Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere med voksne hannhunder


Mari

Recommended Posts

Argon, tollerhannhund på snart 10år ble som unghund bakholdtsangrepet av to store hannhunder, noe som satt lenge i han og han slet litt med å klare å snu ryggen til å gå ut av/avslutte litt anspente møter med andre hannhunder rundt 2-3årsalderen. Jobbet masse med det og nå er han en fantastisk gutt, men med sine særtrekk selvfølgelig:)

Han er brukt siste årene i slipp med andre hunder som trenger det og en del hannhunder som er litt pubertetsbomber. Han viser utrolig godt og tyderlig språk og blir overrasket hver gang hvor lang lunte han egentlig har.

Ble lsuppet blant annet med en litt pubertetsbombe av en JRT på 1 1/2år som eier mente bråkte med alle hannhunder, den løp i full fart mot Argon og stilte seg med forben oppå ryggen hans og stod der lenge. En hørte det bare brummet godt fra magen til Argon men han stod bare sånn til bikkja gikk ned igjen også gikk han unna. Når den kom i full fart mot han igjen så snudde han seg brått og ga nok et magisk blikk for da bråstoppet Jrt og løp tilbake til eieren:)

Det meste er han vel sluppet med ca 40 hunder samtidig.

Men litt "skarpe" tisper eller veldig bråkete hunder f.eks så viker han bare unna. Schæfertispa satte han på plass en gang og etter det har han bare gitt opp henne og hun får styre som hun vil. Han bare viker unna uansett hva slags idiotiske meninger hun har som han aldri hadde funnet seg i hos andre.

Så med mindre jeg kjenner hundene han møter så vet jeg aldri hvordan det blir seende ut:) Men jeg stoler på han med tanke på å ta gode avgjørelser og kjenner han såpass godt at kun et blikk til meg holder for meg til å skjønne at jeg skal komme å ordne opp og få han ut av det:) Men jeg slipper han aldri lenger med hunder jeg ikke kjenner da han begynner å bli gammel og litt vondt her og der av og til, og har ikke noe behov for å drive å måtte "jobbe" i vanskelige møter med andre hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
Hvordan er han med fremmede hanner? Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.:banana: Ike er ikke så trivelig. Men han fungerer mye bedre løs enn i bånd.Også er han som Z,mye greiere hvis jeg er litt unna. Felix har en del lyd i bånd, men ellers er han stort sett grei.Liker ikke større hanner som prøver å ri eller legge hodet på nakken/ryggen hans.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig? Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Ike er ikke det. Han takler ikke slike situasjoner. Felix derimot kan nok det,men jeg vil ikke utsette han for det med fremmede hunder jeg ikke stoler på. Felix slapper jeg helt av med de gangene han har gått sammen med hanner. Ike slipper jeg ikke hvis jeg ikke VET at de går sammen.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Før gikk Ike ganske hardt ut, men med alderen har han roet seg kraftig ned. Han er mye flinkere nå med å bruke stemme og kropp. Felix har aldri sloss enda,og jeg håper også å unngå det.(de settes svært sjelden i situasjoner hvor ting kan skje,så jeg har ikke mange episodene å ta av egentlig.)

Jeg har alltid tenkt litt sånn at med hannhunder må man regne med at det kan bli en liten greie med andre hanner, jeg har bare hatt bullegutter hvor tendensen jo kan være slik. Mitt erfaringsgrunnlag er nok ikke representativt. Derfor lurer jeg litt på hvor sant det egentlig er om man ser vekk ifra rase.

Hvordan er virkeligheten med en gjennomsnitts hannhund?

Tja,litt knuffing mellom hanndyr innimellom tror jeg at man må regne med rett og slett.

Mari er i det nysgjerrige hjørnet i dag.

edit: Ta gjerne med alder på hunden. :banana: Ike er snart 5 og Felix snart 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre 2 Golden, eldsteman er syv og yngste 2,5:

Hvordan er han med fremmede hanner?

Eldstemann: Generelt aldri noe problem hverken i bånd eller uten bånd. Han har et godt språk, er flink på å lese andre og har truffet/lekt med fremmede hunder siden han var valp. Som unghund tillot han hva som helst, dempet bare det han kunne. Etter som han har blitt eldre gidder han ikke lenger godta bølling fra unge hannhunder. Med bølling menes å legge hodet over ryggen, labb på rygg og ridning. Da blir det først advarsel i form av knurring før det går over i høylytt melding. Funker ikke dette blir det basketak. Har 2 episoder i løpet av syv år hvor han har braket sammen med uforskammete unghunder som ikke tok signalene som ble gitt. Forsvarer seg dersom han blir angrepet.

Yngste: Bråker aldri når han går løs, demper og gjør det han kan for å unngå konflikt. Har også et godt språk og er godt vant med fremmede hunder av begge kjønn. Han løper vekk dersom noen prøver å bølle med han. Forsvarer seg dersom han blir angrepet. I bånd kan han av og til lage litt støy. Men dette er uavhengig av tispe/hannhund.( Muligens frustrasjon for at han ikke får gå bort og hilse).

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.

Aldri noe brysking på noen av de. Andre må bølle for at det skal bli noen reaksjon, selv da skal det mye til for at det skal utvikle seg til noen diskusjon.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Ikke noe problem overhodet. Vi treffer nye hannhunder (og tisper) opptil flere ganger i uka, aldri noe stress. Synes selv jeg har ganske eksemplariske kjøtere på dette området.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Slapper fullstendig av med begge to. De vet hvordan de skal oppføre seg, og klarer å håndtere det aller meste på en rolig og fornuftig måte.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Eldstemann: En diskusjon er absolutt siste utvei, han gjør det han kan for å unngå det. Dersom det er en verbal diskusjon er det fort over,litt knurring eller brøling så er det ferdig. Når han har blitt angrepet eller en av de 2 gangene han har fysisk diskutert, har jeg gått imellom for å unnga skader. Har ikke noen interesse av å vite hvor langt han er villig til å gå. Han har forøvrig aldri gitt noen "disusjons-skader" eller fått noen.

Yngste: Har bare sett han en gang i basketak med annen hund, da ble han regelrett angrepet og hadde ingen annen utvei enn å forsvare seg (var da nesten 2år). Dette endte med at eldste mann steppet inn og fikk stoppet hele greia med hølytt bjeffing og litt vising av tenner. Men det har alltid vært fort ferdig ellers for han er ikke interessert i bråk og han tar et hint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim er fire år. Han tåler ikke hannhunder og han går inn for å ta de.

Spiller ingen rolle om den andre truer, underkaster seg, ignorerer eller er 3 ganger så stor.

Han vrir seg som en mark på kroken og fråden siler langt ned på brystet. Trivelig.

Vi har trent på dette siden jeg fikk han (ca.6mnd) og først de siste ukene her har vi kommet oss forbi hannhunder uten at han klikker i vinkel.

Selv en liten terrier som la seg i flatdekk i veikanten skulle han ta.

Så nei, jeg slipper han ikke løs med hannhunder i nærheten.

Men, når han har vært løs i skauen og vi har møtt på ett par andre løse hanner har det ikke oppstått noen problemer.

Ene gangen kanskje fordi han skjønte det ikke var så lurt å utfordre to bernerhanner, hehe.

Har tatt han med på en utstilling og et stevne - da var det ikke noe tull. Heller ikke når vi gikk på kurs utagerte han.

Kompliserte lille belgerhjerne. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vant med å kunne slippe 15-20 chihuahuahanner sammen uten noen form for bråk, chi er en rase som leker like fint bed begge kjønn egentlig. Faktisk er tispene verre :banana: Men er egnerelt ingen problem å slippe hanner sammen, både kjente og ukjente :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Alle hunder er potensielle lekekamerater, enten det er tisper eller hannhunder.

Har imidlertid hørt han knurre på andre hannhunder tre ganger i sitt liv, første gangen på en chihuahua som gjentatte ganger beit han i bena (jeg så det ikke). Da murret det litt nederst i magen hans og jeg jaget vekk den lille drittbikkja. De to andre gangene har skjedd nå nylig med to fremmede hannhunder som har kommet bort til bilburet hans mens han var i det. Håper ikke det er starten på en ny æra med han. *bank i bordet*

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.

Han har aldri kranglet med en annen hannhund, ser at han med en og annen hannhund prøver å gjøre seg stor og har halen noget høyt. Pleier å snakke til han de gangene det skjer, for jeg vil ikke at han skal vinne noe på det.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Ja, det tror jeg nok, jeg er ikke så ofte på sånne hundetreff, men han går overens med alle hunder. Hvis de er brølete snur han seg vekk eller går unna. Jeg har imidlertid aldri sluppet han med andre hannhunder som jeg ikke har stolt på.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg slapper vel aldri helt av når han slippes med andre hannhunder, uten at han har gitt meg noen grunn til det. Stoler vel sjeldent helt blindt på andre hannhunder heller så det er nok like mye derfor jeg følger med. Det er veldig viktig for meg at Cane ikke får noen negative opplevelser med andre hannhunder, for jeg vil at han fortsatt skal være like trivelig mot alle hunder når han er helt voksen også.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Cane har aldri vært oppe i noen diskusjon, han har blitt brølt til av mange hannhunder, men han kikker bare en annen vei eller går vekk. Eneste gangen er som sagt den lille chihuahuaen, jeg tror ikke han hadde gjort noe mer enn å si klarere i fra, men jeg jaget vekk hunden med det samme han knurret siden han sto i bånd og ikke hadde mulighet til å gå vekk.

Cane er 2 år og 3 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil faktisk tørre å påstå at jeg har et PRAKT eksemplar av en hund.. men da uten bånd... :banana:

Han er utagerende mot både tisper & hanner, når han er i bånd, desverre..

Men løs .. Går han overens med alt & alle, uten noe tull ..

Skulle teste for ikke lenge siden ..

Nede hos en dame i samme gate som oss..

Hun har 10hunder.. (oppdretter)

Hun har vel 6 hanner, og 4 tisper..

Og hannene der er veeldig "byksete" .. bjeffer mye,og ypper ..

Samme med tispene..

Han min fant seg en ball han,og løp rundt med valpis .. :banana:

Så han er riiiimelig grei i sånne situasjoner...

Men i bånd ... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Potensielt lekemateriale, alle kan lekes med.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit?

Nei, det går alltid greit. 100 % Hvis den andre "gjør noe" så viker han, legger seg osv. Det skjer i de tilfellene jeg ikke rekker å "beskytte" han, ved å stå i veien for hannhunden som ypper mot han (i de tilfeller begge er løse).

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Ja.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg slapper av, men jeg har oppsyn med situasjonen, så ikke andre får "knøvla" han. Han trenger ikke å bli dominert av "domminger".

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Han ble angrepet av en løshund da han var 1 1/2. (Tre sting). Han lå nede og hylte *grøss* helt til jeg fikk den andre unna. (jepp, rasende!)

For øvrig har han vist fram alle tenna sine til en klengete, hylende schäfer, som ikke ville gi seg. Da sto han bak meg og rynka nese, mens jeg ba schäferen å fjerne seg.

Jeg har alltid tenkt litt sånn at med hannhunder må man regne med at det kan bli en liten greie med andre hanner, jeg har bare hatt bullegutter hvor tendensen jo kan være slik. Mitt erfaringsgrunnlag er nok ikke representativt. Derfor lurer jeg litt på hvor sant det egentlig er om man ser vekk ifra rase.

Hvordan er virkeligheten med en gjennomsnitts hannhund?

Jeg har tidligere hatt agressiv hannhund, han ble ti. Det tok mange år med sosialisering og jobbing for å få han grei nok til at han kunne gå løs på "hundetreff". Han var en loener, og gikk for seg selv, men han "angrep" ikke etterhvert. Han bet ikke, det var bare masse lyd og kjefting rundt halsen, men slitsomt.

Med nåværende er verden en annen, jeg stoler på han, han er bare snill, myk og har overhodet ikke dominans. Jeg holder oppsyn allikevel, så ikke han skal bli knøvla.

Mari er i det nysgjerrige hjørnet i dag. :banana:

edit: Ta gjerne med alder på hunden. :banana: 2 1/2, going on seventeen... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delte det opp så det blir letere og svare. :banana:

Hvordan er han med fremmede hanner? Blir det endel brysking, eller går det som regel greit?

Han er veldig dominant til andre hunder/hannhunder, men roer seg fort ned. Går greit med de fleste hannhunder, men noen går han rett på, så noen ganger (det kan jeg ikke så at er så ofte) kan han gå rett inn i en kamp med enn annen hannhund, det er gjerne en som også er dominant. Han godtar alle unghunder (hannhunder) der han vet han er sjefen, men møter vi en annen "sjef" det er da det smeller.

Dominante hunder vet bedre enn å sloss med andre hunder, men usikre hunder derimot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 hannhunder, en chihuahua på 7 mnd og en bordeaux dogge på 17 mnd. Bordeauxen er av den sjenerte typen og holder seg alltid unna bråk. Jeg er aldri bekymret når jeg slipper han løs, han liker seg best sammen med eierene sine og leker heller med seg selv enn sammen med en flokk ukjente hunder. Han er en skikkelig nerd egentlig hehe.. Chihuahuaen er ikke voksen enda, men han liker alt og alle. Aldri noen problemer med han :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en voksen på 4,5 år.

Han er helt ille i bånd. Alle som kommer nærmere enn ca. 3 meter vil han reise bust mot og evt. utagere (kommer an på reaksjonen på møtende hund). Unntaket der er f.eks. utsillinger ol. hvor det er veldig mange hunder, da kobler han dem mer ut. Uten bånd har han ingen problemer med andre hannhunder. Går unna hvis noen prøver seg, så han er hundetreffvennlig så lenge hundene kan gå løse. Da kan jeg slippe han med hvem som helst, så lenge de er snille. Hvis noen går rett på han og han ikke kommer unna så fryser han og jeg bryter inn. Han er ingen slåsskjempe når det kommer til stykket.

Minsten på 14 mnd er jo i grunn ikke akkurat voksen enda, men han er påvirket av den eldre og har akkurat samme adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Stort sett går det helt fint, særlig om jeg ikke har med tispa, og aller helst bør de få leke løs. Da er Peico en ordnelig sjarmør som gir pinnen sin til hanhunden og vil leke.

Er tispa med og hanhunden ikke er truende går det også bra om de er løs, eller hanhunden er yngre. Men en dominant hanhund, da blir det mye lyd gitt...

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.

100% brysking, og 0 slåssing

Aldri sett han sloss eller invitere til slosskamp.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Helt klart ja.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Slapper av men selvsagt følger jeg nøye med.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det har til nå blitt fort ferdig, en gang har jeg brytt inn, og det var hjemme i hagen om mat, og Peico var syk med feber og magesmerter. Hunden som tok maten hans har Peico kjent lenge. Men det skjedde ikke noe, men tok ikke sjansen på å finne ut av det.

Jeg har hatt tre hanhunder. To av dem sosiale, går løs med hvem som helst. Og en omplasseringshund som var fin han, helt til han ble merkbar syk (hjerneskadet) som da glefset etter folk, men fin mot hunder. Den syke hunden snudde humør på sekundet. Starkas. Jeg elsker hanhunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå kjenner jo du Bastian veldig godt mari, så kanskje litt poengløst å svare her...

Men... Bastian slipper jeg med alle hunder uten stress. Før sprang han bort til alle for å hilse, men hvis den andre hunden viste tegn til å være litt brysk...vips...så var Bastian og snusa på noe "spennende", snudde på flisa to meter unna andre hunden og lata som han ikke så han :banana:

Dessverre så har hans myke og unngående framferd ført til at mange unge hormonbomber av hannhunder ikke bryr seg om hans dempende signaler, men heller fotfølger han og forsøker å dominere. Dette har ført til noen situasjoner hvor Bastian var tydelig utilpass og slet med å si ifra, så da begynte han å knurre og bjeffe/luftglefse en del i stedet for å dempe. Min feil helt ærlig, jeg skulle vært mye mer påpasselig med å ikke la han oppleve disse hormonbombene av store hannhunder (det er jeg blitt nå).

Nå er det dog gått seg til litt igjen. Og i hans 8 år, så er det strengt tatt kanskje bare et ti-talls ganger situasjonen har vært såpass at man kan kalle det bråk. (edit: og da snakker vi ikke slåssing altså. Maks et piercet øre liksom)

Som oftest ser man jo bare at det ikke er noe særlig poeng i å stå stille og se på at disse liksom skal "leke" sammen, og man går videre. Voksne hannhunder vil jo sjeldent leke med hverandre er min erfaring, men det betyr ikke at de gjør det motsatte :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Han er veldig sosial og hilser fint og leker gjerne.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit?

Har skjedd 1 gang at det ble litt knurring, men dette var under passering av en collie som har utagert mot han flere ganger. (de var på fortauet på hver sin side av en bilvei ved denne anledningen)

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Går supert de gangene han har blitt sluppet med andre hunder av begge kjønn(hunder som jeg kjenner som han har møtt ved tidligere anledninger. Deriblant en gammel hannhund som etterhvert blekastrert pga sykdom, en ung kastrert hannhund, en hannhund 1år eldre av samme rase som min, og div tisper i forskjellig alder.). Er litt vell overivrig i hilsesituasjoner så ville ikke latt ham hilse på valper/unghunder.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Følger stort sett altid med uansett, men kan fint slappe av da han ikke har kommet i noen konfrontasjon enda som jeg har sett.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Han har blitt angrepet av 2 forskjellige tollere og en Golden ved forskjellige anledninger.(en hilsesituasjon som liten valp, 2 ganger ved passering i andre pubertets periode, og en gang under trening) Han legger seg ned og demper og/eller fjerner seg selv ut av situasjonen når den andre hunden er under kontroll. Har ikke trengt å gripe inn i noen av disse situasjonene.

Han er nå 2 år + gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 1/2 år.

Hvordan er han med fremmede hanner? Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.

Det kommer helt ann på rasen og alderen til den andre hannen. Fremmede hanner 4-5 år eller eldre og trygge på seg selv så går det bra. Det går også bra hvis yngre hunder underkaster seg. Han bråker sjelden først (kan godt stirre, men ikke si noe.) Men hvis jeg må dra han videre, så bråker han fortere.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig? Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Hvis han hadde hilst på andre på forhånd og det hadde gått bra, så kunne jeg nok sluppet han. Men han er en liten bulldoser som er veldig hoppete og hardhendt i leken, så jeg måtte ha vært sikker på at de andre hundene hadde vært trygge nok til å takle han. Vi har for eksempel en hann-grand danois i gata som syns lille voffsen vår på 16 kg er fryktelig voldsom. Han trives aller best med litt voksne rottweilere eller riesensnauzere som fortsatt er lekne, og tørr å si ifra.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Han har aldri vært i slåsskamp hvor noen har fått noen som helst slags skader. Jeg tror ikke han ville gjort seg fort ferdig, men jeg tror det ville gått lang tid før det hadde blitt noen skader. Han bakker ikke unna med mindre vi er på litt avstand og han føler at jeg har kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Marco er innmari snill og godtroende. Han er utrolig sosial og skal gjerne leke så fort som mulig, men hvis den andre hannhunden begynner å bromle så roer han seg betraktelig og steller seg opp for en ordentlig undersøkelse. Kun 1 gang har han reagert tilbake på en hannhund og da var han i en pressa situasjon med kort bånd og en svær kjeft foran seg, gikk litt for der i grunn, men bare en liten knurre reaksjon så du kan jo si at han er rimelig daff? Generellt sett en vennlig sjel som mener at alle skal være venner :getlost:

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit?

Som jeg allerede har sagt så er det egentlig aldri noe tull. Hannhunder som vil bråke holder han seg bare unna, men mindre

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig? Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt)

Han er definivt hundetreff materiale og jeg kan slappe av (annet enn at han er rimelig dårlig på innkalling da..)

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Vel han gidder jo ikke å være med på noe bråk i grunn så det blir litt vanskelig å svare på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Tassen er snill mot alle i grunn. Etter han ble 3 år har han endret seg noe, han måter nå hunder med høy hale istedet for å se underdanig ut. Men kan leke med hvem-som-helst. Han lager ikke noe bråk, men svarer igjen med store bokstaver om noen knurrer, glefser eller flyr på han. Hanner på hans egen alder går erfaringsmessig ikke bra.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. :ahappy:

På avstand er han... tja, hva skal jeg si... drar i båndet, piper, men fortsatt høy hale. Han vil gjerne hilse på alt og alle. Han kan prøve seg på å hoppe på ryggen på andre hunder, men er fortsatt ganske forsiktig. Alt går helt supert i 95% av tilfellene.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Nei. Dette kommer vel i grunn mest an på de andre hundene. Det må være tisper som tydelig sier de ikke vil bli ridd på, ellers blir de voldtatt faktisk. De andre hannene må heller ikke være noen som utfordrer eller noe sånt. Happy-go-lucky-hunder går helt fint. Men nei, pleier ikke slippe han med en haug med fremmede hunder og vil heller ikke gjøre det i fremtiden.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Er har først løs med andre så føler jeg at jeg må følge med hele tiden ja, men dette er også fordi min hund i noen tilfeller er en sånn en som lar seg kjøre over også. Jeg foretrekker å la være å slippe med andre bare for å gjøre det. Det blir noe annet om man går tur og er i bevegelse.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det blir slosskamp om den andre ikke gir seg. Om den andre hunden ikke flyr på Tassen gjør heller ikke han noe. Han forsvarer seg bare. Jeg foretrekker å ikke la det gå så langt at det blir slossing ut av det.

Tassen er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel svare på denne jeg også da. Ace er 4 år. Og veldig manne-mann. Synes han selv.

Hvordan er han med fremmede hanner?

Ace er intr. og vil hilse. Trekker seg unna når han har fått snust på dem.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit?

Brummer noen til han eller utagerer, brummer han tilbake. Men han får ikke lov å stå å bryske seg på noen måte. Han får ikke lov å yppe til bråk, så det gjør han som regel ikke heller.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Jeg er ikke for noe "felles-slipp". Vi kan godt møte andre hunder, men jeg velger når han skal få leke og ikke. Ace leker dessuten aldri med hannhunder, og skal gjerne ha kontrollen i alle situasjoner. Men han får ikke lov av meg å gjøre som han vil.

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Når jeg ser han går overens med andre hunder, er fin i språket og de har forstått hverandre, slapper jeg av. Slapper alltid av i grunn, fordi han er en grei kar å ha med å gjøre. Han er nysgjerrig på alle og vil ikke lage noe bråk i utgangspunktet. Han liker at ting går rolig for seg.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det må være om det blir stirrekonkurranse og brumming. Da er det over og ut og vi går et annet sted. Han er veldig lydhør på meg, så om det i så tilfelle hadde skjedd noe (2 ganger har det blitt bråk), så brøler jeg til han og han gir seg med en gang. Dette har vært i situasjoner hvor jeg har vært uoppmerksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Ikke noe problem, probleme er heller meg som er nærvøs for den hunden vi møter.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

jepp vi drar ofte på slike steder, masse sosialt for hunden og bra trenig for han. Ikke redd for at han skal tøffe seg mot noen..

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Kommer veldig ann på de andre hundene, er det hunder som knurrer og er "på'n" så selvfølgelig kan jo ting skje som er uforusett så i flokk med andre burde han uansett hund følge ekstra med.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Nei det tror jeg ikke, rir andre store hunder på han vil han si fra at det ikke er grein, men han er ikke no hund som ypper opp til bråk. Han er mer intressert i lek og gøy og kan vel irritere de andre litt fordi han er så leken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel nå er jo Turbo kastrert i veldig ung alder (5-6 mnd) men skriver alikevel. Turbo er nå tre år.

Hvordan er han med fremmede hanner?

Han er interisert, krøller halen godt over ryggen og reiser som regel bust mens han står "på tå" og undersøker den andre hunden. Men når han har lukta går han derfra for å finne noen andre :)

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. :D

Han er rimelig dominant og lar seg ikke pirke på nesa, men han starter aldri bråk og blander seg heller ikke om hunder bråker. Han skal være på toppen av rangstigen og sier godt ifra om det er noen som prøver å klatre, uansett alder. Men det er kun snakk om noen sekunders advarsel før han går bort og "gir de en ny sjanse" til å oppføre seg. Bruker aldri tenner, kun snakk og språk.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Jeg ser på Turbo som hundetreff materiale ja, han vil helst bare leke :D

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Nei jeg føler ikke jeg må følge noe spesielt med, hører fort om det er noe og han holder seg rundt meg så ser fort hva situasjonen er og hvordan ting ligger ann :P

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Han har kun blitt ordentlig irritert på en golden hannhund som ikke gav seg med han, men da jeg hadde syntes han hadde sagt ifra nok ba jeg han bare gå bort og legge seg, noe han gjorde. Tror ikke det ville utviklet seg til noe slosskamp om jeg ikke hadde bedt han gå bort da den andre hunden underkastet seg når han sa ifra ordentlig.

Men når sant skal sies, hadde han ikke vært kastrert er det veldig godt mulig jeg hadde skrevet noe helt annet her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer for hannhunden jeg hadde før. Gobben, border collie på 9 år.

Hvordan er han med fremmede hanner?

Oppsøker somregel ikke andre hannhunder, gjør han det, så hilser han fort og går vekk.

Han er veldig dominant, og de gangene andre hunder har tatt han (han har aldri gått i andre), så står han i ro og bare tar i mot. Snur hodet frem og tilbake, men har halen helt oppe.

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel. :D

Oppsøker andre han, så kan det blir litt brysking, men han springer som regel vekk hvis han har mulighet.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Ja, absolutt. Minuset med han er at han gjeter andre hunder, noe som ikke alltid er like populært. Så det må evt. være andre hunder som tåler dette. Det er ikke han det står på, for å si det slik :)

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg følger alltid med, men var veldig trygg på at ikke han kom til å gjøre noe. Problemet mitt var andre sine hunder :P

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Det ble ferdig så fort jeg fikk kontroll på motparten. Han var aldri den som tok slosskampen videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går som regel alltid greit med min. Han er veldig trygg på seg selv og dominant, så de aller fleste underkaster seg med engang og da er det ikke noe problem. Når han en sjelden gang møter en hund som er like dominant som han selv så blir det fort litt verre. Min står som regel bare med halen og busta i været og sier ingenting. han er også veldig tolerant med tanke på knurring osv fra andre hunder. Men dersom den andre hunden forsøker bite, krangle osv viser han bare hvem om er sjefen, vel å merke uten å bite: Heldigvis:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Han er veldig flink i møte med andre hanner, men kan av og til bli litt ivrig. Syns at han sender ut litt blandete signaler. Av og til går han rett på med hevet hode og halen i været, mens for det meste går han rolig å hilser på, snuser i bakken og demper seg. Ofte legger han seg å venter til den andre hunden kommer i mot oss. Han er snart 3 år og har til dags dato aldri vært aggressiv, flekket tenner osv. Av og til reiser busten seg, men jeg tror det kommer av usikkerhet da han i disse tilfellene unngår øyekontakt med hunden og går veldig rolig rundt mens han snur hodet til siden.

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig? Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Buddy har fra dag 1 vært løs sammen med alle slags hunder av forskjellig kjønn. Hittil har det gått bra unntatt et par tilfeller der han har blitt angrepet. Da legger han seg på rygg og gjør ingenting tilbake. Så jeg slapper veldig av når jeg har han løs, det eneste som bekymrer meg er at han ikke forsvarer seg hvis han blir angrepet.

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Har aldri opplevd det.. Buddy unngår konfrontasjoner, og demper situasjonen hvis han møter andre hunder som viser aggressive tegn. Da blir han helt rolig, snur ryggen til og snuser i bakken som en gal.

Jeg håper dette fortsetter siden Buddy er en kraftig hund og kan nok gjøre en del skade hvis han ønsker det. Han har alltid blitt godt sosialisert, og jeg tror det er hovedårsaken til at han aldri kommer i diskusjoner. Tross at han har fått gjennomgå en del ganger av eldre hannhunder. Men jeg er førstegangs hundeeier så det kan godt henne jeg mistolker situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han med fremmede hanner?

Han blir kjempeglad og vil leke

Blir det endel brysking, eller går det som regel greit? Gi gjerne en prosentandel.:P

ingen brysking, bare leking og eventuell underkasting

Er han hundetreff-materiale, som i at han kan slippes løs med flere hunder av forskjellig kjønn samtidig?

Føler du at du må følge nøye med i slike situasjoner, eller kan du sette deg tilbake og slappe av (med litt sunn fornuft selvsagt).

Jeg vil si han er hundetreffmateriale som kan slippes løs med flere hunder samtidig ja. Samme hvilket kjønn. Men han blir selvsagt smågal av tisper med løpetid :(

I tilfeller hvor han blir involvert i en diskusjon, er det fort ferdig eller tror du det raskt kunne utviklet seg til ånkli slosskamp om du ikke bryter inn?

Jeg har observert han med en annen hanne som overhode ikke likte Marvin. Han truet han og skulle "ta han", uten at det gikk på helsa løs. Og Marvin forsøkte først å underkanste seg og overgi seg på en måte, men da det ikke var noen nåde, ble han nok litt engstlig og ville rømme. Men han stoppet litt under veis for å "forsvare seg" på en mild måte. Dvs han angrep aldri. Da jeg ropte på han kom han løpende med en gang, og jeg løftet han opp til vi fikk bort den andre hannen. Så det virker som han vil unngå konfrontasjoner så langt det er mulig.

Hvordan er virkeligheten med en gjennomsnitts hannhund?

Det lurer jeg også litt på...

Alder: 1 år og 1 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klein er 5 år, Boxerhann som er leken og glad.

Går fint med andre hannhunder så lenge de ikke prøver å bryske seg imot han, selv om Klein er snill og aldri vært i slosskamp så underkaster han seg ikke hvis leken tar en annen vending.

Med valper er han enestående, tålmodig og leken er det som kjennetegner Klein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...