Gå til innhold
Hundesonen.no

Nrk 2: Hunderaser på ville veier


Blondiemamma

Recommended Posts

Jeg gråter nesten jeg. Det er skummelt at mennesker kan bli så innmari kyniske, men det burde jo ikke forundre meg. Jeg synes det snakkes så mye om innavlsgrad, arvelige sykdommer og genetiske defekter som er arvelige, hva skal en undersøke ved kjøp av valp da. Mops i England = genetisk 50 individer, mindre enn panda... Er genmaterialet så utvannet utenfor England også tenker jeg? Hvordan er f.eks. bruksschäfer/gråschäfer i forhold til arvelige sykdommer/genetisk arvbare defekter? hmmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Takk for at det finnes mennesker som er bedre til å utale seg enn meg om saken. Å se så trangsynte dommre, ledere, og oppdretere er virkelig skremmende.

Dette er det nrk spør om:

"Til tross for at det foreligger vitenskapelige bevis for at innavl er årsak til grusomme problemer og lidelser for hunder, fortsetter kenneler over hele verden å dyrke "raserenhet" som et nærmest hellig forbilde. Gjennom avl er mange raser blitt nesten ugjenkjennelige sammenlignet med de velskapte, funksjonelle hundene kennelene alet opp for hundre år siden."

Dette er påstander som framsettes i den britiske provoserende dokumentaren Pedigree Dogs Exposed - Hunderaser på ville veier".

Angår dette oppdrettere og hundeeiere i Norge også, eller har vi friskere og sunnere hunder her enn i andre land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dette programmet. Føler skikkelig at sinnet begynner å koke i meg! Det er helt for ille å avle på dyr med lidelser, da fører man jo disse lidelsene videre, og gjør at avkommene vil lide. Jeg blei skikkelig sint da han ene mannen sa "Hvis mor og en sønn hadde vært de eneste igjen av sitt slag, måtte man jo ha parret dem." Journalisten spurte så "Ville du fått barn med din egen datter?" og da svarte han "Selvfølelig ikke. Men det er jo ikke det samme" Selvfølgelig er det det samme hadde jeg lyst til å skrike til skjermen.

Hvordan er det det samme å få barn med sin egen datter som å parre tispe og sønn? Når man tenker på at en far får barn med sin datter, tenker man automatisk incest/"æsj, så heslig"/"hva i alle dager er galt med dem?!" - altså går det på det moralske i forhold til relasjonene mellom menneskene. Når man tenker på at en tispe får valper med sin sønn, tenker man derimot på uansvarlig avl fordi det øker sjansen for arvelige lidelser - altså går det på det fysiske.

For meg blir det i alle fall overhodet ikke det samme, og jeg syns det blir feil å menneskeliggjøre på denne måten. Helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt fælt program å se, selvsagt.

Men jeg er rimelig sikker på at vi her i Norge (og norden) er KLART mer opptatt av helse på våre hunder enn det den "normale" engelske hundeeieren - alt fra eier og oppdretternivå til kennelklubbnivå.

Vi har i alle fall klart flere muligheter for å registrere helsesjekker, valpekjøpere er mer opplyste og klar over fordelen med helsesjekkede foreldredyr, osv.

Som eksempel - min rase (bearded collie). Det finnes fremdeles oppdrettere i rasens hjemland (Storbrittannia) som ikke ønsker å HD-røntge sine hunder (de skyller på faren ved å søve ned en hund..).

Her i Norge blir alle avlsdyr (og ganske mange andre hunder) HD-røntget, noen røntger også albuer, (en og annen har også øyelyst). Og det er heeeelt utenkelig å bruke en hund med en anmerkning på noe som helst av dette i avl, såklart.

Andre raser har her i Norge også DNA-sjekk for endel sykdommer, krav om flere helseundersøkelser før avl , etc.

I programmet sa de at det var kun TO raser i GB som hadde restriksjoner mht helseundersøkelse før avl (lurer på hva dèt er...).

Så ja, jeg tror absolutt vi her i Norge er kommet mye, mye lengre enn våre venner i GB ang. dette med hundehelse - men selvsagt er dette et arbeide man aldri må tillate seg å "sove i timen" i.

Og det er helt sikkert langt ifra perfekt her fordet!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 kull på en hund? En hund som er syk i tillegg!?

26 av de ETTER at den fikk diagnose?! :icon_redface:

Men sa de noe om at avkommene var blitt syke? Jeg orket ikke se dokumentare igjen selv, så jeg husker ikke det. For at foreldredyret har en diagnose som syringomyelia sier ikke så skrekkelig mye så lenge man ikke har klarlagt arvegangen - og de sier vel heller ikke noe om hanhunden faktisk har symptomer på sykdommen, annet enn det som viser på MR'en?

Jeg syns det er en fin dokumentar, den vekker reaksjoner i oss og opplyser om en hel del - men i syringomyelia går den ikke dypt nok til verks til at man kan si om avlen i UK er verre eller bedre enn avlen i Norge på samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dette programmet. Føler skikkelig at sinnet begynner å koke i meg! Det er helt for ille å avle på dyr med lidelser, da fører man jo disse lidelsene videre, og gjør at avkommene vil lide. Jeg blei skikkelig sint da han ene mannen sa "Hvis mor og en sønn hadde vært de eneste igjen av sitt slag, måtte man jo ha parret dem." Journalisten spurte så "Ville du fått barn med din egen datter?" og da svarte han "Selvfølelig ikke. Men det er jo ikke det samme" Selvfølgelig er det det samme hadde jeg lyst til å skrike til skjermen.

Jeg gjorde det jeg :icon_redface:

Hvordan er det det samme å få barn med sin egen datter som å parre tispe og sønn? Når man tenker på at en far får barn med sin datter, tenker man automatisk incest/"æsj, så heslig"/"hva i alle dager er galt med dem?!" - altså går det på det moralske i forhold til relasjonene mellom menneskene. Når man tenker på at en tispe får valper med sin sønn, tenker man derimot på uansvarlig avl fordi det øker sjansen for arvelige lidelser - altså går det på det fysiske.

For meg blir det i alle fall overhodet ikke det samme, og jeg syns det blir feil å menneskeliggjøre på denne måten. Helt feil.

For meg går det på prinsipp/moral/etikk, kall det hva du vil. Jeg syner ikke det er riktig blant mennesker, og jeg synes ikke det er en eneste grunn som gjør rettferdiggjør at vi mennesker gjør det med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg syns det var fint å se at både dyrevernsdama og Trude Mostue klarte å holde seg saklige og fornuftige.

Også syns jeg det ble litt malplassert med "vi har bedt seerne våre sende inn bilder av hundene sine, og se alle disse hyggelige bildene av de glade hundene vi fikk inn!" midt oppi en diskusjon om hunder som ligger og vrir seg av smerte fordi de har alvorlige sykdommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg syns det var fint å se at både dyrevernsdama og Trude Mostue klarte å holde seg saklige og fornuftige.

Også syns jeg det ble litt malplassert med "vi har bedt seerne våre sende inn bilder av hundene sine, og se alle disse hyggelige bildene av de glade hundene vi fikk inn!" midt oppi en diskusjon om hunder som ligger og vrir seg av smerte fordi de har alvorlige sykdommer...

"Og det ser ut som en power puff. De har mye sykdommer. Og her ser vi en labrador. Da tenker jeg HD. Og her tenker jeg våteksem. Og her tenker jeg øreproblemer." :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Og det ser ut som en power puff. De har mye sykdommer. Og her ser vi en labrador. Da tenker jeg HD. Og her tenker jeg våteksem. Og her tenker jeg øreproblemer." :rolleyes:

Ja, akkurat det ble litt sært. :icon_redface:

Jeg skjønte heller ikke helt greia med bildene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg måtte bare sjekke antall ganger faren til min onkels avdøde schäfer har blitt brukt i avl. Karat Von Der Rolandsburg heter faren hans og han har 665 avkom bare i Norge og etter hva jeg har skjønt så er dette en tysk hund.

Er det vanlig i avl på schäferen at en hund blir brukt så mye??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!

Jeg blir alltid forundret over hvor stor grad av fornektelse organisasjoner som The Kennel Club kan ha. Jeg fatter ikke at de kan være så motvillige til å innse sannheten. Det er jo grusomt å se hvor langt det har gått for endel raser. Lurer på hvor mange hunderaser som er igjen om en 50-100 år hvis ikke det skjer noen drastiske endringer i reglene for avl rundt om i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke helt forstår er at TKC mener at dersom de stiller helsekrav for parring, så vil de miste oppdretterne? Hvis oppdretterne må følge tkc's krav for å delta på fesjåer som Crufts så kommer de jo ikke langt dersom de avler akkurat som de vil?

Klart at noen oppdrettere ville melde seg ut, men da vil jo heller ikke hundene være sertifisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...den engelske kennelklubben HAR jo forandret på rasestandardene.

I dag pratet vi om kystsedimentasjon i geologiklassen, og vår kjære (sære) foreleser klarte å dra dette programmet inn i en utledning om hvordan folk på barriereøyer er innavlet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg zappet direkte fra dette programmet over til Animal Planet. Der så vi et stakkars dyr som krøp avgårde i rennesteinen. En dame så den, og ringte etter dyrepolitiet. Dette var en bullterrier , blind på begge øynene, mishandlet, og hele kroppen full av hårsekkmidd. Ikke et eneste hår hadde den igjen, huden var full av stygge sår. damen fra dyrepolitiet var på gråten av sinne, hun mistenkte at en oppdretter i området bevisst avlert på hunder med hårsekkmidd.

Det stakkars dyret ble innbragt og avlivet, de kunne ingenting gjøre for den. jeg pleier ikke gråte foran TVn, men da gjorde jeg det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lys av dokumentaren til BBC så har nå den engelske kennelklubben endret rasestandarden for labrador (blant mange andre raser), til å presisere at den ikke skal være overvektig!

Characteristics: Good-tempered, very agile (which precludes excessive body weight or substance). Excellent nose, soft mouth; keen love of water. Adaptable, devoted companion.

Body: Chest of good width and depth, with well sprung barrel ribs – this effect not to be produced by carrying excessive weight. Level topline. Loins wide, short-coupled and strong.

For mer info se:

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2228

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2223

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2234/23/5/3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...