Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er du GOD på?


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Alle er god på noe. Bedre enn gjennomsnittet på et eller annet. Hva er din gode egenskap som du eller andre virkelig synes du er god på?

Skrevet

Øhm. Jeg kan tegne ganske pene hester. Og så kan jeg en god del om barfotrøkt på hest, det synes sjefen min er fint. Ogsåå.. er jeg ganske selvoppofrende i jobben. Men det er jo fordi jeg veit jeg får igjen for det. Ellers enn det, tror jeg ikke det er så mye jeg er god på.

Edit: Åh, jo, jeg er jo SUPERgod på prokrastinering!! (hah, jeg har endelig lært meg å skrive det riktig, også!)

Skrevet

eneste er at jeg er flink med er hunder.

har fått mange kometarer på at jeg er et naturtalent med de å mange har spurt meg om råd.

ellers er jeg god på skolen men det driter alle i.

Skrevet

Jeg er god på alt! Neida. Jeg er flink til å forstå, til å se ting fra flere sider, til å tenke selvstendig og til å løse problemstillinger, og disse egenskapene kommer til syne i alt fra samtaler med venner, til diskusjoner på forum, til tentamener i politikk. :)

Skrevet

  • Jeg er flink med hunder og kaniner (Værtfall det jeg har fått hørt..)
  • Jeg er kunsterisk og kan være ganske kreativ.
  • Jeg er flink til og finne løsninger på ting.
  • Jeg er flink til og lage mat, og lager ofte mine egene oppskrifter som jeg har hørt er veldig gode!
  • Jeg er flink til og ta bilder

Skrevet
eneste er at jeg er flink med er hunder.

har fått mange kometarer på at jeg er et naturtalent med de å mange har spurt meg om råd.

ellers er jeg god på skolen men det driter alle i.

Ingen som driter i det vel! Det er jo en super egenskap å være flink på skolen :)

Skrevet

Jeg er flink med hunder og kan mye om det :)

I tillegg er jeg ganske flink til å lage mat.... :)

Og jeg er ganske omsorgsfull mot de jeg er glad i :):)

Skrevet

Det sies at jeg har veldig god teknikk i klatring og at jeg kan nå langt hvis jeg bare har den rette veggen og en god klatrebuddy. Jeg er vel egentlig ikke virkelig god i noe, har aldri hatt tid til å bli det fordi jeg alltid har hatt så mange interesser - kan litt om mye liksom :)

Men egenskaper jeg selv setter pris på er at jeg har evnen til å se flere sider av en sak, er positivt innstilt til selv vanskelige problem og at jeg er utadvent.

Skrevet
Ingen som driter i det vel! Det er jo en super egenskap å være flink på skolen :)

jeg får aldri igjen for strevet på skolen. lærerene driter i meg og elevene driter i meg :)

Skrevet

+ jeg leser styggfort

- jeg husker nesten aldri boktittel/forfatter, så jeg må alltid sjekke sammendraget for å vite om jeg har lest boka før eller ei

+ jeg husker uviktige/dumme/morsomme/flaue ting og detaljer i mange herrens år

- se over..

+ jeg er et arbeidsjern

- jeg er sosialt lat (unntatt hunderelatert)

+ jeg er en god "kokk" og elsker å lage mat

- skap og kjøleskap blir ikke fyllt opp så variert som de burde

+ jeg er lojal og kan overse mange småting uten nag

- jeg har ingen prob med å kutte ut/glemme folk som har tøyd strikken for langt, tilgivelse finnes ikke i min ordbok

Skrevet

Jeg er flink til å skrive, ganske kreativ, og flink til å snakke for meg ... Og så er jeg flink med både hund og hest, og ganske så flink til å lage all annen mat enn spaghettisaus- som jeg av en eller annen grunn ALDRI får til noe bra. Sukk.

Skrevet

Eller jo, forresten, jeg er god på å lage flatbrød på gamlemetoden. Som om det er en nyttig egenskap liksom.

Skrevet

+ Flink til å kokkelere og bake.

+ Jeg er flink til å finne ting jeg vil ha informasjon om eller andre ønsker.

+ Flink til å lære meg litt om alt. vet aldri når det er nyttig :)

- Flink til å opplyse de uvitende...

+ Flink til å få ting unnagjort på en kjapp og effektiv måte.. (ikke at det kan gjelde meg selv da vel og merke)

Skrevet

Jeg er ekspert på å drite meg ut. :):):)

Ellers er det jeg er best på: hunder. Sikkert fordi det er det som interesserer meg mest av alt. :D

Og jeg er flink til å lage mat! Synes det er kjempemorsomt å prøve ut nye oppskrifter, helst egenkomponerte. :D

Skrevet

De aller fleste har et område hvor de er flinkere enn de fleste andre, akkurat som at de aller fleste har et eller annet hvor de er penere enn de fleste andre.

...men jeg har faktisk ingen sånn flinkere enn andre-ting... Jeg er sånn ganske flink på en del ting, men det er ikke et eneste område hvor jeg ikke kjenner noen som er flinkere enn meg... Derimot ER jeg ganske flink på å se disse områdene hvor folk er flinkere og penere da... Det er kanskje noe...? :)

Skrevet

Hm, hm, hm...

Håndtere hester

Ri (Aldri lært, kun av erfaring)

Håndtere Fibi

Tegne når jeg gidder

Synge

Spille teater

Også har jeg en enorm samvittighet. Vet ikke helt hvor bra det er, men gjør iallefall at jeg ikke greier å være sånn veldig slem :)

Skrevet

Ok, nå skal jeg tørre å skryte litt, for en gangs skyld.

Jeg er flink i webdesign og fotografi.

Jeg er et naturtalent i rettskriving. Dette kan være både fint og litt dumt. Jeg har nemlig store problemer med å lære grammatikkregler, siden jeg aldri bruker dem. Dette gjelder både norsk (nynorsk) og engelsk. Fikk 6 i skriftlig i begge fag.

Nå er jeg ikke feilfri, men jeg ser på meg selv som flink til dette i forhold til alderen min.

Det er egentlig det jeg er skikkelig flink til, men er flink til mange flere ting.

*Flau nok for resten av året.*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...