Gå til innhold
Hundesonen.no

Nrk 2: Hunderaser på ville veier


Blondiemamma

Recommended Posts

Jeg gråter nesten jeg. Det er skummelt at mennesker kan bli så innmari kyniske, men det burde jo ikke forundre meg. Jeg synes det snakkes så mye om innavlsgrad, arvelige sykdommer og genetiske defekter som er arvelige, hva skal en undersøke ved kjøp av valp da. Mops i England = genetisk 50 individer, mindre enn panda... Er genmaterialet så utvannet utenfor England også tenker jeg? Hvordan er f.eks. bruksschäfer/gråschäfer i forhold til arvelige sykdommer/genetisk arvbare defekter? hmmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Takk for at det finnes mennesker som er bedre til å utale seg enn meg om saken. Å se så trangsynte dommre, ledere, og oppdretere er virkelig skremmende.

Dette er det nrk spør om:

"Til tross for at det foreligger vitenskapelige bevis for at innavl er årsak til grusomme problemer og lidelser for hunder, fortsetter kenneler over hele verden å dyrke "raserenhet" som et nærmest hellig forbilde. Gjennom avl er mange raser blitt nesten ugjenkjennelige sammenlignet med de velskapte, funksjonelle hundene kennelene alet opp for hundre år siden."

Dette er påstander som framsettes i den britiske provoserende dokumentaren Pedigree Dogs Exposed - Hunderaser på ville veier".

Angår dette oppdrettere og hundeeiere i Norge også, eller har vi friskere og sunnere hunder her enn i andre land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dette programmet. Føler skikkelig at sinnet begynner å koke i meg! Det er helt for ille å avle på dyr med lidelser, da fører man jo disse lidelsene videre, og gjør at avkommene vil lide. Jeg blei skikkelig sint da han ene mannen sa "Hvis mor og en sønn hadde vært de eneste igjen av sitt slag, måtte man jo ha parret dem." Journalisten spurte så "Ville du fått barn med din egen datter?" og da svarte han "Selvfølelig ikke. Men det er jo ikke det samme" Selvfølgelig er det det samme hadde jeg lyst til å skrike til skjermen.

Hvordan er det det samme å få barn med sin egen datter som å parre tispe og sønn? Når man tenker på at en far får barn med sin datter, tenker man automatisk incest/"æsj, så heslig"/"hva i alle dager er galt med dem?!" - altså går det på det moralske i forhold til relasjonene mellom menneskene. Når man tenker på at en tispe får valper med sin sønn, tenker man derimot på uansvarlig avl fordi det øker sjansen for arvelige lidelser - altså går det på det fysiske.

For meg blir det i alle fall overhodet ikke det samme, og jeg syns det blir feil å menneskeliggjøre på denne måten. Helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt fælt program å se, selvsagt.

Men jeg er rimelig sikker på at vi her i Norge (og norden) er KLART mer opptatt av helse på våre hunder enn det den "normale" engelske hundeeieren - alt fra eier og oppdretternivå til kennelklubbnivå.

Vi har i alle fall klart flere muligheter for å registrere helsesjekker, valpekjøpere er mer opplyste og klar over fordelen med helsesjekkede foreldredyr, osv.

Som eksempel - min rase (bearded collie). Det finnes fremdeles oppdrettere i rasens hjemland (Storbrittannia) som ikke ønsker å HD-røntge sine hunder (de skyller på faren ved å søve ned en hund..).

Her i Norge blir alle avlsdyr (og ganske mange andre hunder) HD-røntget, noen røntger også albuer, (en og annen har også øyelyst). Og det er heeeelt utenkelig å bruke en hund med en anmerkning på noe som helst av dette i avl, såklart.

Andre raser har her i Norge også DNA-sjekk for endel sykdommer, krav om flere helseundersøkelser før avl , etc.

I programmet sa de at det var kun TO raser i GB som hadde restriksjoner mht helseundersøkelse før avl (lurer på hva dèt er...).

Så ja, jeg tror absolutt vi her i Norge er kommet mye, mye lengre enn våre venner i GB ang. dette med hundehelse - men selvsagt er dette et arbeide man aldri må tillate seg å "sove i timen" i.

Og det er helt sikkert langt ifra perfekt her fordet!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 kull på en hund? En hund som er syk i tillegg!?

26 av de ETTER at den fikk diagnose?! :icon_redface:

Men sa de noe om at avkommene var blitt syke? Jeg orket ikke se dokumentare igjen selv, så jeg husker ikke det. For at foreldredyret har en diagnose som syringomyelia sier ikke så skrekkelig mye så lenge man ikke har klarlagt arvegangen - og de sier vel heller ikke noe om hanhunden faktisk har symptomer på sykdommen, annet enn det som viser på MR'en?

Jeg syns det er en fin dokumentar, den vekker reaksjoner i oss og opplyser om en hel del - men i syringomyelia går den ikke dypt nok til verks til at man kan si om avlen i UK er verre eller bedre enn avlen i Norge på samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dette programmet. Føler skikkelig at sinnet begynner å koke i meg! Det er helt for ille å avle på dyr med lidelser, da fører man jo disse lidelsene videre, og gjør at avkommene vil lide. Jeg blei skikkelig sint da han ene mannen sa "Hvis mor og en sønn hadde vært de eneste igjen av sitt slag, måtte man jo ha parret dem." Journalisten spurte så "Ville du fått barn med din egen datter?" og da svarte han "Selvfølelig ikke. Men det er jo ikke det samme" Selvfølgelig er det det samme hadde jeg lyst til å skrike til skjermen.

Jeg gjorde det jeg :icon_redface:

Hvordan er det det samme å få barn med sin egen datter som å parre tispe og sønn? Når man tenker på at en far får barn med sin datter, tenker man automatisk incest/"æsj, så heslig"/"hva i alle dager er galt med dem?!" - altså går det på det moralske i forhold til relasjonene mellom menneskene. Når man tenker på at en tispe får valper med sin sønn, tenker man derimot på uansvarlig avl fordi det øker sjansen for arvelige lidelser - altså går det på det fysiske.

For meg blir det i alle fall overhodet ikke det samme, og jeg syns det blir feil å menneskeliggjøre på denne måten. Helt feil.

For meg går det på prinsipp/moral/etikk, kall det hva du vil. Jeg syner ikke det er riktig blant mennesker, og jeg synes ikke det er en eneste grunn som gjør rettferdiggjør at vi mennesker gjør det med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg syns det var fint å se at både dyrevernsdama og Trude Mostue klarte å holde seg saklige og fornuftige.

Også syns jeg det ble litt malplassert med "vi har bedt seerne våre sende inn bilder av hundene sine, og se alle disse hyggelige bildene av de glade hundene vi fikk inn!" midt oppi en diskusjon om hunder som ligger og vrir seg av smerte fordi de har alvorlige sykdommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg syns det var fint å se at både dyrevernsdama og Trude Mostue klarte å holde seg saklige og fornuftige.

Også syns jeg det ble litt malplassert med "vi har bedt seerne våre sende inn bilder av hundene sine, og se alle disse hyggelige bildene av de glade hundene vi fikk inn!" midt oppi en diskusjon om hunder som ligger og vrir seg av smerte fordi de har alvorlige sykdommer...

"Og det ser ut som en power puff. De har mye sykdommer. Og her ser vi en labrador. Da tenker jeg HD. Og her tenker jeg våteksem. Og her tenker jeg øreproblemer." :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Og det ser ut som en power puff. De har mye sykdommer. Og her ser vi en labrador. Da tenker jeg HD. Og her tenker jeg våteksem. Og her tenker jeg øreproblemer." :rolleyes:

Ja, akkurat det ble litt sært. :icon_redface:

Jeg skjønte heller ikke helt greia med bildene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg måtte bare sjekke antall ganger faren til min onkels avdøde schäfer har blitt brukt i avl. Karat Von Der Rolandsburg heter faren hans og han har 665 avkom bare i Norge og etter hva jeg har skjønt så er dette en tysk hund.

Er det vanlig i avl på schäferen at en hund blir brukt så mye??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!

Jeg blir alltid forundret over hvor stor grad av fornektelse organisasjoner som The Kennel Club kan ha. Jeg fatter ikke at de kan være så motvillige til å innse sannheten. Det er jo grusomt å se hvor langt det har gått for endel raser. Lurer på hvor mange hunderaser som er igjen om en 50-100 år hvis ikke det skjer noen drastiske endringer i reglene for avl rundt om i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke helt forstår er at TKC mener at dersom de stiller helsekrav for parring, så vil de miste oppdretterne? Hvis oppdretterne må følge tkc's krav for å delta på fesjåer som Crufts så kommer de jo ikke langt dersom de avler akkurat som de vil?

Klart at noen oppdrettere ville melde seg ut, men da vil jo heller ikke hundene være sertifisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...den engelske kennelklubben HAR jo forandret på rasestandardene.

I dag pratet vi om kystsedimentasjon i geologiklassen, og vår kjære (sære) foreleser klarte å dra dette programmet inn i en utledning om hvordan folk på barriereøyer er innavlet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg zappet direkte fra dette programmet over til Animal Planet. Der så vi et stakkars dyr som krøp avgårde i rennesteinen. En dame så den, og ringte etter dyrepolitiet. Dette var en bullterrier , blind på begge øynene, mishandlet, og hele kroppen full av hårsekkmidd. Ikke et eneste hår hadde den igjen, huden var full av stygge sår. damen fra dyrepolitiet var på gråten av sinne, hun mistenkte at en oppdretter i området bevisst avlert på hunder med hårsekkmidd.

Det stakkars dyret ble innbragt og avlivet, de kunne ingenting gjøre for den. jeg pleier ikke gråte foran TVn, men da gjorde jeg det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lys av dokumentaren til BBC så har nå den engelske kennelklubben endret rasestandarden for labrador (blant mange andre raser), til å presisere at den ikke skal være overvektig!

Characteristics: Good-tempered, very agile (which precludes excessive body weight or substance). Excellent nose, soft mouth; keen love of water. Adaptable, devoted companion.

Body: Chest of good width and depth, with well sprung barrel ribs – this effect not to be produced by carrying excessive weight. Level topline. Loins wide, short-coupled and strong.

For mer info se:

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2228

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2223

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2234/23/5/3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...