Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store hundebæsj debatten..


Ross

Recommended Posts

http://dt.no/article/20090416/NYHET/394953554/1063/NYHET

Gang på gang kommer dette opp i Drammen og er sikkert ikke det eneste stedet hvor debatten kune tatt helt av...

Igår sto det et lurt innlegg ang en lapp på søplebøtta ang om eieren av den syntes det var greit at andre brukte den til en liten uskyldig bæsj.

Jeg for mindel låner gjerne ut litt plass i min dumke til en pose eller 10 så slipper hundeeier å bære posen hjem om de er langt på tur. Bedre det enn å ikke ta den opp eller å ta den opp men hive både posen og bæsjen ut i naturen.

Hva tenker dere om det? Bruker dere andres kasser når dere er på tur og langt hjem? og ville dere blitt sure om noen brukte deres?

* lager lapp til å henge på min søpledumk og håper fler vil gjøre det samme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Jeg må tilstå at jeg av og til hiver den i andres søppelbøtte. Jeg tenker at det er i søppelbøtteeierens interesse også at bæsjene blir plukket opp. Men jeg prøver å spre det litt så jeg ikke bruker en bestemt søppelbøtte alt for ofte, jeg kan jo forstå at det er litt irriterende for eieren.

Min søppelbøtte er til fri disposisjon for alle hundeeiere! Det er vel plass til noen tusen bæsjer der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er i søppelbøtteeierens interesse også at bæsjene blir plukket opp.

M-m! Og alle er velkommen hit til min søppelkasse for å kaste bajs i den, så lenge det er plass that is :) Det er jo en kasse for søppel, tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hiver i andres søppelbøtter hele tia jeg. Har INGEN betenkeligheter med det. Om folk har problemer med det, så synes jeg de har for lite hobbyer i livet.

Er ikke søppelbøttene eid av kommunene da? (Det vet jeg forresten ingenting om, men innbiller meg det) Jeg skjønner hvis folk ikke vil ha andre folk traskende inn på tomta i tide og utide, men når bøttene står ut mot veien så hiver jeg posene i dem ja. Lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri klart å fatte at folk blir sure for å få en hundpose i søppelkassa si (men mindre de liksom bor i en supertrafikert hundsti hvor kassa faktisk blir fylt helt opp av hundeposer og man ikke har plass til sin egen søppel). Hvor sær går det an å bli liksom - "Nei søppelkassa MI deler jeg ikke med noen!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaster bæsjeposen i andres søpperkasse hele tiden, og vår her hjemme står fri til disposisjon for alle som ikke liker å bære stinkbomben hjem :)

Jeg har forresten aldri møtt noe negativt ved å kaste posen i andres søppekasser, jeg tror at jeg er en av de få rundt her jeg bor som i det hele tatt plukker opp etter hunden, så det er kanskje derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaster også i andres søppelkasser som står helt nede ved veien, og andre må bare bruke min til samme behov. Har ikke møtt noe negativt ved det ennå jeg heller.

Enig med det dere andre sier her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he.. Etter en større vårrengjøing i hagen her hjemme så ville en "fersk" hundepose troligvis bare gjøre miljøet friskere for søpletømmerne nå...

Jeg synes det må være trist å være så hatsk mot andre folk at man irriterer seg over andres SØPPEL. Ingen søppel lukter særlig godt, og jeg kan ikke forstå noe argument som kan være vettug og samtidig IMOT at man får kaste bærsjeposene til sin hund i nærmeste mulig søppelkasse.

Men, men - noen har troligvis ikke særlig til hyggelig liv, og da føles det nok sikkert bedre å la det gå utover noen andre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra offentlige søppelbøtter, kaster jeg ikke i andres bøtter nei.

Rett og slett fordi noen reagerer, og da tar jeg heller posen med videre.

Går skjelden på steder der det ikke finnes offentlige søppelbøtter da.

Men også vår søppelbøtter er åpen for andres bæsjeposer.

Irriterer meg stort over de som lar bikkja drite i oppkjørselen og bare går videre altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er - Dessverre - en ukultur her i bygda, ser aldri noen som plukker opp etter hunden sin :D Virker som om de tenker at siden vi bor på landet, så slipper vi. Men det ser jo ikke ut langs fortauene ;)

Fikk en kommentar når jeg var ute å gikk med en kollega av meg når jeg plukket opp bæsjen: "oi nå ble jeg imponert, trodde ikke du hadde tenkt til å gjøre det". :)

Men jeg plukker opp etter meg, og jeg legger posen i den første dunken jeg kommer forbi :happy: Kommunene kan ihvertfall ikke skryte på seg å bidra til et søppelfritt Norge, hvor er alle søppelbøttene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må være ærlig å si jeg slenger posen i andre sin dunk. Men om jeg ikke tar helt feil her, tror jeg de fleste er glad for de som faktisk plukker opp. Ligger filler'n meg nok dritt igjen overalt her :) Dunken vår kan folk MER ENN GJERNE bruke, istede for å la møkka ligge igjen i oppkjørselen vår!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, jeg gjør det om det er mørkt ute :D Rett og slett fordi jeg er litt redd for at noen skal komme løpende ut av huset og kjefte på meg :)

Syns forøvrig det er alt for få offentlige bøtter rundt omkring. Om jeg ikke kunne hive posen i andres søppeldunker på tur, skal man bære rundt på den posen i 1,5 time da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra offentlige søppelbøtter, kaster jeg ikke i andres bøtter nei.

Rett og slett fordi noen reagerer, og da tar jeg heller posen med videre.

Går skjelden på steder der det ikke finnes offentlige søppelbøtter da.

Men også vår søppelbøtter er åpen for andres bæsjeposer.

Irriterer meg stort over de som lar bikkja drite i oppkjørselen og bare går videre altså!

Her jeg bor er det så og si ikke ei eneste offentlig søppelbøtte, ikke engang i sentrum! Har faktisk tenkt å prøve å snakke til kommunen ang dette når jeg bare får litt tid til annet enn jobb! Jeg velger å plukke opp og evt putte i andres søppelbøtte om det er "beleilig" (går aldri inn på andres eiendom eller lener meg over gjerder etc), ellers bærer jeg med meg tingen....

Min søppelbøtte må folk gjerne bruke! Men mistenker at ingen plukker opp rundt meg da jeg bor midt i skogen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir så sur av å lese sånt. Man må ha en skikkelig liten søppelkasse om man ikke synes det er greit om noen kaster en liten pose i den. Hva er problemet?

Blir ihvertfall sur når jeg leser kommentarene.

Denne f.eks:

"Du er en type menneske jeg forakter så inderlig. Dyreelskere generelt er så stakkarslige at jeg får frysninger. Ensomme svake sjeler som er avhengige av noe så lavmål som dyr for å komme seg gjennom livet."

Edit: Glemte helt å skrive det jeg skulle:

Jeg har ikke ofte problemet med at jeg ikke finner søppeldunk. Dina driter for det meste i hagen. (Har ganske stor hage, så vi merker ingenting når hun går i skogkanten.) Om jeg gikk rundt med en pose som jeg ikke visste hvor jeg skulle kaste, er det godt mulig jeg hadde kastet den i noen søppeldunk. Det tar ikke så stor plass. De fleste merker det nok ikke. Først klager folk på hundedritt på fortauet. Like etter blir de illsinte fordi de finenr hunde-poser i søppela? Synes de heller burde klage på for lite søppeldunker langs veiene.

Så det var en kommentar om noen som ville gå å drite i søppeldunkene til hundeiere, men det er ikke det samme i det hele tatt. Hundedritten ligger jo i en pose som er knyttet igjen. Man merker ingenting til den, det skal heller ikke komme noe lukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg bodd i hus og hatt en søppelbøtte utenfor ville jeg ikke hatt noe problem med at andre skulle bruke den! Det har jeg dessverre da ikke, og selv kaster jeg aldri i andres søppelbøtter.. men så har jeg aldri tenkt på det på denne måten heller da. Men ikke så dum idé, så slipper jeg å bære posen min overalt..

Er jo verdt å prøve ihvertfall, kommer det noen ut å sier at de ikke ønsker at jeg gjør det så er det bare å droppe akkurat den søppelbøtten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir så sur av å lese sånt. Man må ha en skikkelig liten søppelkasse om man ikke synes det er greit om noen kaster en liten pose i den. Hva er problemet?

Blir ihvertfall sur når jeg leser kommentarene.

Denne f.eks:

"Du er en type menneske jeg forakter så inderlig. Dyreelskere generelt er så stakkarslige at jeg får frysninger. Ensomme svake sjeler som er avhengige av noe så lavmål som dyr for å komme seg gjennom livet."

Dyr er mye mer verdt enn den personen iallefall..

Det er noe som heter spesiesisme, og det betyr at man diskriminerer på bakgrunn av art.

Dersom menneskeverd skal settes høyere enn dyreverd pågrunn av bestemte egenskaper mennesker innehar, må denne lista settes veldig lavt for at det skal gjelde absolutt alle mennesker. (Med tanke på spedbarn, psykisk utviklingshemmede og demente.) (Og altså den personen som skrev innlegget :) )

Og da ville automatisk mange dyr også levd opp til de samme kravene..

Beklager OT'!

Ang posene, så hiver jeg de i andres søppelkasser hvis jeg ikke har så mye annet valg enn å gå å bære lenge på de. Men prøver i det lengste å la være siden noen ikke liker det, selv om jeg ikke forstår dem helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KLIPPET:

Men jeg plukker opp etter meg, og jeg legger posen i den første dunken jeg kommer forbi :happy: Kommunene kan ihvertfall ikke skryte på seg å bidra til et søppelfritt Norge, hvor er alle søppelbøttene :D

;) ... jeg plukker opp etter hunden min jeg. Jeg bajser ikke på gata, gangstien eller whatever.. :D;) (Beklager, jeg kunne ikke dy meg.) Men, når det er sagt, plukk opp etter hunden(e), og bruk gjerne min søppelkasse, slik jeg bruker andres... *smyger meg fram og er veldig stille og forsiktig* Men ja, jeg gjør det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaster bajsen i andres søppelkasser ja, iallfall hvis det er langt hjem. Men jeg kaster den helst der dunken er litt langt unna huset, er så redd for at noen skal komme ut å kjefte :)

Det virker som at det er få som plukker opp her jeg bor, opplevde en gang å få bæsjeposer kasta inn i hagen. Hvorfor bare ikke bruke søppeldunken når den var 5 meter unna liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hiver det opp i andres bøtter (når jeg plukker opp *glorie* ), og har ikke betenkeligheter med det. Ærlig talt da, er en SØPPELbøtte, ikke den hellige gral.

Men tar søppelbøtter som står borte fra huset da, bare sånn i tilfelle. Selv om jeg ikke skjønener hvorfor noen skulle bli sure for at man hiver søppel i SØPPELbøtten. Sålenge man legger det i riktig dunk selvsagt, og ikke i papir liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har den minste søppelkassa vi kan ha, den holder akkurat til søppelet fra jobben til mamma og privat. Vi har alltid plass til en bæsjepose eller to, men ikke til store handleposer fulle av søppel. Noen har begynt å hive handleposer med søppel oppi vår dunk, og da blir den full sånn at mamma må kjøre søppel med bilen... Jeg hiver bæsjeposer i andres dunk, men ikke svære handleposer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må ærlig inndrømme at jeg aldri bruker bæsjeposer, kun når jeg er litt mer sentralt.

Bor midt oppe i skogen. Og bikkja mi skal gå så langt mulig inni skogen som mulig for å drite. Helst inni et buskas. Da ser jeg ingen grunn til og springe inn i skogen etter han for å plukke opp, naturen går sin gang der inne.

Det er seriøst så "ille" at jeg må knipse av han båndet når han skal på do slik at han skal få springe litt lenger inn i skogen og gjøre fra seg. (Til dere som lurer, kjøper poser når jeg er på tur en annen plass enn i skogen, men det er noe som skjer ca hvert jubelå.)

Men synes hundedrit og alt annet langs gangveier, sentrale strøk er ganske heslig. Og søppeldunken vår er det fritt fram og hive dritt i! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hiver det i en søppelkasse som står ved veien, privat eller ei stopper ikke meg. :)

Jeg skjønner ikke helt det store problemet med å hive noe så lite i søppelkassa til noen, hadde vært noe annet om jeg kom med alt søppelet mitt og fylte opp. Man går vel ikke nedi søppelkassa og lukter før man hiver sin egen søppel der uansett, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier ikke å kaste bæsjeposen i andres søppelkasser. Mest fordi jeg ikke orker å få kjeft for det :)

Oppi boligstrøket her, ved en skog som er mye benyttet av hundeeiere, har kommunen faktisk satt opp en søppelkasse som tømmes for deres regning. Veldig kjekt, og det virker. Lite bæsjeposer som flyter i/rundt den skogen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...