Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørekuppering, dyremisshandlig eller ikke?


Silje

Recommended Posts

Vedr "kroppsnære gjetere" og fare for halen (hvilket jeg synes høres ut som en syltynn grunn for å forsvare haleløshet/kupering), hvorfor ikke avle frem aussier med krøllhale da?

Stumphale må vel regnes som en genetisk defekt som vi mennesker har syntes var litt "kul" og så avlet videre på under mer eller mindre tvilsomme begrunnelser..

Litt OT, men - krøllhale er vel også opprinnelig en genetisk defekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
Litt OT, men - krøllhale er vel også opprinnelig en genetisk defekt?

(litt ot her også) Jo, det er vel det på samme linje som stumphale men det er forskjell på krøllhaler og krøllhaler såvidt jeg har forstått. Mops har krøllhale men der kan det følge med defekter i ryggraden på kjøpet. Den krøllhalen er jo menneskeskapt i den forstand at krøll er avlet frem med vitende og vilje, hvilket tydeligvis ikke har vært til det gode. Så har vi spisshund-krøllhalene. De følger det ikke ryggrad-problemer med, og krøllhalen utgjør ingen forringelse av funksjon. Det ser man hos basenjien som er mange tusen år gammel urhund rase - den er ikke menneskeavlet men har krøllhale med dobbel og trippel krøll t.o.m. Hadde krøllhalen utgjort et problem for overlevelse, ville ikke basenjien hatt krøllhale - den defekten ville vært plukket ut for lengst. Men selv på bildene de gamle egypterne malte av basenjier, er de med krøllhale så den krøllhalen har de nok hatt ganske lenge (og for ordens skyld - dna-prøver viser at basenjien er en urgammel urhund, man kan gå ut fra at bildene av de små krøllhalede myndeaktige hundene vist i pyramider etc faktisk er basenji. De må ikke forveksles med noen større krøllhale mynder som de også har bilder av. Men faraohunden er ingen urhund og er ikke den hunden faraoene hadde, selv om de med rasen liker å hevde det. Samme dna-undersøkelsen viste at faraohunden er langt yngre og antagelig litt "konstruert" for å gjenskape de større myndene de gamle egypterne hadde - men basenji - den er ekte vare altså! Den var visstnok forbeholdt faraoenes hoff, og var ellers ikke utbredt i det gamle egypt så man antar at faroene fikk basenjier i gave fra folk som hadde vært nede i sentralafrika og herjet). Og dette ble veldig OT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Kuperes ikke "normalt" ørene på Briard? Eller husker jeg feil? Hvorfor evnt?

Jeg skal ikke uttale meg noe spesielt om grunn til kupering av hale på aussie, der får Anniken svare siden hun har lest en del om dette :) Men jeg kan liksom ikke helt se for meg at bøndene som avlet frem aussien, begynte å kupere hale (avle på haleløse) for moroskyld og for syns skyld :D Det var nok garantert en grunn. Samme som de andre hundene som er blitt kupert enten her eller der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Kuperes ikke "normalt" ørene på Briard? Eller husker jeg feil? Hvorfor evnt?

Jeg skal ikke uttale meg noe spesielt om grunn til kupering av hale på aussie, der får Anniken svare siden hun har lest en del om dette :) Men jeg kan liksom ikke helt se for meg at bøndene som avlet frem aussien, begynte å kupere hale (avle på haleløse) for moroskyld og for syns skyld :D Det var nok garantert en grunn. Samme som de andre hundene som er blitt kupert enten her eller der. :)

Jepp, inntil nå nylig (tror forbudet kom for et par år siden), var det normalt å ørekupere briarden nede på kontinentet. Det er aldri gitt noen god grunn til hvorfor ørene ble kupert - det bare ble gjort av en eller annen ubegrunnet årsak... Kuperingen hadde overhodet ingen praktisk funksjon, så gudene vet hvorfor.

Når det gjelder halekuperingen på aussien, kan det jo være så enkelt som at noen av de beste gjeterhundene ble født med stumphale (som en genetisk defekt) - og at de linjene med gode gjetere også førte med seg dette defektgenet. Ergo trodde man (man har jo trodd mye rart opp gjennom tidene - det ser man jo bare ved å lese her inne) at det var stumphalen som også bidro til at de var gode gjetere. Så har man videreutviklet "årsaken" til at man ønsket stumphale til å bli mer alternative forklaringer (for jeg kan da virkelig ikke tro at det ikke var mulig å klippe vekk uønsket hårvekst fra en behåret hale - briarden ble jo klippet samtidig med sauen, og pelsen var vel ikke avlet fram med noen slags annen hensikt enn at den skulle beskytte dyrene mot vær og vind etterhvert som den vokste ut - at pelsen ble slik den ble på briarden var nok tilfeldigvis fordi de beste gjeterhundene i det området rasen oppstod nettopp hadde slik pels - og de dyrene ble det avlet videre på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder halekuperingen på aussien, kan det jo være så enkelt som at noen av de beste gjeterhundene ble født med stumphale (som en genetisk defekt) - og at de linjene med gode gjetere også førte med seg dette defektgenet. Ergo trodde man (man har jo trodd mye rart opp gjennom tidene - det ser man jo bare ved å lese her inne) at det var stumphalen som også bidro til at de var gode gjetere.

Jeg tror det ligger noe i dette.

Er det samme for min rase ( Breton ) som med Aussie. Noen er født med stumphale og andre med hale. Rasen kommer fra Frankrike og argumentet var vissnok at de jaktet i mye kratt og halen ble ødelagt.

I store deler av Europa blir de fortsatt kupert.

Nå har jeg ikke lest så mye historie, men synes forklaringen til Siri hørtes ganske logisk ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det ligger noe i dette.

Er det samme for min rase ( Breton ) som med Aussie. Noen er født med stumphale og andre med hale. Rasen kommer fra Frankrike og argumentet var vissnok at de jaktet i mye kratt og halen ble ødelagt.

I store deler av Europa blir de fortsatt kupert.

Nå har jeg ikke lest så mye historie, men synes forklaringen til Siri hørtes ganske logisk ut

Det syns jeg også, jeg er fornøyd med den forklaringen :D

Aussien kom jo til amerika på lastebåter fulle av merinosau sammen med baskerne (Baskerne, som er et av verdens eldste gjeterfolk, holdt seg antagelig med gjeterhunder lenge før bibelsk tid.)

Historien sier at mange av disse små stumphalede gjeterhundene som baskerne hadde med seg på saue-båtene sine ble igjen i amerika siden de fungerte så bra som gjeterhunder. Og siden de kom til amerika fra australia (de kom dit først) - så ble de kalt for Australian Shepherd - og ikke American Shepherd :)

Og tror jeg har hatt stumphalegenet helt fra før den begynte å bli en rase siden de har såppass mange raser i seg som har stumphalegenet "oppe i det fri" genetisk sett. German koolie f.eks, en av rasene aussien er i slekt med, har stumphale. Facerace/poil long er i slekt med aussien, og disse kan også komme i stumphale-versjon.

"Det er også påvist slektskap mellom aussien og en annen type gjeterhund som fantes i Amerika lenge før aussien kom dit. Disse var større, men hadde i likhet med baskernes “små, blå” hunder både stumphale og brokete farge. De ble kalt New Mexican Shepherds og nedstammet fra de gjeterhundene som spanjolene hadde med seg til Amerika sammen med de første sauene på 1500 tallet. De bevarte sine rasetypiske trekk fordi de levde veldig isolert sammen med sauene nede i de sørlige delstatene, helt til saueavlen skjøt fart også i de øvrige delene av landet. Andre benevnelser på disse gjeterhundene har forekommet, som f.eks Spanish Shepherds, Pastor Dogs eller California Shepherds. Etter at baskernes gjeterhunder kom til Amerika ble New Mexican Shepherds stadig mer sjelden, noe som antakelig kom av at disse to rasene blandet seg med hverandre og at man siden gikk over til å kalle hunder av denne typen for Australian Shepherd."

"Stumphalede gjeterhunder har også forekommet i andre kanter av verden, og da spesielt i Irland, der de har vært opphav til en lokal gjeterhundrase som som kalles Irish Collie. I disse dager er Irish Collie alt for oppavlet med sort og hvit Border Collie til at de opprinnelige trekkene er gjenkjennelige. Rasen som tidligere ble kalt Irish Collie hadde ofte rød-merlete fargetegning og stumphale. Det er forøvrig kjent at irer som emigrerte til Australia hadde med seg hunder av denne typen til sitt nye hjemland, noe som leder til ennå en løs teori om opphavet til navnet Australian Shepherd…

Hvordan det nå enn var med selve opprinnelsen til Australian Shepherd, er det i hvert fall sikkert at det er i Amerika at rasen har utviklet seg og fått navn og en egen rasestandard. Noen større forandring av den opprinnelige rasetypen har aldri forekommet, og dagens Aussie ser stort sett ut som den gjorde for over hundre år siden. Dette kan man bl.a.se på gamle fotografier og malerier fra Vesten fra 1800-tallet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åkei.. Men de blir fjernet mens hunden er bitteliten valp ikke sant? Med eller uten bedøvelse? Er det slike ting som oppdretter gjør selv? Jeg bare spør fordi jeg lurer.. :icon_cry:

Uansett hva det er snakk om, det være seg kupering, fjernig av ulveklør, eller andre ting, så er det for meg uforstående om dette gjøres uten å bedøve dyret først..

Ulveklørne blir fjernet hos vetrinær med lokalbedøvelse i en alder av 2-3 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulveklørne blir fjernet hos vetrinær med lokalbedøvelse i en alder av 2-3 uker.

Jasså? Ikke på de valpene jeg vet om at de har fjerna ulveklørne på, da har de vært 2-3 DAGER gamle.. Og hva for slags lokalbedøvelse får de gitt så små valper da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ser at tråden døde i juni, men svarer likevell. Jeg ble veldig sint faktisk da jeg leste (før tråden ble splittet og kupperings delen havnet her) at om man kjøper en kuppert hund, så er det å STØTTE dyremisshandling?? Hærlighet for en påstand, våkn opp menneske!

Jeg er så I MOT dysemisshandling som det går ann, men jeg har likevell en kuppert jente her hjemme. Hun er HELkuppert, altså kupperte ører og hale. Jeg synes selvfølgelig at hele hunder er finere, men noen få raser passer bedre som kuppert. Å til deg som faktisk trodde at dobermann skulle være sånn, før du så en som ikke var kuppert, så trodde jeg også dette når jeg var mindre, og jeg synes det er rart å se en dobermann den dag i dag om den ikke er kuppert. Synes de er mye finere og staseligere som kuppert. På dvergpinscher som jeg selv har, synes jeg både og er fint. Bare for at jeg skaffer meg en kuppert hund så støtter jeg misshandling av dyr? Hva om den kupperte hunden er så å si perfekt, i tilegg til at den er frisk på alle områder, skal jeg da la være å kjøpe den hunden bare for noe idiotisk eier/oppdretter har gjort for lenge siden?? Selvfølgelig kjøper jeg hunden! Så en sånn påstand er virkelig grov å komme med.

Det ble også nevnt at kupperte hunder ser skummle ut, og at folk helst ikke vil møte på en sånn på gata. Da må jeg bare spørre, hadde dere tatt en lang omvei for å unngå hunden til venstre på bildet under? Hadde dere blitt redd den?

bursdag__vg_lista__hunder_283.jpg

Her ser man også forskjellen på en kuppert, og en ukuppert. (Bildet er mitt, og begge hundene er mine)

Ikke en levende sjel, går omveier, heller ingen som blir redd dem. Vi får nesten ikke gå i fred, for de er så søte å så små, at folk mååå bare hilse å kose.

Til deg som lurte på om en kuppert hund kan bevege ørere, JA, sorry men måtte le litt. De beveger ørene og halen helt likt de hundene som ikke er kuppert. det er ingen annen forskjell enn at ører/hale er mindre. Til de som mener at hundene mister en komunikasjons måte, nei, det gjør de heller ikke. Man ser TYDELIG om halen står opp og loggrer eller om den ligger flat, det samme gjelder ørene. Klart jeg kan skjønne de som synes det er vanskeligere å tyde en kuppert hund, det er uvant. Men for oss som er vant til det, fins det ikke problem. Kan du å lese signalene, så du vet hva du skal se etter, å da skal det være like enkelt å tyde en kuppert hund som en ukuppert.

Dyresmisshandling er når dyr pines og føler sterk smerte, for noe som vi mennekser utsetter dem for. Mener jeg. Om hunden blir tatt med til dyrlege, lagt i narkose å så bli kuppert eller trekt en klo, så er ikke det dyremisshandling. Men blir dette gjordt bare ved å trekke ut, eller klippe en hale rett av, så selvfølgelig er det grov dyresmisshandling! Med ulveklør så er det nå er det sånn at noen hunder skal ha dem, og noen ikke. Noen raser trenger dem, noen overhodet ikke. Om noen vil fjerne dem, værsegod, så lenge dyret ikke trenger dem, og at det blir gjordt på en måte som ikke er smertefult for hunden. Hvorfor noen velger å fjerne dem får vell være helt opp til hver enkelt. Men trenger dere da å ta alle under samme kam, og si at det er misshandling å fjerne den berømte kloa, om de ikke har en god grunn for å fjerne den?? Noen mener det ser renere å finere ut på utstilling blandt annet, uten den kloa. Men jeg mener at så lenge dyre ikke lider, å ikke trenger det, så får folk gjøre som dem vil. Men da skal det også sies at jeg har to hunder som begge har ulveklør, de trenger dem ikke, men jeg fjerner dem heller ikke for det. For jeg synes de skal få ha dem. Det samme gjelder kuppering, jeg vil dyrene skal ha det de ble født med, og at de skal være så naturlig som mulig. Men jeg dømmer ikke folk om de velger å fjerne dette, så lenge dyrene ikke lider. Nå føler jeg at jeg gjentar meg selv. Men håper dere skjønner hva jeg mener da.

Dette med ulvekloen blir vell nesten det samme som om hunden skal ha barten eller ikke. Følehårene altså. (hehe, vet det ikke heter det, men husker ikke i farta). Disse er det mange som klipper, noen klipper bare til utstilling, noen klipper dem å holder dem borte hele tiden, men andre synes de er finere med hårene. Å der også blir de som klipper kalt dyremisshandlere.

Men nå blir det lengere enn langt, å det skulle det i grunn ikke bli! så får avslutte der. F!xa mener kloklipping burde gå under dyremisshandling, da hun tror hun dør for hver eneste klo som blir klipt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...