Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder ved levering!


turbogutten

Recommended Posts

Valpene bør være minimum 8 uker, men jeg har lest litt om at den kanskje bør være en uke eller to til gammel, fordi dette kan vise seg å være en viktig sosialiseringstid, men det er vanskelig å si altså. Jeg ville i allefall ikke tatt i mot en valp som var under 8 uker! :) Seneste henting må vel være en 11-12 uker kanskje? Hehe.. Man vil jo helst ha det lille nøstet så fort som mulig, men om det skulle være noe spesielt hadde jeg ikke hatt noe i mot å måtte vente en liten periode ekstra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har alltid før ønsket å hente valpene når de var 8 uker, men etter å ha sett mine valper her nå, så vil jeg nok vente til valpen er 9 uker neste gang det blir aktuellt. Jeg vil uansett ha hentet valpen før den var 12 uker pga sosialiserings fasen som er så kort (inntil 16 uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8-9uker mener jeg.

Moren min fikk jo lettere sjokk når jeg sa valper er leveringsklare når de er 2mnd, men er fast bestemt på at det er 3mnd'er og er 100% sikker på at Zorba var 3måneder når vi hentet ham. Noen som vet om 3måneder var vanlig før? (for ca 10 år siden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9-10 uker er vel bra, selvom 8 uker er den allment aksepterte nedre grense. Blir noen av valpene værende lengre hos oppdretter, vil jo denne få ansvar for å sosialisere og miljøtrene. Kattunger bør derimot bli hos moren sin til de er 10 - 12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil veldig gjerne hente valpen min når den er 8 uker, ikke før det :) synes den tiden fra 8 til 12 uker er viktig både for å få et bånd med valpen og få sosialisert den som du vil...

jeg ville nok ikke tatt en valp som var 11-12uker jeg heller. er kanskje litt sær, men da venter jeg heller på en annen anledning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om 3måneder var vanlig før? (for ca 10 år siden)

Nei, vanlig leveringsalder har "alltid" vært 8 uker, men både schäfer og fuglehunder tror jeg har vært vanlig å levere ved 7 ukers alder tidligere.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette med leveringsalder, jeg... Jeg tror det har mer å si hvor mentalt utviklet valpene er enn direkte alderen. Min første briard hentet jeg 9 uker gammel - hun var en utrygg og utilpass valp, og ble vel aldri noen "hit" som voksen heller. Min andre briard fikk jeg 6 mnd gammel - han ble avlivet knapt 3 år gammel pga lumskhet. Tredje briard ble hentet 12 uker gammel - hun var langt tryggere av seg enn de andre hadde vært, og ble en langt bedre hund enn de andre (men her tror jeg vel min erfaring og forholdene i valpekassen teller langt mer enn at hun ble hentet 12 uker gammel). Fjerde briard vokste opp her - og har vel vært en veltilpasset hund men med dårlig bitehemming.... Sist ankomne hund var nøyaktig 8 uker da jeg hentet ham, og har vel vært den briarden jeg har hatt som har vært desidert tryggest som valp.

JEG tror disse forskjellene har vært mer pga linjer og oppvekst i valpekassen enn direkte alder. Da min Willy møtte igjen sine til da usolgte søsken tre-fire uker etter at jeg hadde hentet ham, hadde han utvilsomt "vokst" langt mer enn sine søsken (som også ble trent med og sosialisert, men det er jo begrenset hvor mye man greier å sosialisere mange valper på en gang også). Han hadde nok opplevd mye mer av verden enn søskenene og jeg er veldig glad for at jeg hentet ham ved den alderen.

Nå tror jeg også at det er forskjeller mellom raser og fra kull til kull også mht optimal leveringsalder. Noen er tidlig modne og kan leveres tidligere enn andre som er litt seinere i utviklingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hentet før 8 uker( 7 uker og seks dager er ok).. Men hvor langt opp jeg ville gått kommer helt ann på rasen, oppdretter, hvor mye sosialisert de blir der, hvor stort kullet er osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 uker er vel vanlig hentetid nå. Å hente før det anbefales ikke, da valpen trenger den perioden med mor og kullsøsken for å lære å være hund, lære å innordne seg i flokken, identitetsdannelse etc.

Eldste whippetgutten vår hentet vi da han var 11 uker. Han var da en trygg og glad og godt sosialisert kar fra oppdretter sin side. Tillitsfull og fin, knyttet han seg fort til oss, og fant sin plass i familien. Da vi var på besøk hos oppdretter for noen uker siden, var han 9 mnd gammel. Han var absolutt glad for å hilse på oppdretter igjen, men viste veldig tydelig at JEG var "mammaen" hans nå. Vi har altså ingen negative opplevelser med å hente valp såpass sent, men tenker jo at det er utrolig viktig at oppdretter da har gjort en god jobb med valpen fram til da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9- 10 uker er den alderen jeg selv synes er best. Jeg tenkte 8 uker før fordi det er det som er vanlig, men etter å ha sett den enorme forskjellen som skjer på bare de to ukene ekstra med mor og søsken er jeg ikke i tvil om at hunden blir en bedre hund av litt lengre tid med søsken og mamma:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også 8uker er rette tiden.

Nå har jeg hatt valper som har vært 8uker, 12uker og 16uker når vi har fått dem.

De er jo ikke samme rase eller fra samme sted så det har jo selvfølgelig noe å si det også, men jeg syns de vi har fått ved 8ukers alder har vært lettere å forme og oppdra slik vi ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet Joy da han var 8 uker, og tror det var en veldig riktig tid - ettersom jeg la opp til 24 timers samvær i døgnet de første ukene, og gradvis sosialisering med egen bolig, nær område, andre mennesker og andre hunder. Han var veldig "formbar", og jeg følte at jeg hadde et veldig stort ansvar når det gjaldt å gjøre ham trygg. Hadde jeg ikke kunnet være sammen med ham hele tiden, ville jeg nok tenkt at det hadde vært bedre om jeg hadde ventet litt til.

Sol var drøye 12 uker, da han kom til meg. Det var en stor forskjell - men så var det jo også en annen hund.

Den største forskjellen var vel at Sol var mye mer aktiv og utforskende enn Joy. Mens Joy (på 8 uker) likte å ligge i fanget og kose, likte Sol (på drøye 12 uker) å løpe rundt og utforske. På den måten var det mye lettere å "forme" Joy, selv styre når og hva han skulle møte. Sol derimot måtte roes og bremses litt, så han ikke skulle få alt for mye motgang i starten.

Hvor mye av det som "skyldtes" personlighet og/eller alder vet jeg imidlertid ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min(Engelsk Setter) som jeg bare "kom over" og tror ikke oppdreteren var nå særlig flink med sosialiseringen akkorat hentet jeg 3 dager før var 12 uker.Sikkert pga ikke ble solgt før det da.Ble ingen problemer med hun alt gikk så fint at :) Var nok verdens tryggeste hund!hihi.

Lille pingle som jeg har nå var 9 uker og var gjort kjempe bra jobb hos de som hadde hun.Det er jo forskjell på hunder så hun er en en smule pysete av seg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Normal" leveringstid for valper er rundt 8 ukers alder. Så kan en i enkelte tilfeller akseptere at valpen hentes noen dager tidligere, selv om dette ikke er det en ønsker :icon_redface:

For valpen sin del, ville det nok vert best om den ble hentet rundt 12 ukers alder, da er selve grunnmuren i sosialiserings prosessen over, men det er igjen avhengig av at oppdretter har gjort en god jobb :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minimum 8 uker, men jeg synes man må se etter fra valp til valp. Noen trenger lenger tid. Hørt om enkelte som helst vil ha valpen fra den er 6 uker, for da blir den mer avhengig *snøft*.

Shandy var 9 uker da vi hentet henne, hun kunne nok vært hos moren sin litt til. Chira var nesten 10 uker, hun var ferdig med moren sin for mange uker siden. Var ikke et pip fra Chira første natta engang, hun la seg pent på plassen jeg viste henne. Men jeg syntes hun var så søt at jeg tok henne opp i senga mi *host*. Shandy holdt et sant helv*** mange netter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker å hente valpen min når den er 8 uker ca. Noe før er for tidlig, og så sant ikke oppdretteren er et supermenneske som rekker å sosialisere og prege alle valpene i kullet individuelt, så ser jeg ikke at det er udelt positivt at de blir gående sammen med mor og søsken til de er 10-16 uker gamle. Sosialiseringsperioden er så viktig i følge alle artikler jeg har lest om valpepreging og sosialisering, at jeg gjerne skulle sett noen artikler som forklarte hvorfor det skal være så innmari positivt at de blir gående hos oppdretteren til de er over den alderen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest marhold

Til informasjon har NKK utarbeidet Etiske grunnregler for avl og oppdrett og her står det at valpene ikke skal leveres før de er 7-8 uker gamle (punkt 8). Så det er iallefall deres standpunkt.

I de samme grunnreglene står det for øvrig endel viktige punkter som er nyttige for enhver valpekjøper å være klar over uavhengig av om man skal kjøpe en registrerte rasehund eller ikke.

Du finner de etiske grunnreglene her: NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk tispa mi når hun var 8,5 uke gammel, og det gikk kjempefint, tror ikke det ville gått like bra om jeg hadde fått henne senere. Har ikke så mye å sammenligne med da, men fremtidige valper vil jeg nok ønske å få rundt 8-9 ukers alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...