Gå til innhold
Hundesonen.no

Å drikke alkohol


ToneS

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på hvordan du/dere gjør det med hvem som drikker og hvem som kjører. Hvis dere tar f.eks. et glass vin, drikker dere (de som da er sammen, venner eller familie) alle sammen, eller tenker dere at en av dere må være edru i tilfelle noe skjer?

Et eksempel:

Ei helg, og man skal drikke vin til maten. Hunden skader seg og til veterinæren med en gang. Hvem kjører da? Dere er jo begge påvirket.

Ringer dere noen, og hører om de kan kjøre? Det kan jo ta ei lang stund, og ta opp verdifull "dyrlegetid".

Er en av dere alltid edru, slik at man kan kjøre?

Eller gjør dere noe annet?

(Dette eksemplet kan jo også overføres til mennesker. Hvis noen blir skadd, eller hvis barnet/ungdommen ringer hjem og må bli hentet fordi noe har skjedd. Eller noen ringer fra f.eks. sykehuset og sier at noen du er veldig glad i ligger i koma etter en ulykke.)

Skrevet

Hadde det vært veldig alvorlig og akutt, så hadde nok jeg kjørt om jeg har tatt meg et glass vin tror jeg. Men drikker ikke lengre, så har egentlig ikke tenkt så nøye på det. Men et interessant emne

Skrevet

Drosje. Enkelt og greit.

Men nå drikker jeg jo bortimot aldri da, så det er en lite aktuell problemstilling.

Skrevet

Drosje om det er så krise, eventuelt høre om noen kan kjøre. Men vi har uansett ikke lappen, så må bli noe sånt uansett.

Skrevet
Drosje om det er så krise, eventuelt høre om noen kan kjøre. Men vi har uansett ikke lappen, så må bli noe sånt uansett.

Det hadde nok blitt takstometerbil ja :) !!

Skrevet

Mine foreldre holder seg bare edru om jeg skal bli hentet (ok, det hørtes VELDIG feil ut :)). Det vil si at om jeg er hjemme/tar nattbuss/ligger over en lørdagskveld, så tar de seg gjerne et glass vin eller to. Blir mennesker eller hund akutt syke, har man både drosje og naboer som stiller opp.

Jeg tror ikke det er sunt å skulle bekymre seg så mye for akutt sykdom at man ikke kan nyte et glass vin eller fire en lørdagskveld...

Skrevet

At en i huset til enhver tid skal holde seg edru i tilfelle det skulle skje noe, synes jeg blir litt i overkant hysterisk. Det medfører jo at dersom man får hund/barn kan man aldri drikke et glass vin til maten. Jeg forstår at småbarnsforeldre kan være litt stressa med tanken på å ikke kunne komme seg avgårde, men det virker som de også blir mer avslappede rundt dette etterhvert.

I mine øyne er det enkelt. Gjelder det hund ringer man etter drosje, er det mennesker ringer man ambulansen (evt drosje dersom det ikke er akutt).

Skrevet

Hvor høy promille får man egentlig av 2 glass vin, da?

Er forøvrig ingen problemstilling for mitt vedkommende, jeg drikker så å si aldri, og de gangene jeg gjør det har jeg som regel sjåfør :)

Skrevet

Jeg bor sammen med en som er avholds, så det blir aldri et problem. Men om han også hadde drukket, hadde det blitt taxi her og.

Skrevet

Ja, altså det er jo mange som har b¨åde barn og hund men verken lappen eller bil. Så vil vel si at det ikke er verre enn en drosje eller å løpe til naboen etc.

Skrevet
Hadde det vært veldig alvorlig og akutt, så hadde nok jeg kjørt om jeg har tatt meg et glass vin tror jeg. Men drikker ikke lengre, så har egentlig ikke tenkt så nøye på det. Men et interessant emne

Og risikere å gjøre det hele enda værre? (å f.eks. krasje altså)

Taxi hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt :)

Jeg syns også det blir ganske hysterisk å tenke på hva som kan hende i alle forskjellige tilfeller. Men det er interresant å vite hva folk tenker.

Hva hvis man bor sikkelig langt utpå landet? Og da mener jeg lengre enn at man kan gå til naboen.

Eller hvis dette skjer i en høytid? Når det er stor taxi-etterspørsel, men folk liker å ta seg ett glass (eller fem) vin..?

Skrevet
Jeg lurer på hvordan du/dere gjør det med hvem som drikker og hvem som kjører. Hvis dere tar f.eks. et glass vin, drikker dere (de som da er sammen, venner eller familie) alle sammen, eller tenker dere at en av dere må være edru i tilfelle noe skjer?

Et eksempel:

Ei helg, og man skal drikke vin til maten. Hunden skader seg og til veterinæren med en gang. Hvem kjører da? Dere er jo begge påvirket.

Ringer dere noen, og hører om de kan kjøre? Det kan jo ta ei lang stund, og ta opp verdifull "dyrlegetid".

Er en av dere alltid edru, slik at man kan kjøre?

Eller gjør dere noe annet?

(Dette eksemplet kan jo også overføres til mennesker. Hvis noen blir skadd, eller hvis barnet/ungdommen ringer hjem og må bli hentet fordi noe har skjedd. Eller noen ringer fra f.eks. sykehuset og sier at noen du er veldig glad i ligger i koma etter en ulykke.)

For meg er dette en sær problemstilling. Det er som å sette livet på vent i tilfelle "hvisomdersomatte" skulle skje. Og til det er livet for kort! Jeg ville latt være å drikke noe som helst alkohol dersom barn eller hund viste tegn til å være syke. Men utenom det så får man ta det som kommer når det kommer.

Jeg tror ikke det er sunt å skulle bekymre seg så mye for akutt sykdom at man ikke kan nyte et glass vin eller fire en lørdagskveld...

enig...

Skulle uhellet være ute sånn helt plutselig, så har man selvsagt venner/bekjente eller drosje. Sånn er det bare.

Skrevet
Og risikere å gjøre det hele enda værre? (å f.eks. krasje altså)

Etter et glass vin? Kommer vel neppe over ulovlig alkohol grense engang av det.

Nå er det som sagt lenge siden jeg har drukket og har ikke sett om regler er endret på hvor grensa går idag.

Hvis det har vært snakk om helt krise, så kunne ventetiden på taxi vært nok til at hunden har dødd.

Jeg har da sikkert idag også overtrådd fartsgrenser hvis det har oppstått en liv eller død situasjon.

Skrevet
For meg er dette en sær problemstilling. Det er som å sette livet på vent i tilfelle "hvisomdersomatte" skulle skje. Og til det er livet for kort! Jeg ville latt være å drikke noe som helst alkohol dersom barn eller hund viste tegn til å være syke. Men utenom det så får man ta det som kommer når det kommer.

enig...

Skulle uhellet være ute sånn helt plutselig, så har man selvsagt venner/bekjente eller drosje. Sånn er det bare.

Jeg er litt enig i denne altså- Det minner meg litt om noen jeg kjenner som ikke nærmer seg mark og fjell på sommerhalvåret for de er livredd for at hunden skal bli bitt av hoggorm...

Skrevet
For meg er dette en sær problemstilling. Det er som å sette livet på vent i tilfelle "hvisomdersomatte" skulle skje. Og til det er livet for kort! Jeg ville latt være å drikke noe som helst alkohol dersom barn eller hund viste tegn til å være syke. Men utenom det så får man ta det som kommer når det kommer.

Skulle uhellet være ute sånn helt plutselig, så har man selvsagt venner/bekjente eller drosje. Sånn er det bare.

Hvis det kom ut slik at jeg tenker sånn hele tiden i startinnlegget, så var det ikke det jeg mente. :)

Og nei, man har ikke selvsagt venner eller drosje. Ikke alltid.

For litt siden så kom noen jeg kjenner godt, ut for en alvorlig ulykke, og foreldrene kunne ikke kjøre til sykehuset - fordi de hadde drukket. Det var også midt på natten, så vanskelig å få tak i venner/naboer (også var det et hyttefelt). Det er heller ikke drosje der. Men de kjente jo heldigvis noen som var avholds som var i nærheten, så da ordnet det seg.

Det var etter dette at jeg tenkte på det, om det var noen som tenkte på ting som dette.? For jeg hadde ikke tenkt over det før etter den ulykken.

Etter et glass vin? Kommer vel neppe over ulovlig alkohol grense engang av det.

Nå er det som sagt lenge siden jeg har drukket og har ikke sett om regler er endret på hvor grensa går idag.

Hvis det har vært snakk om helt krise, så kunne ventetiden på taxi vært nok til at hunden har dødd.

Jeg har da sikkert idag også overtrådd fartsgrenser hvis det har oppstått en liv eller død situasjon.

Vet ikke hvor grensa går i Norge. I andre land kan man jo trygt drikke ett-to glass vin og kjøre med en gang etterpå. Men det er ganske lite som skal til i Norge før du sliter hvis du blir tatt.

Skrevet

Mennesker som blir skadet eller allvorlig syke har man ambulanse til. Hund så får man ty til naboer eller taxi. Har heldigvis sluppet det, men siden jeg ikke har lappen, så er taxi ofte eneste alternativ for hunden.

Skrevet
Hvis det kom ut slik at jeg tenker sånn hele tiden i startinnlegget, så var det ikke det jeg mente. :icon_redface:

Og nei, man har ikke selvsagt venner eller drosje. Ikke alltid.

For litt siden så kom noen jeg kjenner godt, ut for en alvorlig ulykke, og foreldrene kunne ikke kjøre til sykehuset - fordi de hadde drukket. Det var også midt på natten, så vanskelig å få tak i venner/naboer (også var det et hyttefelt). Det er heller ikke drosje der. Men de kjente jo heldigvis noen som var avholds som var i nærheten, så da ordnet det seg.

Det var etter dette at jeg tenkte på det, om det var noen som tenkte på ting som dette.? For jeg hadde ikke tenkt over det før etter den ulykken.

Vet ikke hvor grensa går i Norge. I andre land kan man jo trygt drikke ett-to glass vin og kjøre med en gang etterpå. Men det er ganske lite som skal til i Norge før du sliter hvis du blir tatt.

Det er rigtigt at det er svært lite der skal til her i Norge, men en normalt forbrennende mand forbrenner en genstand i timen og en kvinde en genstand på 1-1½ time.

Ser ikke det store problem der, hvis det er akut, og taxi er jo opfunnet som alle siger.

Det er at blive for overhysterisk, hvis man ikke kan tage sig et glas vin etc, for hvis noget eventuelt skulle ske.

Skrevet
Mennesker som blir skadet eller allvorlig syke har man ambulanse til. Hund så får man ty til naboer eller taxi. Har heldigvis sluppet det, men siden jeg ikke har lappen, så er taxi ofte eneste alternativ for hunden.
Ambulanse som henter de som er skadet ja, men hvis en person blir skadet en annen plass enn der resten av familien er, så er det ikke sikkert at familien kan bli med ambulansen til sykehuset. Og må da komme seg dit på egen hånd.
Det er rigtigt at det er svært lite der skal til her i Norge, men en normalt forbrennende mand forbrenner en genstand i timen og en kvinde  en genstand på 1-1½ time.Ser ikke det store problem der, hvis det er akut, og taxi er jo opfunnet som alle siger.Det er at blive for overhysterisk, hvis man ikke kan tage sig et glas vin etc, for hvis noget eventuelt skulle ske.
Men det er jo ikke alle plasser taxiene kan kjøre. Eller at det tar alt for lang tid til de kommer frem.. Jeg er helt enig, å aldri kunne ta seg ett glass vin, fordi man hele tiden er redd for at noe kan skje, er hysterisk.
Skrevet

For meg som drikker kanskje en gang i året er ikke dette et tema jeg trenger tenke på.

Men den dagen hundene skal begrense livet mitt på en sånn måte, da skal jeg revurdere hundeholdet.

For om man ikke skal kunne ta et glass vin som hundeeier, kan man da la hunden være alene når man skal på jobb, trening kino osv?

Huset kan jo ta fyr, hunden kan skade seg osv.

Hvem skal da redde den eller kjøre den til veterinær?

Nei for meg blir dette litt vel hysterisk.

Når det er sagt, så bor mamma i samme hus, og hun drikker aldri.

Har også en søster ikke langt unna, en datter og svigersønn i umiddelbar nærhet og jeg hadde nok uten problem fått naboen til å kjøre i et krisetilfelle.

Nå har vi jo faktisk dyreambulanse her også, dog på en klinikk jeg ikke bruker.

Og som en siste utvei taxi.

Skrevet

Nå drikker jeg stort sett aldri alkohol lenger, men hvis noe hadde skjedd og jeg allerede hadde drukket et glass øl (liker ikke vin nemlig) hadde jeg like fult satt meg i bilen og kjørt selv. De færreste blir kjempe påvirket av et glass (ok, kanskje ikke nødvendig å bælme et 0.5 l glass med vodka først, liksom. Så les 1 glass øl/vin) og i flere andre land bl.a. Tyskland, Italia, Frankrike er det få som ser stygt på deg om du f.eks. tar et glass til middagen, men likevel kjører hjem selv etterpå.

Men hadde jeg drukket mer enn 1 eller 2 glass så hadde jeg uten tvil ringt etter pengebil (drosje :icon_redface: ) eller en venn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...