Gå til innhold
Hundesonen.no

Reflekterer eieren rasen de har?


BDD Girl

Recommended Posts

Hvordan er det? Er du lik din hund? Tenker da på den gemyttlige delen, ikke det eksteriøre, for det skal litt til å ligne en Afgansk Mynde f.eks så lenge man ikke er med i en tegnefilm fra Disney. Så hvordan er det med deg? Har du en hissigpropp av en terrier og er like hissig selv? Er du like upopulær i enkelte kretser som en diger bamsehund som blir full av sand og støv bare dne ser ut av vinduet? Er du av den typen som folk skuler mistenksomt mot fordi rasen din ligner på en "farlig hund" - er du da like farlig som den? Er du bare søt og snill som en gossin Golden Retriever? Løper du som en strikkball rundt om slik som en setter? Fortell meg, hvordan er du, er du lik din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at det kan være noe i det der iallefall :) Men velger jo gjerne en rase som har et gemytt som matcher sitt eget. Jeg er født i stjernetegnet tyren, og er akkurat slik som de er beskrevet. Sta, egen, veldig bestemt, en smule selvopptatt, livsnyter osv osv...Også har jeg terrier liksom, sta, egen, bestemt osv osv :) Vi er faktisk ganske like i gemytt, Selma og jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vettu, jeg har funnet ut at jeg er ikke bare "litt" lik hunden min.. Jeg er VELDIG lik hunden min.. Og den tanken er egentlig litt skremmende..!

Vi kan være like sære begge to, like aktive og hypre til tider, og samtidig like late.. Hun gidder så vidt å slepe seg ut av soffaen for å drikke vann om hun er tørst, og jeg gidder knapt strekke meg etter fjernkontrollen! :)

Vi lager også begge "koselyder" når vi ligger skikkelig godt, og begge sukker dypt når vi endelig har rigga oss til i senga for å sove.. (Jeg viste ikke at jeg gjorde det, før vi plutselig sukket helt samtidig en gang :) )

Men den måten vi kanskje er mest like på er treningsmessig..

Vi er begge småsære og forholdsvis krevende å få til å yte godt (jeg snakker nå om når jeg har trent for forskjellige trenere og instruktører) MEN, når vi treffer noe, eller noen som vi er villige til å jobbe for, jah, da gir vi alltid 110% uansett hva det gjelder! :)

I tillegg er vi begge frysepinner, vi er småsjenerte, kresene på mat, osvovsosv.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tolerant, tålmodig, rolig, stabil, for det meste hyggelig og glad. Jeg er tilpasningsdyktig, både i forhold til ulike situasjoner, men ikke minst når det gjelder å tilpasse meg andre mennesker, i forhold til språk/væremåte/tema/høflighet også videre. Jeg stresser lite, bare når det gjelder noe viktig, og da roer jeg meg fort ned. Jeg kan fint tilbringe en hel dag på sofaen, og jeg er glad i å bade. Så ja, jeg ligner kanskje litt på labradoren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt lik hunden min.

F.eks. så skvetter jeg skikkelig fort. Jeg kan støkke bare av at noen kommer inn døren uten at jeg venter det. Før var det sånt at jeg ikke likte rødt hår noe særlig, men nå synes jeg faktisk at det er ganske pent. :)

Men når noen forteller meg at jeg ser ut som hunden min, da synes jeg det blir litt for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like sta som Emma, og blir like fort forbanna som henne.

Jeg er like travel som My, og skal gjøre alt på en gang og blir derfor aldri helt ferdig med noe :)

Jeg er like glad som My når jeg først er skikkelig blid, og vi har omtrent samme humor - men ellers tror jeg ikke er jeg er så lik hundene mine, heldigvis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har annlegg for hysteria og ligger ofte ganske høyt oppunder taket- i likhet med Knott. Samtidig er det ingenting som er bedre enn å late seg i en solflekk eller foran peisen, akkurat som henne. Ellers vil jeg ikke si jeg har så mye til felles med hunderasen BC- heldigvis kan man nok si:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en uheldig blanding av ulvehund og aussie ja.

Ekstremt lat og til tider tiltaksløs, men samtidig rastløs og jeg liker å gjøre ting og være i aktivitet. Motsigende, ja!

Jeg er ikke en "klemmeperson", jeg klemmer ikke folk når jeg møter dem eller sider hadet, og jeg er nok kanskje litt mer sånn at jeg bruker litt tid før jeg øser ut av personlige ting og slipper folk helt inn. Der er det nok mer ulvehund enn aussie.

..håper ikke jeg har et like intenst blikk som en gjeterhund forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like vimsete som Casper iallefall. Og noen ganger sitter ikke helt hodet på plass. Også er jeg like glad i ham som han er i meg :) (men det hadde ikke så mye mer rasen å gjøre da)

Vi er begge sofagriser, og liker og sove lenge, og ha det varmt. Han har utrolig mye humor synes jeg, og jeg er ikke den alvorlige typen (som regel) jeg heller.

Men jo, jeg tror vi er ganske like på mange måter, og folk sier vi liksom hører sammen. Og det føler jeg og, vi går som hånd i hanske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja,jeg og Ike er ihvertfall litt like. Vi er begge noen sære vesener som liker å få gjort ting på vår helt egen måte,og vi viser det nokså tydelig når vi er irriterte. Men Ike er nok mer stabil i humøret enn jeg :) Ike er også en liten "drømmer",han kan gå og sulle i sin helt egen verden til noe/noen vekker han opp,og sånn er jeg også til tider...Men han har liksom en sånn fornuftig sulling,sånn voksen verdighet på en måte.Felix suller bare han,uten noen form for verdighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt stressa, rastløs og nervøs for fremmede. Utrolig hengiven ovenfor de man kjenner.

Det er meg og Bonnie det :)

Bessie var også nervøs for enkelte fremmede, godlynt og snill men ganske sta. Stemmer vel det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei faktisk ikke. Tror nok flere kunne beskrevet meg som en golden, eller en annen vennlig, rolig, omgjengelig rase som ser snill ut. Eller kanskje leonberger eller berner.

jeg er ikke atletisk, veldig aktiv og utholden, jeg er ikke reservert eller pågående på en aggresiv måte, eller lett stresset. jeg er vel muligens mer lik greyhounden enn dobermannen. Ihvertfall når det gjelder på det sosiale plan. Men kjenner han ikke riktig så godt enda.

Men når folk møter meg første gang, tenker de ikke på disse rasene når jeg nevner jeg har hund. Men heller en av de førstnevnte. :)

Men selv om vi ikke er så like, som mange mener en hund og eier er, så utfyller vi hverandre bra. Akkurat som meg og samboern . hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like rastløs som bikkja - ja :)

Det morsomme er at jeg ALLTID har fått kommentarer for attituden min (går veldig rett i ryggen med nesa opp. Må være etter kursene med Steinar Balken! :) ) Og bikkja mi har akkurat samme holdning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som bardman; jeg må være schizofren! Jeg har både terrier og spaniel, og de rasene er nokså forskjellige. Men jeg har da likhetstrekk med begge hundene mine: Aynï elsker varme, og det gjør jeg også. Begge hundene er syvsovere og sover gjerne lenge (spesielt Aynï), så det passer jo meg fint. Tulla har bein i nesen og vet hvordan hun vil ha det, og av og til hender det jeg glimter til med noe sånt jeg også. Jeg er, som begge to, laidback og rolig i nye situasjoner. Ingen grunn til å stresse og fàre opp for noe - her slapper vi helt av! Med folk er jeg ikke som noen av hundene mine (jeg trenger en mynde), for jeg er nok ganske reservert mot de jeg ikke kjenner. I grunnen har jeg ikke behov for å kjenne så himla mange heller. Jeg er en vaneperson - og Tulla er en vanehund; spiser man kl 22, så gjør man det hver dag nemlig! Av og til blir jeg, som Tulla, fryktelig rastløs - jeg vil noe skal skje! I motsetning til meg, så blir ikke hundene stresset dersom det er mye som skal skje - hvis jeg skal pakke og ordne og fikse og har dårlig tid blir jeg lett stresset, mens de kunne virkelig ikke brydd seg mindre (kanskje jeg trenger en gjeterhundtype?). Jeg er som Aynï i matveien; jeg spiser gjerne det samme over lengre tid, helt til det plutselig sier stopp, da vil jeg ikke spise det på kjempelenge. Jeg er også som Aynï idet jeg skal spise, for da har jeg egentlig ikke så lyst på mat, men når jeg først har begynt å spist, kan både jeg og hun spise mye. Tulla er en ganske ensporet hund: hun er aller mest opptatt av meg og mat. Jeg er også ganske ensporet i grunn, noe jeg har fått høre ved flere anledninger. :) Og sånn generelt er jeg veldig som de fleste hunder; jeg tror verden dreier seg om meg, og jeg tenker mest på meg og mitt og alt som har med meg å gjøre. Jeg glemmer lett at det finnes andre, og at andre også kan ha behov og opplevelser de vil dele. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. Både bikkjene og jeg er sta jævler som misliker at uvedkommende kommer inn på vårt område, samtidig som vi elsker flokken - ganske lettlærte er vi også med rett forsterker :)

:) :) Får bare vakkert henge meg på den der. Og så går jeg like i taket av stress, som bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Godt spørsmål! :whistle:

Tror jeg ligner ganske på hunden min på noen punkter, mens på andre.. overhode ikke! Jeg er ikke like ivrig som henne. Men jeg kan også bli ganske oppsatt på ting og bli litt besatt av ting jeg syns er gøy, akkurat som Phoebe ;) Vi er begge ekstroverte (veldig avhengig av sosial omgang) og begge ganske utspekulerte ;) For Phoebes del gjelder det når hun skal prøve å stjele mat eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, både og vil jeg tro.. Men jeg er nok like utålmodig som hunden.. Hvis det er planlagt at ting skal skje så skal de skje fort og helst NÅ.. Jeg er også lettlært sånn som henne, dvs jeg tar ting fort, men som henne så må jeg ha ting ordentlig "forklart" for å skjønne det :whistle: Men når jeg skjønner det så sitter det for alltid - på godt og vondt ;)

Jeg takler nok stress litt bedre enn voffsen, og jeg er nok hakket (eller mange hakk) latere/i dårligere form enn henne. Jeg er også litt mer skeptisk ovenfor fremmede mens hun elsker de fleste folk og dyr (men merker hun at matmor er VELDIG skeptisk/eller redd så oppfører hun seg deretter).

Rasen min blir vel oppfattet som skummel og farlig av mange.. men tror ikke folk oppfatter meg skummel/farlig av den grunn. Tvert imot får jeg ofte høre at jeg er altfor snill og må bli flinkere til å stå på krava, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like klønete som Mitra iallefall, nå vet ikke jeg om det hører med rasen og krasje og dunke hodet i ting da. Hun er sta og tester grenser (kjenner meg veldig igjen der), men så lenge hun vet det kommer noe godt ut av det for hennes del så står hun på som bare det. Begge hundene elsker fart og lek, og det passer meg jo bra. Begge er reserverte overfor fremmede, og jeg skal innrømme at jeg er noe sjenert i begynnelsen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg ligner veldig på Blondie =) Vi er begge to ganske sta. Hun liker ikke å bade, jeg liker det, men er litt redd (tenker da i sjøen). Jeg er litt usikker på fremmede mennesker, hun er usikker på fremmede hunder. Hm. Kom ikke på mer, men tror det er med :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg håper ikke jeg er like "fluehue" eller "tanketom" som Stitch kan være ;) Men vi har det nok like travelt - ingen av oss er utstyrt med særlig tålmodighet og frustrasjon slår ofte over i "overslagshandlinger" :whistle: Også er jeg litt mer glad i mannfolk enn det Stitch er *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...