Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder har du?


Midas

Hvor mange hunder har du.?  

117 stemmer

  1. 1. (Antall som bor fast hos deg)

    • 1
      55
    • 2
      45
    • 3
      9
    • 4
      5
    • 5
      2
    • 6 eller flere
      1


Recommended Posts

Skrevet

Mulig dette har vært en poll før, men jeg lurer på det likevel;

1?

2?

3?

4 eller flere?

I tillegg kan dere skrive hvorfor dere har valgt å ha én eller flere hunder (eller ingen for den saks skyld).

Fordeler/ulemper med å ha det slik dere har det.

Crap, får ikke til den der avstemningsgreia, så da får dere bare skrive innlegg istede :ahappy:

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Vi har kun 1 hund.

grunnen til at vi bare har en, er fordi dert er "førstegangs"-hunden vår. Altså, første hunden vi/jeg har valgt helt selv og betalt for.

Men det kommer nok 1 til ihvertfall :ahappy:

Leste masse om forskjellige hunderaser som var aktuelle, og var skikkelig usikker også møtte jeg en Japansk spisshund og jeg var solgt :lol:

Da var valget tatt!

Har vel egentlig ikke noen fordeler med å kun ha 1 hund, ulemper er jo at den er alene når vi er på jobb!

Samboeren og jeg elsker hunder generelt :P

Skrevet
3, som egentlig er 1 for mye...

Tenker da det praktiske, Bil, antall hender, foring, pris, osv...

Kan sette opp en poll om ønskelig...

Gjør gjerne det :ahappy: Takk :lol:

Skrevet

1 frøken her som er blanding av Gordon Setter og Labrador.Blir 3 år til sommeren og fugle gal så det holder!De fleste tror hun er Dobermann valp da :ahappy:

Tenkte egentlig kjøpe en til da hadde jo 2 i 10 måneder og ofte passet mange hunder.Synes ikke det er nå problem med flere egentlig men,hadde nå to fast i 10 måneder bare da gammle mor Engelsk Setter ble syk.

Hun var jo 11.5 år da hun jeg har nå var valp så litt forskjell på eldre rolig hund og valp som leke gal "unghund" og valp som det har blitt nå.Får se hva det blir til senere!

Skrevet

1. Hvorfor? Uflaks og mistet hundene mine på kort tid. Og så er det mest praktisk å vente til hun her er voksen før jeg anskaffe meg en til. Men det kommer en til etterhvert, helt klart.

Skrevet

Har to, bor med tre, og er deleier i en siste som ikke bor med meg.

Hvorfor to? Fordi jeg syns èn hund er for lite, når jeg har kapasitet og ønske om å ha flere. De har selskap i hverandre og det er utrolig greit å ha to hunder når man trener aktivt syns jeg.

Skrevet

Jeg bor hos søsteren min, går på videregående og har ikke fast jobb, så her er det bare én hund inntil videre. Når jeg blir litt mer "etablert" skal jeg definitivt ha en til. :ahappy:

Skrevet

To,denne gangen bare fordi det ble sånn egentlig. Men har hatt to i mange år før også og syns det er helt greit......kanskje tre om litt også.Hvis det går som jeg håper og lommeboka tåler det.

Skrevet

Jeg har to egne hunder, med pappas hund så blir det tre. Jeg har to hunder fordi jeg har kapasitet til å ha det, de får selskap fra hverandre når de er alene og når vi er på tur (lek, lek, lek, lek) og to hunder gir dobbelt så mye agtrening :ahappy:

Skrevet

Jeg har to, sambo har en = 3 i hus.

Jeg har to fordi jeg har kapasitet til å trene to aktivt og synes det er morro. Minsten er bare valpen enda. Sambo har en fordi han må vente til minsten min blir stor før han får lov til å vurdere en til selv. Jeg har lite ansvar for hans hund, kun når han jobber veldig mye hjelper jeg ham og trimmer den langbente også :ahappy:

Skrevet

Vi har 2 stk. En stor valp på 9 mnd og en bitteliten valp på 10 uker :ahappy:

Planen har hele tiden vært å ha to (går det i det hele tatt an å ha bare én whippet :lol::P )

Men vi hadde nok tenkt å la den første bli liiiiitt større før vi skaffet nr to. Men så dukket Balder opp da.... hehehe.... og han var rett og slett umulig å motstså! Så nå har vi 2 glade, viltre, kosete, silkemyke, rampete, sjarmerende og helt utrolig skjønne whippetgutter i hus. Veldig moro!

Skrevet

Har to selv, og min samboer har en, så det er tre hunder i flokken. Jeg har to fordi jeg synes de har kjempemye glede av hverandre, og fordi jeg har kapasitet til det. Hund er min hobby, min eneste hobby, og da vil jeg ha hunder som vil og tåler å trene mye. Det har jeg ikke pr. i dag, så det er mulig det kommer en til etterhvert.

Skrevet

Vi har 4.

En border collie som mest er sambo sin, og vår hjelpende hånd når sauene stikker til naboen.

En hovawart som er min øyensten og allround hund.

To samojeder som brukes/skal brukes til trekk, flere samojeds kommer da vi skal etablere spann.

Hvorfor? Vi har plass, vi har kapasitet,vi synes det er morro, og vi har mulighet til å bruke de i jobben vår.

Skrevet

Vi har Hampus ( DSG drøye 3 år ) og Linus ( Shiba 2 1/2 år).

Synes det er perfekt med to, de har mye selskap i hverandre.

Å trene dem separat får jeg fint til, da tid er det eneste jeg har nok av... :ahappy:

Eneste som er dumt er at de tar mye plass i bilen.

Guest Jonna
Skrevet

2 stk.

Jeg har to mest pga jeg er intressert i å drive oppdrett og det er vanskelig å finne en förvert som klarer/ønsker å oppnå dem resultatene jeg vil ha på mine avlstisper.

Jeg trener også mye så det er kjekt å ha to å trene på, men det er vanskeligere i konkurranse situasjon. (hvilken hund skal jeg starte med på dette stevnet o.l.)

Det er også hyggelig at dem er to når dem er alene hjemme.

Mine to er iallefall meget gode venner og har godt selskap i hverandre. Heldigvis.. det er ikke alltid hundene er slik.

Skrevet

Har to hunder i hus. Hvit gjeterhund som er min(og kjæresten min sin) også er det blandingen av BC/buhund-whatever som også egentlig er min, men som foreldrene mine vil ha for seg selv når jeg flytter(igjen :ahappy: ).

Planen var egentlig aldri å ha to hunder sammen, men nå som vi har det ser vi hvor bra det er for de. De går utrolig bra sammen og trives veldig godt med å være flere enn bare en. Det er også mye gøyere å gå tur med to hunder syns jeg, og man ser virkelig hvor mye bedre de begge trives sammen enn når de var alene :lol: Gruer meg veldig til å måtte skille de igjen..

Ulempene har jeg enda ikke sett egentlig, det eneste må være er at det er litt dyrere og at man trenger dobbelt opp av alt. Men fordelene veier veldig opp for det egentlig :P

Skrevet

Vi har én, og har hatt det i et par år nå. Vi har egentlig "alltid" hatt to, men da de to forrige døde på kort tid, og skulle "erstatte" dem, ville vi ikke ha to valper samtidig. Nå begynner hunden vi har nå å bli voksen i kropp og sinn, så spørsmålet om ny hund kommer opp med jevne mellomrom. Men det er jo faktisk mindre styr med én enn to, selv om jeg helt klart foretrekker å ha to :ahappy:

Skrevet

Én, fordi jeg ikke har kapasitet til mer, og fordi vi skal bo i utlandet et år fra høsten av og dermed er det upraktisk med ny hund nå. Ønsket om nr. to kommer og går med energimengden og ettersom jeg ser hvor godt jeg trives med den jeg har ("Trenger jeg virkelig en til? Er jeg villig til å dele tiden mellom den jeg har nå og en annen?"). Jeg føler ikke noe dypt savn om nr. to, men det er jo gøy og mye kos med hund da... og ønsker meg en med litt mer kapasitet enn Odin. Så... blir nok en til om et drøyt års tid.

Skrevet

Jeg har to. Trives godt med to slik som det er nå, men det er fordi den lille er så rolig og stille, så det føles ikke så veldig annerledes enn med 1. Hvis jeg hadde hatt to av Hera- typen hadde jeg slitt litt mer ja, men det var derfor jeg valgte en annen rase, for jeg kunne ikke tenkt to dobbere samtidig.

Skrevet

Jeg quoter litt av svaret til Raksha.

1. Hvorfor? Uflaks og mistet hundene mine på kort tid.

Men må iallefall ha en til når hun jeg har blir voksen, spesielt med tanke

på at det blir begrensinger med hun jeg har nå også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...