Gå til innhold
Hundesonen.no

Reflekterer eieren rasen de har?


BDD Girl

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det? Er du lik din hund? Tenker da på den gemyttlige delen, ikke det eksteriøre, for det skal litt til å ligne en Afgansk Mynde f.eks så lenge man ikke er med i en tegnefilm fra Disney. Så hvordan er det med deg? Har du en hissigpropp av en terrier og er like hissig selv? Er du like upopulær i enkelte kretser som en diger bamsehund som blir full av sand og støv bare dne ser ut av vinduet? Er du av den typen som folk skuler mistenksomt mot fordi rasen din ligner på en "farlig hund" - er du da like farlig som den? Er du bare søt og snill som en gossin Golden Retriever? Løper du som en strikkball rundt om slik som en setter? Fortell meg, hvordan er du, er du lik din hund?

Skrevet

Jeg tviler ikke på at det kan være noe i det der iallefall :) Men velger jo gjerne en rase som har et gemytt som matcher sitt eget. Jeg er født i stjernetegnet tyren, og er akkurat slik som de er beskrevet. Sta, egen, veldig bestemt, en smule selvopptatt, livsnyter osv osv...Også har jeg terrier liksom, sta, egen, bestemt osv osv :) Vi er faktisk ganske like i gemytt, Selma og jeg.

Skrevet

Vettu, jeg har funnet ut at jeg er ikke bare "litt" lik hunden min.. Jeg er VELDIG lik hunden min.. Og den tanken er egentlig litt skremmende..!

Vi kan være like sære begge to, like aktive og hypre til tider, og samtidig like late.. Hun gidder så vidt å slepe seg ut av soffaen for å drikke vann om hun er tørst, og jeg gidder knapt strekke meg etter fjernkontrollen! :)

Vi lager også begge "koselyder" når vi ligger skikkelig godt, og begge sukker dypt når vi endelig har rigga oss til i senga for å sove.. (Jeg viste ikke at jeg gjorde det, før vi plutselig sukket helt samtidig en gang :) )

Men den måten vi kanskje er mest like på er treningsmessig..

Vi er begge småsære og forholdsvis krevende å få til å yte godt (jeg snakker nå om når jeg har trent for forskjellige trenere og instruktører) MEN, når vi treffer noe, eller noen som vi er villige til å jobbe for, jah, da gir vi alltid 110% uansett hva det gjelder! :)

I tillegg er vi begge frysepinner, vi er småsjenerte, kresene på mat, osvovsosv.. :)

Skrevet

Jeg er tolerant, tålmodig, rolig, stabil, for det meste hyggelig og glad. Jeg er tilpasningsdyktig, både i forhold til ulike situasjoner, men ikke minst når det gjelder å tilpasse meg andre mennesker, i forhold til språk/væremåte/tema/høflighet også videre. Jeg stresser lite, bare når det gjelder noe viktig, og da roer jeg meg fort ned. Jeg kan fint tilbringe en hel dag på sofaen, og jeg er glad i å bade. Så ja, jeg ligner kanskje litt på labradoren. :)

Skrevet

Er nok litt lik hunden min.

F.eks. så skvetter jeg skikkelig fort. Jeg kan støkke bare av at noen kommer inn døren uten at jeg venter det. Før var det sånt at jeg ikke likte rødt hår noe særlig, men nå synes jeg faktisk at det er ganske pent. :)

Men når noen forteller meg at jeg ser ut som hunden min, da synes jeg det blir litt for mye.

Skrevet

Jeg har to hunder som både atferds- og utseendemessig er temmelig ulike. Mulig jeg lider av noen form for multippel personlighetsforstyrrelse, men i så tilfelle gjelder det meg også ;-)

Skrevet

Jeg er like sta som Emma, og blir like fort forbanna som henne.

Jeg er like travel som My, og skal gjøre alt på en gang og blir derfor aldri helt ferdig med noe :)

Jeg er like glad som My når jeg først er skikkelig blid, og vi har omtrent samme humor - men ellers tror jeg ikke er jeg er så lik hundene mine, heldigvis?

Skrevet

Jeg har annlegg for hysteria og ligger ofte ganske høyt oppunder taket- i likhet med Knott. Samtidig er det ingenting som er bedre enn å late seg i en solflekk eller foran peisen, akkurat som henne. Ellers vil jeg ikke si jeg har så mye til felles med hunderasen BC- heldigvis kan man nok si:p

Skrevet

Jeg er nok en uheldig blanding av ulvehund og aussie ja.

Ekstremt lat og til tider tiltaksløs, men samtidig rastløs og jeg liker å gjøre ting og være i aktivitet. Motsigende, ja!

Jeg er ikke en "klemmeperson", jeg klemmer ikke folk når jeg møter dem eller sider hadet, og jeg er nok kanskje litt mer sånn at jeg bruker litt tid før jeg øser ut av personlige ting og slipper folk helt inn. Der er det nok mer ulvehund enn aussie.

..håper ikke jeg har et like intenst blikk som en gjeterhund forresten.

Skrevet

Jeg er like vimsete som Casper iallefall. Og noen ganger sitter ikke helt hodet på plass. Også er jeg like glad i ham som han er i meg :) (men det hadde ikke så mye mer rasen å gjøre da)

Vi er begge sofagriser, og liker og sove lenge, og ha det varmt. Han har utrolig mye humor synes jeg, og jeg er ikke den alvorlige typen (som regel) jeg heller.

Men jo, jeg tror vi er ganske like på mange måter, og folk sier vi liksom hører sammen. Og det føler jeg og, vi går som hånd i hanske :)

Skrevet

Tja,jeg og Ike er ihvertfall litt like. Vi er begge noen sære vesener som liker å få gjort ting på vår helt egen måte,og vi viser det nokså tydelig når vi er irriterte. Men Ike er nok mer stabil i humøret enn jeg :) Ike er også en liten "drømmer",han kan gå og sulle i sin helt egen verden til noe/noen vekker han opp,og sånn er jeg også til tider...Men han har liksom en sånn fornuftig sulling,sånn voksen verdighet på en måte.Felix suller bare han,uten noen form for verdighet :)

Skrevet

Generelt stressa, rastløs og nervøs for fremmede. Utrolig hengiven ovenfor de man kjenner.

Det er meg og Bonnie det :)

Bessie var også nervøs for enkelte fremmede, godlynt og snill men ganske sta. Stemmer vel det også.

Skrevet

Nei faktisk ikke. Tror nok flere kunne beskrevet meg som en golden, eller en annen vennlig, rolig, omgjengelig rase som ser snill ut. Eller kanskje leonberger eller berner.

jeg er ikke atletisk, veldig aktiv og utholden, jeg er ikke reservert eller pågående på en aggresiv måte, eller lett stresset. jeg er vel muligens mer lik greyhounden enn dobermannen. Ihvertfall når det gjelder på det sosiale plan. Men kjenner han ikke riktig så godt enda.

Men når folk møter meg første gang, tenker de ikke på disse rasene når jeg nevner jeg har hund. Men heller en av de førstnevnte. :)

Men selv om vi ikke er så like, som mange mener en hund og eier er, så utfyller vi hverandre bra. Akkurat som meg og samboern . hehe

Skrevet

Like rastløs som bikkja - ja :)

Det morsomme er at jeg ALLTID har fått kommentarer for attituden min (går veldig rett i ryggen med nesa opp. Må være etter kursene med Steinar Balken! :) ) Og bikkja mi har akkurat samme holdning :)

Skrevet

Jeg sier som bardman; jeg må være schizofren! Jeg har både terrier og spaniel, og de rasene er nokså forskjellige. Men jeg har da likhetstrekk med begge hundene mine: Aynï elsker varme, og det gjør jeg også. Begge hundene er syvsovere og sover gjerne lenge (spesielt Aynï), så det passer jo meg fint. Tulla har bein i nesen og vet hvordan hun vil ha det, og av og til hender det jeg glimter til med noe sånt jeg også. Jeg er, som begge to, laidback og rolig i nye situasjoner. Ingen grunn til å stresse og fàre opp for noe - her slapper vi helt av! Med folk er jeg ikke som noen av hundene mine (jeg trenger en mynde), for jeg er nok ganske reservert mot de jeg ikke kjenner. I grunnen har jeg ikke behov for å kjenne så himla mange heller. Jeg er en vaneperson - og Tulla er en vanehund; spiser man kl 22, så gjør man det hver dag nemlig! Av og til blir jeg, som Tulla, fryktelig rastløs - jeg vil noe skal skje! I motsetning til meg, så blir ikke hundene stresset dersom det er mye som skal skje - hvis jeg skal pakke og ordne og fikse og har dårlig tid blir jeg lett stresset, mens de kunne virkelig ikke brydd seg mindre (kanskje jeg trenger en gjeterhundtype?). Jeg er som Aynï i matveien; jeg spiser gjerne det samme over lengre tid, helt til det plutselig sier stopp, da vil jeg ikke spise det på kjempelenge. Jeg er også som Aynï idet jeg skal spise, for da har jeg egentlig ikke så lyst på mat, men når jeg først har begynt å spist, kan både jeg og hun spise mye. Tulla er en ganske ensporet hund: hun er aller mest opptatt av meg og mat. Jeg er også ganske ensporet i grunn, noe jeg har fått høre ved flere anledninger. :) Og sånn generelt er jeg veldig som de fleste hunder; jeg tror verden dreier seg om meg, og jeg tenker mest på meg og mitt og alt som har med meg å gjøre. Jeg glemmer lett at det finnes andre, og at andre også kan ha behov og opplevelser de vil dele. :)

Skrevet

Helt klart. Både bikkjene og jeg er sta jævler som misliker at uvedkommende kommer inn på vårt område, samtidig som vi elsker flokken - ganske lettlærte er vi også med rett forsterker :)

Skrevet
Helt klart. Både bikkjene og jeg er sta jævler som misliker at uvedkommende kommer inn på vårt område, samtidig som vi elsker flokken - ganske lettlærte er vi også med rett forsterker :)

:) :) Får bare vakkert henge meg på den der. Og så går jeg like i taket av stress, som bikkja.

Skrevet

Hmm.. Godt spørsmål! :whistle:

Tror jeg ligner ganske på hunden min på noen punkter, mens på andre.. overhode ikke! Jeg er ikke like ivrig som henne. Men jeg kan også bli ganske oppsatt på ting og bli litt besatt av ting jeg syns er gøy, akkurat som Phoebe ;) Vi er begge ekstroverte (veldig avhengig av sosial omgang) og begge ganske utspekulerte ;) For Phoebes del gjelder det når hun skal prøve å stjele mat eller lignende.

Skrevet

Tja, både og vil jeg tro.. Men jeg er nok like utålmodig som hunden.. Hvis det er planlagt at ting skal skje så skal de skje fort og helst NÅ.. Jeg er også lettlært sånn som henne, dvs jeg tar ting fort, men som henne så må jeg ha ting ordentlig "forklart" for å skjønne det :whistle: Men når jeg skjønner det så sitter det for alltid - på godt og vondt ;)

Jeg takler nok stress litt bedre enn voffsen, og jeg er nok hakket (eller mange hakk) latere/i dårligere form enn henne. Jeg er også litt mer skeptisk ovenfor fremmede mens hun elsker de fleste folk og dyr (men merker hun at matmor er VELDIG skeptisk/eller redd så oppfører hun seg deretter).

Rasen min blir vel oppfattet som skummel og farlig av mange.. men tror ikke folk oppfatter meg skummel/farlig av den grunn. Tvert imot får jeg ofte høre at jeg er altfor snill og må bli flinkere til å stå på krava, hehe

Skrevet

Jeg er like klønete som Mitra iallefall, nå vet ikke jeg om det hører med rasen og krasje og dunke hodet i ting da. Hun er sta og tester grenser (kjenner meg veldig igjen der), men så lenge hun vet det kommer noe godt ut av det for hennes del så står hun på som bare det. Begge hundene elsker fart og lek, og det passer meg jo bra. Begge er reserverte overfor fremmede, og jeg skal innrømme at jeg er noe sjenert i begynnelsen selv.

Skrevet

Jeg føler jeg ligner veldig på Blondie =) Vi er begge to ganske sta. Hun liker ikke å bade, jeg liker det, men er litt redd (tenker da i sjøen). Jeg er litt usikker på fremmede mennesker, hun er usikker på fremmede hunder. Hm. Kom ikke på mer, men tror det er med :whistle:

Skrevet

Huff, jeg håper ikke jeg er like "fluehue" eller "tanketom" som Stitch kan være ;) Men vi har det nok like travelt - ingen av oss er utstyrt med særlig tålmodighet og frustrasjon slår ofte over i "overslagshandlinger" :whistle: Også er jeg litt mer glad i mannfolk enn det Stitch er *ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...