Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hvor er hunden fra?"


Lola Pagola

Poll  

102 stemmer

  1. 1.

    • Spør etter oppdretterens prefix/suffix
      100
    • Spør etter stedsnavn, altså hvor hunden er fra bokstavelig talt.
      2


Recommended Posts

Skrevet

Når jeg spør noen "Hvor er hunden din fra?" spør jeg om hvilket oppdrett. Men ofte får jeg stedsnavn til svar.

Ser også at når folk spør her inne i div. tråder, om hvor hunden er fra, så får de beskrivelser av stedet istedenfor, nytt oppdrett mellom der og der osv...

Er det det dere er ute etter, eller er det kennelnavnet?

:innocent:

Skrevet
Når jeg spør noen "Hvor er hunden din fra?" spør jeg om hvilket oppdrett. Men ofte får jeg stedsnavn til svar.

Ser også at når folk spør her inne i div. tråder, om hvor hunden er fra, så får de beskrivelser av stedet istedenfor, nytt oppdrett mellom der og der osv...

Er det det dere er ute etter, eller er det kennelnavnet?

:innocent:

Jeg spør egentli ofte om dette, og da tenker jeg på kennelnavn :whistle:

Men godt over halvparten av tiden sie de bare stedsnavn

Skrevet

Kommer litt an på, er det en rase jeg kjenner, er det kennelnavnet jeg spør etter. Er det en rase jeg ikke kjenner, er det stedsnavn evt. land jeg spør etter :innocent:

Skrevet

Når jeg spør mener jeg oppdretter.

Når folk spør meg sier jeg både sted/land og oppdretter, men kommer jo litt ann på hvem som spør - har de ingen peiling på rasen så er det liksom ingen vits å si oppdretter. :innocent:

Skrevet
Heg har svart stedsnavn, da bikkja kommer fra privatpersoner (ikke noe oppdrett) :innocent:

De er jo oppdretter av hunden - hva ellers er en oppdretter?

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Skrevet

Jeg spør da etter hvilken oppdretter/kennel, og på egen rase lurer jeg på kombinasjonen hunden er etter i samme åndedrag. :innocent:

Skrevet
Jeg spør da etter hvilken oppdretter/kennel, og på egen rase lurer jeg på kombinasjonen hunden er etter i samme åndedrag. :innocent:

Samme her. :whistle: Er jo nysgjerrig må vite. :whistle:

Skrevet

Jeg er også veldig nysgjerrig, og spør og graver :innocent: Men som regel støter jeg "bare" på folk som er middels interressert, som ikke husker oppdretternavnet, og iallefall ikke vet hundens stamtavlenavn.. og det synes jeg er kjedelig da, og skjønner iiiikke hvorfor ikke alle er like interresserte i slikt :whistle:

Skrevet

Standard svar fra folk med vannhund dersom jeg spør om akkurat dette er "Sverige", "Hokksund" etc. Jeg vet hvor oppdretterene i Norge holder til, så det sier meg i grunnen en del allikevel. Men Sverige liksom.. Det virker som at folk tror jeg bryr meg om at hunden er i fra Sverige. Det gjør jeg jo ikke - det er kennelen/oppdrettet hunden kommer i fra som er av interesse for meg! Ofte vet ikke folk engang hva oppdretteren/kennelen heter dersom jeg utdyper spørsmålet mitt. DET synes jeg er spesielt dersom man har rasehund med stamtavle.

Skrevet

:whistle: Jeg kan faktisk ikke på stående fot si hvilken oppdretter Basset fauve gutten min er fra. Måtte rote fram masse av hans gamle papirer for å finne ut av det engang jeg skulle melde han på noe greier :lol:

Det kan nok ha noe med at jeg rett og slett ikke er spesielt interessert i rasen.

Skal vi derimot snakke om Amerikansk Bulldog og oppdrettere så er jeg langt mer engasjert, og har litt mer oversikt! :whistle:

Forskjellsbehangling og yndlinger blant "barna" sine? Neeeeeeeida... :innocent:

Skrevet
De er jo oppdretter av hunden - hva ellers er en oppdretter?

Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Jaja, men de har ikke noe kennel, ikke noe kennelnavn.

Kun en engelsk setter tispe, og har kun hatt ett kull (som bikkja mi er ifra) som heller ikke var helt planlagt ;-)

Skrevet
Standard svar fra folk med vannhund dersom jeg spør om akkurat dette er "Sverige", "Hokksund" etc. Jeg vet hvor oppdretterene i Norge holder til, så det sier meg i grunnen en del allikevel. Men Sverige liksom.. Det virker som at folk tror jeg bryr meg om at hunden er i fra Sverige. Det gjør jeg jo ikke - det er kennelen/oppdrettet hunden kommer i fra som er av interesse for meg! Ofte vet ikke folk engang hva oppdretteren/kennelen heter dersom jeg utdyper spørsmålet mitt. DET synes jeg er spesielt dersom man har rasehund med stamtavle.

Jeg synes også det er litt spesielt, at man ikke vet hva oppdretternavnet til hunden sin er når man har valgt en rasehund, spesielt når det er dalmatiner fks (eller portis for den saks skyld) er jo ikke såå mange i landet, og skulle jo tro man var litt interressert liksom...

Skrevet
Jaja, men de har ikke noe kennel, ikke noe kennelnavn.

Kun en engelsk setter tispe, og har kun hatt ett kull (som bikkja mi er ifra) som heller ikke var helt planlagt ;-)

Hva så?

Et kennelnavn betyr ingenting i forhold til kvalitet, seriøsitet eller noe, verken i den ene eller den andre retningen. Den oppdretteren på min rase som har holdt på lengst (over 30 år) har enda ikke skaffet seg kennelnavn.

Uansett om kullet er planlagt eller ei, tar en ansvar - enten ved ei sprøyte eller ved å få fram kullet og følge det opp. Synes jeg. Og oppdretter er per definisjon en som har hatt et valpekull.

Skrevet

Når jeg spør "hvor er h*n fra", mener jeg hvilken kennel/hvilken oppdretter, og dette spør jeg da om på raser der jeg har noen interesse av å vite det. Om jeg er interessert i hvor rasen opprinnelig kommer fra e.l., så spør jeg om nettopp det, "hvor kommer rasen fra?".

Skrevet

Mener oppdretter. Men siden jeg vet svært lite om oppdrettere, så er det svært sjelden jeg stiller det spørsmålet :whistle:

Med mindre det er en gatehund. Da mener jeg sted :innocent:

Skrevet

Det er sjelden jeg bryr meg så mye om andres hunder at jeg spør om sånne detaljer, med mindre det er en tibbe da. Men jeg spør heller "Hvilken oppdretter er den fra?" for å unngå misforståelser.

Skrevet

Når jeg spør mener jeg både oppdretter og sted. F. eks "fra en kennel som heter Grunningen, en times tid utenfor Oslo".

Skrevet

Når jeg spør. spør jeg etter kennelnavn, men det kan godt hende jeg svarer at hunden er fra ditt og datt stedsnavn. Ganske enkelt fordi jeg tviler på at noen har kjennskap til oppdretteren til Tulla, og fordi de som til nå har lurt på hvor Aynï kommer fra, ikke "ser ut som" om de har noe peiling på oppdrettere.. :whistle:

Skrevet

Men når folk spør hvor hunden kommer fra, hvorfor i all verden skulle det interressere dem om den kom fra hardangervidda, om de heller ikke er interressert i oppdretternavn? Jeg mener, hvorfor spørre i det hele tatt. JEG er iallefall ikke interressert i å høre om hunden kommer fra mo i rana når jeg spør hvor den er fra. Og er det ikke en rase jeg har bittelitt kjennskap til så spør jeg heller ikke.

Selv svarer jeg han kommer fra ditt og datt i danmark, siden jeg ikke tar det for god fisk at alle med dalmatiner kjenner til utenlandske oppdrettere og..l

Skrevet

Hvis noen spørr meg hvor bikkja er fra sier jeg alltid at den er fra Kongsvinger :whistle: Har aldri falt meg inn at det kanskje er oppdretteren de spørr etter haha.

Guest LeenaM
Skrevet

Jeg har faktisk aldri spurt om det, men jeg ble spurt i byen her en dag hvor Eira kom fra. Jeg svarte Sverige jeg, tenkte ikke på at hun kunne ha lurt på hva oppdretteren heter :whistle: Hun hadde jo sannsynligvis ikke hørt om nærmere sted, inne i Sverige heller, er ikke såå kjent det stedet tror jeg..

Skrevet
Hvis jeg spør noen om hvor hunden er fra, mener jeg konsekvent hvilken oppdretter. Jeg har ingen interesse av å vite hvor i landet/verden den er født...

Kjenner jeg ikke rasen, er det heller ikke noe jeg spør om.

Samme her.

Jeg er interessert i oppdretter/kennelnavn. Jeg er ikke så god i norsk geografi, så stedsnavn er uinteressant :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...