Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hvor er hunden fra?"


Lola Pagola

Poll  

102 stemmer

  1. 1.

    • Spør etter oppdretterens prefix/suffix
      100
    • Spør etter stedsnavn, altså hvor hunden er fra bokstavelig talt.
      2


Recommended Posts

Når jeg spør noen "Hvor er hunden din fra?" spør jeg om hvilket oppdrett. Men ofte får jeg stedsnavn til svar.

Ser også at når folk spør her inne i div. tråder, om hvor hunden er fra, så får de beskrivelser av stedet istedenfor, nytt oppdrett mellom der og der osv...

Er det det dere er ute etter, eller er det kennelnavnet?

:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør noen "Hvor er hunden din fra?" spør jeg om hvilket oppdrett. Men ofte får jeg stedsnavn til svar.

Ser også at når folk spør her inne i div. tråder, om hvor hunden er fra, så får de beskrivelser av stedet istedenfor, nytt oppdrett mellom der og der osv...

Er det det dere er ute etter, eller er det kennelnavnet?

:innocent:

Jeg spør egentli ofte om dette, og da tenker jeg på kennelnavn :whistle:

Men godt over halvparten av tiden sie de bare stedsnavn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør mener jeg oppdretter.

Når folk spør meg sier jeg både sted/land og oppdretter, men kommer jo litt ann på hvem som spør - har de ingen peiling på rasen så er det liksom ingen vits å si oppdretter. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heg har svart stedsnavn, da bikkja kommer fra privatpersoner (ikke noe oppdrett) :innocent:

De er jo oppdretter av hunden - hva ellers er en oppdretter?

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også veldig nysgjerrig, og spør og graver :innocent: Men som regel støter jeg "bare" på folk som er middels interressert, som ikke husker oppdretternavnet, og iallefall ikke vet hundens stamtavlenavn.. og det synes jeg er kjedelig da, og skjønner iiiikke hvorfor ikke alle er like interresserte i slikt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standard svar fra folk med vannhund dersom jeg spør om akkurat dette er "Sverige", "Hokksund" etc. Jeg vet hvor oppdretterene i Norge holder til, så det sier meg i grunnen en del allikevel. Men Sverige liksom.. Det virker som at folk tror jeg bryr meg om at hunden er i fra Sverige. Det gjør jeg jo ikke - det er kennelen/oppdrettet hunden kommer i fra som er av interesse for meg! Ofte vet ikke folk engang hva oppdretteren/kennelen heter dersom jeg utdyper spørsmålet mitt. DET synes jeg er spesielt dersom man har rasehund med stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Jeg kan faktisk ikke på stående fot si hvilken oppdretter Basset fauve gutten min er fra. Måtte rote fram masse av hans gamle papirer for å finne ut av det engang jeg skulle melde han på noe greier :lol:

Det kan nok ha noe med at jeg rett og slett ikke er spesielt interessert i rasen.

Skal vi derimot snakke om Amerikansk Bulldog og oppdrettere så er jeg langt mer engasjert, og har litt mer oversikt! :whistle:

Forskjellsbehangling og yndlinger blant "barna" sine? Neeeeeeeida... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo oppdretter av hunden - hva ellers er en oppdretter?

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Jaja, men de har ikke noe kennel, ikke noe kennelnavn.

Kun en engelsk setter tispe, og har kun hatt ett kull (som bikkja mi er ifra) som heller ikke var helt planlagt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Standard svar fra folk med vannhund dersom jeg spør om akkurat dette er "Sverige", "Hokksund" etc. Jeg vet hvor oppdretterene i Norge holder til, så det sier meg i grunnen en del allikevel. Men Sverige liksom.. Det virker som at folk tror jeg bryr meg om at hunden er i fra Sverige. Det gjør jeg jo ikke - det er kennelen/oppdrettet hunden kommer i fra som er av interesse for meg! Ofte vet ikke folk engang hva oppdretteren/kennelen heter dersom jeg utdyper spørsmålet mitt. DET synes jeg er spesielt dersom man har rasehund med stamtavle.

Jeg synes også det er litt spesielt, at man ikke vet hva oppdretternavnet til hunden sin er når man har valgt en rasehund, spesielt når det er dalmatiner fks (eller portis for den saks skyld) er jo ikke såå mange i landet, og skulle jo tro man var litt interressert liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, men de har ikke noe kennel, ikke noe kennelnavn.

Kun en engelsk setter tispe, og har kun hatt ett kull (som bikkja mi er ifra) som heller ikke var helt planlagt ;-)

Hva så?

Et kennelnavn betyr ingenting i forhold til kvalitet, seriøsitet eller noe, verken i den ene eller den andre retningen. Den oppdretteren på min rase som har holdt på lengst (over 30 år) har enda ikke skaffet seg kennelnavn.

Uansett om kullet er planlagt eller ei, tar en ansvar - enten ved ei sprøyte eller ved å få fram kullet og følge det opp. Synes jeg. Og oppdretter er per definisjon en som har hatt et valpekull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør "hvor er h*n fra", mener jeg hvilken kennel/hvilken oppdretter, og dette spør jeg da om på raser der jeg har noen interesse av å vite det. Om jeg er interessert i hvor rasen opprinnelig kommer fra e.l., så spør jeg om nettopp det, "hvor kommer rasen fra?".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg spør. spør jeg etter kennelnavn, men det kan godt hende jeg svarer at hunden er fra ditt og datt stedsnavn. Ganske enkelt fordi jeg tviler på at noen har kjennskap til oppdretteren til Tulla, og fordi de som til nå har lurt på hvor Aynï kommer fra, ikke "ser ut som" om de har noe peiling på oppdrettere.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når folk spør hvor hunden kommer fra, hvorfor i all verden skulle det interressere dem om den kom fra hardangervidda, om de heller ikke er interressert i oppdretternavn? Jeg mener, hvorfor spørre i det hele tatt. JEG er iallefall ikke interressert i å høre om hunden kommer fra mo i rana når jeg spør hvor den er fra. Og er det ikke en rase jeg har bittelitt kjennskap til så spør jeg heller ikke.

Selv svarer jeg han kommer fra ditt og datt i danmark, siden jeg ikke tar det for god fisk at alle med dalmatiner kjenner til utenlandske oppdrettere og..l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Jeg har faktisk aldri spurt om det, men jeg ble spurt i byen her en dag hvor Eira kom fra. Jeg svarte Sverige jeg, tenkte ikke på at hun kunne ha lurt på hva oppdretteren heter :whistle: Hun hadde jo sannsynligvis ikke hørt om nærmere sted, inne i Sverige heller, er ikke såå kjent det stedet tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Samme her.

Jeg er interessert i oppdretter/kennelnavn. Jeg er ikke så god i norsk geografi, så stedsnavn er uinteressant :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...