Gå til innhold
Hundesonen.no

Reflekterer eieren rasen de har?


BDD Girl

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det? Er du lik din hund? Tenker da på den gemyttlige delen, ikke det eksteriøre, for det skal litt til å ligne en Afgansk Mynde f.eks så lenge man ikke er med i en tegnefilm fra Disney. Så hvordan er det med deg? Har du en hissigpropp av en terrier og er like hissig selv? Er du like upopulær i enkelte kretser som en diger bamsehund som blir full av sand og støv bare dne ser ut av vinduet? Er du av den typen som folk skuler mistenksomt mot fordi rasen din ligner på en "farlig hund" - er du da like farlig som den? Er du bare søt og snill som en gossin Golden Retriever? Løper du som en strikkball rundt om slik som en setter? Fortell meg, hvordan er du, er du lik din hund?

Skrevet

Jeg tviler ikke på at det kan være noe i det der iallefall :) Men velger jo gjerne en rase som har et gemytt som matcher sitt eget. Jeg er født i stjernetegnet tyren, og er akkurat slik som de er beskrevet. Sta, egen, veldig bestemt, en smule selvopptatt, livsnyter osv osv...Også har jeg terrier liksom, sta, egen, bestemt osv osv :) Vi er faktisk ganske like i gemytt, Selma og jeg.

Skrevet

Vettu, jeg har funnet ut at jeg er ikke bare "litt" lik hunden min.. Jeg er VELDIG lik hunden min.. Og den tanken er egentlig litt skremmende..!

Vi kan være like sære begge to, like aktive og hypre til tider, og samtidig like late.. Hun gidder så vidt å slepe seg ut av soffaen for å drikke vann om hun er tørst, og jeg gidder knapt strekke meg etter fjernkontrollen! :)

Vi lager også begge "koselyder" når vi ligger skikkelig godt, og begge sukker dypt når vi endelig har rigga oss til i senga for å sove.. (Jeg viste ikke at jeg gjorde det, før vi plutselig sukket helt samtidig en gang :) )

Men den måten vi kanskje er mest like på er treningsmessig..

Vi er begge småsære og forholdsvis krevende å få til å yte godt (jeg snakker nå om når jeg har trent for forskjellige trenere og instruktører) MEN, når vi treffer noe, eller noen som vi er villige til å jobbe for, jah, da gir vi alltid 110% uansett hva det gjelder! :)

I tillegg er vi begge frysepinner, vi er småsjenerte, kresene på mat, osvovsosv.. :)

Skrevet

Jeg er tolerant, tålmodig, rolig, stabil, for det meste hyggelig og glad. Jeg er tilpasningsdyktig, både i forhold til ulike situasjoner, men ikke minst når det gjelder å tilpasse meg andre mennesker, i forhold til språk/væremåte/tema/høflighet også videre. Jeg stresser lite, bare når det gjelder noe viktig, og da roer jeg meg fort ned. Jeg kan fint tilbringe en hel dag på sofaen, og jeg er glad i å bade. Så ja, jeg ligner kanskje litt på labradoren. :)

Skrevet

Er nok litt lik hunden min.

F.eks. så skvetter jeg skikkelig fort. Jeg kan støkke bare av at noen kommer inn døren uten at jeg venter det. Før var det sånt at jeg ikke likte rødt hår noe særlig, men nå synes jeg faktisk at det er ganske pent. :)

Men når noen forteller meg at jeg ser ut som hunden min, da synes jeg det blir litt for mye.

Skrevet

Jeg har to hunder som både atferds- og utseendemessig er temmelig ulike. Mulig jeg lider av noen form for multippel personlighetsforstyrrelse, men i så tilfelle gjelder det meg også ;-)

Skrevet

Jeg er like sta som Emma, og blir like fort forbanna som henne.

Jeg er like travel som My, og skal gjøre alt på en gang og blir derfor aldri helt ferdig med noe :)

Jeg er like glad som My når jeg først er skikkelig blid, og vi har omtrent samme humor - men ellers tror jeg ikke er jeg er så lik hundene mine, heldigvis?

Skrevet

Jeg har annlegg for hysteria og ligger ofte ganske høyt oppunder taket- i likhet med Knott. Samtidig er det ingenting som er bedre enn å late seg i en solflekk eller foran peisen, akkurat som henne. Ellers vil jeg ikke si jeg har så mye til felles med hunderasen BC- heldigvis kan man nok si:p

Skrevet

Jeg er nok en uheldig blanding av ulvehund og aussie ja.

Ekstremt lat og til tider tiltaksløs, men samtidig rastløs og jeg liker å gjøre ting og være i aktivitet. Motsigende, ja!

Jeg er ikke en "klemmeperson", jeg klemmer ikke folk når jeg møter dem eller sider hadet, og jeg er nok kanskje litt mer sånn at jeg bruker litt tid før jeg øser ut av personlige ting og slipper folk helt inn. Der er det nok mer ulvehund enn aussie.

..håper ikke jeg har et like intenst blikk som en gjeterhund forresten.

Skrevet

Jeg er like vimsete som Casper iallefall. Og noen ganger sitter ikke helt hodet på plass. Også er jeg like glad i ham som han er i meg :) (men det hadde ikke så mye mer rasen å gjøre da)

Vi er begge sofagriser, og liker og sove lenge, og ha det varmt. Han har utrolig mye humor synes jeg, og jeg er ikke den alvorlige typen (som regel) jeg heller.

Men jo, jeg tror vi er ganske like på mange måter, og folk sier vi liksom hører sammen. Og det føler jeg og, vi går som hånd i hanske :)

Skrevet

Tja,jeg og Ike er ihvertfall litt like. Vi er begge noen sære vesener som liker å få gjort ting på vår helt egen måte,og vi viser det nokså tydelig når vi er irriterte. Men Ike er nok mer stabil i humøret enn jeg :) Ike er også en liten "drømmer",han kan gå og sulle i sin helt egen verden til noe/noen vekker han opp,og sånn er jeg også til tider...Men han har liksom en sånn fornuftig sulling,sånn voksen verdighet på en måte.Felix suller bare han,uten noen form for verdighet :)

Skrevet

Generelt stressa, rastløs og nervøs for fremmede. Utrolig hengiven ovenfor de man kjenner.

Det er meg og Bonnie det :)

Bessie var også nervøs for enkelte fremmede, godlynt og snill men ganske sta. Stemmer vel det også.

Skrevet

Nei faktisk ikke. Tror nok flere kunne beskrevet meg som en golden, eller en annen vennlig, rolig, omgjengelig rase som ser snill ut. Eller kanskje leonberger eller berner.

jeg er ikke atletisk, veldig aktiv og utholden, jeg er ikke reservert eller pågående på en aggresiv måte, eller lett stresset. jeg er vel muligens mer lik greyhounden enn dobermannen. Ihvertfall når det gjelder på det sosiale plan. Men kjenner han ikke riktig så godt enda.

Men når folk møter meg første gang, tenker de ikke på disse rasene når jeg nevner jeg har hund. Men heller en av de førstnevnte. :)

Men selv om vi ikke er så like, som mange mener en hund og eier er, så utfyller vi hverandre bra. Akkurat som meg og samboern . hehe

Skrevet

Like rastløs som bikkja - ja :)

Det morsomme er at jeg ALLTID har fått kommentarer for attituden min (går veldig rett i ryggen med nesa opp. Må være etter kursene med Steinar Balken! :) ) Og bikkja mi har akkurat samme holdning :)

Skrevet

Jeg sier som bardman; jeg må være schizofren! Jeg har både terrier og spaniel, og de rasene er nokså forskjellige. Men jeg har da likhetstrekk med begge hundene mine: Aynï elsker varme, og det gjør jeg også. Begge hundene er syvsovere og sover gjerne lenge (spesielt Aynï), så det passer jo meg fint. Tulla har bein i nesen og vet hvordan hun vil ha det, og av og til hender det jeg glimter til med noe sånt jeg også. Jeg er, som begge to, laidback og rolig i nye situasjoner. Ingen grunn til å stresse og fàre opp for noe - her slapper vi helt av! Med folk er jeg ikke som noen av hundene mine (jeg trenger en mynde), for jeg er nok ganske reservert mot de jeg ikke kjenner. I grunnen har jeg ikke behov for å kjenne så himla mange heller. Jeg er en vaneperson - og Tulla er en vanehund; spiser man kl 22, så gjør man det hver dag nemlig! Av og til blir jeg, som Tulla, fryktelig rastløs - jeg vil noe skal skje! I motsetning til meg, så blir ikke hundene stresset dersom det er mye som skal skje - hvis jeg skal pakke og ordne og fikse og har dårlig tid blir jeg lett stresset, mens de kunne virkelig ikke brydd seg mindre (kanskje jeg trenger en gjeterhundtype?). Jeg er som Aynï i matveien; jeg spiser gjerne det samme over lengre tid, helt til det plutselig sier stopp, da vil jeg ikke spise det på kjempelenge. Jeg er også som Aynï idet jeg skal spise, for da har jeg egentlig ikke så lyst på mat, men når jeg først har begynt å spist, kan både jeg og hun spise mye. Tulla er en ganske ensporet hund: hun er aller mest opptatt av meg og mat. Jeg er også ganske ensporet i grunn, noe jeg har fått høre ved flere anledninger. :) Og sånn generelt er jeg veldig som de fleste hunder; jeg tror verden dreier seg om meg, og jeg tenker mest på meg og mitt og alt som har med meg å gjøre. Jeg glemmer lett at det finnes andre, og at andre også kan ha behov og opplevelser de vil dele. :)

Skrevet

Helt klart. Både bikkjene og jeg er sta jævler som misliker at uvedkommende kommer inn på vårt område, samtidig som vi elsker flokken - ganske lettlærte er vi også med rett forsterker :)

Skrevet
Helt klart. Både bikkjene og jeg er sta jævler som misliker at uvedkommende kommer inn på vårt område, samtidig som vi elsker flokken - ganske lettlærte er vi også med rett forsterker :)

:) :) Får bare vakkert henge meg på den der. Og så går jeg like i taket av stress, som bikkja.

Skrevet

Hmm.. Godt spørsmål! :whistle:

Tror jeg ligner ganske på hunden min på noen punkter, mens på andre.. overhode ikke! Jeg er ikke like ivrig som henne. Men jeg kan også bli ganske oppsatt på ting og bli litt besatt av ting jeg syns er gøy, akkurat som Phoebe ;) Vi er begge ekstroverte (veldig avhengig av sosial omgang) og begge ganske utspekulerte ;) For Phoebes del gjelder det når hun skal prøve å stjele mat eller lignende.

Skrevet

Tja, både og vil jeg tro.. Men jeg er nok like utålmodig som hunden.. Hvis det er planlagt at ting skal skje så skal de skje fort og helst NÅ.. Jeg er også lettlært sånn som henne, dvs jeg tar ting fort, men som henne så må jeg ha ting ordentlig "forklart" for å skjønne det :whistle: Men når jeg skjønner det så sitter det for alltid - på godt og vondt ;)

Jeg takler nok stress litt bedre enn voffsen, og jeg er nok hakket (eller mange hakk) latere/i dårligere form enn henne. Jeg er også litt mer skeptisk ovenfor fremmede mens hun elsker de fleste folk og dyr (men merker hun at matmor er VELDIG skeptisk/eller redd så oppfører hun seg deretter).

Rasen min blir vel oppfattet som skummel og farlig av mange.. men tror ikke folk oppfatter meg skummel/farlig av den grunn. Tvert imot får jeg ofte høre at jeg er altfor snill og må bli flinkere til å stå på krava, hehe

Skrevet

Jeg er like klønete som Mitra iallefall, nå vet ikke jeg om det hører med rasen og krasje og dunke hodet i ting da. Hun er sta og tester grenser (kjenner meg veldig igjen der), men så lenge hun vet det kommer noe godt ut av det for hennes del så står hun på som bare det. Begge hundene elsker fart og lek, og det passer meg jo bra. Begge er reserverte overfor fremmede, og jeg skal innrømme at jeg er noe sjenert i begynnelsen selv.

Skrevet

Jeg føler jeg ligner veldig på Blondie =) Vi er begge to ganske sta. Hun liker ikke å bade, jeg liker det, men er litt redd (tenker da i sjøen). Jeg er litt usikker på fremmede mennesker, hun er usikker på fremmede hunder. Hm. Kom ikke på mer, men tror det er med :whistle:

Skrevet

Huff, jeg håper ikke jeg er like "fluehue" eller "tanketom" som Stitch kan være ;) Men vi har det nok like travelt - ingen av oss er utstyrt med særlig tålmodighet og frustrasjon slår ofte over i "overslagshandlinger" :whistle: Også er jeg litt mer glad i mannfolk enn det Stitch er *ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...