Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder ved levering!


turbogutten

Recommended Posts

Valpene bør være minimum 8 uker, men jeg har lest litt om at den kanskje bør være en uke eller to til gammel, fordi dette kan vise seg å være en viktig sosialiseringstid, men det er vanskelig å si altså. Jeg ville i allefall ikke tatt i mot en valp som var under 8 uker! :) Seneste henting må vel være en 11-12 uker kanskje? Hehe.. Man vil jo helst ha det lille nøstet så fort som mulig, men om det skulle være noe spesielt hadde jeg ikke hatt noe i mot å måtte vente en liten periode ekstra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har alltid før ønsket å hente valpene når de var 8 uker, men etter å ha sett mine valper her nå, så vil jeg nok vente til valpen er 9 uker neste gang det blir aktuellt. Jeg vil uansett ha hentet valpen før den var 12 uker pga sosialiserings fasen som er så kort (inntil 16 uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8-9uker mener jeg.

Moren min fikk jo lettere sjokk når jeg sa valper er leveringsklare når de er 2mnd, men er fast bestemt på at det er 3mnd'er og er 100% sikker på at Zorba var 3måneder når vi hentet ham. Noen som vet om 3måneder var vanlig før? (for ca 10 år siden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9-10 uker er vel bra, selvom 8 uker er den allment aksepterte nedre grense. Blir noen av valpene værende lengre hos oppdretter, vil jo denne få ansvar for å sosialisere og miljøtrene. Kattunger bør derimot bli hos moren sin til de er 10 - 12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil veldig gjerne hente valpen min når den er 8 uker, ikke før det :) synes den tiden fra 8 til 12 uker er viktig både for å få et bånd med valpen og få sosialisert den som du vil...

jeg ville nok ikke tatt en valp som var 11-12uker jeg heller. er kanskje litt sær, men da venter jeg heller på en annen anledning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om 3måneder var vanlig før? (for ca 10 år siden)

Nei, vanlig leveringsalder har "alltid" vært 8 uker, men både schäfer og fuglehunder tror jeg har vært vanlig å levere ved 7 ukers alder tidligere.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette med leveringsalder, jeg... Jeg tror det har mer å si hvor mentalt utviklet valpene er enn direkte alderen. Min første briard hentet jeg 9 uker gammel - hun var en utrygg og utilpass valp, og ble vel aldri noen "hit" som voksen heller. Min andre briard fikk jeg 6 mnd gammel - han ble avlivet knapt 3 år gammel pga lumskhet. Tredje briard ble hentet 12 uker gammel - hun var langt tryggere av seg enn de andre hadde vært, og ble en langt bedre hund enn de andre (men her tror jeg vel min erfaring og forholdene i valpekassen teller langt mer enn at hun ble hentet 12 uker gammel). Fjerde briard vokste opp her - og har vel vært en veltilpasset hund men med dårlig bitehemming.... Sist ankomne hund var nøyaktig 8 uker da jeg hentet ham, og har vel vært den briarden jeg har hatt som har vært desidert tryggest som valp.

JEG tror disse forskjellene har vært mer pga linjer og oppvekst i valpekassen enn direkte alder. Da min Willy møtte igjen sine til da usolgte søsken tre-fire uker etter at jeg hadde hentet ham, hadde han utvilsomt "vokst" langt mer enn sine søsken (som også ble trent med og sosialisert, men det er jo begrenset hvor mye man greier å sosialisere mange valper på en gang også). Han hadde nok opplevd mye mer av verden enn søskenene og jeg er veldig glad for at jeg hentet ham ved den alderen.

Nå tror jeg også at det er forskjeller mellom raser og fra kull til kull også mht optimal leveringsalder. Noen er tidlig modne og kan leveres tidligere enn andre som er litt seinere i utviklingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hentet før 8 uker( 7 uker og seks dager er ok).. Men hvor langt opp jeg ville gått kommer helt ann på rasen, oppdretter, hvor mye sosialisert de blir der, hvor stort kullet er osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 uker er vel vanlig hentetid nå. Å hente før det anbefales ikke, da valpen trenger den perioden med mor og kullsøsken for å lære å være hund, lære å innordne seg i flokken, identitetsdannelse etc.

Eldste whippetgutten vår hentet vi da han var 11 uker. Han var da en trygg og glad og godt sosialisert kar fra oppdretter sin side. Tillitsfull og fin, knyttet han seg fort til oss, og fant sin plass i familien. Da vi var på besøk hos oppdretter for noen uker siden, var han 9 mnd gammel. Han var absolutt glad for å hilse på oppdretter igjen, men viste veldig tydelig at JEG var "mammaen" hans nå. Vi har altså ingen negative opplevelser med å hente valp såpass sent, men tenker jo at det er utrolig viktig at oppdretter da har gjort en god jobb med valpen fram til da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9- 10 uker er den alderen jeg selv synes er best. Jeg tenkte 8 uker før fordi det er det som er vanlig, men etter å ha sett den enorme forskjellen som skjer på bare de to ukene ekstra med mor og søsken er jeg ikke i tvil om at hunden blir en bedre hund av litt lengre tid med søsken og mamma:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også 8uker er rette tiden.

Nå har jeg hatt valper som har vært 8uker, 12uker og 16uker når vi har fått dem.

De er jo ikke samme rase eller fra samme sted så det har jo selvfølgelig noe å si det også, men jeg syns de vi har fått ved 8ukers alder har vært lettere å forme og oppdra slik vi ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet Joy da han var 8 uker, og tror det var en veldig riktig tid - ettersom jeg la opp til 24 timers samvær i døgnet de første ukene, og gradvis sosialisering med egen bolig, nær område, andre mennesker og andre hunder. Han var veldig "formbar", og jeg følte at jeg hadde et veldig stort ansvar når det gjaldt å gjøre ham trygg. Hadde jeg ikke kunnet være sammen med ham hele tiden, ville jeg nok tenkt at det hadde vært bedre om jeg hadde ventet litt til.

Sol var drøye 12 uker, da han kom til meg. Det var en stor forskjell - men så var det jo også en annen hund.

Den største forskjellen var vel at Sol var mye mer aktiv og utforskende enn Joy. Mens Joy (på 8 uker) likte å ligge i fanget og kose, likte Sol (på drøye 12 uker) å løpe rundt og utforske. På den måten var det mye lettere å "forme" Joy, selv styre når og hva han skulle møte. Sol derimot måtte roes og bremses litt, så han ikke skulle få alt for mye motgang i starten.

Hvor mye av det som "skyldtes" personlighet og/eller alder vet jeg imidlertid ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min(Engelsk Setter) som jeg bare "kom over" og tror ikke oppdreteren var nå særlig flink med sosialiseringen akkorat hentet jeg 3 dager før var 12 uker.Sikkert pga ikke ble solgt før det da.Ble ingen problemer med hun alt gikk så fint at :) Var nok verdens tryggeste hund!hihi.

Lille pingle som jeg har nå var 9 uker og var gjort kjempe bra jobb hos de som hadde hun.Det er jo forskjell på hunder så hun er en en smule pysete av seg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Normal" leveringstid for valper er rundt 8 ukers alder. Så kan en i enkelte tilfeller akseptere at valpen hentes noen dager tidligere, selv om dette ikke er det en ønsker :icon_redface:

For valpen sin del, ville det nok vert best om den ble hentet rundt 12 ukers alder, da er selve grunnmuren i sosialiserings prosessen over, men det er igjen avhengig av at oppdretter har gjort en god jobb :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minimum 8 uker, men jeg synes man må se etter fra valp til valp. Noen trenger lenger tid. Hørt om enkelte som helst vil ha valpen fra den er 6 uker, for da blir den mer avhengig *snøft*.

Shandy var 9 uker da vi hentet henne, hun kunne nok vært hos moren sin litt til. Chira var nesten 10 uker, hun var ferdig med moren sin for mange uker siden. Var ikke et pip fra Chira første natta engang, hun la seg pent på plassen jeg viste henne. Men jeg syntes hun var så søt at jeg tok henne opp i senga mi *host*. Shandy holdt et sant helv*** mange netter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å hente valpen min når den er 8 uker ca. Noe før er for tidlig, og så sant ikke oppdretteren er et supermenneske som rekker å sosialisere og prege alle valpene i kullet individuelt, så ser jeg ikke at det er udelt positivt at de blir gående sammen med mor og søsken til de er 10-16 uker gamle. Sosialiseringsperioden er så viktig i følge alle artikler jeg har lest om valpepreging og sosialisering, at jeg gjerne skulle sett noen artikler som forklarte hvorfor det skal være så innmari positivt at de blir gående hos oppdretteren til de er over den alderen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest marhold

Til informasjon har NKK utarbeidet Etiske grunnregler for avl og oppdrett og her står det at valpene ikke skal leveres før de er 7-8 uker gamle (punkt 8). Så det er iallefall deres standpunkt.

I de samme grunnreglene står det for øvrig endel viktige punkter som er nyttige for enhver valpekjøper å være klar over uavhengig av om man skal kjøpe en registrerte rasehund eller ikke.

Du finner de etiske grunnreglene her: NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk tispa mi når hun var 8,5 uke gammel, og det gikk kjempefint, tror ikke det ville gått like bra om jeg hadde fått henne senere. Har ikke så mye å sammenligne med da, men fremtidige valper vil jeg nok ønske å få rundt 8-9 ukers alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...