Gå til innhold
Hundesonen.no

Forventer dere lønn for å passe andres dyr?


ida

Recommended Posts

I påsken er fjortissen her og jeg så heldige at vi skal få bo på curlygården i Holmestrand og passe hestene. Det er jo en ære å bli spurt. Fjortisen må jo ha tatt bra med ansvar på sine besøk der ute, siden de tør å overlate 11 hester til oss. (Er egentlig ikke helt sikker på hvor mange de har akkurat nå, jeg.) Er sommerens hingst kommet, blir det vel 12 eller 13. Vi gleder oss stort og ser frem til å dra høy og vann, børste, pusse, kose og ikke minst gå lange turer både med hester og bikkjer uten å måtte ta buss for å komme i skogen.

Her om dagen snakket jeg om det på jobben og en kollega spurte: "Hva får dere for det, da?" Jeg trodde jeg hørte feil og svarte: "Ingenting". Det vi får er jo en herlig påskeferie med alle yndlingsdyrene våre rundt oss og frihet til å ri så mye vi vil, hvis vi vil. Hun ga seg ikke og sa at uten lønn hadde hun aldri giddet å ta på seg noe sånt. Jeg hadde ikke tenkt tanken engang, at det gikk an å forvente penger for å være hestepassere for noen dager. Jeg er jo et voksent menneske med full jobb og dette er jo en alternativ ferie for oss.

Så begynte jeg å tenke på om noen skulle passet Scilos for oss. Da ville det jo vært enten Ane (eldstedatter og matmor til Solo), Jane (sonenvenninne og matmor til bestekompis Snorre) eller en annen voksen person vi kjenner godt og stoler på. Vi har jo snakket litt om det, men aldri har det vært nevnt at det skal koste noe. Jeg hadde blitt lei meg om Jane hadde tilbudt meg penger for å passe Snorre om det noen gang skulle bli aktuellt. Derimot ville jeg satt pris på om hun kunne passet Scilos en annen gang, eller hjulpet meg å flytte, eller kjørt meg på Harrytur til Sverige (nei, det er ikke veldig sannsynlig) hvis jeg en gang skulle trenge det.

Er jeg skikkelig gammeldags, eller er det fremdeles naturlig at voksne mennesker hjelper hverandre uten å skulle ha noe igjen for hver minste tjeneste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja,det kommer vel litt an på kanskje. Jeg hadde ei vennine boende hjemme hos meg da jeg var på ferie i 16dager. Hun spurte ikke om betaling,men jeg ga henne allikavel ettersom at det ble litt mere hektisk for henne å bo her. Hun bruker f.eks å gå til jobben,men herifra måtte hun kjøre,så sånn sett kostet det jo henne litt å være her.

Men når det kommer til familien er det ikke snakk om betaling for noe. Mamma eller pappa passer hundene hvis det trengs,og jeg passer småsøsken når det trengs.

Men jeg er enig i at folk er for dårlig til å bare hjelpe,uten å forvente å få penger i retur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg skikkelig gammeldags, eller er det fremdeles naturlig at voksne mennesker hjelper hverandre uten å skulle ha noe igjen for hver minste tjeneste?

Jeg hjelper selv uten å forvente betaling, men hvis/når noen hjelper meg så får de alltid "noe" for det. En flaske vin, gavekort, middagsinvitasjon, kinobilletter eller noe sånt. Det er fordi jeg synes det er lettere å spørre om hjelp igjen senere hvis de har fått en slik takk :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lufter naboens valp fem dager i uken. Tar ikke betalt for det, men jeg forventer jo litt at hun passer Selma hvis jeg trenger det (om hun kan da, selvfølgelig). Vi hjelper hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var hjemme med anebaby og min egen tispe, var jeg dagmamma for en tervuerenvalp. Det fikk jeg femti kroner dagen for. Da var jeg ung og fattig og det var en helt grei situasjon å få penger for. Langvarig, organisert pass er noe annet enn en vennetjeneste, liksom. Ja, nå ble jo matmora til Pia og jeg venner via hundene, men i utgangspunktet kjente vi ikke hverandre. Hun hadde sett meg med hunden min og spurte fordi hun likte måten jeg håndterte hunden på. (Skryte, skryte.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fint passet andres hester noen helger og også passet en liten gård med to hester pluss mine egne to en helg. Jeg har aldri krevet noe for det, men vil jo forvente at personen kanskje kan stille opp for meg og da passe min hest igjen om det skulle trengs... ikke det at det var veldig sannsynlig at jeg trengte men :whistle: Men jeg har hvertfall alltid syns at det bare har vært koselig å passe andre sine dyr. Og har det ikke passet så sier man jo bare nei, istedet for å gjøre det til en sak og kreve penger for det syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fjortissen :lol: Men, hallo?! Lønn for å passe hestene?

De fleste må jo betale for å ri og stelle yndlingshestene sine. Jeg får være med alle mine 13 yndlinger i nesten en uke helt gratis, er ikke gleden nok betaling?

Nei, jeg vil absolutt ikke ha noe mer for det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at "fjortisen" ikke vil ha noe for det, og jeg skjønner det er forskjell på vennetjenester hvor man får noe tilbake ved en annen anledning. Men generelt jobber jeg ikke gratis, og jeg forventer å få noe i gjengjeld - pass av mine dyr, for eksempel. Jeg passer dyrene til oppdretteren til Aynï, skal dit i morgen og være ganske lenge, og i gjengjeld får jeg gratis napping, gratis homepatikonsultasjoner, og gratis pass av mine hunder. De har kennel i tillegg, og da får jeg selvsagt lønn for det.

Før fikk jeg av og til penger for å passe dyrene deres, andre ganger ikke. Når jeg ikke fikk det, er det klart jeg ble litt i stuss! Men vi fikk avklart det, og er nå enig om å "gi og ta". Kennelen går utenom, og der får jeg alltid betalt - men satsen kan variere ut i fra hvor mange hunder det er (er det få, får jeg alt, er det mange får jeg prosenter).

Nå skal det være en sånn "fjortis" å passe hestene mens jeg er der, og jeg tror ikke hun får noe for det. Det skjønner jeg godt, og hadde jeg vært henne i den alderen, hadde jeg ikke forventet noe som helst - jeg hadde bare vært sjeleglad for å få passe tre hester og ri en. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Det kommer virkelig helt ann på det. Antallet dyr som skal passes feks: og hva som kreves av deg når du passer dem.

Jeg vil påstå at det er forskjell på å passe 12 hunder, å å passe 1 hund...

Sånn som i sommer da jeg var her en uke med 15 hunder, hvor 3 av dem ikke var våre, da forlangte jeg at eierne til disse hundene betalte MEG, fordi jeg faktisk passet dem, og fordi dem insisterte på å betale. Men jeg forventet ikke noe av oppdretter. Hun drar meg tross alt med på all verdens utstillinger, uten at jeg betaler noe for det! Hun betaler ALT, men forventer at jeg stiller opp når det trengs!

Ellers pleier jeg å betale med en flaske vin, eller en gjengjeldene tjeneste :whistle: Det enkle er ofte det beste, gi,- og du vil få tilbake (mest sannsynlig) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nesten den som utfører "jobben" bestemme det da. Om du ser på det som en fin påskeferie, og det slett ikke er noen ulemper for deg med å være der, så er det jo helt toppers.

Selv har jeg byttet dyrepass med familie og venner. Så det går liksom opp i opp, og det er herlig å slippe å bekymre seg for om dyene får skikkelig stell når jeg ikke kan se til dem selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke tatt noe for å passe hunden til en venn noen dager, eller hjelpe til med sånne ting. Det er vennetjenester som jevner seg ut, kanskje h*n da gidder å passe en av mine når det trengs.

Men det går jo en grense også, hva som er koselig pass og å hjelpe til, og over til å bli arbeid som krever en del. Det er vel individuelt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg passer ikke andres hunder fordi det er nok hunder her i utgangspunktet, men jeg har hatt noen hunder i trening for kortere og lengre perioder for en oppdretter jeg er venn med og samarbeider med. For det så har jeg fått fritt valg av valp fra deres kull når jeg måtte ønske det. Jeg har også fått betalt når jeg har hatt hund for vedkommende i pensjon, men jeg har aldri bedt om det.

Det hender jeg trenger hjelp til hestepass om vi er borte på kurs begge to, vi er da så heldige at jeg har en flink og pliktoppfyllende voksen jente som gjør det om hun kan, da betaler jeg henne kr 1000 pr helg eller hun får gratis kurs med egne hunder. Det syns jeg absolutt det er verd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke krev noe, nei.

Så lenge de setter igjen det dyre(ne) trenger (slik at jeg ikke må betale for det) er det helt greit :whistle:

Og vis du skal passe på hus også, er det fint at det står igjen noe mat der vi kan spise.

Men og passel et lite dusin hester! Det er jo helt herlig! Lønnen er jo å få holde på med hestene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hittil har jeg bare brukt pass utenom familien to ganger.

Den ene gangen brukte jeg en kamerat som også har berner. Fordi det ble på kort varsel (krisesituasjon), det var to hunder i seks dager, og det inkluderte en høyløpsk tispe (og han hadde tre hannhunder fra før av...), fikk han betalt både cash og med tax free - jeg var så takknemlig for at han hadde mulighet til å stille opp på kort varsel og redde meg i en knipe.

Den andre gangen var det også bernerkjente, de passet X'en som valp i fire timer da svigers insisterte på å besøke oss og ta oss med på teater. Da fikk de ikke noe, men en gjør gjengjeld ved behov, hjelper til med et eller annet en kan bidra med.

Jeg synes altså det er forskjell på om det er en kveld, om det er en helg, om det er en uke - og om det er en eller flere hunder, og situasjonen. Pappa passet X'en ti dager i fjor, og han fikk selvfølgelig en gave som takk for hjelpen. Selv om en er familie eller nære venner skal en ikke utnytte hverandre totalt, for det ER annerledes å få en annen hund inn i heimen. Så min samvittighet og magefølelse tilsier at jeg gir en takk utover det verbale etter et visst punkt.

Edit: Jeg svarte vel i "feil ende", ikke om mine forventninger når jeg passer andres hunder. Jeg forventer vel at andre tenker som meg - en ser an situasjonen. Jeg har ikke forventet noe når jeg har passet hund hittil, de få gangene det har skjedd, men det har jo vært veldig koselig å få en oppmerksomhet. Men om en skulle passet to hunder i fjorten dager synes jeg det blir noe annet enn å ha en hund en kjenner godt i ei helg eller en ettermiddag.

Edit2, kom på en tredje gang X'en ble passet av noen utenfor familien. Da betalte jeg også - både fordi det var en hel dag (fra morgen til over midnatt) og fordi jeg måtte få hundevakta til å kjøre dyret litt hit og dit, så jeg følte at jeg lagde mye bry for personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to som er her fast,og har tatt hundre kroner døgnet for dem.Vet ikke om jeg kommer til å fortsette å ta betalt,for de har blitt nesten som mine egne.Men når det er noen som har trengt pass bare sånn innimellom tar jeg ikke noe,bare koselig å hjelpe og så er det flott for mine egne å omgås andre.Skulle jeg satt bort mine så ville jeg nok betalt,de er to og selvsagt blir det da mere jobb også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit2, kom på en tredje gang X'en ble passet av noen utenfor familien. Da betalte jeg også - både fordi det var en hel dag (fra morgen til over midnatt) og fordi jeg måtte få hundevakta til å kjøre dyret litt hit og dit, så jeg følte at jeg lagde mye bry for personen.

Haha, IGJEN, jeg syns det var MER enn kjempekoselig! Det var veldig uproblematisk, og X'en og Nemi gikk kjempebra sammen, noe jeg aldri hadde forestilt meg! Begynte nesten å grine da jeg innså at jeg kunne ha de løse sammen! Og jeg hadde overhodet ingenting imot å kjøre ho "hit og dit" (som du overdriver, dame!), det var absolutt ikkeno bry! Og jeg ville fortsatt aldri krevd noe penger for det, og jeg syns fortsatt jeg fikk for mye. Ville gjort det igjen hundre ganger, gratis! :closedeyes:

Sånn, nå håper jeg bare det er meg du snakker om, hvis ikke så kan det hende jeg blir litt flau. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja,det kommer vel litt an på kanskje. Jeg hadde ei vennine boende hjemme hos meg da jeg var på ferie i 16dager. Hun spurte ikke om betaling,men jeg ga henne allikavel ettersom at det ble litt mere hektisk for henne å bo her. Hun bruker f.eks å gå til jobben,men herifra måtte hun kjøre,så sånn sett kostet det jo henne litt å være her.

Men når det kommer til familien er det ikke snakk om betaling for noe. Mamma eller pappa passer hundene hvis det trengs,og jeg passer småsøsken når det trengs.

Men jeg er enig i at folk er for dårlig til å bare hjelpe,uten å forvente å få penger i retur.

Her skal jeg jo si at jeg mener det er riktig å betale i en slik situasjon, altså om personen som passer må betale for å passe bikkja så burde ihvertfal lde utgiftene dekks :lol: cooties!

Men ellers HÆH?? Hvorfor man ta seg betalt for sånt!?! Herlighatt for en drøm! :whistle: 

Jeg passer i hytt og pine jeg, men merkelig nok er det ikke mange som gjengjelder det da :o Så skal ærlig si at jeg snart ikke gidder lenger. Jeg passer jo for å ha pass tilbake i mange tilfeller., :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en sånn situasjon? Nei. For venner? Stort sett ikke, kommer litt an på hvor mye styr det er - men generelt, nei. Faste opplegg syns jeg det er greit å få betalt for, og jeg syns også det er greit å betale for pass, spesielt om jeg vet at dyret er krevende. Eller gjentjeneste - som hundepass tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*host* :lol:

Jeg har slengt den bikkja så mye fra meg og tatt så lite ansvar for hu at a ser ut til å ha vært overalt, det dyret...

Men da tror jeg at jeg har fått med alle. Og trenger du pass til Bella, så må du bare rope ut! :)

Haha, IGJEN, jeg syns det var MER enn kjempekoselig! Det var veldig uproblematisk, og X'en og Nemi gikk kjempebra sammen, noe jeg aldri hadde forestilt meg! Begynte nesten å grine da jeg innså at jeg kunne ha de løse sammen! Og jeg hadde overhodet ingenting imot å kjøre ho "hit og dit" (som du overdriver, dame!), det var absolutt ikkeno bry! Og jeg ville fortsatt aldri krevd noe penger for det, og jeg syns fortsatt jeg fikk for mye. Ville gjort det igjen hundre ganger, gratis! :closedeyes:

Sånn, nå håper jeg bare det er meg du snakker om, hvis ikke så kan det hende jeg blir litt flau. :whistle:

Jupp, det var deg, og når en lager utgifter for hundepasseren er ikke det snilt gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så ville jeg ikke krevd betaling for noe jeg selv ville ansett som en slags ferie, med mindre det skaper mye utgifter for meg.

Når det gjelder ellers, så vil jeg vel si at jeg er veldig for vennetjenester, så fremt det ikke er snakk om langvarig pass, da er det riktig med betaling, men det bør man avtale. Men en flaske vin er alltid koselig å gi eller få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ungene var små passet jeg en hel bondegård en langhelg (bare sauer og høns). Betalingen var et herlig opphold på Hvaler med fri tilgang til jordbæråkeren! :lol:

Jeg har også passet en am cocker mens eierne var på Crufts for tre år siden. Dette er mennesker jeg maser en del på, de er nemlig oppdrettere av beardis også. Passet fint å kunne gi litt igjen.

Jeg synes det er trivelig at ikke alt skal handle om penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har selv vært helge vakt og ikke tenkt tanken på å ta betaling.Når noen spørr og jeg sier ja,er det fordi jeg vil og ikke fordi jeg håper på betaling :lol: Dessuten er en tjeneste en annen verdt.Bare hyggelig om man kan hjelpe,penger betyr ikke alt.

Men...når vi har spurt andre om å passe vår ramp,så har det vært i 2 uker.(sydentur) og Da har jeg automatisk betalt de som passer hunden.Det er litt mer enn noen timer liksom og har innvirkning på deres hverdag.Dessuten gir jeg et beløp i tilfelle bikkja blir syk og telefonnr til mine foreldre som kan stille opp med både tid og penger om det trengs .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...