Hund på rømmen

[Symra&Pippin]

Pippin har tatt seg noen turer ja. Som regel vet jeg omtrent hvor han er, men han har også vært helt borte i 20 - 30 minutter et par ganger. Det er grusomt! Jeg er livredd for biler når dette skjer. Symra har vært med storebror Pippin på tur en gang da hun var under året, men hun holder seg vanligvis rett ved siden av meg.

[Renate A]

Chicka er 7år og jeg har hatt hun i 6år og hun har aldri stukket av :rolleyes2:

[Gjest]

Ellie har aldri stukket av. Ikke Clara heller. Trixie tok seg en tur med kjærsten sin da de var unge, de var borte i mange timer og de ringte fra en gård langt oppi skogen - der hadde de hatt en romantisk date i kubæsjen..

Laila begynte å stikke av mer og mer til det slutt gikk galt og hun ble påkjørt.

[Huldra]

Edit: Om vi er på tur, og hunden er borte i mer enn 5 min, så tenker jeg ikke på det som å ha stukket av.

Toya kan være borte i over 5 min, men jeg kaller det ikke å stikke av - hun er på jakt. *klippe*

Hehe, jeg har inntrykk av at jakthundfolk gjerne tenker sånn! Spesielt de av dere med stortgående hunder, som settere, drivende hunder, osv. Vi med støtende hunder derimot..

Rart det der, hvor forskjellig oppfatning folk har av det å "stikke av". Jeg vet jo at Tulla alltid kommer tilbake, selv om jeg også vet at de to gangene hun har vært borte, har hun vært på jakt (hatt los og greier). Den gangen Aynï stakk, stakk hun etter Tulla, men jeg tror ikke hun fant henne, så da snudde hun og kom tilbake. Jeg vet også om andre som ikke kunne brydd seg mindre om hunden var borte i noen minutt, men jeg selv får jo helt angst av det! :rolleyes2: Biler tenker jeg ikke på, vi er stort sett langt oppi skogen, det er verre å tenke på det stakkars dyret hun følger etter, eller om det er en elg som til slutt kommer til å "si fra" med et spark, eller, eller... huff tytti!

Edit: jeg var og hentet bestemoren til Aynï i dag. Hun har for vane å stikke av dersom hun finner det interessant nok. I dag hadde hun funnet en "ny familie" som hun flyttet inn hos, og da jeg kom, flere timer etter at hun hadde stukket av, lå hun på gårdsplassen deres og solte seg sammen med katta - og så hun da, som er kattehater de luxe! Men de hadde visst gått strålende fint sammen, og hadde drukket av kattens vann og allting.

[Argyr]

Ja, de tok seg begge et par turer bort til naboen rett etter at vi flyttet hit. Det var en åpning i gjerdet vi ikke hadde funnet, og så kom naboens løpetispe bort og "inviterte" dem med på tur... Heldigvis hyggelig nabo, gjerdet ble tettet og siden har det ikke vært noen problemer.

Argyr har stukket av på egenhånd på hytta en gang i fjor sommer, han fikk lov å gå løs så lenge noen fulgte med, men "noen" glemte å gjøre det en liten stund, og borte var han. Han kom løpende bortover riksveien ( :rolleyes2: ) etter at vi hadde ropt, skreket og løpt i rundt fem minutter (føltes mye lenger). Garm tygde over båndet sitt og tok seg en tur ned på stranda da han var valp. Argyr går aldri løs utenom sikker inngjerding lenger og Garm bindes ikke i tøybånd.

[Artemis]

Hehe, jeg har inntrykk av at jakthundfolk gjerne tenker sånn! Spesielt de av dere med stortgående hunder, som settere, drivende hunder, osv. Vi med støtende hunder derimot.. :rolleyes2:

Jeg vet også om andre som ikke kunne brydd seg mindre om hunden var borte i noen minutt, men jeg selv får jo helt angst av det!

Hehehe. Ett min ja. Hannhundene våre holder seg stort sett synlig hele tiden, men gs-tispen vår begynte vi kanskje virkelig å lure på hvor var om vi ikke hadde sett henne på 20-30 mins tid. Om hun var borte kanskje 15 min om gangen på en tur, så var det heller ikke å stikke av, så lenge hun var tilbake hos oss da vi nærmet oss bilen. Det tenker jeg bare på som å løper litt lengre. Det var jo ikke som om vi hadde bedt henne å holde seg i 30 meters radius heller. Hun hadde stort sett alltid full kontroll på hvor vi var, så da stresset vi ikke mer med det.

"Å stikke av" i mine øyne er å med fullt overlegg løpe vekk fra eier og ikke ville komme tilbake/løpe av gårde når eier ikke ønsker det.

[Gjest]

Tja... jeg vet ikke om det tells som å "stikke av" - men en natt hadde jeg ikke lukket ytterdøra ordentlig (dette er ikke noe jeg gjør til vanlig altså. Stresset nok inn for ett eller annet). Kun "dratt den lett igjen". Når jeg sto opp på morningen og åpnet soveromsdøra ut til gangen lå bikkja og logret og peste, mens gang-gulvet var dekket av treflis og pinner. Hun må ha puffet opp døra i det hun skulle legge seg der, eller dyttet på den med snuten om morgenen. Pinner finner man kun i et skogholt på andre siden av gata, så hun måtte gått langt. Takk gudene at jeg ikke våknet til en tom gang.

[Tuskelusken]

Tussi vår forrige hund smatt så lett ut dørene! Det var flere ganger familien måtte ut på leteaksjon etter henne, men vi fant henne som regel innen en time. (En gang stakk hun til sentrum og INN I senteret OG INN I EUROPRIS! Politiet ringte pappa og sa han måtte hente henne. :rolleyes2: Det var når jeg var på skolen da. Ler når jeg tenker på det, men det er samtidig skummelt. Tenk om hun ble overkjørt! *grøsse*).

Luna er litt samme typen hun og, men hun kommer hjem av seg selv hvis vi ikke finner henne.

[Guest Gråtass]

Hva er definisjonen på å stikke av egentlig? For jeg har hunder som stikker av dvs forsvinner ut av syne, støtt og stadig jeg. De jakter og koser seg. Nå er det ikke fare for hverken biler eller folk her jeg går. De kan være borte i ett par minutter, det lengste har vel vært 4-5 timer, men de finner alltid hjem igjen. Så ja de har stukket av- nei det er ikke ett problem.

[Huldra]

Jeg skjønner ikke hvordan det ikke kan være et problem?? Man vet jo ikke hvor bikkja er, hva den gjør, og med hvem - man har rett og slett ikke kontroll! :rolleyes2:

Hva om hunden klarer å skremme opp et rådyr eller en hare eller... (når den egentlig bare gikk og snuste på noe helt annet), og den begynner å jage rådyret; jeg får virkelig store samvittighetskvaler av mindre, jeg takler ikke tanken, og jeg skjemmes over at jeg ikke kan kalle inn hunden min i en slik situasjon! Men hadde jeg ikke brydd meg om hunden var vekke, ville jeg jo heller ikke prøvd å kalle inn, for det er jo okei at hunden forsvinner sånn? Det er jo ikke sånn at viltet forsvinner fra skogen når båndtvangen opphører..

[Wednesday]

Haha, kom på noe en schäfer vi hadde en gang gjorde... Det var på 17. mai og vi hadde satt henne i hundegården ute før vi dro ned på skolen for å gå i tog. Når vi gikk nedover gata et stykke fra der vi bodde, satt hun på fortauet og så på! Da hadde hun klatret over en diger mur for å komme seg ut av hundegården. Når jeg tenker meg om, husker jeg at hun hadde mange sånne turer. Hun var veldig oppfinnsom når det gjaldt å komme seg ut av hundegården. Gravde seg under flere ganger. Og naboene ringte for å opplyse om hvor hun var :rolleyes2:

[Gåsa]

Aldri frøkena jeg har nå nei selv om er mest Gordon Setter og ekstremt fuglegal!Forriga derimot Engelsk Setter tok seg maaange avstikkere i løpet av livet!Men,det var som sagt over hun var som oftes synlig bare kom ikke!Hun stakk aldri for stikke med det mener jeg hunder som stikker med engang slipper de.

Skjedde et par ganger hun mistet meg da og hun var utrolig grei sånn.Ingen fikk fange henne sprang bare hjem til meg hun!Så har det ikke vært for bekymringene om bilene så har det ikke vært nå problem for jeg visste at hun kom hjem.Var heldigvis ikke så ofte det skjedde og gikk alltid bra.

Er veldig uvant ha en hund nå som ikke er sånn da hun var første hunden min.Veldig rart alltid få tak i hunden på tur! :rolleyes2:

[Guest Gråtass]

Jeg skjønner ikke hvordan det ikke kan være et problem?? Man vet jo ikke hvor bikkja er, hva den gjør, og med hvem - man har rett og slett ikke kontroll! :rolleyes2:

Jeg ser ikke problemstillingen helt jeg. Om hunden min løper is kogen og har fert av en elg, så er det jo sporet den jakter på, den har svært skjelden visuell kontakt med dyret. Jeg kaller ikke på hunden min i den situasjonen, fordi jeg syns det er greit at den suser i skogen på egenhånd. Jeg har innkalling på dyret, kan stoppe det og kan få den av jakta. Men det er fortsatt ikke ett problem for meg. Hunden jakter spor, den kommer tilbake når den ikke gidder mer eller den ser elgen, for da svikter motet.

Hva om hunden klarer å skremme opp et rådyr eller en hare eller... (når den egentlig bare gikk og snuste på noe helt annet), og den begynner å jage rådyret; jeg får virkelig store samvittighetskvaler av mindre, jeg takler ikke tanken, og jeg skjemmes over at jeg ikke kan kalle inn hunden min i en slik situasjon! Men hadde jeg ikke brydd meg om hunden var vekke, ville jeg jo heller ikke prøvd å kalle inn, for det er jo okei at hunden forsvinner sånn? Det er jo ikke sånn at viltet forsvinner fra skogen når båndtvangen opphører..

Hva om den skremmer ett rådyr en elg en hare eller en tiur? e det farlig i seg selv? Jeg skremmer jo opp dyra bare ved å gå i skogen. Nei viltet forsvinner ikke, men jeg ser fortsatt ikke problemet jeg. Jeg vet ikke hva slags skoger dere er vant til, men her rundt huset vårt så er det ca 5000km2 med skog, så jeg antar at det er plass nok til både vilt, hunder og eiere..

[Huldra]

Jeg ser ikke problemstillingen helt jeg. Om hunden min løper is kogen og har fert av en elg, så er det jo sporet den jakter på, den har svært skjelden visuell kontakt med dyret. Jeg kaller ikke på hunden min i den situasjonen, fordi jeg syns det er greit at den suser i skogen på egenhånd. Jeg har innkalling på dyret, kan stoppe det og kan få den av jakta. Men det er fortsatt ikke ett problem for meg. Hunden jakter spor, den kommer tilbake når den ikke gidder mer eller den ser elgen, for da svikter motet.

Hva om den skremmer ett rådyr en elg en hare eller en tiur? e det farlig i seg selv? Jeg skremmer jo opp dyra bare ved å gå i skogen. Nei viltet forsvinner ikke, men jeg ser fortsatt ikke problemet jeg. Jeg vet ikke hva slags skoger dere er vant til, men her rundt huset vårt så er det ca 5000km2 med skog, så jeg antar at det er plass nok til både vilt, hunder og eiere..

Svikter motet når hunden ser et rådyr også? Eller en hare? Tiur?

Det jeg er redd for, er at hunden min skal jage dyret, og at det ikke skal klare å komme seg unna og at hunden min går til angrep. Jeg ser på dette som praktisk talt likt å jage sau, og jeg forstår ikke hvorfor det skal være ålreit å leke med ilden på den måten?

Det er ikke farlig i seg selv å skremme opp dyra, men jeg er vant til en skog med høy vilttetthet, og det å gå et spor av et dyr kan veldig lett føre til å man finner det eller man snubler over fire andre på veien. Det bunner vel ut i at jeg ikke vil at hunden min skal ha nærkontakt med vilt, fordi jeg er redd for at hunden min vil skade viltet. Jeg klarer til en viss grad å kalle inn hunden (når den først starter et spor), men jeg vil jo aldri AT hun skulle tatt opp sporet.. :rolleyes2:

[C.J]

Under en båtfestival her på øyen sommeren 2007 stakk Chantana av fra båten rundt kl.02 på natten pga. smell og bråk i forbindelse med nedrigging av scene. Hun var borte hele natten og både radio og politi ble varslet. Hun ble funnet på en strand noen kilometer borte fra båten, i 13-tiden dagen etter!

Jeg er nesten glad jeg var på ferie da og ikke fikk vite noe før etter at hun var funnet. Jeg hadde nok dødd på meg...

[Yakine]

Tror ikke schäferen min stakk av nei.

Men gordonsetteren min derimot... :rolleyes2: Han stakk av så snart det var ei lita mulighet for det! Og da snakker vi om å være borte i MANGE timer!

[Guest Gråtass]

Svikter motet når hunden ser et rådyr også? Eller en hare? Tiur?

Nå har ikke vi rådyr i skogene her, så det vet jeg ikke noe om. Hare og tiur kommer seg unna, enten ved å fly opp eller ved å fly bort..

Det jeg er redd for, er at hunden min skal jage dyret, og at det ikke skal klare å komme seg unna og at hunden min går til angrep. Jeg ser på dette som praktisk talt likt å jage sau, og jeg forstår ikke hvorfor det skal være ålreit å leke med ilden på den måten?

Jeg anser det ikke som lek med ild. Hvilket dyr skal ikke klare å komme unna en hund, så fremt vi ikke snakker nyfødte elgkalver eller uhorvelige mengder snø? Nå har jeg latt disse hundene gå løse i skogen i 5 år, ingen har noengang skadet noe vilt (med unntak av noen trostunger som har blitt chompet). At du føler behov for å se hundene din til enhver tid, trenger jo ikke å bety at det er et problem for andre å ikke gjøre det.

Det er ikke farlig i seg selv å skremme opp dyra, men jeg er vant til en skog med høy vilttetthet, og det å gå et spor av et dyr kan veldig lett føre til å man finner det eller man snubler over fire andre på veien. Det bunner vel ut i at jeg ikke vil at hunden min skal ha nærkontakt med vilt, fordi jeg er redd for at hunden min vil skade viltet. Jeg klarer til en viss grad å kalle inn hunden (når den først starter et spor), men jeg vil jo aldri AT hun skulle tatt opp sporet.. :rolleyes2:

Det er der vi er forskjellige da.

[Mirai]

Mona stakk av i 4-5 timer da hun var unghund etter å ha blitt skremt av raketter. Det var helt grusomt. Første snøen hadde akkurat kommet og det var på kvelden/natta. Så plutselig kom hun tilbake av seg selv, drakk litt vann og sovnet som en stein.

Siri prøver stadig vekk å stikke av gjennom hekken for så sjekke ut nabolaget. Det er slitsomt. Så derfor bruker vi alltid bånd i hagen, selv om det er dødskjedelig. I skogen stikker hun ikke av da, heldigvis. Bare løper som en gal.

Jeg er litt som Huldra tror jeg, liker å vite hvor de er. Hvis de er borte lenger enn ett minutt så lurer jeg på hvor de er :rolleyes2: Føles ganske lenge når man står i skogen og alt er helt stille.

[Hera02]

Ingen har stukket av faktisk. Hera løpte etter nabokattene noen ganger som ung, men kom tilbake etter et minutt eller to hver gang.

Nå skal det sies at nabohuset den gang var et sånt "kattehus" med et ukjent antall katter som var overalt. De kom tilogmed inn i stua og kikket på Hera. Ikke rart hun løp etter da ! .

Ellers er hun en mammadalt av rang og er aldri ute av syne praktisk talt.

Forrige hunden, Balder som er pappaen til Hera stakk heller aldri av. Men han stengte vi ute en gang. .

Var på hytta med hunden og dattern vår som da var ett år. På hytta kunne han stort sett gå løs. Ett stykke til naboer og han holdt seg jo alltid i nærheten.

Vi fant ut at vi skulle ta en middagshvil hele gjengen. Far på sofaen i stua, jeg og babyen på et soverom.

Jeg trodde Balder var i stua, far trodde han var på soverommet. Vi sovna alle sammen.

Etter en god stund våknet vi av banking på døra. Hæææ, liksom ?? Hvem banker på her ?

-Joda, det var nærmeste nabo som holdt til et godt stykke unna. De lurte på om denne hunden ikke var vår ???

Eehhh.. joda... :rolleyes2: .

Etter at vi han stengt døra for Baldriansen hadde han rusla pent ned til dem, og fått litt vafler og vann og greier. De synes det var veldig hyggelig at han stakk innom, men katten deres satt visst ikke like stor pris på det ....

Så da hadde de bare bedt han følge med opp til oss, og hadde rusla lydig etter...

Tenk å ha så hyggelige hyttenaboer !

Vi var ganske flaue, men også litt stolte over fine, fine Balder.

Så en skikkelig på-rømmen-historie er dette ikke, men litt komisk.

[Bastian...]

Jeg svarte ja.

Fordi Bastian (basset fauve) har vært borte fra meg på flere anledninger. En gang stakk han fra huset da sambo var uoppmerksom, og ble borte i 3 timer. Jeg var helt fra meg! Livredd for all trafikken. Men så kom han glad og fornøyd tilbake. I skogen får han ikke lenger være fri da han fort stikker og blir lenge borte (på jakt), det har skjedd noen ganger før og det er veldig ekkelt. Jeg er livredd han skal sette seg fast eller skade seg og ikke komme tilbake. Viltet i skogen er jeg ikke redd for da han kun går spor, og jeg har sett med egne øyne at alt mot svikter når han møter andre dyr. Eller rettere sagt, viltet er enten ikke interessant i seg selv, eller han synes det er litt skummelt. Han vil aldri kunne skade et dyr. Men uansett, jeg har han ikke løs i skogen lenger. I parker o.l kan han faktisk være ute av syne et par minutt uten at jeg roper krise.

Jeg kunne også svart nei, da Lucha (Am.bulldog) aldri har vært mer enn to sek ute av syne!

Hun er alltid under total kontroll og oppsyn.

[Guest LXT]

Jeg svarte nei. Det har ikke skjedd ennå ihvertfall. Jeg tror ikke han kommer til å gjøre det heller, siden han liker å ha meg/den han er sammen med, i nærheten. Håper det forstetter sånn

[Aina&Kaizer]

En gang ble han med søsteren min og røykte ute. Han er lydig, så hun hadde ikke bånd på ham. Ti minutter senere kom hun inn. "Hvor er Kaizer?" spurte jeg, og da hadde hun klart å glemme ham igjen ute. :rolleyes2: Hun, jeg og to naboer løp rundt i ti minutter og ropte og lette, før han plutselig sto der på veien og så dumt på meg. Det er den eneste gangen. På tur har han aldri stukket av. Og jeg ble fortalt at tibber stikker av hele tida.

[Mud]

Jepp..Lokeliten som aldri i verden løper fra mammaen sin var borte i over en time i høst/vinter. Fant nemlig en RR tispe han og ble med de på tur i stedet. Fikk en liten oppvekker der, han er nemlig overhodet ikke av typen som vanligvis finner på å stikke avgårde på egenhånd. Man vet åpenbart aldri hva disse dyra kan finne på...

[Kristiin]

Alt i alt er hun en fuglehund som holder god kontakt, så hun blir ikke lenge borte.Kjenner andre hvor bikkja fint kan være borte i 30 min uten at de blir bekymret.

Slik er det til meg også, har er løs og kommer og ser til oss enn gang i blant, men jeg blir bekymret etter 10-15min jeg da :rolleyes2:

Tror det går enn del etter kjønn og rase! Hannhunder er lettere på ferten etter altmulig mellom himmel og jord og tisper, og fuglehunder har jo det instinkte om og "gå igjennom" området, samt jeg vet settere for det meste er ganske "avstikker" hunder.

Zorba har vært borte mange ganger. Tror aldri han har stukket av på tur (kanskje 2-3ganger), men han har forsvunnet MANGE manger. Falken kjenner igjen bikkja ja... Han åpner døra selv og vis han ikke har stramt nok halsbånd lirker han seg ut av halsbåndet når han er i løperstrengen. Han er da som regel bort ett par timer, han har også vært borte ei natt.

Men det har heldigvis gikk seg litt de siste årene, da bestevennina hans flytta inn i et hus lenger oppi skogen (5år siden tror jeg) springer han bare opp ditt om han har fått seg løs, så vi ringer bare opp ditt om han har stukket av.

[Huldra]

Nå har ikke vi rådyr i skogene her, så det vet jeg ikke noe om. Hare og tiur kommer seg unna, enten ved å fly opp eller ved å fly bort..

Jeg anser det ikke som lek med ild. Hvilket dyr skal ikke klare å komme unna en hund, så fremt vi ikke snakker nyfødte elgkalver eller uhorvelige mengder snø? Nå har jeg latt disse hundene gå løse i skogen i 5 år, ingen har noengang skadet noe vilt (med unntak av noen trostunger som har blitt chompet). At du føler behov for å se hundene din til enhver tid, trenger jo ikke å bety at det er et problem for andre å ikke gjøre det.

Det er der vi er forskjellige da.

Vi har rådyr også vi, pluss hjort. Og elg. Jeg er redd elgen, og jeg er redd rådyret ikke klarer å løpe kjapt nok. Hare kommer seg nok unna, men blir den forfulgt tror jeg jakten kan vare lenge, det samme med tiur/storfugl. Mulig jeg har litt for stor tro på hvor raskt hunden min løper også, hehe!

Jeg håper jeg ikke har gitt inntrykk av at det er dumt vi er forskjellige, og har forskjellige terskler for når vi får panikk dersom hunden er ute av synet i x antall minutter/timer, for det mener jeg ikke. Jeg klarer bare ikke å skjønne hvordan folk kan beholde roen i en sådan situasjon! Og jeg personlig får lettere panikk.. At andre tilsynelatende kan gi blaffen, syns jeg gir litt sånn... -oi! hvordan får du til det?-følelse.

Kanskje avhenger det av situasjonen også? Min hund stikker ikke av dersom vi bare tusler i skogen og er på tur og hun ikke kjenner lukt av ferskt (!) vilt. Dersom hun mot formodning får ferten av noe ferskt, kanskje et dyr som nylig har forlatt stedet (fordi det hørte/kjente/så vi kom), så kan hun finne på å følge sporet og dermed spore opp dyret. Jeg ser lett på henne når hun plutselig går i jaktmodus, og jeg kan kalle henne inn i starten før hun har rukket å springe så langt. Men så kommer det til et punkt hvor hun "lukker ørene" (instinktene tar litt overhånd over min trening i alle fall!), og da kaller jeg det å "stikke". Jeg vet jo da at det er dyr i nærheten, og nese som hun har, kommer hun til å prøve å finne de. Da er det ikke spesielt gøy, syns jeg, selv om dyrene sannsynligvis løper fra henne.. Merkelig nok virker det som om synet av vilt ikke trigger, kun lukt. Hun kan se en elg brase inn i skogen, men da bryr hun seg ikke. Hun kan se rådyr hoppe over veien foran oss, men hun stikker ikke da. Var i alle fall sånn før, nå er det over et år siden vi så vilt på så nært hold. En annen situasjon kan være at jeg er på pensjonatet og skal gå tur med henne og noen andre hunder. Hun kan bestemme seg for at det vil hun neimen ikke kanskje syns hun de andre hundene er teite og ikke vil ha noe med de å gjøre. Hun følger oss et stykke før hun snur snuten hjemover igjen. Da ligger hun på gårdsplassen når vi kommer tilbake og venter på oss. Det kaller jeg ikke å stikke av, og jeg får ikke panikk når hun gjør det.