Hvordan velge riktig rase?

[Huldra]

Bare for å presisiere det siden jeg tydeligvis formulerer meg tungvindt: Jeg har ikke kommet med noen raseanbefalinger til TS, jeg har for eksempelets skyld satt gjeterhund i parantes for å vise hva jeg mener med "klegg på eier-hund" og satt urhund/ mynde i parantes for å illustrere hva jeg mener med en selvstendig type hund. Jeg personlig mener absolutt ingenting om ts rasevalg eller hundetyper, jeg kommer med eksempler utifra slik jeg tolker ts innlegg. Når det er sagt så er jeg faktisk helt enig med Emma sitt innlegg i denne spesifikke saken..

Da misforstod jeg deg, Gråtass. Trodde du mente at "klegg" bare fantes i gjeterhundgruppen, og at en selvstendig hund fant man bare hos urhunder/mynder. Fint med oppklaring.

...

Jeg er også enig med Emma forsåvidt. Man kan sikkert søke opp tråden min da Aynï var rundt 7-8 mnd eller så, hvor jeg følte jeg ikke hadde kjemi med henne i det hele tatt. Denne kjemien har gått både opp og ned og opp igjen, og neimen om jeg vet helt sikkert hva som gjør det. Kanskje har man sett for seg noe litt annerledes, kanskje ER det noe med hunden som gjør at man føler den ikke "gir" av seg, kanskje er det noe med en selv. Men det er uansett for tidlig å si når valpen bare er 6 mnd.

For vår del løsnet det veldig når hun fikk løpetid (uten at jeg er 100% sikker på at det egentlig hadde noe med saken å gjøre). Det at cairn er noe helt annet enn den springeren jeg har nå, kan jo også være en grunn til at mine forventninger til henne var litt feil? Likevel er det mange flotte kvaliteter hos henne som jeg setter umåtelig stor pris på!

Kjemien funker stort sett hele tiden, men jeg merker at jeg har lett for å skylde på "kjemi" når hun egentlig er "stresset" eller i alle fall "forstyrret" under for eksempel trening. Akkurat der hadde jeg nok forventet en hund som jobbet litt bedre, men du skal jo heller ikke se bort fra at det er min feil, at jeg rett og slett har trent for lite (i alle fall i forhold til dette individet)! Kanskje er det en idè å lage en liste over det man mener er "manglende kjemi"? Så kan man se om det egentlig er noe annet, som f eks at hunden ikke klarer å konsentrere seg om trening med masse forstyrrelser, eller at den faktisk er en sosial liten hund som er glad i andre folk (og husk at dette er noe mange ville satt stor pris på), kanskje er den ikke så matglad som man skulle ønsket - og at man føler at det man har å tilby ikke er "godt" nok for hunden, og at man rett og slett tar dette litt "personlig"? Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg føler meg temmelig snurt når hun ikke vil spise kattemat på pose, bare fordi det er andre hunder der, når jeg vet at to helger i forveien gikk hun fot løs med masse andre løse hunder på fremmed sted, og da var halvtørre godis og litt lek godt nok - jeg mister litt piffen, klandrer bikkja og jobber ikke så godt som jeg faktisk ville gjort med springeren - ikke spør hvorfor! Springeren vet jeg kanskje at vil komme "på nett" igjen bare jeg belønner nok kontakt, men det samme er ikke tilfelle med terrier'n. Noen ganger er det nesten så jeg tenker "kattemat på pose ER god nok belønning, dumme møkkabikkje!" - og dèt hjelper vel ikke akkurat på verken treningen eller kjemien? Igjen; bare tanker fra min side.

[Gåsa]

Ikke lett dette med valg av hund og jeg er også enig med det fleste sier før meg.Dette med kosete/litt reservert hund kommer såklart også på invidene og ikke bare rasen.

Første og forrige hunden min var Engelsk Setter hun skulle helst ligge for seg selv og var ikke nå særlig kosete.Men,særlig på gammle dagene ble hun veldig knyttet til meg.Ikke nå problematiskt bare at f.eks når hun var på besøk til søstra mi 2 trapper opp og jeg gikk hjem lå nå hu i gangen og skulle til meg.Samme hvor de lokket med godbiter,sofaen osv.

Gordon Setter/Labrador blandings frøkena her er en sånn hund etter nærhet!Ikke vant til det jeg.Hehe.Skal helst ligge i et fang/nærheten av folk hele tiden hun.Både hun og forriga var reservert til fremmede da og det synes jeg er mye bedre enn

hunder man må passe på når er løs for vi hilse på alt av folk.

Masse lykke til i rase jakten!

[Gry83]

Med fare for å gjenta meg selv så synes jeg absolutt at du burde sjekke ut Kanaanhund dersom du ikke allerede har gjort det: http://no.wikipedia.org/wiki/Canaanhund Jeg synes dette høres ut som den perfekte hunden for deg!

[SiriEveline]

Med fare for å gjenta med selv så synes jeg absolutt at du burde sjekke ut Kanaanhund dersom du ikke allerede har gjort det: http://no.wikipedia.org/wiki/Canaanhund Jeg synes dette høres ut som den perfekte hunden for deg!

Hadde faktisk helt glemt den i farten. Fikk sett raskt nå.. og bortsett fra litt lengre pels enn det jeg mener med korthåret så var det en mulighet. Skal ikke luke den bort ihvertfall.. men heller sette meg ned å se igjennom hele wikipedia artikkelen og evt. litt mer. Så absolutt spennende ut da!

[TonjeM]

Hadde faktisk helt glemt den i farten. Fikk sett raskt nå.. og bortsett fra litt lengre pels enn det jeg mener med korthåret så var det en mulighet. Skal ikke luke den bort ihvertfall.. men heller sette meg ned å se igjennom hele wikipedia artikkelen og evt. litt mer. Så absolutt spennende ut da!

Vedr Canaan-hund bør du nok søke langt utenfor wikipedia for å undersøke denne hunden nærmere - det er nemlig ingen enkel hund - forførende vakker selvfølgelig men du skal sannelig kunne hund for å kunne trene/ha denne på en riktig måte. Folk blir lett betatt av den akkurat som de blir betatt av Saarloser og TSUer, men det er primært en utseendegreie med masse romantisering. Hundens egentlige egenskaper kommer fort i bakevja.

Vedr reserverte hunder, blir jeg alltid "reservert" når folk ønsker seg slike. Som oftest mener de en førerorientert hund, ikke en reservert hund - og det er 2 veldig forskjellige ting. Som gråtass sier, det er stor forskjell på en førerorientert hund og feks mynde/noen spisshunder og urhunder, ingen av dem er kanskje så interessert i fremmede men en basenji feks (som er en av de ekte urhundene) er ikke opptatt av eier på samme måte som feks en schäfer er. Man må vurdere det som heter "selvstendighet" i forhold til "føreravhengighet".

Personlig er jeg veldig enig med Emma - synes du er kjapp til å dømme den lille hunden din nedenom og ned. Å finne ut at man ikke vil ha bitteliten hun allikevel mens ens bittelille hund fremdeles er valp/unghund gjør at jeg blir betenkt når du ønsker deg mer "heftige" hunder. Kan du håndtere slikt?

[SiriEveline]

Vedr Canaan-hund bør du nok søke langt utenfor wikipedia for å undersøke denne hunden nærmere - det er nemlig ingen enkel hund - forførende vakker selvfølgelig men du skal sannelig kunne hund for å kunne trene/ha denne på en riktig måte. Folk blir lett betatt av den akkurat som de blir betatt av Saarloser og TSUer, men det er primært en utseendegreie med masse romantisering. Hundens egentlige egenskaper kommer fort i bakevja.

Vedr reserverte hunder, blir jeg alltid "reservert" når folk ønsker seg slike. Som oftest mener de en førerorientert hund, ikke en reservert hund - og det er 2 veldig forskjellige ting. Som gråtass sier, det er stor forskjell på en førerorientert hund og feks mynde/noen spisshunder og urhunder, ingen av dem er kanskje så interessert i fremmede men en basenji feks (som er en av de ekte urhundene) er ikke opptatt av eier på samme måte som feks en schäfer er. Man må vurdere det som heter "selvstendighet" i forhold til "føreravhengighet".

Personlig er jeg veldig enig med Emma - synes du er kjapp til å dømme den lille hunden din nedenom og ned. Å finne ut at man ikke vil ha bitteliten hun allikevel mens ens bittelille hund fremdeles er valp/unghund gjør at jeg blir betenkt når du ønsker deg mer "heftige" hunder. Kan du håndtere slikt?

Jeg vet ikke om du har fått det med deg. Jeg skal ikke kjøpe ny hund i morgen. Jeg bare vurderer det litt. Men jeg tror ikke at vofsa blir noe mindre glad i mennesker, eller forandrer seg så mye. Menn kun tiden vil vise det, dette er også en av grunnene til at planen er å vente minst nærmere et år før jeg bestemmer noe. Men bare så det er klart, så har planen hele veien vært å ha to hunder. Så får vi bare se når det passer seg inn.

[Tora]

Først ville jeg se hvilke egenskaper jeg ønsker i hunden, og hva bruksområde skal være.

Av de som kan egne seg og har positive sider jeg søker så ser jeg deretter på de "negative" sidene rasen kan ha. De som har negative sider jeg kan leve med går videre.

Så se på utseende, pels, størrelse, mulighet til å finne riktig individ, sjekke litt oppdrettere og andre eiere.

[SiriEveline]

Det viktigste.. til slutt ihvertfall når listen over raser er mindre. Så er det å hilse på og møte forskjellige individer sikkert veldig lurt (da helst av alle aldre). Deretter hvis man er heldig, er det nok ikke så dumt å få ha en på prøve, eller ihvertfall erfare hvordan de er å leve med. F.eks. trene hunden litt eller noe lignende.

[occurrence]

Jeg slenger meg på de andre og anbefaler at du venter. Etter å ha hatt hunden din et par år får du kanskje litt andre interesser enn du har nå og kan velge rase utifra det.

[miam]

Det med kjemien merker du ikke før du møter valpen for første gang. Så jeg tenker at du finner rasen utifra de kriteriene du har fått tips om her og med det innspillene du har fått. Og når du har bestemt deg for rase begynner du å se etter oppdrettere. Har du mulighet er det alltid en fordel å dra på besøk før man sier "Ja, jeg vil ha vlap av deg". Deretter er det bare å håpe på at man får velge valpen og da er iallefall min erfaring at det alltid er en som stikker seg ut, selv om de alle er søte og utrolig sjarmerende. Lykke til!

Kan jeg bare spørre, om man ikke får velge valp, skal man bare takke ja å ta med valpen, eller er man på en måte "låst" til den valpen da? Hehe, mulig det er et teit spørsmål, men jeg vet ikke hvordan dette fungerer. Er det forresten vanlig å få velge valp?

Beklager at det ble litt off topic

[SiriEveline]

Jeg slenger meg på de andre og anbefaler at du venter. Etter å ha hatt hunden din et par år får du kanskje litt andre interesser enn du har nå og kan velge rase utifra det.

Hvorfor skal jeg vente et par år? Planen er å ha to hunder, det har det vært hele tiden, men jeg ønsker litt mellomrom mellom dem. Interessene mine kommer nok sikkert til å forandre seg hele livet, eller forbli ganske like. Det vet jeg ikke før jeg er 60-80 og kan se tilbake på livet mitt.

Det må da uansett være lov å ha så mange hunder man bare klarer å ta vare på (og da mener jeg ta ordentlig vare på).

[SFX]

Kan jeg bare spørre, om man ikke får velge valp, skal man bare takke ja å ta med valpen, eller er man på en måte "låst" til den valpen da? Hehe, mulig det er et teit spørsmål, men jeg vet ikke hvordan dette fungerer. Er det forresten vanlig å få velge valp?

Beklager at det ble litt off topic

Selvfølgelig skal du ikke ta til takke med noe du ikke vil ha - du er en betalende valpekjøper, og velger hvor du vil kjøpe valp. Vil du ikke ha den valpen, kan du takke nei og dra et annet sted.

Men oppdretter velger også om de vil selge til deg - det er en gjensidighet.

Noen oppdrettere har ingen preferanser på hvor valpene havner, og lar valpekjøper velge mellom de som måtte være ledig. Andre oppdrettere forsøker å matche riktig valp til riktig eier, utifra eiers interesser, behov og forutsetninger og utifra valpens potensiale.

Hvorfor skal jeg vente et par år? Planen er å ha to hunder, det har det vært hele tiden, men jeg ønsker litt mellomrom mellom dem. Interessene mine kommer nok sikkert til å forandre seg hele livet, eller forbli ganske like. Det vet jeg ikke før jeg er 60-80 og kan se tilbake på livet mitt.

Det må da uansett være lov å ha så mange hunder man bare klarer å ta vare på (og da mener jeg ta ordentlig vare på).

Du kommer med ulike argument for hvorfor du vil ha en ny valp:

1) Du vil gi valpen din selskap når du borte

2) Du har lyst til å ha to hunder

3) Du ønsker en hund som er annerledes å trene med enn dagens valp

Og det er særlig det tredje punktet som gjør at vi er flere som har bedt deg vente, for å se hva slags hund valpen din blir.

Jeg vet ingenting om din kapasitet, men jeg antar du er et relativt normalt menneske, du har dine forpliktelser med skole og/eller jobb, familie, venner.

Som jeg skriver i mitt første innlegg her: Det er mye mer jobb med en hund fra ni til 18 måneder, enn før ni måneder. Selv om du synes du har en flott valp nå, som er lydig og ukomplisert, bør du være forberedt på å få deg noen overraskelser. Og derfor synes jeg det er uforsvarlig å skaffe seg en ny valp på et tidspunkt hvor den hunden du allerede har kan være på sitt mest krevende, utfordrende og vanskelige. For du risikerer at en av dem ikke får like mye oppfølging som du ønsker - i verste fall får ingen av dem nok.

Selvfølgelig må en gjerne ha så mange hunder en kan klare å ta ordentlig vare på. Men jeg er altså skeptisk til om en kan ta ordentlig vare på to hunder når de er i den alderen. Om jeg har forstått ting riktig, er du førstegangseier? Så du har ikke vært gjennom trassalder, ungdomsnykker, predemens og alt det som kan dukke opp?

Min anbefaling: Vent til dagens hund er to år, minst, før du anskaffer en til. Da er toåringen så "ferdig" i forhold til basic oppdragelse og sosialisering, at den tåler litt "stemoderlig" behandling en stund på grunn av den nye valpen.

[Djervekvinnen]

Enig med Emma her. Det kan være lurt å vente en stund. Jeg fikk ikke den riktige kjemien før hunden var blitt voksen jeg. Man kan vel egentlig ikke si hvordan er hund egentlig er før rundt 2 års alderen og over.

Men hvis du vil ha to hunder med høvelig lik alder, og vil bruke tid på det, så er jo det bare bra. Ønsker deg lykke til med letingen av ny hund.

forresten: Min eldste hund liker ikke å være alene (har aldri likt det) og jeg tenkte at kanskje en hund til ville hjelpe henne litt med selskap. Men hunden min liker fremdeles ikke noe bedre å være alene, selv med selskap. Det er ikke sikkert hundene knytter seg og blir kompiser slik man kanskje kunne tro. En hund kan fortsatt ha seperasjonsangst, og den andre ikke. Bare som et eksempel.

[Lola Pagola]

(jeg har forstått det slik at TS ikke snakker om å skaffe en ny valp, men en allerede voksen hund)

[SFX]

(jeg har forstått det slik at TS ikke snakker om å skaffe en ny valp, men en allerede voksen hund)

Da må det være sagt i en annen tråd.

Her sier jo TS for eksempel

Ellers har jeg et spørsmål til:

Når man endelig har valgt seg rase, og valpene er født. Er det en fordel å dra innom å hilse på valpene for å velge utifra det man får inntrykk av der, evt. la oppdretter velge valp til deg. Eller er det det samme om man bare sier, jeg vil ha den med mest hvitt.

Altså, har det noe å si hvilken av valpene fra det kullet man velger, eller er det resten av formingen (miljø og trening) som gjør hunden til den den blir?

Uansett, den hunden hun allerede har vil ikke bli noe mindre krevende i tenårene om hun skaffer seg en voksen hund. Min anbefaling er at hun blir "ferdig" med grunnleggende oppdragelse og sosialisering, og får valpen mer voksen, før hun skaffer seg noe som helst - uansett alder, rase, farge, kjønn og kjemi.

[SiriEveline]

Det vurderes både allerede voksen og bare valp. Men hvis dere leser nøye i tråden så ser det at ny hund ihvertfall ikke er aktuelt før om et år. Da vil Tinka være over 18 måneder, hun er 6 måneder nå. Dessuten vil jeg gjerne ha sommervalp, så det blir tidligst neste sommer.

Så hvordan disse hundene blir lik alder det ser jeg ikke? Dette er jo et av punktene mine, og skulle det blitt ny hund idag (noe jeg flere ganger har konstatert at ikke er aktuelt) så hadde det ihvertfall blitt voksen. Men da kan jeg like godt ta over Mamma og Pappa's vofse.

Og jeg er kun førstegangseier på papiret. Jeg har hatt to hunder, og vært med i oppveksten av flere andre. Blant annet hjulpet å trene litt. Så jeg er fullt klar over at det er tiden fra nå og fremover som blir vanskelig. Derfor har jeg lagt et godt grunnlag for at det skal hjelpe meg videre. Og det sier seg selv at et spedbarn og en tenåring i et og samme hus kan være ganske så slitsomt så det skal jeg for all del unngå.

MEN, jeg startet tråden fordi jeg rett og slett syntes det er spennende å lære. Og fordi jeg allerede har gjort en tabbe med et slags impulskjøp. Da vil jeg heller denne gangen bruke 10 ganger så lang tid på alt. Gå fra scratch, bli kjent med forskjellige raser, eliminere de jeg ikke syntes passer min standard.. og fortsette å lære mer om de som holder seg på listen.

Og når det gjelder trening så syntes jeg kjemien er ganske på plass. Vi koser oss masse og hun lærer fort. Ok jeg kan bli frustrert, som sikkert alle blir når den enkleste ting bare ikke går inn. Men da er det jo bare å glemme det og ta det opp igjen en annen da.. og pang så sitter det.

Det er mest hjemme og i vanlige sosiale ting at jeg føler at det ikke sitter helt godt med kjemi.. men jeg skjønner jo at dette kan komme. Og hunden kommer aldri til å bli flotte Rasmus som elsket meg over alt på jord.. til tross for at han var mamma og pappa's.

[Caligula]

Det vurderes både allerede voksen og bare valp. Men hvis dere leser nøye i tråden så ser det at ny hund ihvertfall ikke er aktuelt før om et år. Da vil Tinka være over 18 måneder, hun er 6 måneder nå. Dessuten vil jeg gjerne ha sommervalp, så det blir tidligst neste sommer.

Med mindre du er av typen: "Nei, så artig! Jeg venter tvillinger samtidig som jeg har to jevngamle border collie-unghunder i puberteten, og der gikk jammen meg samboer hen og giftet seg med bestevenninna mi og bosatte seg i nabolaget! Jeg elsker utfordringer!" Så ville jeg ikke skaffet meg en hund før den du har nå er *minst* to år. Jeg sier ikke dette med en ovenfra-og-ned-holdning, jeg sier det på grunn av egne erfaringer. Jeg var smart nok til å vente nemlig, og det merker jeg en overstrømmende takknemlighet for i dag. Det er ca. 2 år og 1 måned mellom dem, og hadde det ikke vært det, hadde jeg slitt fælt. Hannhunden min begynner (kanskje) å roe seg ned, men jeg må si at det er forskjell på puberteter, i forhold til andre hunder jeg har hatt erfaringer med. Hadde ikke tispa mi vært såpass voksen, rolig og avbalansert, kunne jeg ganget stresset med ti for oss alle. Nå har jeg en voksen hund som er leken nok til å være med på moro med pubertetsfjotten, men voksen nok til totalignorering når hun vil det. Allikevel har jeg måttet skille dem *mye*, for å roe ned han, og la henne få pauser. Jeg er i hvert fall overmåte glad for at vi er to eiere, og har to år mellom hundene. Ikke noe i veien med å vente til eldstehund er tre år heller.

Det kan godt hende du har en "enkel" hund, som ikke tar helt av når hun blir voksen. Men med en 6 måneder gammel valp kan du ikke planlegge fremtiden, for de kan forandre seg ganske drastisk i perioder, og jeg ville definitivt ventet til hun var ordentlig voksen før du skaffet deg en valp. Både for din og hundenes skyld.

[SiriEveline]

Morsomt å lese tråden igjen. Kan jo nevne at kjemien har blitt super mellom oss to, bl.a. skiftet treningsmetode. Men hund nr.2 er fortsatt under vurdering.

Jeg ønsker fortsatt samme type hund som i denne tråden, rett og slett fordi jeg ønsker et variert hundehold hvor jeg ikke minst kan satse litt forskjellig med hver hund, evt. ha noen delte grener

Valget står vel egentlig mellom Korthåret Collie og Canaan-hund. Hvorav jeg kun har sett rase en live men ikke hilst på, mens jeg har allerede hilst på og likt rase to veldig godt. Det blir absolutt et spennende valg, og om noen med korthåret collie har lyst å hilse på meg er det bare å si ifra!

[Aya]

Morsomt å lese tråden igjen. Kan jo nevne at kjemien har blitt super mellom oss to, bl.a. skiftet treningsmetode. Men hund nr.2 er fortsatt under vurdering.

Jeg ønsker fortsatt samme type hund som i denne tråden, rett og slett fordi jeg ønsker et variert hundehold hvor jeg ikke minst kan satse litt forskjellig med hver hund, evt. ha noen delte grener

Valget står vel egentlig mellom Korthåret Collie og Canaan-hund. Hvorav jeg kun har sett rase en live men ikke hilst på, mens jeg har allerede hilst på og likt rase to veldig godt. Det blir absolutt et spennende valg, og om noen med korthåret collie har lyst å hilse på meg er det bare å si ifra!

Moren min bor i Asker, og har to tisper. Bare si fra på PM hvis jeg skal arrangere en date;)

[SiriEveline]

Uff! HUNDEVALG! Det er jo bare surr!

Har i det siste møtt en del Sheltier. Og må jo si at det er ganske utrolige søte små hunder. De virker også ganske like de to rasene jeg allerede vurderer (altså ihvertfall litt samme sjanger).

Også tok jeg en test, hvilken hund er du? Med resultat: Shetland Sheepdog! Og jeg tror virkelig at jeg kunne trives godt med en Sheltie.. poenget er bare at det blir jo ganske mye det samme som Tinka, både størrelse og lærevillighet og tempo osv. Føler liksom ikke at det blir samme utfordringen som en Canaanhund..

MEN, må hundeholdet være en stor utfordring liksom, enhver hund er jo det liksom.. uansett om det er en vanskelig hund eller lettlært hund. Og sånn praktisk sett så vil den jo størrelsesmessig passe bedre til Tinka..

Men, jeg ville jo gjerne ha en hund som virkelig kan trekke meg på ski da..?

Noen tanker rundt dette? Evt. bare legge Sheltie til listen..? Også får jeg se, valp blir uansett ikke aktuelt før om et års tid. Og muligens blir jeg å vente til etter studier (hvis jeg ser at det blir vanskelig med to hunder, altså 4,5 år fra nå).

[Mardina]

Det er da ikke bare mynder/urhunder og gjeterhunder som er typiske "en-mannshunder". Nå er nok ikke puddel aktuelt for TS, men puddelen er er en klassisk en-mannshund. Puddelen er reservert og da mener jeg ikke redd for fremmende, men rett og slett uinteressert i andre enn flokken sin. Det er et rasetrekk og normalen blant de aller fleste pudler. Pga puddelen sterke tilknytning til eieren sin kan den lett bli en en-mannshund, selv om hunden eies av en stor familie. Min hund passes ofte av mine foreldre og søsken, men er jeg tilstede ser han ikke poenget med å bli med andre på tur, da blir han heller hjemme med meg.. eller så må han dras med et lite stykket før han skjønner at tur skal han gå selv om jeg ikke er med. Min forrige storpuddel så aldri poenget med å stoppe å hilse på mennesker når vi gikk tur, da la han seg ned og slappet av helt til vi gikk videre, fremmede mennesker var aldri interessante. Sølve er noe mer sosial, selv om han helt klart foretrekker familien og meg fremfor alle hans er.

Ulempen med den sterke tilknytningen er at mange pudler har lett for å utvikle seperasjonsangst og det er en rase som må beregnes god tid til hjemmealene trening.

Jeg har møtt flere pudler jeg, som ikke er reservert... Så det er vel ganske individuelt...

[klaraolivia]

Canis skulle hatt seg en vaskeekte negativ tilbakemeldingssmekk for den rasevelgeren, for den er så vanvittig lite uspesifikk og vid. Selvfølgelig, det står jo på testen at dette er et resultat du kan jobbe deg ut fra - men de færreste skjønner det. De fleste tror at "Hey disse rasene passer meg perfekt uansett, la oss velge og vrake! ".

[/qu

du snakker om å undervurdere intelligensen til hundeeiere....

Jeg tror de fleste klarer å tenke selv jeg og ta dette som en veiledning og ikke som en fasit...