vits å si oppdretter. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heg har svart stedsnavn, da bikkja kommer fra privatpersoner (ikke noe oppdrett) :innocent:

De er jo oppdretter av hunden - hva ellers er en oppdretter?

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også veldig nysgjerrig, og spør og graver :innocent: Men som regel støter jeg "bare" på folk som er middels interressert, som ikke husker oppdretternavnet, og iallefall ikke vet hundens stamtavlenavn.. og det synes jeg er kjedelig da, og skjønner iiiikke hvorfor ikke alle er like interresserte i slikt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standard svar fra folk med vannhund dersom jeg spør om akkurat dette er "Sverige", "Hokksund" etc. Jeg vet hvor oppdretterene i Norge holder til, så det sier meg i grunnen en del allikevel. Men Sverige liksom.. Det virker som at folk tror jeg bryr meg om at hunden er i fra Sverige. Det gjør jeg jo ikke - det er kennelen/oppdrettet hunden kommer i fra som er av interesse for meg! Ofte vet ikke folk engang hva oppdretteren/kennelen heter dersom jeg utdyper spørsmålet mitt. DET synes jeg er spesielt dersom man har rasehund med stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Jeg kan faktisk ikke på stående fot si hvilken oppdretter Basset fauve gutten min er fra. Måtte rote fram masse av hans gamle papirer for å finne ut av det engang jeg skulle melde han på noe greier :lol:

Det kan nok ha noe med at jeg rett og slett ikke er spesielt interessert i rasen.

Skal vi derimot snakke om Amerikansk Bulldog og oppdrettere så er jeg langt mer engasjert, og har litt mer oversikt! :whistle:

Forskjellsbehangling og yndlinger blant "barna" sine? Neeeeeeeida... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo oppdretter av hunden - hva ellers er en oppdretter?

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Jaja, men de har ikke noe kennel, ikke noe kennelnavn.

Kun en engelsk setter tispe, og har kun hatt ett kull (som bikkja mi er ifra) som heller ikke var helt planlagt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standard svar fra folk med vannhund dersom jeg spør om akkurat dette er "Sverige", "Hokksund" etc. Jeg vet hvor oppdretterene i Norge holder til, så det sier meg i grunnen en del allikevel. Men Sverige liksom.. Det virker som at folk tror jeg bryr meg om at hunden er i fra Sverige. Det gjør jeg jo ikke - det er kennelen/oppdrettet hunden kommer i fra som er av interesse for meg! Ofte vet ikke folk engang hva oppdretteren/kennelen heter dersom jeg utdyper spørsmålet mitt. DET synes jeg er spesielt dersom man har rasehund med stamtavle.

Jeg synes også det er litt spesielt, at man ikke vet hva oppdretternavnet til hunden sin er når man har valgt en rasehund, spesielt når det er dalmatiner fks (eller portis for den saks skyld) er jo ikke såå mange i landet, og skulle jo tro man var litt interressert liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, men de har ikke noe kennel, ikke noe kennelnavn.

Kun en engelsk setter tispe, og har kun hatt ett kull (som bikkja mi er ifra) som heller ikke var helt planlagt ;-)

Hva så?

Et kennelnavn betyr ingenting i forhold til kvalitet, seriøsitet eller noe, verken i den ene eller den andre retningen. Den oppdretteren på min rase som har holdt på lengst (over 30 år) har enda ikke skaffet seg kennelnavn.

Uansett om kullet er planlagt eller ei, tar en ansvar - enten ved ei sprøyte eller ved å få fram kullet og følge det opp. Synes jeg. Og oppdretter er per definisjon en som har hatt et valpekull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør "hvor er h*n fra", mener jeg hvilken kennel/hvilken oppdretter, og dette spør jeg da om på raser der jeg har noen interesse av å vite det. Om jeg er interessert i hvor rasen opprinnelig kommer fra e.l., så spør jeg om nettopp det, "hvor kommer rasen fra?".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør. spør jeg etter kennelnavn, men det kan godt hende jeg svarer at hunden er fra ditt og datt stedsnavn. Ganske enkelt fordi jeg tviler på at noen har kjennskap til oppdretteren til Tulla, og fordi de som til nå har lurt på hvor Aynï kommer fra, ikke "ser ut som" om de har noe peiling på oppdrettere.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når folk spør hvor hunden kommer fra, hvorfor i all verden skulle det interressere dem om den kom fra hardangervidda, om de heller ikke er interressert i oppdretternavn? Jeg mener, hvorfor spørre i det hele tatt. JEG er iallefall ikke interressert i å høre om hunden kommer fra mo i rana når jeg spør hvor den er fra. Og er det ikke en rase jeg har bittelitt kjennskap til så spør jeg heller ikke.

Selv svarer jeg han kommer fra ditt og datt i danmark, siden jeg ikke tar det for god fisk at alle med dalmatiner kjenner til utenlandske oppdrettere og..l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Jeg har faktisk aldri spurt om det, men jeg ble spurt i byen her en dag hvor Eira kom fra. Jeg svarte Sverige jeg, tenkte ikke på at hun kunne ha lurt på hva oppdretteren heter :whistle: Hun hadde jo sannsynligvis ikke hørt om nærmere sted, inne i Sverige heller, er ikke såå kjent det stedet tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Samme her.

Jeg er interessert i oppdretter/kennelnavn. Jeg er ikke så god i norsk geografi, så stedsnavn er uinteressant :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
×
×
  • Opprett ny...