Gå til innhold
Hundesonen.no

Reflekterer eieren rasen de har?


BDD Girl

Recommended Posts

Hvordan er det? Er du lik din hund? Tenker da på den gemyttlige delen, ikke det eksteriøre, for det skal litt til å ligne en Afgansk Mynde f.eks så lenge man ikke er med i en tegnefilm fra Disney. Så hvordan er det med deg? Har du en hissigpropp av en terrier og er like hissig selv? Er du like upopulær i enkelte kretser som en diger bamsehund som blir full av sand og støv bare dne ser ut av vinduet? Er du av den typen som folk skuler mistenksomt mot fordi rasen din ligner på en "farlig hund" - er du da like farlig som den? Er du bare søt og snill som en gossin Golden Retriever? Løper du som en strikkball rundt om slik som en setter? Fortell meg, hvordan er du, er du lik din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at det kan være noe i det der iallefall :) Men velger jo gjerne en rase som har et gemytt som matcher sitt eget. Jeg er født i stjernetegnet tyren, og er akkurat slik som de er beskrevet. Sta, egen, veldig bestemt, en smule selvopptatt, livsnyter osv osv...Også har jeg terrier liksom, sta, egen, bestemt osv osv :) Vi er faktisk ganske like i gemytt, Selma og jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vettu, jeg har funnet ut at jeg er ikke bare "litt" lik hunden min.. Jeg er VELDIG lik hunden min.. Og den tanken er egentlig litt skremmende..!

Vi kan være like sære begge to, like aktive og hypre til tider, og samtidig like late.. Hun gidder så vidt å slepe seg ut av soffaen for å drikke vann om hun er tørst, og jeg gidder knapt strekke meg etter fjernkontrollen! :)

Vi lager også begge "koselyder" når vi ligger skikkelig godt, og begge sukker dypt når vi endelig har rigga oss til i senga for å sove.. (Jeg viste ikke at jeg gjorde det, før vi plutselig sukket helt samtidig en gang :) )

Men den måten vi kanskje er mest like på er treningsmessig..

Vi er begge småsære og forholdsvis krevende å få til å yte godt (jeg snakker nå om når jeg har trent for forskjellige trenere og instruktører) MEN, når vi treffer noe, eller noen som vi er villige til å jobbe for, jah, da gir vi alltid 110% uansett hva det gjelder! :)

I tillegg er vi begge frysepinner, vi er småsjenerte, kresene på mat, osvovsosv.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tolerant, tålmodig, rolig, stabil, for det meste hyggelig og glad. Jeg er tilpasningsdyktig, både i forhold til ulike situasjoner, men ikke minst når det gjelder å tilpasse meg andre mennesker, i forhold til språk/væremåte/tema/høflighet også videre. Jeg stresser lite, bare når det gjelder noe viktig, og da roer jeg meg fort ned. Jeg kan fint tilbringe en hel dag på sofaen, og jeg er glad i å bade. Så ja, jeg ligner kanskje litt på labradoren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt lik hunden min.

F.eks. så skvetter jeg skikkelig fort. Jeg kan støkke bare av at noen kommer inn døren uten at jeg venter det. Før var det sånt at jeg ikke likte rødt hår noe særlig, men nå synes jeg faktisk at det er ganske pent. :)

Men når noen forteller meg at jeg ser ut som hunden min, da synes jeg det blir litt for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like sta som Emma, og blir like fort forbanna som henne.

Jeg er like travel som My, og skal gjøre alt på en gang og blir derfor aldri helt ferdig med noe :)

Jeg er like glad som My når jeg først er skikkelig blid, og vi har omtrent samme humor - men ellers tror jeg ikke er jeg er så lik hundene mine, heldigvis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har annlegg for hysteria og ligger ofte ganske høyt oppunder taket- i likhet med Knott. Samtidig er det ingenting som er bedre enn å late seg i en solflekk eller foran peisen, akkurat som henne. Ellers vil jeg ikke si jeg har så mye til felles med hunderasen BC- heldigvis kan man nok si:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en uheldig blanding av ulvehund og aussie ja.

Ekstremt lat og til tider tiltaksløs, men samtidig rastløs og jeg liker å gjøre ting og være i aktivitet. Motsigende, ja!

Jeg er ikke en "klemmeperson", jeg klemmer ikke folk når jeg møter dem eller sider hadet, og jeg er nok kanskje litt mer sånn at jeg bruker litt tid før jeg øser ut av personlige ting og slipper folk helt inn. Der er det nok mer ulvehund enn aussie.

..håper ikke jeg har et like intenst blikk som en gjeterhund forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like vimsete som Casper iallefall. Og noen ganger sitter ikke helt hodet på plass. Også er jeg like glad i ham som han er i meg :) (men det hadde ikke så mye mer rasen å gjøre da)

Vi er begge sofagriser, og liker og sove lenge, og ha det varmt. Han har utrolig mye humor synes jeg, og jeg er ikke den alvorlige typen (som regel) jeg heller.

Men jo, jeg tror vi er ganske like på mange måter, og folk sier vi liksom hører sammen. Og det føler jeg og, vi går som hånd i hanske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja,jeg og Ike er ihvertfall litt like. Vi er begge noen sære vesener som liker å få gjort ting på vår helt egen måte,og vi viser det nokså tydelig når vi er irriterte. Men Ike er nok mer stabil i humøret enn jeg :) Ike er også en liten "drømmer",han kan gå og sulle i sin helt egen verden til noe/noen vekker han opp,og sånn er jeg også til tider...Men han har liksom en sånn fornuftig sulling,sånn voksen verdighet på en måte.Felix suller bare han,uten noen form for verdighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt stressa, rastløs og nervøs for fremmede. Utrolig hengiven ovenfor de man kjenner.

Det er meg og Bonnie det :)

Bessie var også nervøs for enkelte fremmede, godlynt og snill men ganske sta. Stemmer vel det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei faktisk ikke. Tror nok flere kunne beskrevet meg som en golden, eller en annen vennlig, rolig, omgjengelig rase som ser snill ut. Eller kanskje leonberger eller berner.

jeg er ikke atletisk, veldig aktiv og utholden, jeg er ikke reservert eller pågående på en aggresiv måte, eller lett stresset. jeg er vel muligens mer lik greyhounden enn dobermannen. Ihvertfall når det gjelder på det sosiale plan. Men kjenner han ikke riktig så godt enda.

Men når folk møter meg første gang, tenker de ikke på disse rasene når jeg nevner jeg har hund. Men heller en av de førstnevnte. :)

Men selv om vi ikke er så like, som mange mener en hund og eier er, så utfyller vi hverandre bra. Akkurat som meg og samboern . hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like rastløs som bikkja - ja :)

Det morsomme er at jeg ALLTID har fått kommentarer for attituden min (går veldig rett i ryggen med nesa opp. Må være etter kursene med Steinar Balken! :) ) Og bikkja mi har akkurat samme holdning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som bardman; jeg må være schizofren! Jeg har både terrier og spaniel, og de rasene er nokså forskjellige. Men jeg har da likhetstrekk med begge hundene mine: Aynï elsker varme, og det gjør jeg også. Begge hundene er syvsovere og sover gjerne lenge (spesielt Aynï), så det passer jo meg fint. Tulla har bein i nesen og vet hvordan hun vil ha det, og av og til hender det jeg glimter til med noe sånt jeg også. Jeg er, som begge to, laidback og rolig i nye situasjoner. Ingen grunn til å stresse og fàre opp for noe - her slapper vi helt av! Med folk er jeg ikke som noen av hundene mine (jeg trenger en mynde), for jeg er nok ganske reservert mot de jeg ikke kjenner. I grunnen har jeg ikke behov for å kjenne så himla mange heller. Jeg er en vaneperson - og Tulla er en vanehund; spiser man kl 22, så gjør man det hver dag nemlig! Av og til blir jeg, som Tulla, fryktelig rastløs - jeg vil noe skal skje! I motsetning til meg, så blir ikke hundene stresset dersom det er mye som skal skje - hvis jeg skal pakke og ordne og fikse og har dårlig tid blir jeg lett stresset, mens de kunne virkelig ikke brydd seg mindre (kanskje jeg trenger en gjeterhundtype?). Jeg er som Aynï i matveien; jeg spiser gjerne det samme over lengre tid, helt til det plutselig sier stopp, da vil jeg ikke spise det på kjempelenge. Jeg er også som Aynï idet jeg skal spise, for da har jeg egentlig ikke så lyst på mat, men når jeg først har begynt å spist, kan både jeg og hun spise mye. Tulla er en ganske ensporet hund: hun er aller mest opptatt av meg og mat. Jeg er også ganske ensporet i grunn, noe jeg har fått høre ved flere anledninger. :) Og sånn generelt er jeg veldig som de fleste hunder; jeg tror verden dreier seg om meg, og jeg tenker mest på meg og mitt og alt som har med meg å gjøre. Jeg glemmer lett at det finnes andre, og at andre også kan ha behov og opplevelser de vil dele. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Både bikkjene og jeg er sta jævler som misliker at uvedkommende kommer inn på vårt område, samtidig som vi elsker flokken - ganske lettlærte er vi også med rett forsterker :)

:) :) Får bare vakkert henge meg på den der. Og så går jeg like i taket av stress, som bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Godt spørsmål! :whistle:

Tror jeg ligner ganske på hunden min på noen punkter, mens på andre.. overhode ikke! Jeg er ikke like ivrig som henne. Men jeg kan også bli ganske oppsatt på ting og bli litt besatt av ting jeg syns er gøy, akkurat som Phoebe ;) Vi er begge ekstroverte (veldig avhengig av sosial omgang) og begge ganske utspekulerte ;) For Phoebes del gjelder det når hun skal prøve å stjele mat eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, både og vil jeg tro.. Men jeg er nok like utålmodig som hunden.. Hvis det er planlagt at ting skal skje så skal de skje fort og helst NÅ.. Jeg er også lettlært sånn som henne, dvs jeg tar ting fort, men som henne så må jeg ha ting ordentlig "forklart" for å skjønne det :whistle: Men når jeg skjønner det så sitter det for alltid - på godt og vondt ;)

Jeg takler nok stress litt bedre enn voffsen, og jeg er nok hakket (eller mange hakk) latere/i dårligere form enn henne. Jeg er også litt mer skeptisk ovenfor fremmede mens hun elsker de fleste folk og dyr (men merker hun at matmor er VELDIG skeptisk/eller redd så oppfører hun seg deretter).

Rasen min blir vel oppfattet som skummel og farlig av mange.. men tror ikke folk oppfatter meg skummel/farlig av den grunn. Tvert imot får jeg ofte høre at jeg er altfor snill og må bli flinkere til å stå på krava, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like klønete som Mitra iallefall, nå vet ikke jeg om det hører med rasen og krasje og dunke hodet i ting da. Hun er sta og tester grenser (kjenner meg veldig igjen der), men så lenge hun vet det kommer noe godt ut av det for hennes del så står hun på som bare det. Begge hundene elsker fart og lek, og det passer meg jo bra. Begge er reserverte overfor fremmede, og jeg skal innrømme at jeg er noe sjenert i begynnelsen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg ligner veldig på Blondie =) Vi er begge to ganske sta. Hun liker ikke å bade, jeg liker det, men er litt redd (tenker da i sjøen). Jeg er litt usikker på fremmede mennesker, hun er usikker på fremmede hunder. Hm. Kom ikke på mer, men tror det er med :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg håper ikke jeg er like "fluehue" eller "tanketom" som Stitch kan være ;) Men vi har det nok like travelt - ingen av oss er utstyrt med særlig tålmodighet og frustrasjon slår ofte over i "overslagshandlinger" :whistle: Også er jeg litt mer glad i mannfolk enn det Stitch er *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...