Gå til innhold
Hundesonen.no

Nrk 2: Hunderaser på ville veier


Blondiemamma

Recommended Posts

Jeg gråter nesten jeg. Det er skummelt at mennesker kan bli så innmari kyniske, men det burde jo ikke forundre meg. Jeg synes det snakkes så mye om innavlsgrad, arvelige sykdommer og genetiske defekter som er arvelige, hva skal en undersøke ved kjøp av valp da. Mops i England = genetisk 50 individer, mindre enn panda... Er genmaterialet så utvannet utenfor England også tenker jeg? Hvordan er f.eks. bruksschäfer/gråschäfer i forhold til arvelige sykdommer/genetisk arvbare defekter? hmmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Takk for at det finnes mennesker som er bedre til å utale seg enn meg om saken. Å se så trangsynte dommre, ledere, og oppdretere er virkelig skremmende.

Dette er det nrk spør om:

"Til tross for at det foreligger vitenskapelige bevis for at innavl er årsak til grusomme problemer og lidelser for hunder, fortsetter kenneler over hele verden å dyrke "raserenhet" som et nærmest hellig forbilde. Gjennom avl er mange raser blitt nesten ugjenkjennelige sammenlignet med de velskapte, funksjonelle hundene kennelene alet opp for hundre år siden."

Dette er påstander som framsettes i den britiske provoserende dokumentaren Pedigree Dogs Exposed - Hunderaser på ville veier".

Angår dette oppdrettere og hundeeiere i Norge også, eller har vi friskere og sunnere hunder her enn i andre land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dette programmet. Føler skikkelig at sinnet begynner å koke i meg! Det er helt for ille å avle på dyr med lidelser, da fører man jo disse lidelsene videre, og gjør at avkommene vil lide. Jeg blei skikkelig sint da han ene mannen sa "Hvis mor og en sønn hadde vært de eneste igjen av sitt slag, måtte man jo ha parret dem." Journalisten spurte så "Ville du fått barn med din egen datter?" og da svarte han "Selvfølelig ikke. Men det er jo ikke det samme" Selvfølgelig er det det samme hadde jeg lyst til å skrike til skjermen.

Hvordan er det det samme å få barn med sin egen datter som å parre tispe og sønn? Når man tenker på at en far får barn med sin datter, tenker man automatisk incest/"æsj, så heslig"/"hva i alle dager er galt med dem?!" - altså går det på det moralske i forhold til relasjonene mellom menneskene. Når man tenker på at en tispe får valper med sin sønn, tenker man derimot på uansvarlig avl fordi det øker sjansen for arvelige lidelser - altså går det på det fysiske.

For meg blir det i alle fall overhodet ikke det samme, og jeg syns det blir feil å menneskeliggjøre på denne måten. Helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt fælt program å se, selvsagt.

Men jeg er rimelig sikker på at vi her i Norge (og norden) er KLART mer opptatt av helse på våre hunder enn det den "normale" engelske hundeeieren - alt fra eier og oppdretternivå til kennelklubbnivå.

Vi har i alle fall klart flere muligheter for å registrere helsesjekker, valpekjøpere er mer opplyste og klar over fordelen med helsesjekkede foreldredyr, osv.

Som eksempel - min rase (bearded collie). Det finnes fremdeles oppdrettere i rasens hjemland (Storbrittannia) som ikke ønsker å HD-røntge sine hunder (de skyller på faren ved å søve ned en hund..).

Her i Norge blir alle avlsdyr (og ganske mange andre hunder) HD-røntget, noen røntger også albuer, (en og annen har også øyelyst). Og det er heeeelt utenkelig å bruke en hund med en anmerkning på noe som helst av dette i avl, såklart.

Andre raser har her i Norge også DNA-sjekk for endel sykdommer, krav om flere helseundersøkelser før avl , etc.

I programmet sa de at det var kun TO raser i GB som hadde restriksjoner mht helseundersøkelse før avl (lurer på hva dèt er...).

Så ja, jeg tror absolutt vi her i Norge er kommet mye, mye lengre enn våre venner i GB ang. dette med hundehelse - men selvsagt er dette et arbeide man aldri må tillate seg å "sove i timen" i.

Og det er helt sikkert langt ifra perfekt her fordet!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 kull på en hund? En hund som er syk i tillegg!?

26 av de ETTER at den fikk diagnose?! :icon_redface:

Men sa de noe om at avkommene var blitt syke? Jeg orket ikke se dokumentare igjen selv, så jeg husker ikke det. For at foreldredyret har en diagnose som syringomyelia sier ikke så skrekkelig mye så lenge man ikke har klarlagt arvegangen - og de sier vel heller ikke noe om hanhunden faktisk har symptomer på sykdommen, annet enn det som viser på MR'en?

Jeg syns det er en fin dokumentar, den vekker reaksjoner i oss og opplyser om en hel del - men i syringomyelia går den ikke dypt nok til verks til at man kan si om avlen i UK er verre eller bedre enn avlen i Norge på samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dette programmet. Føler skikkelig at sinnet begynner å koke i meg! Det er helt for ille å avle på dyr med lidelser, da fører man jo disse lidelsene videre, og gjør at avkommene vil lide. Jeg blei skikkelig sint da han ene mannen sa "Hvis mor og en sønn hadde vært de eneste igjen av sitt slag, måtte man jo ha parret dem." Journalisten spurte så "Ville du fått barn med din egen datter?" og da svarte han "Selvfølelig ikke. Men det er jo ikke det samme" Selvfølgelig er det det samme hadde jeg lyst til å skrike til skjermen.

Jeg gjorde det jeg :icon_redface:

Hvordan er det det samme å få barn med sin egen datter som å parre tispe og sønn? Når man tenker på at en far får barn med sin datter, tenker man automatisk incest/"æsj, så heslig"/"hva i alle dager er galt med dem?!" - altså går det på det moralske i forhold til relasjonene mellom menneskene. Når man tenker på at en tispe får valper med sin sønn, tenker man derimot på uansvarlig avl fordi det øker sjansen for arvelige lidelser - altså går det på det fysiske.

For meg blir det i alle fall overhodet ikke det samme, og jeg syns det blir feil å menneskeliggjøre på denne måten. Helt feil.

For meg går det på prinsipp/moral/etikk, kall det hva du vil. Jeg syner ikke det er riktig blant mennesker, og jeg synes ikke det er en eneste grunn som gjør rettferdiggjør at vi mennesker gjør det med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg syns det var fint å se at både dyrevernsdama og Trude Mostue klarte å holde seg saklige og fornuftige.

Også syns jeg det ble litt malplassert med "vi har bedt seerne våre sende inn bilder av hundene sine, og se alle disse hyggelige bildene av de glade hundene vi fikk inn!" midt oppi en diskusjon om hunder som ligger og vrir seg av smerte fordi de har alvorlige sykdommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg syns det var fint å se at både dyrevernsdama og Trude Mostue klarte å holde seg saklige og fornuftige.

Også syns jeg det ble litt malplassert med "vi har bedt seerne våre sende inn bilder av hundene sine, og se alle disse hyggelige bildene av de glade hundene vi fikk inn!" midt oppi en diskusjon om hunder som ligger og vrir seg av smerte fordi de har alvorlige sykdommer...

"Og det ser ut som en power puff. De har mye sykdommer. Og her ser vi en labrador. Da tenker jeg HD. Og her tenker jeg våteksem. Og her tenker jeg øreproblemer." :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Og det ser ut som en power puff. De har mye sykdommer. Og her ser vi en labrador. Da tenker jeg HD. Og her tenker jeg våteksem. Og her tenker jeg øreproblemer." :rolleyes:

Ja, akkurat det ble litt sært. :icon_redface:

Jeg skjønte heller ikke helt greia med bildene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg måtte bare sjekke antall ganger faren til min onkels avdøde schäfer har blitt brukt i avl. Karat Von Der Rolandsburg heter faren hans og han har 665 avkom bare i Norge og etter hva jeg har skjønt så er dette en tysk hund.

Er det vanlig i avl på schäferen at en hund blir brukt så mye??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!

Jeg blir alltid forundret over hvor stor grad av fornektelse organisasjoner som The Kennel Club kan ha. Jeg fatter ikke at de kan være så motvillige til å innse sannheten. Det er jo grusomt å se hvor langt det har gått for endel raser. Lurer på hvor mange hunderaser som er igjen om en 50-100 år hvis ikke det skjer noen drastiske endringer i reglene for avl rundt om i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke helt forstår er at TKC mener at dersom de stiller helsekrav for parring, så vil de miste oppdretterne? Hvis oppdretterne må følge tkc's krav for å delta på fesjåer som Crufts så kommer de jo ikke langt dersom de avler akkurat som de vil?

Klart at noen oppdrettere ville melde seg ut, men da vil jo heller ikke hundene være sertifisert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...den engelske kennelklubben HAR jo forandret på rasestandardene.

I dag pratet vi om kystsedimentasjon i geologiklassen, og vår kjære (sære) foreleser klarte å dra dette programmet inn i en utledning om hvordan folk på barriereøyer er innavlet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg zappet direkte fra dette programmet over til Animal Planet. Der så vi et stakkars dyr som krøp avgårde i rennesteinen. En dame så den, og ringte etter dyrepolitiet. Dette var en bullterrier , blind på begge øynene, mishandlet, og hele kroppen full av hårsekkmidd. Ikke et eneste hår hadde den igjen, huden var full av stygge sår. damen fra dyrepolitiet var på gråten av sinne, hun mistenkte at en oppdretter i området bevisst avlert på hunder med hårsekkmidd.

Det stakkars dyret ble innbragt og avlivet, de kunne ingenting gjøre for den. jeg pleier ikke gråte foran TVn, men da gjorde jeg det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lys av dokumentaren til BBC så har nå den engelske kennelklubben endret rasestandarden for labrador (blant mange andre raser), til å presisere at den ikke skal være overvektig!

Characteristics: Good-tempered, very agile (which precludes excessive body weight or substance). Excellent nose, soft mouth; keen love of water. Adaptable, devoted companion.

Body: Chest of good width and depth, with well sprung barrel ribs – this effect not to be produced by carrying excessive weight. Level topline. Loins wide, short-coupled and strong.

For mer info se:

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2228

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2223

http://www.thekennelclub.org.uk/item/2234/23/5/3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...